På denne tiden av året fjernes det tonnevis med blad og løv fra små og større hager og grøntanlegg. Dersom vi lar hageavfallet ligge gjør vi  klimaet en tjeneste, bladene gir næring  til plen og hage, og bedrer biodiversiteten.

Ifølge Per Gundersen som er professor i skogsøkologi i København er det store co2 besparelser å hente. Når hageavfall brennes eller komposteres gir co2en raskt  tilbake il kretsløpet, men beholder man avfallet ute på anlegget  bygger man opp et større lager av co2 i hagen i form av døde stammer, blad og annet som er under nedbryting. Mange av bladene vil være nedbrutt allerede til våren , det gir mer liv til hagen og kan også brukes bevist for å isolere jorden der man har løk, eller samles der man ønsker å hindre ugraset i å vokse fritt.

Blad er små co2-lagre som tar opp karbondioksid fra lufta og  avgir  noe av det igjen når de går i oppløsning og råtner. Det tar omlag 3-6 måneder å bryte ned et blad ( halveringstid), men det for grener og  kvist er 2-5 års nedbrytingstid.

En ny måte å tenke skjøtsel på vokser frem, og  tanken om at grøntanlegg kan bidra til klima og biodiversitetskrisen ved å  bevare hageavfallet lokalt  får fotfeste.