FAGUS – Grønne løsninger
Parkslirekne- tiltak for å forhindre etablering, stoppe spredning og bekjempe
10. juni 2020
En hurtigvoksende urteplante i Slireknefamilien
Det er ulike metoder for bekjempning av parkslirekne og metodene er ulike etter utbredelse og størrelse av arealet, vekstmateriale m.m. Den største utfordringen per i dag er at kommunene i Norge mangler en plan for hva som skal gjøres med de overjordiske plantedelene. Skal de bli liggende? skal de brennes? eller skal de leveres på et mottak? I løpet av vekstsesongen kan fragmenter av både greiner og jordstengler bidra til spredning til nye voksesteder. Bekjempelsen er krevende. Vi i FAGUS får henvendelser fra kommuner, foretak og privatpersoner som alle leter etter en oppskrift på å bekjempe parkslirekne.
Vi vil oppfordre våre kommuner til å kartlegge utbredelsen i eget område, deretter bør det settes en prioritering av innsatsen hvor hovedfokus er å forhindre etablering til nye steder, stoppe spredning fra etablerte bestander og bekjempe den der den gjør skade. Innbyggerne rundt i landet viser stort engasjement. Og for å nyttiggjøre denne drahjelpen må kommunene være tydelige i forhold til hvordan plantemateriale skal behandles etter fjerning. Det er mange eksempler på mislykkede forsøk på bekjemping av parkslirekne. Oftest er feilen at man ikke har arbeidet systematisk nok over lang nok tid. Et halvhjertet forsøk på bekjemping kan til og med føre til tilvekst.
FAGUS får henvendelser på fremmede arter og parkslirekne i forhold til hvordan planterestene skal håndteres, og i forhold til valg av bekjemping. FAGUS har i 2020 blitt tildelt midler fra Miljødirektoratet for å oppdatere 8 FAGUS fakta ark om fremmede arter, og i løpet av høsten vil det foreligge reviderte utgaver om blant annet parkslirekne, lupin og kjempespringfrø. Formålet med FAGUS fakta arkene om fremmede arter er å bidra til å hindre negativ påvirkning på naturmangfoldet fra fremmede skadelige arter. Tidligere utgitte fakta ark som er utarbeidet med støtte fra miljødirektoratet ligger tilgjengelig også for ikke abonnenter av FAGUS her .
Det er ulike metoder for bekjempning av parkslirekne og metodene er ulike etter utbredelse og størrelse av arealet, vekstmateriale m.m. Den største utfordringen per i dag er at kommunene i Norge mangler en plan for hva som skal gjøres med de overjordiske plantedelene. Skal de bli liggende? skal de brennes? eller skal de leveres på et mottak? I løpet av vekstsesongen kan fragmenter av både greiner og jordstengler bidra til spredning til nye voksesteder. Bekjempelsen er krevende. Vi i FAGUS får henvendelser fra kommuner, foretak og privatpersoner som alle leter etter en oppskrift på å bekjempe parkslirekne.
Vi vil oppfordre våre kommuner til å kartlegge utbredelsen i eget område, deretter bør det settes en prioritering av innsatsen hvor hovedfokus er å forhindre etablering til nye steder, stoppe spredning fra etablerte bestander og bekjempe den der den gjør skade. Innbyggerne rundt i landet viser stort engasjement. Og for å nyttiggjøre denne drahjelpen må kommunene være tydelige i forhold til hvordan plantemateriale skal behandles etter fjerning. Det er mange eksempler på mislykkede forsøk på bekjemping av parkslirekne. Oftest er feilen at man ikke har arbeidet systematisk nok over lang nok tid. Et halvhjertet forsøk på bekjemping kan til og med føre til tilvekst.
FAGUS får henvendelser på fremmede arter og parkslirekne i forhold til hvordan planterestene skal håndteres, og i forhold til valg av bekjemping. FAGUS har i 2020 blitt tildelt midler fra Miljødirektoratet for å oppdatere 8 FAGUS fakta ark om fremmede arter, og i løpet av høsten vil det foreligge reviderte utgaver om blant annet parkslirekne, lupin og kjempespringfrø. Formålet med FAGUS fakta arkene om fremmede arter er å bidra til å hindre negativ påvirkning på naturmangfoldet fra fremmede skadelige arter. Tidligere utgitte fakta ark som er utarbeidet med støtte fra miljødirektoratet ligger tilgjengelig også for ikke abonnenter av FAGUS her .