Julen er her !

Utemiljøet blir stedvis dekket av snø & rim når frosten kommer og høst blir til vinter.

Vi er heldige som har årstider, det gir oss takknemlighet når knoppene brister og bekkene sildrer når det våres.

Vi ønsker god jul- og har du ikke kjøpt juletre kan du lese litt mer om juletrær skrevet av  NIBIO. NIBIO ved Martin Petterson deler noen juletrefakta, juletreet er en av våre eldste og sterkeste tradisjon til julehøytiden.

Norske juletrær produsert i Norge gir en liten negativ miljøpåvirkning sammenliknet med alt det vi kjøper i forbindelse med julefeiringen. Vi oppfordrer til å støtte norsk produksjon og på den måten vern om miljøet på samme tid.
Vår rådgiver på skadedyr Anette Sundby ( NIBIO) har skrevet en artikkel om plantevernguiden, og skadedyr i trær, les hennes sjekketips for planteelskere i juletiden.

Juletreproduksjonen har stor verdi- hvert år kjøper vi trær for millioner. Forbrukerne har ulike ønsker , noen vil ha naturtre noen ønsker plast, noen vil ha edelgran, noen ønsker furu. Les mer om de ulike trærne – og hvem som kjøper ulike trær i denne lenken. 

dikt av Øystein Hauge:
_____________________________________

kva eg ønsker meg under juletreet…
aller mest ønsker eg meg sjølve treet

og skogen og lufta og
havet og elvene

i hundrevis av år fremover

_______________________________

Riktig god jul fra oss i FAGUS !

Sjekketips for planteelskere i juletiden

Jul og nyttår er sjekketid, i hvert fall for planteelskere som vil pynte opp i hus og hage, og sikre neste års fruktbare grøde. Det er dessverre mange kryp som kan sabotere, og gi redusert prydverdi og avling. Dette er det verdt å undersøke og forberede seg på. For de nysgjerrige er det enklest å sjekke på nett, hvor informasjon og kunnskap bare er noen tastetrykk unna. NIBIO har samlet historier og sjekketips i et leksikon. 

Anette Sundbye, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

Du har kanskje undret deg over hvorfor barnålene er fulle av spinn, hvorfor det er hull på bladene, hvorfor salaten er oppspist og slimete, hvorfor jordbærene har fått pels, eller hvorfor blomsterbedet er fullt av ugras. Da trengs det gode råd. I Plantevernleksikonet finnes det lærerike historier om over 1000 organismer, og deres kamphandlinger i kulturplantene våre. Her skjuler det seg fasinerende vitenskap under det som tilsynelatende er ekle sopp, bakterier, edderkoppdyr og insekter, eller plagsomme snegler og ugras.

 Plastkopi eller ekte vare
Det finnes plastkopier av det meste, med troverdig utseende som krever svært lite stell i forhold til ekte vare. Men plast er et omdiskutert miljøproblem, og mye kjedeligere enn et naturlig produkt. For de som ikke vet det; ekte juletrær er vanligvis gran, furu eller edelgran som er dyrket flere år i skogen eller i planteskoler. Julestjerne, er også en kjent og kjær plante som tilbringer noen måneder i veksthus, før de pynter opp til jul. Før juletreet og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.

Varme og kulde
På lange, lyse og varme dager lever organismene livet sitt som vanlige mennesker og dyr, hvor trakassering og maktmisbruk er en del av hverdagen. Kort fortalt; de jakter etter det fineste levestedet, beste maten, en eller flere partnere, de parrer seg, får barn, krangler og dør. Når dagene blir korte og kulda setter inn er det flere som vil slå seg til ro i sofaen, og få seg en god tornerosesøvn. Insekter overlever vinteren som egg, nymfe, larve, puppe eller voksen på plantene hvor de har utviklet seg, eller i omgivelsene rundt; for eksempel i barksprekker eller i vissent løv på bakken. En del insekter danner alkoholholdige stoffer som fungerer som frostvæske. Da tåler de temperaturer ned i -50 °C. Sopper og bakterier overvintrer som tykkvegget celler eller celleklumper i trestammer, knopper, frukter, røtter og kornstrårester. De kan også overvintre på eller i frø, knoller og løk, og på eller i insekter og midd. Ugras overlever vinteren som frø eller som flerårige røtter, knoller og jordstengler. Overvintringen er en sårbar fase for organismene, og det er ikke alle som overlever.

I veksthus og i innendørsbeplantninger med optimale klimaforhold kan planteskadegjørere være aktive hele året. De kan også følge med på importert plantemateriale som selges i butikker og hagesentre. I stuer er det ofte for tørt, spesielt på vinteren, slik at innførte organismer får et kort liv.

Venner og fiender
Plantevern er et mangfoldig fagområde. Det er behov for kunnskap om mange små detaljer for å iverksette riktige tiltak. Det er blant annet viktig å kjenne den aktuelle planten og potensielle venner og fiender. Våre venner er små nyttedyr som angriper og spiser fiendene, altså planteskadegjørere. For juletreprodusenter er blant annet edelgranlus et utfordrende skadedyr. For julestjerneprodusenter kan sopp og hærmygg ødelegge småplantene. Studenter, hobby- og yrkesdyrkere, og aktører som arbeider med rådgiving, omsetning og forvaltning av planter, har mange spørsmål. De etterspør informasjon om skadegjørere og deres biologi, hvordan de bekjempes, og om det finnes nyttedyr som angriper skadegjørerne. Kunnskapen må være under kontinuerlig utvikling og oppdatering, og lett tilgjengelig for de som søker informasjon. Elektronisk informasjonsflyt blir stadig mer aktuell, ettersom vi er mer eller mindre kontinuerlig pålogget internett, uansett om vi er i stua eller i hagen.

Over 1000 historier
Alle som sender prøver til Planteklinikken oppfordres til å bruke Plantevernleksikonet ved påvisning av skadesymptomer og skadegjørere på plantene. Ved mistanke om karanteneskadegjørere og fremmede arter, skal Mattilsynet varsles. I Plantevernleksikonet finnes i tillegg pensum til autorisasjonskurs i håndtering og bruk av plantevernmidler, og noen organismer er pensum i plantevernkursene ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Informasjonen i leksikonet er basert på nasjonal og internasjonal forskning og vitenskap, tilpasset norsk forhold. Det innebærer litteratursøk, studier i klimarom og laboratorier, eller større forsøk og kartlegginger i felt. For hver organisme er det et kort sammendrag, eventuell bildevisning med ett eller flere bilder, og tekst med informasjon om blant annet utbredelse, biologi, skadevirkninger og aktuelle tiltak (mot skadegjørere) eller bruk i biologisk bekjempelse (for nyttedyr). Tekstene og bildene i Plantevernleksikonet publiseres og revideres kontinuerlig. Her signerer hver organisme sin historie.

Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)

Plantevernleksikonet
Besøk nettsiden https://www.plantevernleksikonet.no/. Ta utgangspunkt i en kultur eller vokseplass og finn relevante organismer, eller søk deg fram i organismeoversikten. Når du søker får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av norske eller latinske navnet. Planteskadegjørere er merket med rødt surt ansikt ettersom de er fiendene og skurkene i planteverden, mens nyttedyr er merket med grønt smileansikt ettersom de er heltene og nyttig allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av organismen.

Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukerne. Den er utviklet og vedlikeholdes av NIBIO, og finansieres av Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Juletreet kan være bosted for skadedyr

Insekter og grønne arealer, tema for Vinterkonferansen 2020

12 februar 2020 inviterer FAGUS igjen til Vinterkonferanse, tema denne gang er insekter & grønne arealer.

Du kan delta fysisk i Oslo, eller melde deg på via livestream, påmelding her !

Invitasjon_Vinterkonferansen_2020

Insekter gir oss bestøvning av kulturplanter og villplanter, de gir oss mat til andre dyr, og resirkulerer næring så nytt liv kan spire.
Våre grønne områder har en viktig landskapsøkologisk funksjon, områdene gir oss økt biologisk mangfold, og kan bidra med økosystemtjenester.

Grønne områder må ivaretas og utvikles for fremtiden. Vi må sørge for at de områdene vi har tilgjengelig benyttes på en klimasmart og flerfunksjonell måte til gleder for både bier og byfolk !

Påmelding og  informasjon : https://fagus.no/kalender/

Ny rådgiver i FAGUS rådgivningstjeneste med fagområde lekeplasser og nærmiljøanlegg

Tidligere rådgiver Øyin Vestre og ny rådgiver i FAGUS Ole-Christrian Wiig

Ny rådgiver i FAGUS rådgivningstjeneste med fagområde lekeplasser og nærmiljøanlegg. 

Det er om lag 40 000 lekeplasser i Norge i dag, som blant annet eies av kommuner og borettslag over det ganske land. Øyvin Vestre vår tidligere rådgiver på fagområdet trekker frem at etter at forskriften kom i 1996 ble lekeplassene vurdert som viktigere områder som man måtte bygge på en gjennomtenkt og sikker måte. Eierne av lekeplassene fikk et krav om å gjennomføre ettersyn og vedlikehold samt at det kom regler og retningslinjer for utforming og sikkerhetskrav der årlig kontroll ble viktig for å forebygge skader.

Eier pålegges ansvar for sikkerheten, og leier inn inspektører som kontrollerer lekeplassene. Dersom det inntreffer en ulykke er det av stor betydning at internkontrollsystemet er oppdatert og at pålagte kontroller er gjennomført.

I 1998 ble den nye europeiske standarden for lekeplassutstyr og fallunderlag også norsk standard, og vi hadde fått et nytt felles grunnlag som omfattet både produsenter, montører, inspektører og selvsagt eierne av lekeplassene.

Øyvin Vestre og Ole-Christian Wiig var blant  pådriverne til Norsk Lekeplassforum som arrangerte sertifiseringskurs for lekeplasser, dette forumet ble overført til Bad, Park og Idrett ( BPI ) i 2014 (pr 2015 .BPI arrangerer kurs for sertifisering av lekeplassinspektører flere ganger årlig, og Norsk Sertifisering står for personell sertifiseringen.

Øyvin Vestre har vært FAGUS rådgiver på lekeplasser og nærmiljøanlegg siden FAGUS ble stiftet. Gjennom 15 år har Øyvin svart på spørsmål knyttet til lekeplasser og nærmiljøanlegg, et vidt område som ofte inkluderer standarder på sikkerhet for lekeplassutstyr, aktivitetselementer, kreativ og pedagogisk utforming.

Øyvin brenner for hvordan lekeplassene og omgivelsene til barn og unge påvirker deres fysiske og psykiske utvikling. En av hans favorittuttrykk er: Så spennende som mulig, og så sikkert som nødvendig. Han har gjennom sitt virke vært med å prege mange skolegårder og parker. En av de mest kjente er kanskje lekeplassen Frognerborgen ved Frognerparken som åpnet i 2006. Lilleborg skole omtaler han som den første virkelige lekeplassen med heldekkende gummidekke, den ble åpnet i 1997. Gummidekket som ble støpt på Lilleborg skole var det første i sitt slag, og er fortsatt i bruk i dag.

Øyvin oppsummerer utviklingen enkelt, pendelen svinger, – og her i Norge har vi lett for å velge det ene eller det andre. På slutten av 90 tallet da 6 åringene skulle inn i skolen, ble det bygging av sandkasser og støtunderlag under lekeapparater ( fliser på 50×50 laget av resirkulerte bildekk) Skolene måtte tilpasses til 6 åringene. 80 tallet var preget av mye løse gummimatter under utstyr. 70 tallet var preget av lekeapperater i trevirke. Fra 2010 og frem til i dag har plast og plasstøpt gummibelegg vært svært mye brukt av de som planlegger og bygger uteområdene.

Sand, bark og flis er deformbare materialer, som er alternativ til plast og resirkulerte gummimaterialer. Øyvin brenner for at de rette løsningene velges, og påpeker at det å se mulighetene og behovene i det området som skal utvikles er nøkkelen.

Øyvin avslutter med å si at det er to typer sikkerhet for lekeplassen: Den objektive sikkerheten ligger i forskrift, standard og internkontroll, mens den subjektive sikkerheten tilhører barna selv og deres evne til å mestre omgivelsene sine og få nye ferdigheter.
Vi har erfart at tiltak for å fjerne farer og tiltak for å øke utfordringer og spenning kan gå parallelt. For barnas utvikling er det viktig at vi voksne klarer å ha begge disse tankene i hodet samtidig.

Vi takker Øyvin Vestre for hans innsats som rådgiver i FAGUS i 15 år, og ønsker hans etterfølger Ole-Christian Wiig velkommen inn som rådgiver i FAGUS.

Tidligere rådgiver Øyin Vestre og ny rådgiver i FAGUS Ole-Christrian Wiig