Dyrking av mat i byer

23. oktober 2013
av Marianne Leisner

Går vi langt nok tilbake, ble det meste av maten som ble spist i byene også dyrket der. Spesielt med utviklingen etter 2. verdenskrig, med økende rasjonalisering som ga tilgang på rimelige landbruksprodukter, samt fortetting og store utbygginger av drabantbyer, ble dyrkingsarealene betydelig redusert. Nå er det blitt en ny bevegelse for å dyrke mat i byene. Motivene for oppblomstringen av dette hagejordbruket er ulike, men felles er den store kreativiteten, det sterke mangfoldet og de sosiale ringvirkningene knyttet til dyrking av mat i byer – verden over. Noen steder, som i Detroit og Havana, er det den dramatiske nedgangen i disponibel inntekt i husholdningene som har fått folk til å slå seg sammen om felles parseller for matproduksjon. I byer som London og New York er det en stor oppblomstring av grønnsakshager på tak og i parker, restauranter med egne urtehager og kokker som vil ha ureist mat. Urolige tider og et økende behov for å arbeide med klima- og miljøutfordringene har skapt en folkebevegelse for å slå seg sammen og dyrke mat der hvor folk flest bor.
Dette er en oversikt over den historiske utviklingen av matdyrking i byen Oslo. Det er i ferd med å skje noe også i våre store byer, og dette må også planleggere og forvaltere fange opp.

Foto: Marianne Leisner
Forfatter:
Mariann Leisner
Utgivelsesår:
2013
Utgiver:
FAGUS
Type publikasjon:
FAGUS Fakta
Rapport Nr:
5
Sideantall:
5