Kunnskap om fremmede arter og risikovurderinger knyttet til drift & nyanlegg – viktig for oss i FAGUS og for oss alle

Fremmede plantearter, hvorfor er det viktig?
Naturmangfoldloven med forskrift om fremmede organismer har skapt en del utfordringer for grøntanleggssektoren.
Fagområdet påvirker alle som er involvert i grøntanleggsbransjen, men også grunneiere og hageeiere ute i samfunnet. FAGUS ser at kunnskap om fremmede arter og bekjempning av artene som vi ønsker å begrense spredning av m.m ofte er en del av spørsmål knyttet til jord, masser og plantevalg.
Enkelt sagt er det å holde plantemateriale innenfor de områdene de er tiltenkt,  behandling av plantemateriale som skal ut av områdene ( avfall), valg av plantemateriale, bruk  av ugrasfri  jord & masser- det er enkle regler for å  håndtere fremmede arter. Mindre import gir mindre smittepress, og mottakskontroll for importerte varer er viktig for å hindre infisert materiale å komme ut i markedet.

Hvor farlig mener vi det er og hvilke konsekvenser er vi villige til å akseptere som nasjon og bransje ?
Vi ser at regelverket med sin risikovurdering av plantemateriale blir stående  som et univers, hvor ulike “planeter” går i bane rundt de formelle lover og regler. Økende natur og økologisk interesse, nye krav fra andre næringer i  forhold til  plantevalg, mer oppmerksomhet rundt hva som finnes i vår natur og hvilke hageplanter som har liten risiko. Tradisjonelle valg med sorter og arter som vi vet fungerer ute i anleggene og som allerede er i produksjon  i Norske planteskoler.

Vår flora består av arter som i utgangspunktet var fremmede organismer. en gang. Mangfold og opplevelsesverdier har mange av artene bidratt med , de har vært en viktig del av hagekunsten og en en viktig del av det vi omgir oss med i dag.
Det vi betegner som våre naturlige planter trues av fremmede arter. Samtidig trues også sjeldne naturtyper som kystlynghei og slåttmark av mangel på tradisjonell drift og innvadering av stedegne busker og kratt.  Altså gjengroing.
Mangel på skjøtsel er mange ganger årsak til sterk oppformering av fremmede arter på områder hvor jord ligger urørt, slik som industriområder, lagringsplasser, jernbanelinjer, bekkekanter m.m
En annen utfordring er globaliseringen, og hvordan plantemateriale fører med seg nye sykdommer og skadegjørere, for eksempel askeskuddsyken, og almesyken som har kommet til Norge de senere årene. Smittepresset er stort, og nye fremmede organismer er konstant påvei inn i Norge. Nye arter påvei inn i dag kan bli morgendagens store hodepine, og endre våre utemiljø uten at vi kan påvirke deres formering  effektivt.

I relaterte artikler ligger en artikkel fra Aftenposten om Bydøy allè hvor det nå har blitt skiftet ut endel av alleèn med kastanjer Utifra det vi vet om økt sykdomspress med soppsykdommer og skadegjørere, mindre plass over og under bakken-  utifra helheten, er det klokt å plante samme treslag i en hel gateallè ? Hvilke vurderinger bør gjøres når man skal velge nytt plantemateriale ? Vi i FAGUS mener at risikovurderinger kan og bør være mer enn artsdatabankens matriser for risikovurderinger- vi må evne å tenke helhetlig og langsiktig for å sikre at anleggene vi planlegger, bygger og steller fremstår slik de er planlagt over tid. Fremmede arter er en viktig risiko, men det er ikke bare artene i seg selv som utgjør risikoen. Sykdomspress, skadegjørere, endringer i klima, det er ulike risikofaktorer i hvert enkelt anlegg og vi trenger at vi som bransje klarer å vurdere risikoene på en god måte.

Vi kan argumentere for at andre utfordringer gir større utslag på vår natur enn fremmede arter, men vi må alle ta inn over oss at arbeidet mot spredning av fremmede arter er et arbeid for å ivareta vårt naturmangfold som er del av de naturbaserte tjenestene vi som bransje leverer. Vi kan ikke ta lett på å innhente kunnskap om invasive fremmede arter, vi som bransje må møte tørsten etter kunnskap ute i samfunnet. Vi må søke mer kunnskap om lovverk, og kunnskap rundt å gjøre faglige smarte vurderinger !

Naturmangfoldloven og forskriften om fremmede organismer  har som oppgave å bevare naturen. Risikovurderingene artsdatabanken har utarbeidet  i artsdatabanken er  åpen for allmennheten.  Planter som  er i de to høyeste risikogruppene bør ikke plantes. Mange av disse plantene er fult lovlig å omsette, grovt sett er de som gir høyest økologisk risiko listet opp med forbud mot omsetning og planting i forskriften, men ikke alltid.

I FAGUS rådgivning har vi flere rådgivere som har kunnskap om Fremmede arter på ulike måter. Vi har spesialist på  Forskriften om fremmede organismer, Maria Fall. Vi har spesialist på vegetasjon Tanaquil Enzensberger. Nils Skaarer er rådgiver på norske naturplanter, og  vi har nylig tatt inn dansk kompetanse inn i tjenesten ved Bente Mortensen som er rådgiver med tema praktisk veiledning knyttet til klima og miljøspørsmål.

Se våre rådgivere  og fagområder her: 

 

Urbant landbruk- en viktig del av det grønne skiftet

Regjeringen arbeider med utvikling av en nasjonal strategi for urbant landbruk. Dette sammenfaller med fokus på bruk av husets 5. fasade taket- og økende interesse for lokalproduksjon av mat.

Hvordan kan en slik produksjon bidra til lokal og nasjonal matsikkerhet, hvordan kan en slik produksjon gi tettere samspill mellom produsent og konsument, og hvordan kan urbane landskap utvikles i et sirkulærøkonomisk perspektiv?

Utviklingen av urbant landbruk synes å være forenelig med FNs bærekraftmål, og kan også bidra til å redusere motsetningene mellom by og bygd.

Urbant landbruk vokser over hele Europa. Landbruk i bymiljø har vært dominert av initiativ fra enkeltpersoner, organisasjoner og det er tid for at et offentlig engasjement øker.
For å utvikle en strategi for urbant landbruk er det nødvendig med samarbeid på tvers av faginstanser og regioner. Fagområder som dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet må sikres, og settes i sammenheng med bærekraft og klimautfordringer.

Voksende byer uten landbruk svekker matsikkerheten på flere måter. Mange byer har oppstått i områder med god matjord, og vokser derfor på bekostning av den beste matjorda. Dette gjør det fristende å selge jorda til andre formål. Dersom matproduksjon integreres i utviklingen av byenes kjerneområder og nærområder vil byene stille mye sterkere i eventuelle krisesituasjoner. Med nye løsninger vil det også være mulig å utnytte for eksempel tak og kjellere enda mer effektivt. Resirkulering av vann, og kunstig lys skaper muligheter i områder der matjord er mangelvare.

Fremtidenes urbane landskap vil redusere dominansen av tradisjonelle overflater som disponerer for oversvømmelse, økt lokale temperaturer og støvsamlinger. Et naturlig element basert på prinsipper for grønn infrastruktur. Et fremtidig urbant landskap med landbruk vil kunne brukes som et sosialpolitisk verktøy, det urbane landbruket kan realisere en sirkulærøkonomi ved å etablere lukkede kretsløp for avfall, vann og næringsstoffer, en gavepakke til moderne byutvikling!

Ønsket om å bidra med miljø og klimatiltak har vært en viktig faktor, og urbant landbruk har et stort potensiale i så måte.
Globaliseringen av matvaremarkedet er en utfordring for landbruk i mange land, sterkere involvering av lokalsamfunnet vil gjøre varene mer attraktive da forbrukerne blir mer bevisste.

Urbant landbruk kan virke som nøkkelen til at det ikke er noen motsetning mellom matsikkerhet, mattrygghet og sunn mat og bærekraftig produksjon av maten. Gjennom det store engasjementet som vises ute i samfunnet har urbant landbruk potensiale til å være en viktig del av det grønne skiftet.

Vår rådgiver Pernille Leivestad er spesielt opptatt av urbant landbruk som verktøy for byutvikling. Hun har vært initiativtager til flere suksessrike urbane landbrukstiltak hvor utforming av grønne nærmiljø og møteplasser har vært i fokus. Urbane dyrkingsprosjekter kan være en fremragende arena for integrering og etablering av trygge nærmiljø fordi aktiviteten appellerer til et bredt spekter av byens befolkning. Dyrking av mat samler mennesker på tvers av økonomisk, kulturell og religiøs bakgrunn og fremstår som en av få nøytrale aktivitetsarenaer i dagens samfunn. Velfungerende urbane landbrukstiltak har bred verdiskaping og fremmer robuste bærekraftige lokalsamfunn. Dyrking av mat i by er et viktig element i fremtidsrettet byutvikling og bør implementeres oftere i planprosesser sier Pernille. Er du i planleggingsstadiet i et nytt spennende prosjekt og trenger råd i prosessen? Lurer du på hvordan du etablerer et hagebruk i praksis, eller hvilke spiselige vekster som fungerer best i bymiljø? Ta kontakt med FAGUS rådgivning om du har spørsmål knyttet til urbant landbruk, vår rådgiver Pernille Leivestad står klar til å svare på dine spørsmål!

Pernille Leivestad: Jeg er landskapsarkitekt med master i landskapsarkitektur fra NMBU og AHO og driver firmaet DYRK AS.

DYRK har i mange år vært involvert i det urbane landbruket i Norge, og har vært delaktig i å drive utviklingen av det urbane landbruket som verktøy for bærekraftig byutvikling fremover. DYRK prosjekterer små og store dyrkingstiltak, holder kurs i dyrking og har deltatt i etableringen av fler store urbane landbrukstiltak, deriblant Gartneriet på Bygdø kongsgård og Voksenenga nærmiljøhage.

Jeg svarer på alle typer spørsmål relatert til urbant landbruk og dyrking av mat i by, både når det gjelder dyrking av nyttevekster i praksis og planlegging samt etablering av offentlige eller private tiltak

Voksenenga nærmiljøhage Foto: Hans Otto Bordvik
Voksenenga nærmiljøhage f, foto: Pernille Leivestad
Voksenenga nærmiljøhage_foto: Hans Otto Bordvik

.

 

 

 

FAGUS samarbeidspartnere 2020 bidrar til drift av FAGUS. Ny kunnskap utvikles og spres i samhandlingen mellom forskning og næring

Gjennom vår rolle som uavhengig paraplyorganisasjon gjør vi det enklere for aktører å komme sammen i prosjekter.  Vi er stolte og glade for våre partnere for 2020.

FAGUS gjør det mulig for bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer å komme sammen i et unikt kunnskapsnettverk. Vi gir dere rett og slett muligheten til å stå på hverandres skuldre.

FAGUS sprer kunnskap gjennom FAGUS Rådgivning, konferanser, seminarer og kurser.

FAGUS Rådgivning er en abonnementsordning der vi har knyttet til oss rådgivere fra eliten av fagfolk innenfor utemiljø, denne delen utgjør vår hovedaktivitet og hovedinntekt.

Les mer om FAGUS her !

FAGUS er en nasjonal ideell organisasjon uten ekstern finansiering. Vi ble dannet av grøntanleggssektoren og jobber for sektoren. Tilknyttede organisasjoner ser på FAGUS som svært viktig for grøntanleggssektoren.  Som virksomhet kan du kan bidra til å gjøre organisasjonen sterkere ved å bli abonnent i FAGUS Rådgivning. Vi har også samarbeidspartnere med årlige avtaler for bedrifter som er tilknyttet bransjen. Månedlig sender vi ut nyhetsbrev til alle som ønsker å motta informasjon fra FAGUS.

Alle organisasjoner som arbeider med grønne verdier kan søke medlemskap i FAGUS. De organisasjonene som er tilsluttet i dag er :

Tilsluttede organisasjoner av FAGUS:

  Bad, park og idrett (BPI)

  Norsk Gartnerforbund (NGF)

  Norsk trepleieforum (NTF) 

  Norske landskapsarkitekters forening (NLA)

  Norsk forening for gravplasskultur (NFG)

 Norske anleggsgartnere miljø- og landskapsentreprenører

 

 

Ta kontakt med oss i FAGUS

Frokostseminar om ny norsk standard for blågrønn faktor (BFG)

 

I byggeprosjekter finnes det et bredt spekter av virkemidler for et sunnere utemiljø og klimatilpasning, men de blir ikke alltid valgt. Med Norsk Standard for blågrønn faktor (BGF) vil det bli enklere for kommuner å stille krav om klimatilpasninger i nye byggeprosjekter. Krav om BGF vil gjøre at naturbaserte løsninger kan velges oftere.

https://www.standard.no/kurs-og-arrangementer/arrangement-standard-norge-og-nek/standard-morgen1/standard-morgen-norsk-standard-for-blagronn-faktor/

Tid: 8. oktober kl. 0830 – 1030
Sted: Webinar (lenke vil bli sendt til dem som melder seg på)
Påmelding: Se lenger ned på siden

INS 3845 skal bidra til bedre håndtering av overvann og bevaring, forbedring og opparbeidelse av vegetasjon. Beregningsmetoden i standarden brukes i tidlig detaljplanlegging av et byggeprosjekt. Kravet til blågrønn faktor gir føringer for bruk av åpen overvannshåndtering og vegetasjonselementer uten å angi spesifikke løsninger. Dermed kan arkitekten og landskapsarkitekten bruke kravet for å planlegge «grønnere bygg» og flerfunksjonelle uteområder som kan håndtere villere og våtere klima.