Sjekketips for planteelskere i juletiden- virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.

Jul og nyttår er sjekketid, i hvert fall for planteelskere som vil pynte opp i hus og hage, og sikre neste års fruktbare grøde. Det er mange kryp som kan sabotere, og gi redusert prydverdi og avling. Dette er det verdt å undersøke og forberede seg på. For de nysgjerrige er det enklest å sjekke på nett, hvor informasjon og kunnskap bare er noen tastetrykk unna. NIBIO har samlet historier og sjekketips i et leksikon. 

Anette Sundbye, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

Du har kanskje undret deg over hvorfor barnålene er fulle av spinn, hvorfor det er hull på bladene, hvorfor salaten er oppspist og slimete, hvorfor jordbærene har fått pels, eller hvorfor blomsterbedet er fullt av ugras. Da trengs det gode råd. I Plantevernleksikonet finnes det lærerike historier om over 1000 organismer, og deres kamphandlinger i kulturplantene våre. Her skjuler det seg fasinerende vitenskap under det som tilsynelatende er ekle sopp, bakterier, edderkoppdyr og insekter, eller plagsomme snegler og ugras.

 Plastkopi eller ekte vare
Det finnes plastkopier av det meste, med troverdig utseende som krever svært lite stell i forhold til ekte vare. Men plast er et omdiskutert miljøproblem, og mye kjedeligere enn et naturlig produkt. For de som ikke vet det; ekte juletrær er vanligvis gran, furu eller edelgran som er dyrket flere år i skogen eller i planteskoler. Julestjerne, er også en kjent og kjær plante som tilbringer noen måneder i veksthus, før de pynter opp til jul. Før juletreet og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.

Varme og kulde
På lange, lyse og varme dager lever organismene livet sitt som vanlige mennesker og dyr, hvor trakassering og maktmisbruk er en del av hverdagen. Kort fortalt; de jakter etter det fineste levestedet, beste maten, en eller flere partnere, de parrer seg, får barn, krangler og dør. Når dagene blir korte og kulda setter inn er det flere som vil slå seg til ro i sofaen, og få seg en god tornerosesøvn. Insekter overlever vinteren som egg, nymfe, larve, puppe eller voksen på plantene hvor de har utviklet seg, eller i omgivelsene rundt; for eksempel i barksprekker eller i vissent løv på bakken. En del insekter danner alkoholholdige stoffer som fungerer som frostvæske. Da tåler de temperaturer ned i -50 °C. Sopper og bakterier overvintrer som tykkvegget celler eller celleklumper i trestammer, knopper, frukter, røtter og kornstrårester. De kan også overvintre på eller i frø, knoller og løk, og på eller i insekter og midd. Ugras overlever vinteren som frø eller som flerårige røtter, knoller og jordstengler. Overvintringen er en sårbar fase for organismene, og det er ikke alle som overlever.

I veksthus og i innendørsbeplantninger med optimale klimaforhold kan planteskadegjørere være aktive hele året. De kan også følge med på importert plantemateriale som selges i butikker og hagesentre. I stuer er det ofte for tørt, spesielt på vinteren, slik at innførte organismer får et kort liv.

Venner og fiender
Plantevern er et mangfoldig fagområde. Det er behov for kunnskap om mange små detaljer for å iverksette riktige tiltak. Det er blant annet viktig å kjenne den aktuelle planten og potensielle venner og fiender. Våre venner er små nyttedyr som angriper og spiser fiendene, altså planteskadegjørere. For juletreprodusenter er blant annet edelgranlus et utfordrende skadedyr. For julestjerneprodusenter kan sopp og hærmygg ødelegge småplantene. Studenter, hobby- og yrkesdyrkere, og aktører som arbeider med rådgiving, omsetning og forvaltning av planter, har mange spørsmål. De etterspør informasjon om skadegjørere og deres biologi, hvordan de bekjempes, og om det finnes nyttedyr som angriper skadegjørerne. Kunnskapen må være under kontinuerlig utvikling og oppdatering, og lett tilgjengelig for de som søker informasjon. Elektronisk informasjonsflyt blir stadig mer aktuell, ettersom vi er mer eller mindre kontinuerlig pålogget internett, uansett om vi er i stua eller i hagen.

Over 1000 historier
Alle som sender prøver til Planteklinikken oppfordres til å bruke Plantevernleksikonet ved påvisning av skadesymptomer og skadegjørere på plantene. Ved mistanke om karanteneskadegjørere og fremmede arter, skal Mattilsynet varsles. I Plantevernleksikonet finnes i tillegg pensum til autorisasjonskurs i håndtering og bruk av plantevernmidler, og noen organismer er pensum i plantevernkursene ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Informasjonen i leksikonet er basert på nasjonal og internasjonal forskning og vitenskap, tilpasset norsk forhold. Det innebærer litteratursøk, studier i klimarom og laboratorier, eller større forsøk og kartlegginger i felt. For hver organisme er det et kort sammendrag, eventuell bildevisning med ett eller flere bilder, og tekst med informasjon om blant annet utbredelse, biologi, skadevirkninger og aktuelle tiltak (mot skadegjørere) eller bruk i biologisk bekjempelse (for nyttedyr). Tekstene og bildene i Plantevernleksikonet publiseres og revideres kontinuerlig. Her signerer hver organisme sin historie.

Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)

Plantevernleksikonet
Besøk nettsiden https://www.plantevernleksikonet.no/. Ta utgangspunkt i en kultur eller vokseplass og finn relevante organismer, eller søk deg fram i organismeoversikten. Når du søker får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av norske eller latinske navnet. Planteskadegjørere er merket med rødt surt ansikt ettersom de er fiendene og skurkene i planteverden, mens nyttedyr er merket med grønt smileansikt ettersom de er heltene og nyttig allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av organismen.

Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukerne. Den er utviklet og vedlikeholdes av NIBIO, og finansieres av Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Juletreet kan være bosted for skadedyr

Få tilgang til tidligere FAGUS arrangement- fagkompetanse når det passer deg !

FAGUS digitaliserer sine arrangement når det er mulig- vi har derfor  kunnskap og erfaringer å dele med deg, du får enkelt tilgang til våre opptak ved å melde deg på via vår webside. Du  mottar tilgang til webinaret etter påmeldingen er gjennomført.

Påmelding – FAGUS

 

Oversikt over opptak som er tilgjengelig:

Grønn Galla 2021- programfil
Grønn Galla 2023- programfil

Vinterkonferansen 2022 – tema fremmede arter
Vinterkonferansen 2023 – tema lekearealer

Jord og masser i Bergen, 2023
Fremmede arter, NMBU 2023

Lunsjwebinar 2022 og 2023:

Graving i rotsonen ved Kristin Moldestad
Hvordan samle regnvann når det er tørt og håndtere overvann når det er vått ved Stein WikholmOvervann med Vannfakta, ved Inger Anita Merkesdal
Vedlikehold av trær ved Andreas
Jordliv, stikk fingern i jorda ved Erik Joner

Vi liker å dele mulighetene- ta del i vår FAGUS familie, bli FAGUS abonnent !

Naturresteurering- viktig virkemiddel for å løse klimakrisen vi står i !

For å ha en baerekraftig jordklode er det ikke nok å bevare naturlige miljoer, vi må reparere økosystemene i tillegg til å bevare.

Naturmangfoldet og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse.

Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et virkemiddel for å løse klimakrisen.

Når vi mennesker bygger veier og hus, dyrker mat eller utvinner mineraler, har det ofte en negativ effekt på naturen. FNs naturpanel anslår at 75 prosent av verdens landareal og 20 prosent av alle arter er under veldig sterkt press. Det betyr at vi ikke bare må bevare naturen vi har igjen, vi må også reparere det som er ødelagt – og forebygge nye ødeleggelser.

Klarer vi å gjenopprette økosystemene, vil de bidra til å dempe effekten av flommer, rense vann, lagre karbon og stå imot klimaendringer.

2021-2030 er erklært som FNs tiår for økosystemrestaurering. Det er flere måter å restaurere naturen på, her er tre eksempler:

  • Gjenopprette habitater eller skape nye leveområder for arter som har mistet sitt habitat.
  • I forbindelse med en utbygging velges å  gjøre tiltak for å unngå at et område blir ødelagt
  • Utbygger kompensere for en ødeleggelse ved å gjenopprette et tilsvarende område et annet sted.

 

Lunsjwebinar 28. og 29 november, vedlikehold av trær og » stikk fingern i jorda»

Vi har satt opp 2 lunsjwebinarer i november, Påmelding gjør du her :

28.11.23 kl 11-12
Andreas Løvold, styremedlem i NTF og utøvende arborist snakker om etablering, beskjæring og konflikter i urban sammenheng.

29.11.23 kl 11-12
Erik Joner vår FAGUS rådgiver på jord skal snakke om sin bok » Fingern i jorda», hva er jord og jordliv?  Om en av våre viktigste ressurser: jorda!

 

Grønn Galla 2023

Velkommen til Grønn Galla 2023 i Drammen,

Tema for dagene er  gjenbruk og livsløp.
Hva er gjenbruk og livsløp for vår bransje, og hvilke systemer har vi i dag? De gode eksemplene på gjenbruk, og samvær med bransjen.

Arrangementet avholdes i Drammen på » brunosten», Quality Hotel River Station  onsdag og torsdag 15. – 16.11.23

Vi ser frem til å samle FAGUS venner til kunnskapsdeling og samvær!

Påmelding

Programhefte

PROGRAM – skjermvisning

Invitasjon Grønn Galla 2023

Evaluering Bjørnstjerne Bjørnson 2023– utarbeidet av Håkonsen og Sukke

PODCAST om Bjørnstjerne Bjørnsonsgate

Bordplassering på Jubileumsmiddagen

 

Fremmedartslista 2023 – hva er det? Hvilke konsekvenser har fremmedartslista for fagfolk innen grøntanlegg? FAGUS inviterer til fagettermiddag på NMBU.

Delta digitalt, eller fysisk på NMBU 26.oktober

Møteleder er  Nina Berre, Instituttleder for Institutt for landskapsarkitektur, og selve fagsamlingen er et samarbeid mellom NMBU ved ILA og FAGUS.

Program:

kl 1400-1415     Kaffe & te

1415-1515 Artsdatabanken innleder om arbeidet med Fremmedartslista
v/ Ingar Pareliussen, leder for seksjonen for Artskunnskap og Olga Hilmo, seniorrådgiver Artsdatabanken

1515-1530 Beinstrekk

1530-1600 NMBU, Institutt for landskapsarkitektur innleder om konsekvenser for grøntanlegg
v/Anne Katrine Geelmuyden, professor og Jorun Hovind, dosent

1600 -1620 Enkel servering

1620-1700 Paneldebatt/spørsmål

Påmelding gjøres her

 

Velkommen til den største møteplassen for park- og anleggsbransjen, på NOVA Spektrum i Lillestrøm, park og anleggsmessen

Arrangeres på Norges Varemesse

Park og anleggsmessen er et årlig arrangement og den eneste fagmessen som samler hele park- og anleggsbransjen. FAGUS – ja vi er på plass !

Messen samler utstillere fra alle kategorier innen park og anleggsbransjen, og på programmet står seminarer av høy faglig verdi. Program 2023 – Park og anleggsmessen (poga.no)

Det er gratis inngang og det enkleste er å registrere seg når man ankommer!

 ÅPNINGSTIDER 8. -9.  NOVEMBER 09.00 – 16.00 

Du finner leverandører knyttet til:

  • Maskiner og tilbehør
  • Avfall og gjenvinning
  • Utemiljø, parker, idretts- og grøntanlegg
  • Gravplass
  • IT, kart og geodata
  • Avløp og overvann

Kvalitetsutvikling i skolegårder og barnehager, la deg inspirere av Stavanger kommune!

TVERGA har laget en artikkel om skolegårder og fordypet seg  i Stavanger kommunes satsning på dette området.  Tverga er ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge.

 Landskapsarkitekt og prosjektleder i Stavanger kommune, Kine Marie Krogh Olesen gir et godt innblikk i arbeidet som er gjort i Stavanger.

Stavanger kommune deltar i forskningsprosjektet NORDGREEN med blant annet St. Svithun skolegård. NORDGREEN forsker på helsefremmende uteareal og har utviklet design- og planleggingsverktøy basert på evidensbasert design og hvordan verktøyet kan implementeres i kommunal planlegging.

Dette skriver Stavanger kommune på deres hjemmeside

Det er et mål å øke kvaliteten ved skolegårdenes utforming og innhold. Dette arbeidet startet i 2007 og omfatter skolegårdene ved offentlige barne- og ungdomsskoler i Stavanger.

  • Kommunestyret vedtok i juni 2020 strategiplanen Stavangerskolen mot 2025 – strategi for kvalitet. Planen har tre satsingsområder – medborgerskap og bærekraftig utvikling, utviklende læringsfellesskap og digital kompetanse.
  • Kommunestyret har vedtatt at det årlig skal legges fram en kvalitets- og utviklingsmelding for skolen.
  • Melding skal fortelle om innhold, kvalitet og utfordringer for skolene i Stavanger.

Treets dag 2023

GRORUDPARKEN SØNDAG 24. SEPTEMBER FRA KL. 10-15

Dette er en dag hvor vi feirer byens trær, med mange ulike aktiviteter for store og små.

Liker du trær, og vil lære mer? Har du spørsmål om valg av trær, stell av trær, eller planting? På Treets dag får du møte noen av landets fremste eksperter på trær, og ungdom og fagfolk som jobber med trær i Oslo.

Arrangementet varer fra kl. 10 – 15, og er gratis for alle .

Årets samarbeidspartnere

Treets dag arrangeres av Oslotrær, i samarbeid med, bydel Grorud, Bymiljøetaten, Naturvernforbundet i Groruddalen, og mange andre. I år deltar både UngDyrk, Norsk Trepleieforum (NTF), Norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører (NAML), Plantinor – Planteskolene i Norge, Hageselskapet Oslo, Treets Venner, Lif Laga, Link Landskap, Lala Tøyen, Fagskolen på VEA, Natur Videregående skole, Alnaelvas venner, Natur og ungdom og FAGUS – Faglig utviklingssenter for grøntanleggsektoren

Fagskolen VEA 100 år

Mars 1923: Seksten forventningsfulle unge jenter starter på den nyopprettede Statens hagebruksskole for kvinner, på gården Søndre Vea i Ringsaker. Det var særlig kvinnene, mente Landbruksdepartementet, som hadde «betingelserne for at kunne forstaa hvilken stor økonomisk rolle havebruksprodukterne spiller i den daglige husholdning.» I løpet av de hundre årene som har gått siden den gang har skolen åpnet dørene også for gutter og utvidet fagkretsen – og Vea har etablert seg som en viktig utdanningsinstitusjon for dyktige gartnere og blomsterdekoratører fra hele landet. I dag har Vea status som fagskole og tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning, de fleste innen i grønne design- og miljøfag.

Denne beretningen om skolens historie og dens mange oppturer og nedturer viser hvordan hagekunsten, gartnerihistorien og små og store samfunnsendringer er med på å forme skolen og undervisningen tiår for tiår. Vi får bli med inn i veksthus og internat, i park og hage og ut på åkeren. Vi møter elever og ansatte som gjennom disse hundre årene har satt sitt preg på skolen – og blitt preget av den.

FAGUS gratulerer fagskolen VEA med 100 års jubileum, skolen fremstår i dag med sine 300 studenter og elever som en oppdatert og viktig læringsarena for bransjen vår.

VEA damer i hagen