Pyntegrønt & kvalitetstrær til jul

Norske varer gir mindre risiko for spredning av uønskede organismer , bidrar til norske arbeidsplasser- og er et bærekraftig valg.

Før juletreet og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.  Her kan du lese om hva du kan finne i treet du kjøper , edelgranlus er et eksempel på hva som kan følge med juletreet når du setter det i stua før jul.

Norsk Juletreforening estimerer at at det selges rundt 1,4 millioner juletrær. Vi i Norge produserer ikke nok til å dekke denne etterspørselen. Importen var i 2019 ifølge SSB 208 225 juletrær, dette er det laveste importtallet som er registrert noen gang. De fleste importerte trærne kommer fra Dannmark. Det anslås at omlag 350 000 husstander har plasttre.

Juletrearter

Tidligere ble alle juletrærne hentet i skogen, men i dag kommer en økende andel av juletrærne fra egne dyrkingsfelt. Det gjør det lettere å stelle trærne i de 7-10 årene de står og vokser til ferdige juletrær opplyser foreningen ” Norske Juletre”

En undersøkelse foretatt av Norsk Gallup Institutt A/S i 1998 viser at hele 64 % av Norges befolkning foretrekker vanlig gran som juletre, mens 10 % bruker edelgran. 8 % sverger til furu, mens 8 % kan variere sitt treslagsvalg. Av de siste 10 % velger noen et juletre i plast, mens andre ikke har juletre i det hele tatt på grunn av at de er bortreist eller at de ikke feirer jul.

Ulike juletrearter er fjelledelgran, nordmannsedelgran, vanlig gran, furu, serbergran og engelskmannsgran.

Tall fra 2015 i en konferansebok produsert av NIBIO sier at det produseres 1.100.000 trær i Norge.  20 % av husstandene benytter plasttre.

 

Et naturlig tre er nedbrytbart og et produkt som kan resirkuleres enkelt ved kompostering- de fleste ønsker å benytte naturtre sier Norsk Gallup

Restaurering av natur er nødvendig, 2021-2030 skal være verdens tiår for restaurering av økosystemer har FN bestemt

Nedbygging av areal er den viktigste trusselen mot naturmangfoldet. Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må også restaurere. Naturmangfold og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse. Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen.

 FN har bestemt at 2021-2030 skal være verdens tiår for restaurering av økosystemer.

Naturrestaurering er tiltak for å reparere og forbedre natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret. FN ønsker at tiåret for naturrestaurering skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur.

For å markere starten på FNs tiår for naturrestaurering, inviterer   Miljødirektoratet og NINA til den første helhetlige naturrestaureringskonferansen i Norge.

Her er konferansens nettside

FAGUS rådgivning har en egen rådgiver på Naturlig revegetering og Naturresteurering, les mer her

 

 

Landskapsarkitekturprisen 2020 ble delt ut under NLAs fagdag i Bergen 30.oktober– årets vinner er Torvet i Trondheim

Årets vinner er Torvet i Trondheim ved Agraff Arkitektur AS og Trondheim kommune. Juryen delte også ut en Hedrende omtale til Kirkeparken i Tromsø ved Dronninga landskap AS og Tromsø kommune.

Torvet i Trondheim

Befaringene under nettverkstreffet  FAGUS arrangerte i oktober ble avsluttet på Torvet i Trondheim. Torvet har i lang tid vært byens viktigste byrom, men det har de siste par årene fått en betydelig oppgradering etter tegninger av Agraff arkitektur og utførelse av Søbstad AS. Den nye utformingen inviterer til opphold, handel, servering, marked, arrangement og større begivenheter. Torvet har fått solid og varig natursteinsdekke, universell utforming og helhetlig lysdesign. Installasjoner som vannanlegg og skulpturer hogd i stein gir anledning til lek og opplevelser. Trondheim torv skal blant annet brukes til utendørs konserter og har derfor fått god tilgang på teknisk infrastruktur. Denne viktige møteplassen i byen har nesten ett tusen sitteplasser.

Les artikkelen fra landskapsarkitektur.no ( NLA) om  prisutdelingen og torget

Mer kunnskap om torget før og nå finner du her