Jord er mer enn vekstmasse & grunnlag for matproduksjon. Jord er en del av klimabildet.  Jord er en ressurs som vi må bruke med kunnskap og klokhet.   Naturlig jord er studert og beskrevet i mange år, men den jorda vi tilvirker gjennom kompostering eller andre prosesser er et nytt materiale . Fagområdet jordkvalitet omfatter både naturlig jord og tilvirket jord. Jord som handelsvare blir beskrevet med varierende parametre, og kundene har heller ikke alltid kompetanse på å beskrive hvilken type jord de ønsker. Å bruke stedegen jord er mer miljøvennlig og rimelig, men ofte velges det andre løsninger som kanskje bunner i usikkerhet og krav fra bestiller.

Kunnskapen om jord er viktig for å kunne ta de rette beslutningene. Ved å bøye seg ned og kjenne og lukte på jorda, får man kunnskap om jordas egenskaper. Kravene er mange fra bestiller, og usikkerhet  fører kanskje til at det er enklere å kjøpe jord og masser enn å bruke stedegne masser grunnet usikkerhet om jordas egentlige kvalitet.  Hva må vi tenke på når vi vurderer jord og masser ?
Kunnskap om jord kan deles inn i ulike deler, jordlære om ulike typer jord, bruk av ulike jordtyper/ vekstmasser, Produksjon av jord, kompostering, dreneringslære, gjødsling, flytting av masser, oppbygging av avgrensede områder med topplag med vekstmasse, Jord som en ressurs i klimaregnskapet, bruk av torv, og vi kan fortsette- det er så mange aspekter ved ressursen jord. Vi kan dele inn læren om jord i jordkjemi- jordfysikk og jordbiologi. Det omfatter også plantefysiologi, zoologi, klimaforskning.

Jord engasjerer om du arbeider som gartner og produserer planter eller mat, om du arbeider med bygging av utemiljøanlegg, om du arbeider med vei og anlegg,  om du sitter på egen eiendom som skal forvaltes- en god jord kan kjennes på fargen, lukten og teksturen.

Agnar Kvalbein

Jord er en viktig ressurs både i klimaperspektivet, og i dyrkingsperspektivet. I et dyrkingsperspektiv er vi interessert i jordsmonn. Jordsmonn er den delen av jord som er påvirket av plantevekst og klima. I praksis de øverste 2-3 m med jord. I dette området er det organisk materiale.

Viktigste delen av jordsmonnet er porene. De gir rom for milliarder av småkryp og mikroorganismer, og det er her planterøttene lever. Porene i jorda er fylt av luft eller vann. Små porer suger til seg vann, store kan inneholde luft. God jord for plantevekst har en passe blanding av små og store porer. Dette kalles gjerne god struktur.

Kvalbein trakk frem klima, mineralinnholdet i jordpartiklene, teksturen på partiklene og samspillet mellom planteveksten og jorda som viktige faktorer som bestemmer jordas egenskaper. Jord deles hovedsakelig i to hovedtyper organisk jord og mineraljord.
Drenering er å trekke vann ut av porene, og for å få god plantevekst er det viktig at jorda inneholder nok luft. For å drenere ut vann må det skapes et sug. Kvalbein spesifiserte at det er svært viktig å huske at det regner gjennomsnittlig dobbelt så mye i Norge som i Sverige, vårt grunnvannspeil ligger høyere enn hos våre naboland. Vi kan derfor ikke sammenligne våre dreneringskrav med våre naboland. Det er også viktig å huske at det er store variasjoner mellom ulike deler av Norge. Kvalbein poengterer at grøftedybden er svært viktig for å få et godt dreneringsresultat. Jordtypen lokalt, nedbørsmengden i området må hensyntas ved drenering. Kompetansen og vurderingsevnen må være tilstede når arbeidet utføres. Kvalbein kom også inn på gjødsling og hva plantene egentlig trenger for å ha en god vekst. Innhold av lett tilgjengelig nitrogen er viktig fordi dette næringsstoffet styrer planteveksten sterkest. Høyt nitrogeninnhold kan gi mangel på andre næringsstoffer, og styrer også top- rot forholdet. I relaterte fagartikler kan du lese gjødslingshåndboken som Kvalbein har utarbeidet I NIBIO.

Trond Haraldsen, NIBIO
Massehåndtering i anleggsvirksomheten har mange utfordringer. Noen av utfordringene Haraldsen pekte på er å skille jordsmonnslag fra undergrunnsmasser. Han pekte også på logistikkutfordringer, transportavstander, å finne midlertidige lagringsplasser for masser i nærheten av anleggsområdet, å lage gode nok anleggsveier som bevarer kvaliteten på jorda på anleggsplassen, logistikk utfordringer og mer til. I Vestfold skal jordsmonnmasser fra dyrka mark nyttes lokalt i grøntanlegg eller reserveres til opparbeidelse av areal for jordbruksdrift. I Buskerud har man ikke samme krav. Ulik krav til jordflytting i forhold til om det er bare matjordlaget som skal flyttes eller om det er flere jordsjikt som skal flyttes.

Viktige faktorer for god massehåndtering er for det første at jorda må være lagelig. Topplaget må tas ut seperat og ikke blandes med jord fra andre sjikt. Kjøringen må begrenses til faste anleggsveier, og vekten til maskinene har en betydning. Dreneringssystemet må planlegges og gjennomføres på en god måte. Ved håndtering av torvjord bør man profilere og blande inn mineraljord slik at det blir moldholdig mineraljord i topplaget. En etablert moldholdig topplag med jordfauna og annen jordbiologisk aktivitet er verdt å ta vare på og gjenbruke oppbygging av nye jordbruksarealer. Dårlig undregrunnslag er ofte årsakt til dårlig funksjon som jordbrukesareal i følge Haraldsen.

Masseforedling eller deponering? Viktig å sjekke alle jordmasser i forhold til floghavre, planteskadegjørere og uønskede arter. Viktig å unngå problemugras fra massene. Utsortert stein og blokk kan knuses sammen med sprengstein og gir pukkvalitet, godt egnet til anleggsveier, skogsveier o.l. – Det er mye billigere å sortere ut stein og blokk før en deponerer masser enn å foreta steinuttak fra deponerte masser. Jord uten stein og blokk kan brukes til opparbeidelse av jordbruksareal eller grøntareal og jordsmonn av svært god kvalitet er verdt å flytte og gjenoppbygge. Jordmasser kan blandes og gi jordkvaliteter som er bedre enn massene var ublandet.

Øystein Hauger, Fylkesmannen i Oslo & Viken snakket om jordbiologien. Jord er et eget økosystem, et aktivt nettverk av mikroorganismer i jorda som styres av plantene. Plantene styrer opptak gjennom rothårene. Livet i jorda er rikt, og for at dette økosystemet skal fungere godt må ikke jorda. Jorda har sin produktive tålegrense. En god jordbiologi gir jorda en økt produksjonsverdi, ivaretar mikroliv og bevarer jordas egne naturlige økosystem. Hauger vektla viktigheten av å se på jordas naturlige økosystem og tilpasse driften til dette. Jordlivet er komplisert og det er enda mye som er uklart i forhold til hvordan jordas økosystem fungerer. Jord er grunnlag for livet på jorda sa en engasjert Øystein Haugerud.

Lindum AS og Grønn vekst AS presenterte egne bedrifter og produkter. Det ble lagt vekt på de ulike produktene som finnes, og tilhørerne ble anbefalt å lese Eurofins sin veileder på hvordan man vurderer jordanalyser.

FAGUS vil i 2019 arrangere flere jordseminar,  håper å se deg på et av våre arrangement.

Du kan se program & relaterte filer fra jordseminar på Gjennestad 7 mars her

FAGUS arrangerer en jordturnè i september. 4 september er vi i Molde, 5 september i Trondheim og 6 september i Oslo ! Save the date !