• Hjem  > 
  • Nyheter  > 
  • Digital teknologi som endel av det grønne skiftet, ny teknologi gir oss nye muligheter for å bruke ressursene bedre

Digital teknologi som endel av det grønne skiftet, ny teknologi gir oss nye muligheter for å bruke ressursene bedre

15. juli 2021
av Mari Myhrene

Det digitale i denne sammenhengen dreier seg om alt fra batteriteknologi, algoritmer basert på kunstig intelligens, åpne værdata og satellittbilder av regnskogen i Amazonas. Teknologi satt sammen med tverrfaglige forskningsdata kan bidra til å dokumentere hvilke problemer vi må løse, og hvordan vi kan løse dem. Skal vi nå de ambisiøse klimamålene må vi utvikle en digital delingskultur og vi må legge til rette for globalt tverrfaglig samarbeid.

Innenfor områder der det digitale tradisjonelt ikke spiller en viktig rolle, vil ny og innovativ teknologi være helt avgjørende. Et eksempel er landbruk, hvor mangel på vann er et stort problem i mange land. Teknologi for å bruke mindre vann og for å gi avlingen riktig mengde vann til riktig tid, er et fagområde hvor det er gjort store fremskritt de siste årene. Det forskes mye rundt bruk av kunstig intelligens for å utvikle et ressurseffektivt landbruk, som i tillegg til å konsumere mindre ressurser, vil gi sunnere og bedre avlinger.  Roboter som kan plukke jordbær ( Thorvald)  er en av prosjektene som har fått stor interesse særlig i år når landbruket mange steder har manglet arbeidskraften som normalt kommer inn fra utlandet.

Norge er på noen områder å regne som et foregangsland med teknologi som bidrar til å sikre miljøet både i Norge og verden ved at data og teknologi deles fritt.

Mange av oss bruker Yr.no daglig for å få oppdaterte værmeldinger for Norge.  Meteorologisk institutt også tilbyr data som dekker andre deler av verden.  Totalt kan man på Yr.no søke etter værvarsler for over 11 millioner steder i verden, noe som gjør tjenesten til en digital ressurs som for eksempel kan bidra til at bønder i afrikanske land er bedre i stand til å planlegge innhøsting.

VIPS er en varslingstjeneste som gir informasjon om fare for angrep og skader av sykdommer, skadedyr og ugress. VIPS er utviklet av Norsk institutt for bioøkonomi som baserer sine varsler på værdata, observasjoner i felt, skadeterskler og modeller. Plattformen er bygget på gjenbruk av andre kilder samtidig som teknologien deles fritt.  Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

Begge disse norske prosjektene er eksempler på at gode teknologiske løsninger. Global digital delingskultur rundt klima og miljø er derfor den eneste måten vi kan sikre at de beste teknologiske løsningene blir tilgjengelig for de som trenger dem mest.

Skal vi nå de ambisiøse klimamålene må vi utvikle en digital delingskultur og vi må legge til rette for globalt tverrfaglig samarbeid.

Siste nyheter