I senere år har mange begynt å få øynene opp for at tak kan brukes til mer enn å holde regnet ute. Erlend Andenæs jobber med en doktorgrad på dette temaet, og vi er så heldige å få høre han under nettverkstreffet  i Trondheim som omhandler Lokal Overvanns Disponering.

I byer med trang plass på bakkeplan og skyhøye kvadratmeterpriser ligger det tusenvis av kvadratmeter med tomme takflater, som stadig flere utbyggere og arkitekter ønsker å gjøre nytte av. Mulighetene er mange: uterom, grønne bed som er pene å se på, overvannshåndtering, strømproduksjon eller til og med dyrking av nyttevekster.

Likevel må man ikke glemme at å holde regnet ute fortsatt er takets viktigste funksjon. Denne funksjonen må bevares selv når taket utføres på alternative måter. Enkelte endringer kan påvirke takets bygningsfysikk og i verste fall føre til skade. Det er viktig å være oppmerksom når taket skal planlegges, prosjekteres, bygges og brukes. Særlig er dette tilfelle med grønne tak, som har blitt populære i senere år her til lands.

For å få bedre oversikt over risiko og muligheter ved grønne/blågrønne og andre brukstak jobber Erlend Andenæs på NTNU med en doktorgrad ved forskningssenteret Klima 2050. En rekke masteroppgaver har også blitt skrevet om de ulike temaene og utfordringene forbundet med utradisjonell bruk av tak. Arbeidet berører mange fagfelt som bygningsfysikk, byggeprosess, overvannshåndtering, snø- og ishåndtering, risikohåndtering og konstruksjonsteknikk. Det jobbes med å lage en veileder som kan hjelpe med å håndtere de vanligste risikomomentene forbundet med denne nye og spennende måten å bygge tak på.