Oslo kommune har et eget prosjekt som heter » Nye fallunderlag» som er knyttet til utvikling av nye fallunderlag!

Det finnes mange forskjellige typer fallunderlag på lekeplasser, som gress-, kunstgress-, sand-, og barkunderlag. Lavere driftskostnader, økt sikkerhet og økt tilgjengelighet for alle brukergrupper har ført til at dekker i plasstøpt gummi gradvis har tatt over. Dette er i dag den dominerende løsningen.

Plasstøpt gummi svarer på kravene til god drift og universell utforming, men ikke like godt til bærekraft og miljøet.
Oslobygg, Bymiljøetaten i Oslo og Bymiljøetaten i Bergen ønsker bedre løsninger velkommen, og bidrar med 10 millioner som en del av utviklingskostnadene til nye fallunderlag

Les mer om deltakelse i prosjektet «Nye fallunderlag» som er knyttet til utvikling av nye fallunderlag på lekeplasser skal det avholdes 1-1 møter mellom prosjektet og interesserte aktører. I den forbindelse anmodes FAGUS om å spre informasjon om prosjektet til aktuelle aktører. Dette kan for eksempel være forskningsmiljøer, produktutviklere, leverandører mm.

Vi i FAGUS ser frem til å sette fallunderlag på agendaen, vår digitale Vinterkonferanse 1.02..23 har nettopp fallunderlag som tema.

Å la hageavfallet ligge er klimasmart skjøtsel!

På denne tiden av året fjernes det tonnevis med blad og løv fra små og større hager og grøntanlegg. Dersom vi lar hageavfallet ligge gjør vi  klimaet en tjeneste, bladene gir næring  til plen og hage, og bedrer biodiversiteten.

Ifølge Per Gundersen som er professor i skogsøkologi i København er det store co2 besparelser å hente. Når hageavfall brennes eller komposteres gir co2en raskt  tilbake il kretsløpet, men beholder man avfallet ute på anlegget  bygger man opp et større lager av co2 i hagen i form av døde stammer, blad og annet som er under nedbryting. Mange av bladene vil være nedbrutt allerede til våren , det gir mer liv til hagen og kan også brukes bevist for å isolere jorden der man har løk, eller samles der man ønsker å hindre ugraset i å vokse fritt.

Blad er små co2-lagre som tar opp karbondioksid fra lufta og  avgir  noe av det igjen når de går i oppløsning og råtner. Det tar omlag 3-6 måneder å bryte ned et blad ( halveringstid), men det for grener og  kvist er 2-5 års nedbrytingstid.

En ny måte å tenke skjøtsel på vokser frem, og  tanken om at grøntanlegg kan bidra til klima og biodiversitetskrisen ved å  bevare hageavfallet lokalt  får fotfeste.

Å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen

Verdsetting kan støtte opp om både informasjonsprosesser, beslutningsprosesser og utforming av politikk gjennom å bidra med ulike typer kunnskap til beslutningstakere og interessenter gjennom den politiske syklusen Artikkelen er laget av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet

I det internasjonale Naturpanelet (Ipbes) sin verdirapport har 82 forskere og eksperter fra hele verden gjort en vurdering av de ulike verdiene av naturen og ulike metoder for å verdsette disse.

Vurderingen viser hvordan vi kan utarbeide gode kunnskapsgrunnlag som omfatter naturens verdier, slik at vi i større grad fatter beslutninger som bygger opp under en bærekraftig utvikling.