Senter for bevaringsbiologi (CCB) ved NTNU har nå levert en rapport der de foreslår et nytt kriteriesett for risikovurdering av fremmede arter. Kriteriesettet bygger på en kvantitativ metode, der vurderingen av en art skjer ved hjelp av et klassifikasjonssystem for vurdering basert på to akser.
Langs den ene aksen (spredningsrisiko) klassifiseres artene ut fra sannsynlighet for at habitater som er aktuelle blir kolonisert innenfor en gitt tidsramme. Langs den andre aksen (økologisk effekt) klassifiseres artene ut fra i hvilken grad det er antatt at den har effekt på norske økosystemer.
Det forslås fire forvaltningsregimer:
Potensielle svartelistearter.
Arter som ikke er ønskelige i norsk natur, og som ofte vil bli utsatt for aktiv bekjempelse.
Potensielle overvåkingsarter.
Arter som har begrenset spredning med en viss økologisk effekt som må være gjenstand for en systematisk kartlegging og overvåking. Disse artene vil ikke være gjenstand for nasjonal bekjempelse selv om en slik bekjempelse kan skje lokalt i bestemte områder.
Potensielle beredskapsarter.
Arter med svært begrenset spredningsevne, men med stor økologisk effekt, eller arter med stor spredningsevne som må følges svært nøye for å forhindre uønsket spredning eller negative økologiske effekter oppstår enten gjennom evolusjonære endringer eller gjennom nye uforutsette økologiske interaksjoner.
Potensielle laissez-faire arter.
Arter som kun er gjenstand for en begrenset overvåking.
Les mer om kriteriene og rapporten hos Artsdatabanken.