Fremmede plantearter, hvorfor er det viktig?
Naturmangfoldloven med forskrift om fremmede organismer har skapt en del utfordringer for grøntanleggssektoren.
Fagområdet påvirker alle som er involvert i grøntanleggsbransjen, men også grunneiere og hageeiere ute i samfunnet. FAGUS ser at kunnskap om fremmede arter og bekjempning av artene som vi ønsker å begrense spredning av m.m ofte er en del av spørsmål knyttet til jord, masser og plantevalg.
Enkelt sagt er det å holde plantemateriale innenfor de områdene de er tiltenkt,  behandling av plantemateriale som skal ut av områdene ( avfall), valg av plantemateriale, bruk  av ugrasfri  jord & masser- det er enkle regler for å  håndtere fremmede arter. Mindre import gir mindre smittepress, og mottakskontroll for importerte varer er viktig for å hindre infisert materiale å komme ut i markedet.

Hvor farlig mener vi det er og hvilke konsekvenser er vi villige til å akseptere som nasjon og bransje ?
Vi ser at regelverket med sin risikovurdering av plantemateriale blir stående  som et univers, hvor ulike «planeter» går i bane rundt de formelle lover og regler. Økende natur og økologisk interesse, nye krav fra andre næringer i  forhold til  plantevalg, mer oppmerksomhet rundt hva som finnes i vår natur og hvilke hageplanter som har liten risiko. Tradisjonelle valg med sorter og arter som vi vet fungerer ute i anleggene og som allerede er i produksjon  i Norske planteskoler.

Vår flora består av arter som i utgangspunktet var fremmede organismer. en gang. Mangfold og opplevelsesverdier har mange av artene bidratt med , de har vært en viktig del av hagekunsten og en en viktig del av det vi omgir oss med i dag.
Det vi betegner som våre naturlige planter trues av fremmede arter. Samtidig trues også sjeldne naturtyper som kystlynghei og slåttmark av mangel på tradisjonell drift og innvadering av stedegne busker og kratt.  Altså gjengroing.
Mangel på skjøtsel er mange ganger årsak til sterk oppformering av fremmede arter på områder hvor jord ligger urørt, slik som industriområder, lagringsplasser, jernbanelinjer, bekkekanter m.m
En annen utfordring er globaliseringen, og hvordan plantemateriale fører med seg nye sykdommer og skadegjørere, for eksempel askeskuddsyken, og almesyken som har kommet til Norge de senere årene. Smittepresset er stort, og nye fremmede organismer er konstant påvei inn i Norge. Nye arter påvei inn i dag kan bli morgendagens store hodepine, og endre våre utemiljø uten at vi kan påvirke deres formering  effektivt.

I relaterte artikler ligger en artikkel fra Aftenposten om Bydøy allè hvor det nå har blitt skiftet ut endel av alleèn med kastanjer Utifra det vi vet om økt sykdomspress med soppsykdommer og skadegjørere, mindre plass over og under bakken-  utifra helheten, er det klokt å plante samme treslag i en hel gateallè ? Hvilke vurderinger bør gjøres når man skal velge nytt plantemateriale ? Vi i FAGUS mener at risikovurderinger kan og bør være mer enn artsdatabankens matriser for risikovurderinger- vi må evne å tenke helhetlig og langsiktig for å sikre at anleggene vi planlegger, bygger og steller fremstår slik de er planlagt over tid. Fremmede arter er en viktig risiko, men det er ikke bare artene i seg selv som utgjør risikoen. Sykdomspress, skadegjørere, endringer i klima, det er ulike risikofaktorer i hvert enkelt anlegg og vi trenger at vi som bransje klarer å vurdere risikoene på en god måte.

Vi kan argumentere for at andre utfordringer gir større utslag på vår natur enn fremmede arter, men vi må alle ta inn over oss at arbeidet mot spredning av fremmede arter er et arbeid for å ivareta vårt naturmangfold som er del av de naturbaserte tjenestene vi som bransje leverer. Vi kan ikke ta lett på å innhente kunnskap om invasive fremmede arter, vi som bransje må møte tørsten etter kunnskap ute i samfunnet. Vi må søke mer kunnskap om lovverk, og kunnskap rundt å gjøre faglige smarte vurderinger !

Naturmangfoldloven og forskriften om fremmede organismer  har som oppgave å bevare naturen. Risikovurderingene artsdatabanken har utarbeidet  i artsdatabanken er  åpen for allmennheten.  Planter som  er i de to høyeste risikogruppene bør ikke plantes. Mange av disse plantene er fult lovlig å omsette, grovt sett er de som gir høyest økologisk risiko listet opp med forbud mot omsetning og planting i forskriften, men ikke alltid.

I FAGUS rådgivning har vi flere rådgivere som har kunnskap om Fremmede arter på ulike måter. Vi har spesialist på  Forskriften om fremmede organismer, Maria Fall. Vi har spesialist på vegetasjon Tanaquil Enzensberger. Nils Skaarer er rådgiver på norske naturplanter, og  vi har nylig tatt inn dansk kompetanse inn i tjenesten ved Bente Mortensen som er rådgiver med tema praktisk veiledning knyttet til klima og miljøspørsmål.

Se våre rådgivere  og fagområder her: