Rhododendron for Nord-Norge

22. februar 2018

Utvalget av planter egnet til bruk i offentlige grøntanlegg og i masseplantninger blir gradvis mindre jo lengere nord i landet man kommer. Svartelista fører nå i tillegg arter som gjennom flere 10-år har vært de enkleste og billigste alternativene til mange grøntanlegg. Jeg vil fremheve betydningen av å bruke tilpassede sorter og herkomster egnet for Nord-Norge!

Utvalget av planter egnet til bruk i offentlige grøntanlegg og i masseplantninger blir gradvis mindre jo lengre nord i landet man kommer. Svartelista fører nå i tillegg arter som gjennom flere 10-år har vært de enkleste og billigste alternativene til mange grøntanlegg. Jeg vil fremheve betydningen av å bruke tilpassede sorter og herkomster egnet for Nord-Norge!

I Tromsø arktisk-alpine botaniske hage har vi flere ulike plantesamlinger, de kan være tilegnet spesielle planteslekter og –familier, eller omfatte geografiske områder. Samlingene skal åpne for forskning, og bevaring av arter, men flere av plantene er utplantet på grunn av sin prydverdi. De fleste artene og sortene er ‘små-vokste’ noe man kan assosierer med fjellområder eller som man finner de i arktiske områder. De er meget vakre, og mange av disse er svært godt egnet for dyrking i privat-hager! Det er likevel ikke gitt at de er egnet i masseplantninger for grøntanlegg. De kan være aktuelle som kulturer i planteskoler, men blir likevel for kostbare i innkjøp til store anlegg.

Store rhododendron-beplantninger synes å være vanlige i byer og tettsteder lengre sør, men omtrent fraværende i nord. I Tromsø arktisk-alpine botaniske hage har vi en egen samling for rhododendron og andre lyngvekster. De eldste buskene er fra 1992, og har overlevd og vokst seg til gjennom varierende vekstsesonger og vintrer.

På den nordlige halvkule finnes det en lang rekke av arter som vokser over skoggrensen, og dermed må regnes som alpine arter. Rhododendron-samlingen i botanisk hage inneholder nå om lag 200 arter og sorter. De siste årene har vi opplevd en økende interesse for denne samlingen både innenlands og internasjonalt. Noen av plantene viser kvaliteter som jeg mener gjør de aktuelle for utplanting i offentlige anlegg.

Vekstfaktorer for Rhododendron i Nord-Norge

I butikker og hagesentre tilbys både rhododendronjord og – gjødsel. Det fokuseres på at jorda må være sur og at man må unngå kalk. Jeg vil heller fremheve behovet for at jordsmonnet må være lett og ha god drenering. Tradisjonell jordblanding for rhododendron, med en stor andel torv blir for kompakt og tung. Vann blir stående, jordtemperaturen holdes lav, og telen tiner altfor sent om våren. En lettere jordblanding med andeler av grus og sand vil bidra til at vann ikke blir stående og at jorda tiner raskere om våren. Når jorda tiner raskt får røttene tilgang til vann og faren for sviskader på det vintergrønne bladverket avtar. Grus, sand, bark, kompost og torv er komponenter vi bruker i jordblandinger til Rhododendron. Høy andel av grus og sand i jordblandingen gir luft, god drenering, og rask opptining om våren, men også fare for tørke og utvasking av næringsstoffer. Buskene trenger næring, men for sterk og for sen gjødsling med Nitrogen kan føre til forsinket avmodning av nyveksten, med påfølgende frostskader. Det mest av Rhododendron er vintergrønne busker, og trenger vann tidlig om våren.

Gode vekstvilkår vil medføre rikere blomstring, tettere og bedre utviklet bladverk.Gode vekstvilkår innbefatter lé for sterke vinder og kaldtrekk, gode lysforhold gjerne sørvendt. Lenger sør blir det anbefalt å plante rhododendron i halvskygge under trær. Her nord får man rikest blomstring når plantene står med god lyseksponering.

Tidlig nattefrost og lave vintertemperaturer er en trussel for rhododendron i innlandsområder både i Nord-Norge og sørover. Kyst og fjordstrøkene i Nordland og Troms har vekstforhold som åpner for bruk av rhododendron.

Arter og sorter av Rhododendron egnet for Nord-Norge

Jeg vil videre presentere arter og sorter av rhododendron som har vist seg hardføre gjennom flere år. Felles for disse er at har vokst seg til og blir 30 cm eller høyere, at de har en ganske kompakt vekst og har tett bladverk.

Rhododendron myrtifolium i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage

 

«Karpatalperose» Rhododendron myrtifolium er kompakt ca. 30-40 cm høy. Har tett og mørkt «tyttebær» bladverk. Arten blomstrer rikt hvert år, og er den beste arten bland Alperosene. Dessverre er den ikke vanlig i sortimentet fra planteskolene. Vi har en naturhybrid Rh. x intermedium som viser seg sterkere enn foreldre artene (Rh. ferrugineum og Rh. hirsutum). Denne har et noe lysere bladverk en den Rh. myrtifolium, men har ellers gode egenskaper.

«Lapprose – gruppen» består av mange arter men kun en vokser i Norge, resten finner man i Himalaya og Kina. Dette er høyfjellsarter og byr på utfordringer også for oss. Blant annet gir fuktige vintrer omfattende bladskader som skjemmer buskene. Flere arter og sorter er tilgjengelige fra planteskolene, og vi har et greit utvalg i botanisk hage. Jeg begrenser meg og nevner hybriden Rhododendron x ‘Frosthexe’ som er den beste sorten hos oss. Den er om 30 cm, høy og riktblomstrende med lilla blomster.

 

Rhododendron x ‘Frosthexe’

 

Fra Alperoser og Lapproser vil jeg fortsette med de storbladede eviggrønne rhododendronene som åpner for mange arter og enda flere sorter.

Taliensia-gruppen representerer hva vi regner som et gjennombrudd for rhododendron i Tromsø. Artene i denne gruppen kommer fra Himalaya og Kina. Dette er en gruppe med mange gode egenskaper. Flott bladverk og kompakt vekst er noe som gjelder de jeg fører her. Flere av artene i denne gruppen har et filtaktig belegg – indument på undersiden av bladene som kan ha sterke farger og bidrar til prydverdien! Blomstene er hvite med innslag av rødt og rosa – som «fruktblomster», men noen av disse artene har så langt framvist kun svak blomstring.

Rhododendron adenogynum er en av de beste artene vi har i Tromsø! Buskene er nå ca. 50 cm og høye og kompakte, men arten oppgis å bli større. De blomster rikt med hvitrosa blomster. Bladverket er mørkegrønt og indumentet under er olivenbrunt.

Rhododendron adenogynum i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage
Rhododendron bureavii i Det norske arboretet på Milde

 

Rhododendron bureavii har noe av det flotteste bladverket blant rhododendronene. Kraftig fersken-oransje filtbelegg gir flott preg til buskene. Dette belegget dekker også unge skudd og blader, mens eldre blader er blanke og mørkegrønne. Jeg tørr anbefale denne arten brukt over hele landet. Buskene kan bli opp mot 3 meter høye, men her i Tromsø er eldre plantene ikke mer enn 1 meter. Buskene kommer sent i blomst, men kvitterer med rik «epleblomstring».

Rhododendron roxieanum var. parvum

 

Rhododendron roxieanum blir også referert til som «Pinnsvin-rhododendron». Bladene er smale og lineære og som kallenavnet antyder stikker de ut som pigger. Der er flere varieteter, var. oreonaster har de smaleste bladene, og var. parvum har en mer kompakt vekst. I Tromsø er busken lave og kompakte i Bergen har de vokst seg mye større, ca 2 meter.

Rhododendron clementinae byr på enda mer variasjon i farge og form av bladverk. Mørke, læraktige og konvekse blader gjør at denne skiller seg ut. Noen former har et blågrønt bladverk. Arten kommer sent i blomst, men har da vakre åpne rosa blomster.

Rhododendron clementhinae
Rh. ‘Teddy Bear’

 

Taliensia-gruppen av rhododendron har mange flotte arter som er hardføre i Tromsø. Artene har imidlertid ikke vært mye benyttet i foredlingsarbeidet. Sorten ‘Teddy Bear’ er imidlertid en hybrid hvor Rh. bureavii og Rh. degronianum er «foreldrene». Denne har rosa knopper og lys rosa blomster. Bladverket ligner også foreldrearten, hvor unge skudd og blader har et fersken-oransje filtlag. Buskene vokser godt i Tromsø, er breie og tette.

Pontica-gruppen favner ikke like mange arter som foregående gruppe. Imidlertid er de godt representert som foreldre i det «uendelige» mangfoldet av rhododendron-sorter som finnes! Rhododendron degronianum subsp. yakushimanum og sorter av denne vært svært populær i Norge og Europa de siste 20-30 årene. Disse klarer seg imidlertid svært dårlig i Tromsø! Selv om de har god hardførhet for vinteren blir vekstsesongen for kort.

Rhododendron ‘Ken Janeck’ er et av unntakene. Denne klonen /seleksjonen blomster og vokser jevnt og kompakt når buskene står lysåpnet. Høyden oppgis til å bli 50-100 cm, men i Tromsø er buskene så langt bare 50 cm. Hybridene ‘Lampion’ og ‘Lumina’ vokser og blomstrer også bra i Tromsø, men flere «Yakushimanum- sorter» har vært prøvd uten hell.

Rhdododendron ‘Ken Janeck’
Rh. aureum

 

Rhododendron aureum også kalt svovel-rhododendron vokser inn i arktiske områder i Sibir. Arten er lavtvoksende til dels krypende, ikke mer enn 10 cm høy i botanisk hage, men var. hypopitus oppgis å være tett og vokser seg til 50 cm. Den blomstrer tidlig med svovelgule blomster, og er den eneste arten hvor vi har funnet små frøplanter. Dette er imidlertid ikke frø som svever i lufta, eller spises av fugler. Skotske tilstander med ukontrollert spredning av rhododendron ut i naturen bør derfor være mulig å unngå!

Rhododendron brachycarpum subsp. tigerstedtii fra Sibir regnes for å være den mest hardføre av de «storbladete» rhododendronene og oppgis å ha tålt langt under -30 grader. I Tromsø vokser plantene greit og er nå over 1 meter høye. De blomstrer jevn med hvite blomster, men nye skudd kan noen sesonger skjule blomstene.

Rhododendron brachycarpum var. roseum, samme art som foregående, men buskene er ikke mer enn 30-40 cm høye og har en kompakt vekstform. Blomstene og knopper er mer rosa enn foregående.

Rhododendron brachycarpum var. rosum
Rh. smirnowii

 

Rhododendron smirnowii fra Kaukasus vokser helt opp mot tregrensen i fjellene. Der kan de vokse opp til 3 meter høye, ca. 70 cm så langt hos oss. Dette er en av våre beste arter, sterk og fordringsløs med god bladsetting og mørkrosa blomster.

Rhododendron x ‘Arnulf’ er av de flotteste rhododendronene vi har i Tromsø! Rh. aureum er en av foreldreartene, men denne sorten blir noe høyere 30-40 cm. Vi har en plante som er ca. 40 cm høy og over 1 meter i diameter. Bladverket er friskt grønt og dekker 100 %. Den blomster rikt vært år med friskt gule blomster. Sorten ble fremforedlet av Arnulf Ringstad. Den Norske Rhododendronforeningen fikk den registrert internasjonalt med navnet ‘Arnrulf’. Forhåpentlig blir denne lett tilgjengelig fra norske planteskoler i fremtiden. God dekkevne, tidlig blomstring, rask vekst, tidlig knoppsetting og avmodning gjør denne sorten meget godt egnet for bruk i offentlige anlegg! Både for innlandsområder i sør og for det meste av Nord-Norge.

Rhododendron ‘Arnulf’

 

Rhododendron x ‘Jaksonii’ har i Tromsø vokst sammen i tette felt ca. 60 cm høye, og blomstrer årvist med hvit/rosa blomster.

Rhododendron x ‘Mont Blanch’ sorten ble beskrevet av Arnulf Ringstad som en av de beste på Gjøvik. Dette stemmer også for Alta og Tromsø. I nord har busker vokst seg til mellom 50-100 cm. høye. Sorten blomstrer årvist og rikt med rosa blomsterklaser.

Rhododendron x ‘Cunninghams White’ har vokst sammen i tette felt. Noen av kjennetegnene er blankt mørkegrønne blader og hvite blomster. Dette er en velkjent og mye brukt sort i sør som også klarer seg bra i Tromsø.

Rhododendron x ‘Haga’ er en blant flere finske sorter som er fullt hardføre og vokser bra i Troms. Disse har Rh. brachycarpum ssp. tigerstedtii som en av foreldrene. ‘Haga’ blir ca. 1 meter høy og har lyserøde blomster. Dessverre er de ikke vanlige i planteskole sortimentet.

Rhodoendron ‘Mont Blanch’

 

Neriiflora-gruppen favner flere artene og sorter som er lavt voksende, til dels har krypende vekst. Flere har dekorativ bladverk og blomstrer med sterke farger særlig rødt. Tett bladverk og minimums høyde mellom 30-40 cm anser jeg som kriterier for egnethet til bruk i anlegg.

Rhodoendron microgynum
Rh. dichroanthum

 

Rhododendron microgynum er en spennende art som vi kun har hatt i samlingen siden 2012. Den har i løpet av få år har etablert seg godt og er meget lovende i Tromsø. Den blomstrer jevnt hvert år med mørkerøde blomster, og oppgis å kunne bli mellom 50-100 cm høy.

Rhododendron dichroanthum har oransje blomster og kan i sør vokse seg opp til 1,5 meter. I Tromsø har den ikke rukket å bli like høy. Den vokser og blomstrer ellers jevnt og godt.

Flere sorter klarer seg godt. ‘Scarlett Wonder’ og ‘Baden Baden’ er blant de sortene man finner i alle hagesentre om våren. I botanisk hage har de vokst seg til tette felt som blomstrer rikt og årvist.

Rhodoendron ‘Scarlett Wonder’, som hos andre rhododendron blekner blomstene.

 

Flere arter tilhørende andre grupper av rhododendron kunne vært nevnt videre, men mange av disse er forholdsvis nyetablerte i Tromsø og har ikke blitt utsatt for noen spesielt kalde vintrer og dårlige vekstsesonger. Jeg avslutter med to arter hvorav den ene er forholdsvis nyetablert i Tromsø og den andre arten har vist seg hardfør og vakker gjennom mange sesonger.

Rhododendron pachysanthum i Ålesund

 

Rhododendron pachysanthum har noe av det flotteste bladverket bland alle rhododendronene! Våre planter har vi kun hatt i 8 år og er ennå små, men de vokser jevnt, avmodner før vinteren, og fremviser allerede et flott bladverk! Buskene vokser seg tette og breie, ca. 1 meter høye. Blomstene er lyserosa til hvite – «Epleblomster», men våre planter har ennå ikke begynt å blomstre. Denne arten er en av to arter fra Taiwan som klarer seg godt i Tromsø!

Rhododendron pachysanthum plantet i 2009 i Tromsø
Rh. wardii blomst med rød ganeflekk

 

Rhododendron wardii har sin utbredelse i Kina og Tibet. Arten har vakre runde blader. Den blomstrer rikt med store sitron gule blomster, og noen former har rød ganeflekk. Når buskene blomstrer vekker de oppsikt. Buskene er ganske åpne noe som gjør dem mer egnet som solitærplanter enn til markdekkere i massebeplantinger.

Rhododendron wardii, Foto Arve Elvebakk

Om forfatteren:

Kristian Nyvoll er utdannet ved Norges Landbrukshøgskole – studieretning Hagebruk, med fordypning innen Planteskoledrift og Grøntanlegg. Jobbet 5 år ved Gjennestad Gartnerskole i Vestfold, som lærer og avdelingsleder i planteskolen. Produksjon og bruk av planter til grøntanlegg var også der ett hovedanliggende. Er nå ansatt som gartner ved Tromsø arktisk-alpin botanisk hage, Universitetet i Tromsø.