Vi ønsker god jul- og har du ikke kjøpt juletre kan du lese litt mer om juletrær skrevet av  NIBIO. NIBIO ved Martin Petterson deler noen juletrefakta, juletreet er en av våre eldste og sterkeste tradisjon til julehøytiden.

Norske juletrær produsert i Norge gir en liten negativ miljøpåvirkning sammenliknet med alt det vi kjøper i forbindelse med julefeiringen. Vi oppfordrer til å støtte norsk produksjon og på den måten vern om miljøet på samme tid.
Vår rådgiver på skadedyr Anette Sundby ( NIBIO) har skrevet en artikkel om plantevernguiden, og skadedyr i trær, les hennes sjekketips for planteelskere i juletiden.

Juletreproduksjonen har stor verdi- hvert år kjøper vi trær for millioner. Forbrukerne har ulike ønsker , noen vil ha naturtre noen ønsker plast, noen vil ha edelgran, noen ønsker furu. Les mer om trær og pyntegrønt her
_____________________________________

kva eg ønsker meg under juletreet…
aller mest ønsker eg meg sjølve treet

og skogen og lufta og
havet og elvene

i hundrevis av år fremover

_______________________________

Riktig god jul fra oss i FAGUS !

Jul og nyttår er sjekketid, i hvert fall for planteelskere som vil pynte opp i hus og hage, og sikre neste års fruktbare grøde. Det er mange kryp som kan sabotere, og gi redusert prydverdi og avling. Dette er det verdt å undersøke og forberede seg på. For de nysgjerrige er det enklest å sjekke på nett, hvor informasjon og kunnskap bare er noen tastetrykk unna. NIBIO har samlet historier og sjekketips i et leksikon. 

Anette Sundbye, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

Du har kanskje undret deg over hvorfor barnålene er fulle av spinn, hvorfor det er hull på bladene, hvorfor salaten er oppspist og slimete, hvorfor jordbærene har fått pels, eller hvorfor blomsterbedet er fullt av ugras. Da trengs det gode råd. I Plantevernleksikonet finnes det lærerike historier om over 1000 organismer, og deres kamphandlinger i kulturplantene våre. Her skjuler det seg fasinerende vitenskap under det som tilsynelatende er ekle sopp, bakterier, edderkoppdyr og insekter, eller plagsomme snegler og ugras.

 Plastkopi eller ekte vare
Det finnes plastkopier av det meste, med troverdig utseende som krever svært lite stell i forhold til ekte vare. Men plast er et omdiskutert miljøproblem, og mye kjedeligere enn et naturlig produkt. For de som ikke vet det; ekte juletrær er vanligvis gran, furu eller edelgran som er dyrket flere år i skogen eller i planteskoler. Julestjerne, er også en kjent og kjær plante som tilbringer noen måneder i veksthus, før de pynter opp til jul. Før juletreet og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.

Varme og kulde
På lange, lyse og varme dager lever organismene livet sitt som vanlige mennesker og dyr, hvor trakassering og maktmisbruk er en del av hverdagen. Kort fortalt; de jakter etter det fineste levestedet, beste maten, en eller flere partnere, de parrer seg, får barn, krangler og dør. Når dagene blir korte og kulda setter inn er det flere som vil slå seg til ro i sofaen, og få seg en god tornerosesøvn. Insekter overlever vinteren som egg, nymfe, larve, puppe eller voksen på plantene hvor de har utviklet seg, eller i omgivelsene rundt; for eksempel i barksprekker eller i vissent løv på bakken. En del insekter danner alkoholholdige stoffer som fungerer som frostvæske. Da tåler de temperaturer ned i -50 °C. Sopper og bakterier overvintrer som tykkvegget celler eller celleklumper i trestammer, knopper, frukter, røtter og kornstrårester. De kan også overvintre på eller i frø, knoller og løk, og på eller i insekter og midd. Ugras overlever vinteren som frø eller som flerårige røtter, knoller og jordstengler. Overvintringen er en sårbar fase for organismene, og det er ikke alle som overlever.

I veksthus og i innendørsbeplantninger med optimale klimaforhold kan planteskadegjørere være aktive hele året. De kan også følge med på importert plantemateriale som selges i butikker og hagesentre. I stuer er det ofte for tørt, spesielt på vinteren, slik at innførte organismer får et kort liv.

Venner og fiender
Plantevern er et mangfoldig fagområde. Det er behov for kunnskap om mange små detaljer for å iverksette riktige tiltak. Det er blant annet viktig å kjenne den aktuelle planten og potensielle venner og fiender. Våre venner er små nyttedyr som angriper og spiser fiendene, altså planteskadegjørere. For juletreprodusenter er blant annet edelgranlus et utfordrende skadedyr. For julestjerneprodusenter kan sopp og hærmygg ødelegge småplantene. Studenter, hobby- og yrkesdyrkere, og aktører som arbeider med rådgiving, omsetning og forvaltning av planter, har mange spørsmål. De etterspør informasjon om skadegjørere og deres biologi, hvordan de bekjempes, og om det finnes nyttedyr som angriper skadegjørerne. Kunnskapen må være under kontinuerlig utvikling og oppdatering, og lett tilgjengelig for de som søker informasjon. Elektronisk informasjonsflyt blir stadig mer aktuell, ettersom vi er mer eller mindre kontinuerlig pålogget internett, uansett om vi er i stua eller i hagen.

Over 1000 historier
Alle som sender prøver til Planteklinikken oppfordres til å bruke Plantevernleksikonet ved påvisning av skadesymptomer og skadegjørere på plantene. Ved mistanke om karanteneskadegjørere og fremmede arter, skal Mattilsynet varsles. I Plantevernleksikonet finnes i tillegg pensum til autorisasjonskurs i håndtering og bruk av plantevernmidler, og noen organismer er pensum i plantevernkursene ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Informasjonen i leksikonet er basert på nasjonal og internasjonal forskning og vitenskap, tilpasset norsk forhold. Det innebærer litteratursøk, studier i klimarom og laboratorier, eller større forsøk og kartlegginger i felt. For hver organisme er det et kort sammendrag, eventuell bildevisning med ett eller flere bilder, og tekst med informasjon om blant annet utbredelse, biologi, skadevirkninger og aktuelle tiltak (mot skadegjørere) eller bruk i biologisk bekjempelse (for nyttedyr). Tekstene og bildene i Plantevernleksikonet publiseres og revideres kontinuerlig. Her signerer hver organisme sin historie.

Plantevernleksikonet
Besøk nettsiden https://www.plantevernleksikonet.no/. Ta utgangspunkt i en kultur eller vokseplass og finn relevante organismer, eller søk deg fram i organismeoversikten. Når du søker får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av norske eller latinske navnet. Planteskadegjørere er merket med rødt surt ansikt ettersom de er fiendene og skurkene i planteverden, mens nyttedyr er merket med grønt smileansikt ettersom de er heltene og nyttig allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av organismen.

Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukerne. Den er utviklet og vedlikeholdes av NIBIO, og finansieres av Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

FAGUS digitaliserer sine arrangement når det er mulig- vi har derfor  kunnskap og erfaringer å dele med deg, du får enkelt tilgang til våre opptak ved å melde deg på via vår webside. Du  mottar tilgang til webinaret etter påmeldingen er gjennomført.

Påmelding – FAGUS

 

Oversikt over opptak som er tilgjengelig:

Grønn Galla 2021- programfil
Grønn Galla 2023- programfil

Vinterkonferansen 2022 – tema fremmede arter
Vinterkonferansen 2023 – tema lekearealer

Jord og masser i Bergen, 2023
Fremmede arter, NMBU 2023

Lunsjwebinar 2022 og 2023:

Graving i rotsonen ved Kristin Moldestad
Hvordan samle regnvann når det er tørt og håndtere overvann når det er vått ved Stein WikholmOvervann med Vannfakta, ved Inger Anita Merkesdal
Vedlikehold av trær ved Andreas
Jordliv, stikk fingern i jorda ved Erik Joner

Vi liker å dele mulighetene- ta del i vår FAGUS familie, bli FAGUS abonnent !

For å ha en baerekraftig jordklode er det ikke nok å bevare naturlige miljoer, vi må reparere økosystemene i tillegg til å bevare.

Naturmangfoldet og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse.

Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et virkemiddel for å løse klimakrisen.

Når vi mennesker bygger veier og hus, dyrker mat eller utvinner mineraler, har det ofte en negativ effekt på naturen. FNs naturpanel anslår at 75 prosent av verdens landareal og 20 prosent av alle arter er under veldig sterkt press. Det betyr at vi ikke bare må bevare naturen vi har igjen, vi må også reparere det som er ødelagt – og forebygge nye ødeleggelser.

Klarer vi å gjenopprette økosystemene, vil de bidra til å dempe effekten av flommer, rense vann, lagre karbon og stå imot klimaendringer.

2021-2030 er erklært som FNs tiår for økosystemrestaurering. Det er flere måter å restaurere naturen på, her er tre eksempler:

• Gjenopprette habitater eller skape nye leveområder for arter som har mistet sitt habitat.
• I forbindelse med en utbygging velges å  gjøre tiltak for å unngå at et område blir ødelagt
• Utbygger kompensere for en ødeleggelse ved å gjenopprette et tilsvarende område et annet sted.