Det kommende året vil mange anleggsgartnere og greenkeepere få besøk av Mattilsynet. Formålet er å kontrollere at alle aktører bruker plantevernmidler på en lovlig og trygg måte.

– I tillegg til å kontrollere at virksomhetene følger kravene i plantevernmiddelforskriften, vil vi veilede om kravene slik at det skal bli enklere å gjøre rett, sier Marit Lilleby Kvarme, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Mattilsynet kommer særlig til å se på:

• at de som sprøyter har gyldig autorisasjonsbevis
• riktig bruk av plantevernmidler og kun bruk av godkjente preparater
• at det føres journal for integrert plantevern, journal over tiltak utført for å redusere risiko for vannforurensning, samt ordinær sprøytejournal
• at sprøytet areal merkes med plakater dersom det er åpent for allmenn ferdsel
• at det ikke sprøytes på barns lekeareal
• at det ikke brukes yrkespreparater i private hager
• funksjonstest/egenkontroll av spredeutstyr
• riktig oppbevaring av plantevernmidler.

Tilsynet vil foregå i hele landet og gjennom hele året. I tillegg til anleggsgartnere og greenkeepere, vil også juletreprodusenter få besøk av Mattilsynet det kommende året.

 

Selv om Mattilsynet ikke har kapasitet til å føre tilsyn med alle anleggsgartnere, juletreprodusenter, og greenkeepere, bør alle være forberedt på å få tilsyn. Alle som benytter plantevernmidler skal til enhver tid følge alle kravene i plantevernmiddelreelverket.

 

Mer informasjon om regelverket finnes i veileder til plantevernmiddelforskriften som ligger på Mattilsynets nettsider. Dersom noen har spørsmål om tilsynet kan man henvende seg til det lokale Mattilsynet-kontoret.

 

Hvert år velger Mattilsynet ut områder hvor det skal føres tilsyn med bruk av plantevernmidler.

– Tidligere år har vi fulgt opp bønder, gartnerier, planteskoler, importører og forhandlere av plantevernmidler, samt kommunenes bruk av plantevernmidler på grøntområder og langs veier. I år er det altså juletreprodusenter, anleggsgartnerne og greenkeeperne som kan forvente seg besøk av oss, sier Kvarme.

Bøk (Fágus sylvática L.)- et tre som kom hit til landet for  2 000 år siden. Treet er endel av edelløvskogen, men arten er også et viktig parktre i kystnære områder.

Trearten finns viltvoksende i Europa og Kaukasus og blir opptil 40 meter høye trær med avrundet, bred krone når de står fritt. I skogsbestand får trærne lang, rett stamme og slank krone. Treslaget utgjør en del av edelløvskogen – «sylvatica» betyr «som hører til i skogen» –og finnes viltvoksende i kyststrøk i Norge, først og fremst i Vestfold, men ellers spredt langs kysten til Bergen. Arten er naturalisert i et atskillig større område, i hvert fall til Trøndelag. Trærne kan bli 300-400 år gamle.

park&anlegg har i sine treportrett mange lærerike og flotte artikler.

Les hele treportrettet fra park&anlegg her

 

Standard Norge
Standard Norge utvikler og forvalter standarder, og har enerett på å utgi Norsk Standard. Gjennom Standard Online gjør Standard Norge norske, europeiske og internasjonale standarder tilgjengelige og bidrar til at de tas i bruk. Standard Norge er en nøytral medlemsorganisasjon.

Medlemmer av standard Norge er både næringsliv, myndigheter, interesseorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre. Men en trenger ikke værer medlem for å bli oppnevnt som ekspert i en av våre standariseringskomiteer.

Over 3 000 norske eksperter er med i standardiseringsarbeid i regi av Standard Norge på nasjonalt eller internasjonalt plan.

Standard Norge er den ledende aktøren på nasjonal og internasjonal standardisering.

• Sammen med kundene utvikler vi løsninger som gir økt effektivitet, større konkurransekraft og redusert risiko i bedrifter og samfunnet
• Vi er et nøytralt bindeledd mellom involverte parter og en pådriver i globale nettverk

Les mer om Standard Norge her: https://www.standard.no/toppvalg/om-oss/standard-norge/

Samarbeid om standardisering

Å utvikle en standard er ikke noe som styres av staten, som mange tror. I Norge er standardisering noe som gjøres av både private og offentlige aktører i samspill, og Standard Norge leder denne prosessen fram mot endelig standard. På mange områder er det en nær sammenheng mellom det offentlige regelverket og standarder.

En standard

En standard er en felles ”oppskrift” på hvordan noe skal lages eller gjennomføres, og standardisering er prosessen fra behov/idé til ferdig utviklet standard.

Standarder:

• utarbeides etter initiativ fra interessegrupper
• gir retningslinjerfor hvilke krav som skal settes til varer og tjenester
• regulerer for hvordan prøving, sertifiseringog akkreditering skal gjennomføres
• er et forslagtil valg av løsning
• bidrar til utvikling av formålstjenlige og sikrevarer, produksjonsprosesser og tjenester
• er ofte frivilligå bruke
• gir mer detaljerte beskrivelser til EU-direktiver, nasjonale lover og forskrifter

Kilde: https://www.standard.no/standardisering/

En av de nyeste standardene er blågrønn faktor (BGF). Den nye standarden skal bidra til gode klimatilpassede uterom med vegetasjon og vann. Du kan lese mer om den nye standarden her

Standard Norge tilbyr kurs, og i vår kurskalender finner du info om kurs i NS3420-ZK som omfatter skjøtsel og drift av park og landskapsområder . Les om kurset her. 

Skjøtsel og drift av park og landskapsområder har over de siste 20 årene etablert seg som det viktigste verktøyet når skjøtsel av grøntanlegget skal beskrives og settes på anbud. Denne grønne delen av NS 34320 ble revidert i 2016 og inneholder en del ny informasjon. Kapitlene som er vesentlig omarbeidet er drift av lekeplasser, skjøtsel av utebeplantning, busker, trær og trepleie.

Følg med på kurstilbud fra Norsk Standard, det mest relevante legges inn i FAGUS kalenderen.

 

 

 

Hestehov har sitt navn fra bladverket, som er formet som en hestehov- men bladverket kommer lenge etter at blomsten har visnet. Hestehoven gjør nemlig alt for å være først ute !

Tussialog Farfara kalles hestehov,leirfivel, melakoll, teleblom- og sikkeret enda flere navn rundt om i vårt lange land. Der den finnes er den et vårtegn som dukker opp så fort snøen er borte, noen ganger så tidlig som januar.

Den store fordelen med å være tidligst ute er at du slipper konkurranse fra andre større og mer dominerende planter om tilgang til lys og oppmerksomhet fra vårens første pollinerende insekter.

Derfor har hestehoven en livsstrategi med fokus på det å være først.

Artens blader vokser frem først etter at blomstringen er over. Disse blir store, og står hele sommeren igjennom og samler næring til blomsterknoppen som ligger klar til å bryte når vinteren igjen slipper taket.

Hestehoven trives best i leirholdig, fuktig og ikke for sur jord. Sannsynligvis hadde den sine opprinnelige levesteder langs leirholdige, men finnes i dag omtrent i hele landet.

 

Tilstedeværelsen og effekten av mikroplast får stadig mer oppmerksomhet. Størrelsen på plastpartiklene varierer, men man referer ofte til mikroplast som partikler med størrelse 0,1- 5000 µm. Eurofins tilbyr nå analyse for plastpartikler ned mot 50µm i drikkevann og annet rent vann og kvantifisere innholdet som µg/L for de 8 mest vanlige polymerene. Det er Eurofins Bergen som disse vannanalysene.

Det er vanskelig å si noe om hvor store mengder mikroplast som finnes ute i naturen vår. Kildene er mange og usikkerhetsfaktorene er store i forhold hvor store mengder som finnes. Men vi kan anslå med ganske sikkerhet hvor mye plast som har blitt produsert gjennom tidene. De største kildene er veier og biltrafikk, kunstgress, båter, fasader, plastproduksjon, forurenset vann fra næring m.m

Mikroplast og mikrofiber testes- og denne formen for forurensning er et hett tema i klesindustrien, slik som kunstgress, og plastunderlag er det i utemiljøbransjen. Det har vært stort fokus på kunstgressbanene, men den siste tiden har det blitt viet oppmerksomhet også til lekeplasser, og fallunderlag.

«Bergen kommune har et prosjekt om smartere plastbruk i 2019-2021. Les mer om hvordan kommunen er en pådriver for innovasjon og samarbeider med næringslivet. 

«Bergen kommune skal arbeide for å unngå unødvendig bruk av plast. Det betyr å bruke plast mer fornuftig og på smartere måter. Det skal arbeides kontinuerlig med å hindre negativ påvirkning på miljøet fra plast, både internt i kommunen og ut mot byen og befolkningen der kommunen har en særskilt mulighet til å påvirke.»

Hvordan kan vi arbeide for at vår bransje tar sitt ansvar som en ekte økosystembasert bransje? Sørge for at materialene kan gjenbrukes etter brukstiden, sørge for et vedlikehold som ikke forurenser.

Materialvalg må sees i sammenheng med brukstid, bruksmengde, beliggenhet, funksjoner- beste løsning til rett sted. Fokus på å benytte egnet materiale i anleggene som bygges, med krav om materialenes gjenbruk.
Det behøver ikke være enten eller, men fokuset på materialbruken har kommet for å bli !