Fotosyntesen er nå i full gang. Energi fra sollyset fanges opp av klorofyllet i bladene på trær og planter. Karbondioksid og vann omdannes til oksygen og biomasse.

Blant de første treslagene som blomstrer om våren er hassel, or og selje. Deretter spretter bjørkeløvet- og flere andre arter. De første blomstrende trærne er særlig viktige for pollinerende insekter og biologisk mangfold.

For å bryte vinterhvilen hos trærne må knoppene først utsettes for dager eller måneder med lav temperatur. Dette kan gjerne være temperaturer fra 0 til 8 grader. Frost er egentlig ikke nødvendig. For de fleste trær og busker er det en bestemt daglengde som gir signal om at det skal lages vinterknopper og veksten skal avsluttes på høsten. På samme måte brytes hvilen når våren setter inn. Når temperatur, lys og fuktighet er gunstige, vil knoppene bryte.

Trærne har flere måter å kontrollere når de skal la knoppene bryte, vekstsignaler, varmesum og temperatur er noen av metodene de bruker. Lange dager, som etterfølger en periode med lave temperaturer, gir signal om at en ny vekstsesong kan starte. For de artene som blomstrer tidligst om våren vil blomsterknoppene starte å vokse ved lavere temperatur enn de knoppene som inneholder bladanleggene. Svartor og gråor er, sammen med hassel, eksempler på treslag som blomstrer på bar kvist om våren. Gråor kommer gjerne først, deretter svartor og hassel. Blomstene hos hassel er ved første øyekast ikke så iøynefallende. Men ser man godt etter, har greinene bittesmå,  lilla hunnblomster, som stikker opp fra bar kvist om våren.

De små seljeblomstene som også dukker opp tidlig er viktig for insektmangfoldet, med god nektar til sommerfugler, humler og bier.  Blomsterknoppene  kaller vi for » gåsunger» , blomstene til hanntrærne lyser i gult langs åker og vei når våren er på vei.