Pyntegrønt & kvalitetstrær til jul

Norske varer gir mindre risiko for spredning av uønskede organismer , bidrar til norske arbeidsplasser- og er et bærekraftig valg.

Før juletreet, pyntegrønt og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.  Her kan du lese om hva du kan finne i treet du kjøper , edelgranlus er et eksempel på hva som kan følge med juletreet når du setter det i stua før jul.

Norsk Juletreforening estimerer at at det selges rundt 1,4 millioner juletrær. Vi i Norge produserer ikke nok til å dekke denne etterspørselen. Importen var i 2019 ifølge SSB 208 225 juletrær, dette er det laveste importtallet som er registrert noen gang. De fleste importerte trærne kommer fra Dannmark. Det anslås at omlag 350 000 husstander har plasttre.

Juletrearter

Tidligere ble alle juletrærne hentet i skogen, men i dag kommer en økende andel av juletrærne fra egne dyrkingsfelt. Det gjør det lettere å stelle trærne i de 7-10 årene de står og vokser til ferdige juletrær opplyser foreningen » Norske Juletre»

En undersøkelse foretatt av Norsk Gallup Institutt A/S i 1998 viser at hele 64 % av Norges befolkning foretrekker vanlig gran som juletre, mens 10 % bruker edelgran. 8 % sverger til furu, mens 8 % kan variere sitt treslagsvalg. Av de siste 10 % velger noen et juletre i plast, mens andre ikke har juletre i det hele tatt på grunn av at de er bortreist eller at de ikke feirer jul.

Ulike juletrearter er fjelledelgran, nordmannsedelgran, vanlig gran, furu, serbergran og engelskmannsgran.

Tall fra 2015 i en konferansebok produsert av NIBIO sier at det produseres 1.100.000 trær i Norge.  20 % av husstandene benytter plasttre.

Et naturlig tre er nedbrytbart og et produkt som kan resirkuleres enkelt ved kompostering- de fleste ønsker å benytte naturtre sier Norsk Gallup

Verdens jorddag, god jord er endel av klimaløsningen fordi jord er nødvendig for mange av våre økosystemtjenester

Jord er avgjørende for verdens matsikkerhet, økosystemer og naturen som helhet. I anledning FNs internasjonale dag for jord den 5. desember, har NIBIO-forsker Erik Joner tatt en prat med med tre kolleger. Videoserien tar opp temaer som jordhelse, karbon i jord, og resirkulering av fosfor i fiskeslam fra oppdrettsnæringen. Lenke til videoserien her

Av jord er vi kommet. Til jord skal vi bli. I århundrer har disse ordene oppsummert et menneskeliv. Begrepet jord har derfor en sentral plass i vår kultur. Likevel har få god kunnskap jord i våre dager. Det er tankevekkende, for jord er livsviktig for klima, miljø og planteproduksjon.

Mindre areal må prodsuere mer mat. Befolkningen øker. Det gjør også presset på jordarealene i mange land. Jord bygges ned og forringes av erosjon, forørkning, forsalting og forurensing.

Karbon i jord inngår dessuten som en betydelig del av det globale karbonkretsløpet, og mange mener at vi kan motvirke klimaendringene ved å øke jordas karboninnhold.

Jord er også voksested for planter som brukes til bioenergi, tekstilfiber og byggematerialer, og økende etterspørsel etter disse råvarene øker presset på jord ytterligere.

Økosystemjenester er avhengig av jordsmonn.  Jordsmonnet  tar opp og holder på vann etter kraftig nedbør, og hindrer dermed flom og oversvømmelser. Den filtrerer regnvann, og mikroorganismene som lever i jorda resirkulerer næringsstoffer som på nytt kan brukes i naturens kretsløp.