Vinterkonferansen 2021

NÅR:   10 februar kl 0830-16 

STED: Webinar via  Teams

HVORDAN: 4 tema, som presenteres med tidsramme 1,5 time per tema, 1 time foredrag ( 20 min per foredragsholder), 30 min til inn og ut, samt spørsmål via chatt til foredragsholderne.

PÅMELDING: Pris: kr 300,- per session, kr 900 for alle 4
Informasjon og lenke til konferansen vil bli sendt ut på epost til alle påmeldte.

Velkommen skal dere være! Vi gleder oss! Her kan du melde deg på

PROGRAM:

Kl 0830 -10 Fremmede arter, og operativ bekjempelse
Wiktoria Kaczmarek-Derda, NIBIO Hvordan planlegge for effektiv bekjempelse av fremmede arter. Hvor skal fokuset ligge ute hos forvalterne?
Bente Mortensen, Greenprosjekt Gode eksempler på bekjempningsplanlegging ute i kommunal forvaltning.
Bård Bredsen Oslo kommune, Erfaringer med konkrete tiltak mot utvalgte fremmede arter. Hva er en fremmed art og hvordan kan vi forvente utviklingen bli for fremmede arter i fremtiden?

 kl 1030- 12 Skjøtsel av eng
Trygve Aamlid, NIBO Etablering av blomstereng – som nyanlegg og i eksisterende plen/grasmark.
Ingvild Austad, HV hvordan skjøtte en eng
Bård Bredesen, Oslo Kommune  Slik skjøttes ulike typer blomsterenger i Hovedstaden
Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum Slik anlegger vi eng på Linderud gård i Oslo.

Kl 1230-14 Økologisk planlegging
Nils Skaarer, Skaarer Overordnede grep for økologisk planlegging
Wenche Dramstad, NIBIO Grønn Infrastruktur på landet og i byen
Astrid Skrindo, NINA Går det an å planlegge store inngrep på lag med naturen?

Kl 1430-16 Skjøtsel av regnbed
Per Malmos, Malmos AS De gode eksemplene på skjøtsel av regnbed fra Dannmark. Hvor ligger nøkkelen til suksè i planleggingen , bygging og drift ?
Tone Muthanna, NTNU Erfaringer med bruk av regnbed
Gerd Minde, Braathens  Landskap,  Erfaringer med skjøtsel av regnbed 

Grønnvasking, den nye hvitvaskingen ?

I juli 2020 ble den norske Grønnvaskingplakaten lansert, utarbeidet av Skift – Næringslivets klimaledere, i samarbeid med Miljøstiftelsen ZERO, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender. Plakaten skal være en veileder og fungere som rettesnor for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere.

Gode, bærekraftige løsninger oppstår når hele verdikjeden, både rådgiver, leverandør, entreprenør og byggherre går sammen, med et ønske om å kartlegge mulige forbedringer mtp den tredelte bunnlinjen, de miljømessige, de sosiale og de økonomiske forbedringsmulighetene. Nytt plantemateriale, nye produksjonsmåter for jord, nye løsninger for overvannshåndtering og ny teknologi på energi og materialvalg har gjort det mulig å ta grep, som for få år siden bare var teoretiske.

Løsninger som bidrar til en bærekraftig utvikling og helt konkrete resultater, krever et samarbeid mellom alle aktører i bygg- og anleggsbransjen, slik at løsningene velges ut ifra et helhetlig perspektiv. Kun ved å ha mange og helhetlige tanker i hodet samtidig vil man finne de riktig gode løsningene. Derfor er samhandling mellom fagfolk helt essensielt for å planlegge og anlegge de virkelig gode løsningene i fremtiden.

Hvordan sikrer vi at samfunnet gjennomskuer grønnvasking?
Miljøbevissthet er trendy- og i vår bransje blir dette synliggjort med plantevalg, materialvalg, C02-budsjett og – regnskap for drift, økt fokus på utemiljø rundt nybygg og grønne korridorer rundt byer for å sikre insektliv med mer.

Forskere og miljøorganisasjoner påpeker ofte hva vi kan gjøre bedre, men markedet generelt forsøker å gi kundene god samvittighet ved å fremstå som miljøvennlig. Vi i grøntanleggsbransjen behøver ikke å fremstå vi tjener miljøet i vårt arbeid.

Forankringen i disse bærekraftsmålene hos de som planlegger og bygger våre utemiljø vil bidra til at vi går raskere fra en lineær til en sirkulær økonomi med tydelig fokus på bærekraft. Som eksempel kan vi gjøre bydeler mer klimarobuste ved å plante flere trær, og anlegge flere regnbed. Trær, regnbed, åpne bekker og grøntområder er viktig for å håndtere regnvann. Å planlegge og anlegge disse tiltakene koster samfunnet mindre enn å reparere skader etter vannet.  Utviklingen av områdene gir også andre muligheter- for et regnbed, en rundkjøring eller et utemiljø foran et bygg kan ha flere funksjoner. I dette ligger den store gevinsten for samfunnet som helhet. Et område som kan håndtere overvann kan også binde karbon, være en bopel for insekter, habitat for pollinerende insekter, gi plass til arter som er truet, gi lokalprodusert mat m.m Det handler om å se flerfunksjonene i hvert enkelt utemiljø, å utnytte mulighetene i det små- for til sammen gir dette en gevinst.

Vi arbeider med naturlige produkter og naturlige prosesser. La oss bruke denne nye miljøbevisstheten til det beste for bransjen vi tilhører. Vi har virkemidlene som ikke bare gir pen kakepynt, men også virkelig god smak, smaken av de gode løsningene som tjener samfunnet.

FAGUS er pådriver for at løsninger velges ut fra et bærekraftperspektiv og vi er opptatt av de sertifiseringsløsningene som gjør det enklere for forbrukere å stille krav til løsninger og produkter, for eksempel Miljøfyrtårn, BREEAM og GREENBUILDT med mer.

I FAGUS rådgivning har vi blant annet en egen rådgiver på sirkulærøkonomi. Vi i FAGUS ønsker at våre FAGUS rådgivere skal gi råd om løsninger som gir reelle positive effekter for klima, natur og mennesker. Vi må hjelpe bransjen å ta beslutninger som ikke bare ser pent ut, men som er basert på effekt, hva de kan utføre og fakta. På denne måten blir ikke utemiljøet bare pen kakepynt, men endel av løsningene.

Stadig flere kunder ønsker at bærekraft skal være endel av løsningene når det anlegges utemiljø, og vi i FAGUS ønsker virkelig at tiltakene som velges skal ha en positiv effekt på klima og miljø. Bygg & anleggsbransjen, grøntanleggsbransjen og andre har alt å vinne på å bruke løsninger som bidrar til reelle klimatiltak til det beste for kundene og for samfunnet som helhet. Det greier vi best, hvis vi gjør det sammen.

 

 

 

Bruk av plantevernmidler i grøntanleggsbransjen

Mattilsynet varsler at de skal føre tilsyn i 2021 med bruk av plantevernmidler- spesielt med anleggsgartnere , greenkeepere og juletreprodusenter.

Mattilsynets tilsyn på plantevernmiddelområdet vil i 2021 konsentrere seg spesielt om bruk av plantevernmidler hos juletreprodusenter, anleggsgartnere og greenkeepere.

Dette ser mattilsynet etter:

Vi skal kontrollere at juletreprodusenter, anleggsgartnere og greenkeepere følger kravene i plantevernmiddelforskriften. Det kommer særlig til å være fokus på:

  • at de som sprøyter har gyldig autorisasjonsbevis
  • riktig bruk av plantevernmidler
  • at det føres journal for integrert plantevern, journal over tiltak utført for å redusere risiko for vannforurensning samt ordinær sprøytejournal
  • at sprøytet areal merkes med plakater dersom det er åpent for allmenn ferdsel
  • at det ikke sprøytes på lekeplasser, skoler og i barnehager
  • at det ikke brukes yrkespreparater i private hager
  • funksjonstest/egenkontroll av spredeutstyr
  • riktig oppbevaring av plantevernmidler.