Forståelsen for hva en bærekraftig utvikling er, og hva som ligger i et slikt begrep er ikke entydig.
Enkelte kan argumentere at det å bygge et nytt eldrehjem  i et område av urørt natur er bærekraftig fordi bygget er konstruert slik at det  er enkelt å varme opp, og bygningsmaterialene er  av bærekraftige materialer. Bygget åpner opp for god omsorg av lokalbefolkningen, og vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg i området. Andre vil hevde at et slikt inngrep i naturen, som attpåtil kan gi økende press  på naturen rundt og som ikke nyttiggjør bygningsmasse som allerede er i bruk, aldri vil kunne være bærekraftig.

Noen tenker at naturen har en verdi i seg selv uavhengig av bruk, det andre synet er at naturen først og fremst har verdi utifra verdien den har for menneskene.

Økosystemtjenester er en måte å regne ut naturens verdi på utifra hvilke tjenester den kan tilby oss mennesker. Denne måten å vurdere naturens verdi på har blitt vanlig når natur skal utbygges. Vi kan også bruke metoden for å sette en verdi på hva bygde grønne områder tilfører byer og tettsteder.

Å kunne tallfeste verdien av natur kan gi  et argument for at det ikke er uten kostnad å ødelegge naturen, for når vi velger å bruke natur til noe gir vi naturen en pris i det valget vi tar. Ved å planlegge å bruke bygd natur inn i våre byer og tettsteder tar vi i bruk naturbaserte tjenester  som et virkemiddel som har verdi.

Å beregne naturens verdi om den er naturlig eller bygd opp av mennesker, gir oss grunnlag for å verdsette  natur og naturbaserte tjenester opp mot andre samfunnsnyttige formål, og gir aktørene i grøntanleggsbransjen mulighet til å fremme verdien av anleggene på en ny måte.

Når vi velger  hvordan vi bruker våre arealer, gir vi naturen og arealene en pris.