Hamar har et unikt staudebed som ligger ved siden av sporlinjen i strandgateparken.  Forvalteren for park og idrett avdeling bydrift Hamar  Annebeth Bakken forteller her om plantevalg, skjøtsel og planleggingen av dette prosjektet. 

 

 Historien om dette anlegget fortalt av Annebeth  Bakker:
I 1996 designet Stefan Mattson og Piet Oudolf, en av verdens kjente plantedesignere, Drömepark i Sverige. Tidligere parkforvalter i Hamar hadde en drøm om å anlegge et slikt praktbed i Hamar. Strandgateparken skulle gjennom en stor opprusting og det ble mulig å planlegge inn et riktig rom i parken for et slikt bed.
Staudebedet er et unikt konsept, planlagt ut fra plantenes betingelser, -hvordan de vokser, oppfører seg og hvordan de forholder seg til hverandre. Bak et slikt bed står det et stort team med mye kunnskap om farger, planter, jord, vekstforhold, stell, vedlikehold, anlegg og prosjektledelse.

Hva er forskjell mellom Staudebedet her og konvensjonell planlegging? Vekstmassen må ha riktig sammensetning. Her er vekstjorden skiftet ut. Vi fikk jord som en gave for dette prosjektet. I Norge er det ikke vanlig til å bytte ut jord. Jorda må inneholde nok kompost til å holde på fuktighet og helt være uten ugress.  Bedene er anlagt slik at man unngår at rotsonene til plantene står i vann m.m

Planteplan: Masse kunnskap om planter ikke bare teoretisk men også i praksis. De plantene som er valgt er sterke, tåler en del, dekker bra, passer bra sammen og tåler å bli klipt ned ganske kraftig som er del av skjøtselsprogrammet.

Planteleveransen må ha en god kvalitet. Velg riktig kontraktform til å få det til slik at du kan velge din egen planteleverandør. Har du en totalkontrakt og plantene er en del av leveranse får du ofte de billigste. I dette prosjektet kommer de plantene fra Melby planteskole, hvor plantematerialet er importert fra Danmark. Vi har også vurdert norske leverandører men de kunne ikke levere  alle plantene i tide. Dette ville gi risiko for ugras i bed. Alt plantemateriale ble kontrollert ved levering.

Skjøtsel:
Vårrens 1 gang pr. sesong
Nedklipping 1 gang pr. sesong
Luking og fjerning av ugress 12 ganger pr. sesong
Gjødsling 2 ganger pr. sesong
Vanning Ved behov

Vårrensk og nedklipping utføres før 1. mai. Når bakken er snøfri, utføres nedklipping best når bakken fortsatt har tele, for å unngå komprimering av jord.
Vekstavfallet skal ikke være for langt, og kan bli liggende igjen i planteområdet sammen med løv.
For et ryddig resultat rakes den den ytre delen, ca 0,5 m inn i planteområdet der vekstavfallet fordeles over beddet.
Ved større mengder som f. eks. i forbindelse med Michantusgress, kan det være nødvendig at vekstavfallet fjernes. Søppel, større kvister o.l. fjernes.

Planteområdene lukes svært overfladisk for å unngå å skade røttene og andre plantedeler.

Synes du dette høres interessant ut ? Norges Gartner Forbund ved Staudegruppa arrangerer kurs i bruk av stauder i offentlig miljø  19 mars i Oslo, les mer om dette kurset her

Staudegruppa i Norsk Gartnerforbund ønsker å invitere til seminar: «Bruk av stauder i offentlig miljø» BRUK AV STAUDER I OFFENTLIG MILJØ

Tid: 19 mars 2019 kl : 9.00 – 16.0
Sted: Bruket, Schweigaardsgate 34C, Oslo
På seminaret vil noen av våre fremste staudeeksperter gi deg praktiske tips og råd om hvordan man lager lettstelte, kreative og holdbare staudeplantinger. Seminaret tar for seg temaer som naturstauder, historiske stauder, kreative løsninger for små budsjett og optimale plantinger. 

Fra programmet:

«Optimale plantinger i parker og bomiljø» ved Mona Holmberg

Mona Holmberg har holdt mange foredrag om bruk av stauder i offentlig miljø,  både i Sverige, Norge, Tyskland m.fl.  Hun og hennes mann Ulf Strindberg driver som praktiske landskapskonsulenter og de har oppdrag bl.a. hos forskjellige «bostadsbolag», kommuner og andre oppdragsgivere over hele Sverige. De er med i hele den praktiske delen av prosessen fra planlegging til ferdig planting. Dette gir dem også mulighet for å påvirke opparbeidingen av plantestedet før planting. Når anlegget er ferdig tilbyr de enten kurs eller instruksjoner til gartnerne som skal overta drift og vedlikehold. 

Dette og hele prosessen med planlegging, sortsvalg, planting, vedlikehold og gode råd vil hun ta grundig for seg under seminaret. 

Varmt velkommen!

Fagkunnskap om jord, og masser.
Hvordan kan vi bruke mer stedegne masser?
Tid & Sted :  7 mars 2019, Gjennestad videregående skole, Gjennestadtunet 10, 3160 Stokke
Påmelding: fagus.no/kurspamelding

_____________________________________________________________________

8:30 – 10.00:   Agnar Kvalbein, Pensjonert forsker, rådgiver FAGUS.

«Blant blinde er den enøyde vis». Jord og møkk som ressurs, og hvorfor det av og til går galt. Foredraget handler om jord, drenering, plantevekst, misvekst og klimaregnskapet.

10.00 – 10.15: Pause

10.15 – 11.45: Trond Haraldsen, forsker NIBIO.
Suksessfaktorer for jordflytting, flytting av «matjord» eller reeatblering av jordsmonn?
Massehåndtering i anleggsvirksomhet – masseforedling, deponering og avslutning av deponier.

11.45 – 12.45: Lunsj 

12.45 – 13.05:  Øystein Haugerud, Fylkesagronom i Oslo & Viken.
Jordbiologi, hva er en god jord?

13.05 – 13.25: Lindum AS ved Tom Inge Hole, avdelingsleder jord og kompost øst

13.25 – 13.40: Pause

13.40 – 14.00: Grønn Vekst Norge AS ved Ingrid Indergaard, Key Account Manager

14.00 – 14.20: Spørsmål til alle foredragsholdere i plenum.

14.20 – 14.30: Avslutning

_____________________________________________________________________

Sted : Gjennestad videregående skole, Gjennestadtunet 10, 3160 Stokke

Påmelding: fagus.no/kurspamelding
Pris : kr 1100,- for ikke medlemmer, kr 900,- for medlemmer ( studenter kr 900 ).

Trenger du skyss fra togstasjonen i Stokke eller fra Torp, vi hjelper deg gjerne. Skriv beskjeden i kommentarfeltet ved påmelding.

VEL MØTT!

Påmelding her

Park og Anlegg har oppsummert Vinterkonferansen Helsebringende omgivelser

Konferansen fokuserte på hvordan grønne omgivelser kan brukes som verktøy for å fremme helsen og hvordan kunnskap om grønne omgivelser kan påvirke planlegging, bygging og drift av grøntanlegg. Deltakerne fikk høre om forskningen på dette området, som var nokså begrenset inntil årtusenskiftet, men som er tatt opp som forskningstema mange steder i verden de siste 20 årene.

Landskapsarkitekt PhD Anna Bengtsson la fram resultater fra forskergruppen på SLU Alnarp i Sverige. Hun pekte på betydningen av samarbeidet med praksis, representert ved neste foredragsholder, landskapsingeniør Robert Burman, som har tatt i bruk forskningen i sitt arbeid som ansvarlig for grøntanleggene ved sykehus og andre helseinstitusjoner i region Jönköpings län. David Brasfield presenterte arbeidet med helsefremmende omgivelser ved Sunnaas sykehus på Nesodden og har engasjert seg internasjonalt i arbeidet med grønn infrastruktur. Trine Presterud la fram viktige hensyn som må tas til universell utforming, og Tone A. Martinsen fortalte om sine oppdrag med psykisk helse for innsatte ved Bredtveit kvinnefengsel.

Hovedforedragsholder under konferansen var PhD Kathleen L. Wolf. Hun arbeider med samfunnsmessige og helserelaterte spørsmål knyttet til grøntområder og har sitt arbeid som prosjektleder og professor ved University of Washington i Seattle. Wolf tok utgangspunkt i tidligere tiders dårlige handtering av avløpsvann og søppel, noe som forårsaket mye smitte, dårlig helse og tidlig død. Slik er situasjonen fortsatt i mange fattige land.

I vestlige land ble søppelhandteringen organisert, og avløpsvannet i byene ble etter hvert gjemt bort i store rørsystemer under bakken. Men med klimaendringer og hyppigere forekomst av episoder med styrtregn, er trenden mange steder å handtere mer av overvannet på overflaten. Ett av Wolfs poenger er at selv om vannhandtering i utgangspunktet er en oppgave for ingeniører, er det svært mange estetiske og miljømessige fordeler med overvannsløsninger som landskapsarkitekter og andre grøntanleggsfolk bør se mulighetene i. Hun viste også en rekke eksempler på hvordan opphold i grøntområder kan bedre helsen til folk i alle aldre. Tilhørerne fikk i løpet av forelesningene flere nettadresse til publikasjoner samt tips til design de kan ta med hjem i sitt eget arbeid med helsefremmende omgivelser.
Kopi av konferansens foredrag ligger her. 

Oslo kommune v/Bymiljøetaten arrangerer dette seminaret – som er gratis!

Les her for program og annen info: By i barnehøyde_Program

Bymiljøetaten samler kloke og engasjerte mennesker til seminar på Sentralen i Oslo, for å diskutere barn og ungdoms plass i et byutviklingsperspektiv som tema. Dette vil være et inspirasjonsseminar, som kan legge gode føringer for hvordan vi jobber med byrommene i årene fremover.
Byutviklingsbyråden åpner, og gjennom dagen skal vi presentere flere inspirerende foredrag om hva barn og ungdom er opptatt av og eksempler på spennende byromstiltak.

Bindende påmelding OBS – Ved uteblivelse belastes påmeldte med 900kr.

 

Dette markeres med utstillingen UTESTEMME i Nasjonalmuseet – Arkitektur som åpner 8. februar.

FAGUS Nettverkstreff Indre Østfold 18.januar 2019

Et nettverkstreff for alle som er en del av grøntanleggsbransjen i indre Østfold omegn.

Sted : Scandic Brennemoen Hotell, Slitu

Program :

08.30-09.00 – Kaffe og registrering

09.00-09.05 – Velkomst og informasjon v/Mari Myhrene, Daglig Leder Fagus

09.05-09.45 – Hvordan skal vi lykkes med å skape gode byer/steder og  stedsutvikling i nye Indre Østfold Kommune? Hvordan skal den nye grønt-avd i  Økommune organsieres ?  v/Maren H. Holsen, Kommunaldirektør for Stedsutvikling og innbygger-dialog.

09.45-10.15 – Institutt for landskapsarkitektur, og samarbeid med bransjen, v/Tore Edvard Bergaust, Leder Institutt for Landskapsarkitektur NMBU

10.15-10-30 – Pause

10.30-15.00 (inkl. lunch 11.30-12.00) – Vinklinger på utfordringer og samspill fra ulike aktører i bransjen. Foredragsholdere: utførende Anleggsgartner v/Paal Lund (Steen & Lund AS), Planteleverandør v/Tore Seim (Tore Seim AS), Skjøtsel og drift v/Inger Hilmersen (Fredrikstad Kommune), Planlegger/Landskapsarkitekt, Torunn Hognestad (Rambøll AS) og eier, Tørres Rasmussen (LING arkitektur, Grøntanleggsforvalter).

Avsluttes med en erfaringsutveksling fra salen.

Et nytt år ligger foran oss, og en julehøytid ligger bak oss. Vi har nok en gang feiret jul omringet av tradisjoner og gamle vaner, men gjør vi selv alltid ting på samme måten ?  Verden vi lever i krever av oss at vi tilpasser oss og tar i bruk nye løsninger.

Klimaendringer, miljøutfordringer og en økende befolkning skaper nye utfordringer for kloden vår.  Vi har vår trygghet i det kjente, i å gjøre våre oppgaver med en rutine. Rutinene gir oss trygghet fordi vi har erfart at det har fungert tidligere. Men som hovmesteren kan vi snuble selv om vi gjør det samme år etter år. Vi må som en del av et verdenssamfunn gjøre gamle ting på en ny måte, tenke ut løsninger og finne muligheter som innebærer en forbedring. Mange forskere i dag arbeider med nettopp dette, å finne de gode løsningene for fremtiden.

Vi som verdensborgere må være interessert i å følge utviklingen og bidra til at løsningene får plass i vårt samfunn. Vi i FAGUS ønsker å være en slik pådriver- de gode grønne løsningene er viktige for fremtiden.