Klimamål og utslippsfrie anleggsplasser

Klimamålene til Oslo kan du finne her:

30 prosent av transportutslippene i Oslo kommune kommer fra byggeplasser. Nå tar Bymiljøetaten grep for å få utslippene ned, og har blinket ut opprustingen av Olav V’s gate og Klingenberggata som et pilotprosjekt for utslippsfrie anleggsplasser. Anbudsinnbydelsen er ventet å foreligge i april i år.

I 2016 ble det lagt fram en ny klima- og energistrategi for Oslo kommune. Der ble det satt ambisiøse mål for klimaarbeidet framover. Det ble vedtatt at de direkte utslippene i Oslo skulle reduseres med 50 prosent i 2020 og 95 prosent i 2030, sammenlignet med 1990-nivåene.

Målet om en halvering av utslippene innen 2020 forutsatte fullskala CO2-rensing ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, og da dette ble utsatt ble målene justert til en 36 prosent reduksjon i 2020, 50 prosent så tidlig som mulig etter 2022 og 95 prosent innen 2030.

Les mer om utslippsfrie byggeanlegg her

Oslo Miljøhovedstad 2019- les mer om dette her

Miljøpolitikken utfordrer oss, tiltak kan oppleves som urimelige. Samtidig krever hensynet til klima og miljø at vi handler nå, og vi vet at oppslutningen er stor. Når det protesteres mot restriksjoner i biltrafikk er det lett å glemme at luftforurensningen i byen for kort tid siden var uakseptabel. Tidligere kunne vi ikke bade i Oslofjorden fordi vannet var forurenset av lokale utslipp. I dag bader folk som aldri før.

Vi må bli enda flinkere til å ta vare på det vi har. Miljøhovedstadsåret handler mye om å øke kunnskapen og om hvordan hver og en av oss kan bidra til å bevare miljøet, og jobbe for at Oslo skal bli en enda grønnere by !

Grønn vegg i urbant miljø !
Kilde: pinterest

Grøntanlegg med ville vekster

Ville Vekster gir inspirasjon til å bruke naturen i nærområdet som inspirasjon for utvikling av grøntanlegg !
Norske planteprodusenter tilbyr vekster som er naturlig viltvoksende. Her er et lite utdrag fra boka, som er en god inspirasjonskilde, og har nyttig kunnskap knyttet til temaet Ville Vekster:

Parker og andre grøntanlegg prosjekteres og beplantes etter planer utarbeidet av profesjonelle aktører som landskapsarkitekter og anleggsgartnere, tilpasset bruk, økonomi og vedlikehold (tynning, beskjæring, klipping, utplanting, luking). Selv om noen bruker fagfolk til å lage en plan for sin private hage, vil de fleste av oss selv å utforme og beplante den etter beste evne.

Før man starter med å hente inn viltvoksende planter til hager og parkanlegg, er det viktig å gjøre seg kjent med variasjonene i omgivende natur. Lokalklimaet er viktig. Det vil være stor forskjell på hvilke arter som kan plantes nord i landet eller i sør, i innlandsstrøk eller ved kysten, i lavlandet eller i fjellet. Vi er ellers selv i stand til å vurdere sol og skygge på tomten, og om det finnes særlig tørre eller fuktige partier, om det er lune plasser eller svært vindutsatte områder. Ønskes det etablert en naturbiotop i hagen med trær, busker og bunndekkende planter, er det lurt å søke opp et forbilde i naturen, og finne ut hvilke planter som vokser sammen. Det er viktig å registrere om plantene ser ut til å trives best i halvskygge eller i full sol. Vi kan også supplere med arter fra andre naturbiotoper, og særlig i hager er det mye som kan gjøres med jordsmonnet (skifte ut jord, gjødsle, kalke m.m.). Mulighetene er mange! 

Også om jordforholdene på tomten kan vi få litt informasjon ved å se på hva som vokser naturlig i nærområdet. De fleste viltvoksende arter med unntak av dem som helst vokser på kalkgrunn og er basekrevende, trives på noe næringsfattig og godt drenert jord. Myrjord bør få tilførsel av sand og grus, tett leire av organisk materiale, og skal vi plante basekrevende arter bør jorden kalkes. I tillegg bør vi være forsiktige med innkjøp av særlig næringsrik jord som vil kunne være for kraftig for de mer nøysomme artene. Vi bør heller ikke bruke blandingsjord eller jord av ukjent opphav som kan inneholde frø og planter vi helst ikke vil ha i hagen, som for eksempel skvallerkål, åkertistel, kveke og løvetann. Lokal jord fra naturbiotoper i nærområdet kan i beskjedne mengder hentes inn som et alternativ, hvis mulig.

Ville Vekster for hager og grøntanlegg i boka skrevet av Ingvild Austad, Leif Hauge, Alf Ivar Oterholm, Leif Ryvarden og Nils Skaarer. Boka er utgitt av Vigmostad og Bjørke  og heter Ville Vekster for hager og grøntanlegg.

Via vår rådgivningstjeneste har FAGUS sine rådgivningsabonnenter  tilgang til ekspertise på plantevalg, landskapsøkologi og  mer ! Les  om våre rådgivere her:  https://fagus.no/vare-radgivere/

 

Foto: Leif Hauge

Jordturnè Bodø- Trondheim og Oslo

4-5-6 september reiser FAGUS ut på en jordturnè !

VI gleder oss til å besøke Bodø, Trondheim og Oslo .

Programmet er klart, og hovedfokuset er å si noe om jorda som ressurs. Foredraget handler om jord, og møkk som ressurs- og hvorfor det noen ganger går galt. Jord, drenering, plantevekst, misvekst og klimaregnskapet. Målet er at du som deltaker lettere skal kunne ta de riktige avgjørelsene når du skal bestille, kontrollere, vurdere  jordløsninger. Er du med ?

Se fullstendig program og meld deg på : https://fagus.no/kurspamelding/

Foredragsholder er Agnar Kvalbein, som også er FAGUS rådgiver. Du kan lese mer om Agnar her:

Våre rådgivere

Nettverkstreff i Sandnes 6 juni

Faglig nettverkstreff for grøntanleggssektoren Sandnes 6 Juni 

Fagforedrag før lunsj, bedriftsbesøk etter lunsj. Vi ser frem til tverrfaglig nettverksbygging for grøntanleggssektoren i Sandnes området.

Vi møtes  hos Grasrota ASog lærer mer om  blant annet bestillerkompetanse, grønne tak og overvannshåndtering.
Etter lunsj er det befaring hos tre lokale bedrifter. Grasrota AS, Klingsheim Planteskole og Norsk Naturgjødsel.
NB: Du må angi om du deltar hele dagen, eller halv dag frem til lunsj ved påmelding.

Sted:  Grasrota AS, Årsvoll Gård, Årsvollveien 213, 4312 Sandnes
Påmelding & Pris : fagus.no/kurspamelding

____________________________________________________________________

Nettverksinvitasjon_Sandnes
kl 08.00 – 09.00 Kaffe & registrering
Kl 09.00 – 09.10 Velkommen
kl 09.10 – 09.30 Hvordan skal vi lykkes med å skape et vellykket uteanlegg, et godt resultat over tid. Mari Myhrene ( FAGUS )
kl 09.30 – 10.00 Planteproduksjon og bestillerkompetanse sett fra en planteskoles ståsted, Bernt Lindø ( Folkvord Planteskole )
kl 10.00 – 10.30 Bestiller og planlegger kompetanse. Leverandør av grønne tak & vegger. Jostein Sundby ( Vital Vekst )
Kl 10.30 – 10.50 Bestiller og planlegger kompetanse.  Overvannshåndtering. Julie Trommald (Bergknapp)
Kl 10.50 – 11.00 Kaffepause
kl 11.00 – 11.15 Pre-fabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy. Per Møller-Pedersen ( Storm Aqua )
Kl 11.15 – 11.30 Norsk Naturgjødsel, firmapresentasjon ved Tone Rosnes
Kl 11.30 – 11.45 Grasrota, firmapresentasjon ved Maria Årsvoll
kl 11.45- 12.00 Klingsheim Planteskole, firmapresentasjon ved Ole Lima
kl 11.30 – 12.30 Lunsj
kl 12.30 – 1315 Omvisning Grasrota. Produksjon av ferdiggress, torvtak, og sedumtak.bAdresse: Årsvollveien 213, 4312 Sandnes.
Kontaktperson: Maria Årsvoll.
kl 13.30 – 1415 Omvisning Klingsheim Planteskule. Oppmøte foran hagesenteret. Adresse: Tjeltaveien 158, 4054 Tjelta.
Kontaktperson Ole Lima, mobil; 91573096
Kl 14.45 -15.30 Omvisning Norsk Naturgjødsel. Oppmøte foran kontorlokalet.
Adresse : Rindavegen 180, 4354 Voll.
Kontaktperson Tone Rosnes: 415 54 095

____________________________________________________________________

Vel møtt !

Grønn vegg i urbant miljø !
Kilde: pinterest

Har du robotgressklipper er det noen hensyn du bør ta for ikke å skade pinnsvin

Gressklippingen er i gang for i år, og mange har kanskje tatt ut klipperne nå som vi er i gang med mai måned. Har du tatt hensyn til pinnsvinene når du har stilt inn klippetidene for sesongen ?

Pinnsvinene er aktive om natten, og det viktigste rådet er å la robotgressklipperen stå i ro på natta. Robotgressklippere er laget slik at de skifter retning når de kommer borti en hindring, et voksent pinnsvin vil dermed kunne klare seg helt fint. Når pinnsvin får avkom varierer fra landsdel til landsdel, men på generelt grunnlag ber Pinnsvinhjelpen folk om å være ekstra varsomme i juli og august. Når pinnsvinene får avkom er de aktive også på dagtid, derfor må man være ekstra oppmerksom i sommermånedene.

FAGUS sin samarbeidspartner Husqvarna anbefaler sine kunder la klipperen stå ved daggry og ved skumring for å minimere problemet. Husqvarna melder også at de hele tiden arbeider for å forbedre teknologien for å redusere risikoen for å skade nyttedyr.

Pinnsvinhjelpen bekrefter at det å la klipperen stå om natten er svært viktig, de presiserer at tørke og matmangel kan gjøre at pinnsvinene endrer døgnrytmen og blir mer aktive også om dagen, dette ble erfart sommeren 2018.

Les mer om pinnsvin & robotklippere her

 

Nasjonal pollinatorstrategi

Pollinerende insekter har fått mye oppmerksomhet i media de siste åra. Basert på et fagrunnlag utarbeidet av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet lanserte Regjeringa i september 2018 ‘Nasjonal pollinatorstrategi –  En strategi for levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekt’.

Les  mer fra NIBIO   : Bier og blomster er viktige i hverdagslandskapet

Faggrunnlaget og strategien oppsummerer utvikling og status for ville pollinatorer i Norge, herunder årsaker til endringer i forekomsten av ulike arter. Strategien anbefaler også tiltak som bør settes i verk for å unngå fortsatt nedgang i forekomst av pollinatorer både med hensyn til forvaltning av naturressurser og for å opprettholde produksjoner i jordbruk og hagebruk. Produksjoner som er avhengig av pollinering er bl.a. bær, frukt, kløverfrø, åkerbønner og rybs/raps.
Humler og andre pollinerende insekter er avhengig av blomstring gjennom hele sommersesongen. Nå undersøker forskerne hvordan vi kan få «hverdagslandskapet» til å blomstre lenger. Både kantsoner i jordbrukslandskapet, golfbaner og parker kan utnyttes bedre.

NIBIO arrangerer en egen blomsterengdag i Grimstad 20 JUNI . Deltar du på denne dagen vil du få mer kunnskap om forskningsprosjektet fra grasmark til blomstereng, eksempler på hvordan restaureringen av ulike arealtyper kan bidra til økt biologisk mangfold.  Det vil være foredrag om hvordan artsrike blomsterenger kan være tiltak for å øke antall villbier,  frøforsyning & stedegne frøblandinger, retningslinjer ved sammensetning av stedegne frøblandinger og mer til.

Se fullstendig program & info om påmelding her

 

 

 

Grønn Galla 2019

Velkommen til to dagers seminar i Oslo 14 og 15 november 2019.

Seminaret arrangeres av Faglig Utviklingssent i Grøntanleggssektoren ( FAGUS ) , i samarbeid med Bad, Park og Idrett ( BPI) , Norsk Trepleieforening ( NTF) , Norsk Gartnerforbund ( NGF ), Norske Anleggsgartnere og miljøarbeidere ( NAML) , Norsk landskapsarkitekter (NLA) og Norsk Gravplassforening Forening ( NGF).

 

Skole- NM i anleggsgartnerfaget

Torsdag 11. april var det Østfold fylkeskommunes tur til å arrangere skole-NM i yrkesfag. Anleggsgartnerelever fra de seks videregående skolene Buskerud vgs, Gjennestad vgs, Hvam vgs, Kalnes vgs, Lena/Valle vgs og Mære vgs konkurrerte om NM-tittelen i y rkesfag på Kalnes. Konkurransen varer i 6 timer.

Konkurransen er viktig, men å ha et treningsmål i anleggsgartnerklassene er også av stor betydning.

 Les mer om skole-NM ved å følge lenken til park & anlegg.

Skole NM på Kalnes

Gravplasser som en del av parker og utemiljøområder i byen

Behovet for verdighet, evighet og trøst er konstant formidlet FAGUS rådgiver og forsker på NMBU, Kirsten Lunde under et LOG arrangement i mars. Gravplasser var hovedtema, og Kirsten Lunde snakket om hvordan gravplassen har endret seg de siste årene. Vi ønsker ikke lenger bare kistegraver eller urnegraver. Kirkegårdene i dag må tilby flere ulike typer graver: individuelle graver, individuelle graver i fellesskap, felles gravminne med felles beplantning, steder for askespredning,  ja listen er lang over de ulike gravplassene som vi i dag kan velge mellom- og våre barn ønsker i enda større grad å velge hvordan gravplassen skal være. Kulturen vår endrer seg raskt på dette området, og for de som er involvert i planlegging av gravplasser på ulike nivå er det viktig å se at tradisjoner og ritualer er ikke lenger faste, men endrer seg raskt i takt med ulike generasjoner, ulike familier og individ. Dagens unge kjøper tjenester fremfor å grave på kirkegåden selv. De ønsker faglig kompetente mennesker som kan levere en tjeneste.
Det er interessant å tenke at kirkegården også er for de levende, og at grøntområder er en knapphet. Ved å tilrettelegge disse områdene kan de gjøres til gode miljøer for alle aldersgrupper i samfunnet.

Utformingen og beplantningen av gravene er i endring, og det er en trend at det benyttes mer stauder i beplantningene. Beplantning av graver og gravplasser, og utforming  av anlegg, må gjøres  på en måte som fremmer estetikk og symbolikk, men som også har fokus på vedlikehold og skjøtsel.

Kirsten Lunde nevnte økt bruk av stauder, stier og skoger som en del av trenden. Norsk Gartnerforbund ved staudegruppa bekrefter at  bruk av stauder på  gravplasser og kirkegårder er et godt alternativ til tradisjonell beplantning.

Vi i FAGUS ser også hvordan gravplasser kan være et ressurssenter for å lære om pollinerende innsekter, få mer kunnskap om planter & trær, gi alle de levende som tilhører området kunnskap om naturen gjennom tilgang til et nærområde.

Det er helt klart at vi her ser en samfunnsendring innen hvordan våre gravplasser skal utformes og se ut. Kundene ønsker flere valg, og gravplassene er viktige grøntområder.

I FAGUS rådgivning har vi god kompetanse på gravplasser,  plantevalg,  lyssetting, og mange andre fagområder. Bruk våre rådgivere når du planlegger, drifter utvikler grøntanlegg, sammen former vi fremtidens grøntområder for de levende.