Ledige stillinger i FAGUS nettverket, hjelp oss å finne gode kandidater !

Som ny prosjektleder vil du  være viktig for oss i FAGUS, vi samarbeider tett med våre organisasjoner!

Hjelp oss å finne gode kandidater, tips kandidater i ditt nettverk. BAD,PARK og IDRETT har ledig 100 % stilling som prosjektleder, og Norsk forening for gravplasskultur utlyser et vikariat som gravplassrådgiver. Lenker til stillingene ligger i websaken under relaterte lenker.

Hjelp oss å finne gode kandidater !

Aksjon pærebrann 2020, mattilsynet

pærebrann

Det ble i 2020 brukt 3,204 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen i 2020 sier  Rapport om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann Et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO.

Pærebrann er en karanteneskadegjører som er underlagt offentlige tiltak i henhold til Forskrift om plantehelse. All forekomst skal rapporteres til Mattilsynet.

Mattilsynet gjennomførte et omfattende arbeid for å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann også i 2020. Vi gjennomførte 14 310 inspeksjoner og fjernet planter på totalt 1 407 eiendommer. Mattilsynet gjorde også mye forebyggende arbeidet ved å fjerne og kontrollere de mest mottakelige vertplantene i sentrale fruktdyrkingsområder på Vestlandet.

”Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse).

Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann.

Det spesielle for 2020, var at vi påviste pærebrann i en kommersiell frukthage i Norge, på Idse, i Strand kommune. Likeledes ble det påvist i to hager i Hovsherad, Lund kommune. Alle sjuke trær er nå sanert. Angrepet var på importerte trær, plantet senhøstes 2019 og våren 2020. Disse funnene er første påvisning i kommersiell fruktdyrkning i Norge. Funnene utløste et omfattende kartleggingsarbeid i frukthager over hele landet, hvor også lokale fruktdyrkere på eget initiativ deltok, men heldigvis ble det ikke funnet mer smitte noen steder.

 

 

Endring i forbud mot Populus ×berolinensis og Salix euxina

Gartnerforbundet informerer om  følgende  endring
i forskrift om fremmede organismer. Forbudet mot Populus ×berolinensis og Salix euxina som egentlig skulle tre i kraft 1. januar er utsatt på ubestemt tid. Man kan dessverre ikke se dette når man går inn i forskriften for det står i en egen Forskrift om endring i forskrift om fremmede organismer.

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-12-18-3156

Salix euxina ‘Bullata’ er og har hele tiden vært unntatt fra forbud.

Det har ikke så mye å si for de som evt. selger disse trærne, for disse planteskolene er klar over det.  For de som planlegger kan det være bra å forsikre seg om at lovverket ikke er helt oppdatert slik det framstår i dag når en går inn og sjekker.

NMBU inviterer alle FAGUS venner til IMPULS forelesninger

Er du klar for litt impulsivt fagsnadder?


Impulsforelesningene går av stabelen på torsdager kl 14.15-16.00 via kanalen ZOOM.
Invitasjonene legges i  FAGUS kalender, men du finner all informasjon for

Impulsforelesningene ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU er et kurs som spenner over både høst- og vårsemesteret. Det inneholder inspirerende dobbeltforelesninger, skrivekurs og innlevering av skriveoppgave. Her vil du finne foredragsholdere fra ulike fagfelt og arbeidsmiljøer; både arkitekter, landskapsarkitekter, kunstnere, forskere, forfattere, kunsthistoriskere, botanikere, ingeniører og forvaltere. De inviteres til å belyse faglige problemstillinger fra sine ulike ståsteder og til å fortelle om sine prosjekt-utfordringer. Gjennom disse impulsforelesningene håper vi på å kunne løfte blikket, se hva som rører seg i tilstøtende fag og hvordan dette kan berøre og motivere oss. Forelesningene vil variere fra år til år slik at de skal oppleves som nyheter for studenter i alle kull.

Så snart samfunnet kan åpne opp igjen vil både studenter, lærere og andre fagfolk være hjertelig velkommen til Gamle Festsal i Urbygningen på Ås. Foreløpig kjøres forelesningene på zoom, de tas opp og vil kunne gjøres tilgjengelige digitalt.

Pålogging  også i denne nyhetssaken.

 

 

Faglig Påfyll
Bilde: Shutterstock

 

 

 

 

Velkommen til Impulsforelesning torsdag 4. mars:
Landskapsarkitekt, professor Anne Katrine Geelmuyden og landskapsarkitekt PhD Marius Fiskevold, NMBU:
Arcadia updated, på hvilket grunnlag kan vi analysere landskap?

Join Zoom Meeting
https://nmbu.zoom.us/j/67310533425?pwd=K05yd3Y4aDdPZDBlWEhrNkNLZ085QT09

Meeting ID: 673 1053 3425
Passcode: 368577

Torsdag 11. mars vil vi få en presentasjon av de tre mastergradsoppgavene som er nominert til Statsbyggs studentpris. offentliggjøring av hvem som har fått prisen vil skje på denne Impulsforelesningen.

Tittel på de nominerte masteroppgavene:
-“Byens gulv – Utforming og persepsjon av belegningsmønstre”

– “Urbant naturmangfold i offentlig forvaltning,- et eksempel fra Kristiansand kommune”

– “Smiths kai – Urban sjøpark i Kristiansand, en dynamisk kystfront med opplevelseskvaliteter og økt biologisk mangfold”

Join Zoom Meeting
https://nmbu.zoom.us/j/67310533425?pwd=K05yd3Y4aDdPZDBlWEhrNkNLZ085QT09

Meeting ID: 673 1053 3425
Passcode: 368577

Vi inviterer til interessant Impulsforelesning torsdag 18. mars: Landskapsarkitekt Louise Fiil Hansen, SLA: “Naturbaserte byromsprosjekter”

Join Zoom Meeting
https://nmbu.zoom.us/j/67310533425?pwd=K05yd3Y4aDdPZDBlWEhrNkNLZ085QT09

Meeting ID: 673 1053 3425
Passcode: 368577

 

Vi inviterer til interessant Impulsforelesning torsdag 18. mars:  Landskapsarkitekt Louise Fiil Hansen, SLA: “Naturbaserte byromsprosjekter”

 

Join Zoom Meeting

https://nmbu.zoom.us/j/67310533425?pwd=K05yd3Y4aDdPZDBlWEhrNkNLZ085QT09

 

Meeting ID: 673 1053 3425

Passcode: 368577

 

 

 

Institutt for landskapsarkitektur inviterer til å foreslå tema for studentoppgaver, frist 1.mars

I år inviterer Institutt for landskapsarkitektur dere som jobber i grøntanleggssektorene til å foreslå tema. Det gir en mulighet til å finne ut mer om problemstillinger dere møter i hverdagen.

  1. Har du en problemstilling som du ønsker belyst i en gradsoppgave ved NMBU?

 

Hver vår velger landskapsarkitekt- og landskapsingeniørstudenter tema for neste års gradsoppgave. Valg vår 2021 innebærer at oppgaven skrives våren 2022, leveres 15. mai og forsvares muntlig på gradsdagen rundt 20. juni 2022.

Landskapsarkitektstudentene skriver masteroppgave, 30 studiepoeng og landskapsingeniørstudentene bacheloroppgave, 15 studiepoeng. Hvert studiepoeng innebærer ca 25 timer arbeid.

 

Aktuelle tema for gradsoppgavene samles i en temakatalog. Mange studenter bruker denne temakatalogen for å finne problemstillingen de ønsker å skrive om.

 

I år inviterer Institutt for landskapsarkitektur dere som jobber i grøntanleggssektorene til å foreslå tema. Det gir en mulighet til å finne ut mer om problemstillinger dere møter i hverdagen.

For problemstillinger som velges vil bedriften/organisasjonen inviteres til gradsdagen og vil få tilgang til oppgaven digitalt når oppgaven er bedømt bestått og klagefrist med eventuell klagebehandling er avsluttet.

 

Hvordan melde inn tema til gradsoppgave?

Bruk vedlagte skjema for ditt (dine) temaforslag.

Utfylt skjema sendes jorun.hovind@nmbu.no

Du kan henvende deg til samme mailadresse om du har spørsmål.

Frist: 1. mars 2021

Og så er det bare å håpe at en eller flere studenter blir inspirert til å velge dette temaet for sin gradsoppgave.

 

  1. Bacheloroppgave i bedrift/organisasjon

En annen mulighet er at Landskapsingeniørstudenter kan inngå avtale med bedrift/organisasjon om bacheloroppgaven.

Se vedlagte «Bachelor i bedrift – avtalemal».

Interesse for å inngå avtale og forslag til problemstilling sendes kristin.berg0@nmbu.no

Du kan henvende deg til samme mailadresse om du har spørsmål.

Frist: 1. mars 2021

 

For problemstillinger som velges vil bedriften/organisasjonen inviteres til gradsdagen og vil få tilgang til oppgaven digitalt når oppgaven er bedømt bestått og klagefrist med eventuell klagebehandling er avsluttet.

 

 

 

 

 

 

Prosjekt Villstaude

Det kommer forespørsler etter planter som er flerårige og som vokser vilt i Norge, det er disse staudene som omtales som « villstauder». Disse artene er ikke i produksjon ute i Norske planteskoler i dag, men produseres på bestilling. BREEAM-NOR er en miljøsertifiseringsordning for bygg hvor bruk av planter som vokser naturlig i regionen foretrekkes, mer bruk av sertifiseringsordningen gir økt etterspørsel etter «villstauder», og for å møte denne etterspørselen har staudegruppa i NGF satt i gang et prosjekt for å samle plantemateriale til produksjon av denne type arter.

Prosjekt Villstaude er et skritt på veien for å møte den økende etterspørselen etter planter hentet fra norsk natur uttaler staudegruppa i Norsk Gartnerforbund.

Sakset fra park&anlegg:
I 2020 fikk Staudegruppa i Norsk Gartnerforbund tildelt midler fra Miljødirektoratet til et prosjekt for innsamling av plantemateriale og etablering av morplantefelt for stauder hentet fra norsk natur. Prosjektet har navnet Villstaude. Mål med prosjektet er å samle inn et basis-sortiment fra forskjellige deler av landet. Planteslagene vil bli tilbudt for kontraktdyrking fra sesongen 2021.

Tildelingen kom seint, og sesongen 2020 var travel. Prosjektet klarte likevel å samle inn mye av det materialet man hadde mål om, og innsamlingen kommer til å fortsette i år. Til sammen mer enn 100 arter står på lista over arter staudeplanteskolene ønsker å tilby. I løpet av inneværende år vil prosjektdeltakerne etablere morplantefelt slik at mange av artene vil være lett tilgjengelig for formering.

Les mer om prosjektet og hvilke arter planteskolene ønsker å tilby i Maria Falls artikkel i publisert i park & anlegg,2_2021

I utgavene 3, 4 og 5  av park & anlegg er det planlagt en artikkel  om villstauder til ulike biotoper. Av interesse for denne saken er også artikler i utgavene 2 og 3 skrevet av landskapsingeniør Gunnhild Alfnes.

Rensing av frø av sverdiris (Iris pseudacorus). Foto: Torunn Hovland Ljone

Engsmelle, Silene Vulgaris er en villstaude
Foto: Torunn Hovland Ljone

Naturbaserte tjenester for klimatilpasning , ja takk !

Engasjement rundt bruk av natur og naturbaserte løsninger er stor.

I en publikasjon som Asplan Viak og Sintef har utført  er forvaltningens behov for kunnskap, veiledning og brukerstøtte til ulike naturbaserte løsninger for klimatilpasning undersøkt.

Publikasjonen som miljødepartementet nå har gjort kjent  er  et tydelig tegn på at bransjen, og samfunnet etterspør mer kunnskap rundt bruk av naturbaserte løsninger.

Det er bra med de gode eksemplene, og at kunnskap samles- FAGUS bidrar gjerne med å samle informasjon om tiltak som er gjennomført slik at vi som bransje kan bli enda bedre.

Å jobbe med naturen er en forutsetning for å nå målet om å begrense global oppvarming, og netto nullutslipp. Uten naturen som støttespiller når vi heller ikke FN sine bærekraftsmål. Å spille på lag med naturen er en ting, men å bruke naturen som en del av løsningene for å unngå klimaendringer blir fremsagt som løsningen inn i fremtiden.

Kjære alle aktører i grøntanleggsbransjen, å benytte naturbaserte løsninger er et mål for bransjen men det er vanskelig. Vi må finne kunnskapen, og vi må bruke den.

Vi må lære av hverandre. Åpenhet er den eneste løsningen, for når det gjelder bærekraft er vi på  samme lag, til det beste for samfunnet og planeten.

 

Vinterkonferansen 2021

NÅR:   10 februar kl 0830-16 

STED: Webinar via  Teams

HVORDAN: 4 tema, som presenteres med tidsramme 1,5 time per tema, 1 time foredrag ( 20 min per foredragsholder), 30 min til inn og ut, samt spørsmål via chatt til foredragsholderne.

PÅMELDING: Pris: kr 300,- per session, kr 900 for alle 4
Informasjon og lenke til konferansen vil bli sendt ut på epost til alle påmeldte.

Velkommen skal dere være! Vi gleder oss! Her kan du melde deg på

PROGRAM:

Kl 0830 -10 Fremmede arter, og operativ bekjempelse
Wiktoria Kaczmarek-Derda, NIBIO Hvordan planlegge for effektiv bekjempelse av fremmede arter. Hvor skal fokuset ligge ute hos forvalterne?
Bente Mortensen, Greenprosjekt Gode eksempler på bekjempningsplanlegging ute i kommunal forvaltning.
Bård Bredsen Oslo kommune, Erfaringer med konkrete tiltak mot utvalgte fremmede arter. Hva er en fremmed art og hvordan kan vi forvente utviklingen bli for fremmede arter i fremtiden?

 kl 1030- 12 Skjøtsel av eng
Trygve Aamlid, NIBO Etablering av blomstereng – som nyanlegg og i eksisterende plen/grasmark.
Ingvild Austad, HV hvordan skjøtte en eng
Bård Bredesen, Oslo Kommune  Slik skjøttes ulike typer blomsterenger i Hovedstaden
Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum Slik anlegger vi eng på Linderud gård i Oslo.

Kl 1230-14 Økologisk planlegging
Nils Skaarer, Skaarer Overordnede grep for økologisk planlegging
Wenche Dramstad, NIBIO Grønn Infrastruktur på landet og i byen
Astrid Skrindo, NINA Går det an å planlegge store inngrep på lag med naturen?

Kl 1430-16 Skjøtsel av regnbed
Per Malmos, Malmos AS De gode eksemplene på skjøtsel av regnbed fra Dannmark. Hvor ligger nøkkelen til suksè i planleggingen , bygging og drift ?
Tone Muthanna, NTNU Erfaringer med bruk av regnbed
Gerd Minde, Braathens  Landskap,  Erfaringer med skjøtsel av regnbed 

Grønnvasking, den nye hvitvaskingen ?

I juli 2020 ble den norske Grønnvaskingplakaten lansert, utarbeidet av Skift – Næringslivets klimaledere, i samarbeid med Miljøstiftelsen ZERO, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender. Plakaten skal være en veileder og fungere som rettesnor for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere.

Gode, bærekraftige løsninger oppstår når hele verdikjeden, både rådgiver, leverandør, entreprenør og byggherre går sammen, med et ønske om å kartlegge mulige forbedringer mtp den tredelte bunnlinjen, de miljømessige, de sosiale og de økonomiske forbedringsmulighetene. Nytt plantemateriale, nye produksjonsmåter for jord, nye løsninger for overvannshåndtering og ny teknologi på energi og materialvalg har gjort det mulig å ta grep, som for få år siden bare var teoretiske.

Løsninger som bidrar til en bærekraftig utvikling og helt konkrete resultater, krever et samarbeid mellom alle aktører i bygg- og anleggsbransjen, slik at løsningene velges ut ifra et helhetlig perspektiv. Kun ved å ha mange og helhetlige tanker i hodet samtidig vil man finne de riktig gode løsningene. Derfor er samhandling mellom fagfolk helt essensielt for å planlegge og anlegge de virkelig gode løsningene i fremtiden.

Hvordan sikrer vi at samfunnet gjennomskuer grønnvasking?
Miljøbevissthet er trendy- og i vår bransje blir dette synliggjort med plantevalg, materialvalg, C02-budsjett og – regnskap for drift, økt fokus på utemiljø rundt nybygg og grønne korridorer rundt byer for å sikre insektliv med mer.

Forskere og miljøorganisasjoner påpeker ofte hva vi kan gjøre bedre, men markedet generelt forsøker å gi kundene god samvittighet ved å fremstå som miljøvennlig. Vi i grøntanleggsbransjen behøver ikke å fremstå vi tjener miljøet i vårt arbeid.

Forankringen i disse bærekraftsmålene hos de som planlegger og bygger våre utemiljø vil bidra til at vi går raskere fra en lineær til en sirkulær økonomi med tydelig fokus på bærekraft. Som eksempel kan vi gjøre bydeler mer klimarobuste ved å plante flere trær, og anlegge flere regnbed. Trær, regnbed, åpne bekker og grøntområder er viktig for å håndtere regnvann. Å planlegge og anlegge disse tiltakene koster samfunnet mindre enn å reparere skader etter vannet.  Utviklingen av områdene gir også andre muligheter- for et regnbed, en rundkjøring eller et utemiljø foran et bygg kan ha flere funksjoner. I dette ligger den store gevinsten for samfunnet som helhet. Et område som kan håndtere overvann kan også binde karbon, være en bopel for insekter, habitat for pollinerende insekter, gi plass til arter som er truet, gi lokalprodusert mat m.m Det handler om å se flerfunksjonene i hvert enkelt utemiljø, å utnytte mulighetene i det små- for til sammen gir dette en gevinst.

Vi arbeider med naturlige produkter og naturlige prosesser. La oss bruke denne nye miljøbevisstheten til det beste for bransjen vi tilhører. Vi har virkemidlene som ikke bare gir pen kakepynt, men også virkelig god smak, smaken av de gode løsningene som tjener samfunnet.

FAGUS er pådriver for at løsninger velges ut fra et bærekraftperspektiv og vi er opptatt av de sertifiseringsløsningene som gjør det enklere for forbrukere å stille krav til løsninger og produkter, for eksempel Miljøfyrtårn, BREEAM og GREENBUILDT med mer.

I FAGUS rådgivning har vi blant annet en egen rådgiver på sirkulærøkonomi. Vi i FAGUS ønsker at våre FAGUS rådgivere skal gi råd om løsninger som gir reelle positive effekter for klima, natur og mennesker. Vi må hjelpe bransjen å ta beslutninger som ikke bare ser pent ut, men som er basert på effekt, hva de kan utføre og fakta. På denne måten blir ikke utemiljøet bare pen kakepynt, men endel av løsningene.

Stadig flere kunder ønsker at bærekraft skal være endel av løsningene når det anlegges utemiljø, og vi i FAGUS ønsker virkelig at tiltakene som velges skal ha en positiv effekt på klima og miljø. Bygg & anleggsbransjen, grøntanleggsbransjen og andre har alt å vinne på å bruke løsninger som bidrar til reelle klimatiltak til det beste for kundene og for samfunnet som helhet. Det greier vi best, hvis vi gjør det sammen.