Mye gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen og brytes ned til mindre deler og blir til mikroplast.  EU kommisjonen har derfor vedtatt å forby plast som innfyllsmateriale i kunstgress, med  en overgangsperiode på 8 år etter at forbudet trer i kraft. Dette er en stor omveltning for norsk fotball.
Det jobbes parallelt med en løsning der det fortsatt kan brukes gummigranulat med utsklippsregulerende tiltak sier generalsekretær i Norges Fotballforbund Karl-Petter Løken. i en avisartikkel til Aftenposten.
Alternativene inntil videre for innfyllsgummien er kork, kokos, olivenstein, furu og bjørk. Varigheten på en bane ligger 10-15 år og krever innfyllsmasse for å kunne . Når en kunstgressbane anlegges benyttes sand som stabiliserende masse når  kunstgresset legges på underlaget.  Noen anlegg har testet sand som innfyllsmasse for å unngå bruk av mikroplast, men det foreligger ikke mye erfaring med dette som FAGUS kjenner til, men sand vil gi en hardere spilleflate som responderer mer på temperatur enn gummi og andre materialer.
Forbudet mot gummigranulat er et handelsforbud ikke et bruksforbud skriver fotballforbundet på sin nettside, og uttaler også at det jobbes med en forlenging av overgangsfasen som nå er uttalt til 8 år . Det er også prioritert å finne gode alternativer  for å sikre driften av anleggene i årene fremover sier anleggssjefen i NFF ( Norges Fotballforbund) som arbeider for å sikre gode anlegg til idretten også i årene fremover.

Forvaltere av anlegg med kunstgress burde hatt krav knyttet til hvordan drift og skjøtsel foregår gjennom året, og ikke minst ha et anlegg som er bygd for driften. Mye av utfordringene vi ser i dag  ligger i vinterdrift av anlegg som ikke er tilrettelagt for vinterdrift. Mangelfull kunnskap om drift,  og redskap ute på anleggene gir mer mikroplast på avveie mener daglig leder i FAGUS Mari Myhrene.

Forbudet er en stor omveltning for fotballen, men det gir mulighet for raskere utvikling av en mer bærekraftig drift.