Forvaltere og planleggere håndhever i dag forskriften om fremmede organismer strengere enn det som var hensikten. Det er tillatt å bruke fremmede arter, men det skal gjøres en miljørisikovurdering av planteslagene til det enkelte prosjekt.

Miljørisikovurdering kan oppleves komplekst og tidkrevende. Mange landskapsarkitektfirmaer setter bort jobben til økologer. Økologene har imidlertid begrenset kunnskap om grøntanleggsplanter, deres funksjon og bruk. Dermed avvises ofte foreslåtte fremmede arter til fordel for norske arter. Men mange av disse klarer seg ikke i bymiljø eller de har ikke egenskapene til å dekke behovene i grøntanlegg. Politikere og forvaltere, uten fagkompetanse om grøntanlegg, stiller for sikkerhets skyld ofte krav om at det overhodet ikke skal brukes fremmede arter. En konsekvens av at det ikke skal brukes fremmede arter er også at vi mister muligheten til å finne nye og bedre planter fra andre land tilpasset et klima i endring.

Vi som utgjør grøntanlegssektoren må ha denne kunnskapen,  Les om kurset her og sett av tiden i din kalender.