STORT nettverkstreff i Trondheim, 1.-2. oktober med tema LOD

Vann er en verdifull ressurs. Klimaet blir villere og våtere, og utvikling av utemiljø må gjøres i lys av klimaendringene.
Les fullstendig program&invitasjon !

FAGUS inviterer til to dagers nettverkstreff i Trondheim med Lokal Overvanns Disponering (LOD) på agendaen. Vi får besøk av Göteborgprosjektet «Rain Göteborg» som arbeider frem mot 400- års jubileum av byen ved å komme nærmere vann som element.

1.oktober har vi hovedfokus på bekkeåpninger og infiltrasjon, og vi skal på befaring til Sveberg, SINTEF sitt forsøksfelt , under befaringen skal vi også besøke 3 utvalgte prosjekter som berører LOD temaet i Trondheim. De tre anleggene vi skal se nærmere på er Risvollan, Steindalsbekken og Lade skole.

2.oktober er hovedfokus tak og regnbed, og før vi skal ut og se Trondheim Torg, hagene på St. Olavs og Ihlabekken blir det innføring i norsk standard for blågrønn faktor som er et nytt verktøy fra Standard Norge. Deltakerne skal få kjennskap til spennende pilotprosjekter og gode eksempler, før vi avslutter med kunnskap rundt husets femte fasade. Å utnytte takarealet er smart når det blir trangere om plassen. Samfunnsutviklingen krever større utnyttelse av takarealet fremover, og kunnskapen om hvordan arealet kan utnyttes må være på plass ute hos planleggere, eiere og byggherrer.

Sammen med FAGUS samarbeidspartnere, og utstillere ønsker vi velkommen til STORT nettverkstreff i Trondheim.

PÅMELDING

Vakker, og klimavennlig skjøtsel – kostnadseffektiv skjøtsel må være en del av planleggingen av et anlegg !

Kostnadseffektive, flotte anlegg krever mindre ressurser å holde pene enn tilsvarende anlegg hvor rasjonell skjøtsel ikke er vektlagt i planleggingen . Rett vekst på rett sted er en forutsetning for et godt anlegg.
I denne artikkelen gir Jorun Hovind eksempler på hva som bør vektlegges for at anleggene kan framstå i henhold til intensjonen når ressursene til skjøtsel er innen normale offentlige budsjetter. 

Tekst og foto: Dosent Jorun Hovind, Institutt for landskapsarkitektur, NMBU
Artikkelen trykt i park & anlegg 4/2020 vakker,kostnadseffektiv og klimavennlig skjøtsel

Rett vekst på rett sted Grunnkunnskapen i faget står ved lag. En forutsetning for at plantene skal bli frodige, trives og levere blomstring, størrelse og høstfarger som beskrevet, er at de er tilpasset vokseforholdene på stedet. Riktig plantevalg med hensyn til sol eller skygge, skrinn eller fet jord, vind- og nedbørforhold, sommer- og vintertemperatur er avgjørende for at plantene skal trives.

Størrelse og vokseform i forhold til disponibel plass er av stor betydning for hvor stor innsats som må til for å holde beplantningen pen. Blir det for eksempel plantet vanlig syrin foran vinduer som er halvannen meter over bakken, må syrinen på et tidspunkt skjæres tilbake, dersom det skal være utsikt over buskene fra vinduet. Beskjæring gir ny tilvekst og vil snart kreve ny tilbakeskjæring, noe som ikke ville vært nødvendig dersom det hadde vært valgt et planteslag som utvokst var tilpasset vindushøyden. Tilsvarende er det når det plantes trær for nært inntil bygg. Trær og busker som må «temmes» fordi de blir større enn forholdene tillater, vil heller ikke fylle intensjonen, da de ved beskjæring får et annet uttrykk enn om de kunne vokse naturlig.

Dette er annen del av et innlegg Jorun Hovind holdt under nettverkssamlingen til FAGUS på Mysen 24. januar. Del 1 om skjøtsel av grasarealer sto i park & anlegg 2/2020. klimavennlig og kostnadseffektiv skjøtsel av gressarealer_Hovind_park&anlegg2020

Mine to artikler i park & anlegg er basert på erfaringer ved arbeid i grøntanleggssektoren i over 30 år etter endt utdannelse innen grøntanlegg ved universitetet på Ås. Gjennom disse årene har jeg høstet erfaringer først og fremst innen bruk av ulike planteslag og hvordan plantene utvikler seg i ulike typer anlegg. Jeg har jobbet med forvaltning, produksjon av trær og busker, samt salg til både privat- og anleggsmarkedet. Videre har jeg mange års erfaring fra «plantejakt» etter egnede planteslag til ulike norsk forhold, som daglig leder av E-plant Norge og prosjektleder for «Planter for norsk klima», med Treforsøksparken NBMU som den største satsingen.

Kanskje den viktigste kunnskapen har jeg fått fra andre. Jeg har vært heldig og lært av så utrolig mange interesserte og flinke fagfolk der ute: I planteskolene og anleggsgartnerbedriftene, Statens vegvesen, kommuner, botaniske hager og arboreter, forskermiljøene i Norge, Sverige og Danmark, FAGUS, kollegaer ved norske universiteter, for å nevne noen. I mange år lærte jeg mye ved å delta i bransjeforeninger og på seminarer. For meg har det vært avgjørende med et bredt nettverk sier Jorun Hovind som nå arbeider som dosent på NMBU.

Vedlikehold av grøntanlegg er et fagområde vi i FAGUS får mange henvendelser på, det gir mening- da det er en stor utgiftspost. Å ta vedlikeholdet med i planleggingen av et anlegg sikrer et godt sluttprodukt !

 

Parkslirekne- tiltak for å forhindre etablering, stoppe spredning og bekjempe

Det er ulike metoder for bekjempning av parkslirekne og metodene er ulike etter utbredelse og størrelse av arealet, vekstmateriale m.m. Den største utfordringen per i dag er at kommunene i Norge mangler en plan for hva som skal gjøres med de overjordiske plantedelene. Skal de bli liggende? skal de brennes? eller skal de leveres på et mottak? I løpet av vekstsesongen kan fragmenter av både greiner og jordstengler bidra til spredning til nye voksesteder. Bekjempelsen er krevende. Vi i FAGUS får henvendelser fra kommuner, foretak og privatpersoner som alle leter etter en oppskrift på å bekjempe parkslirekne.

Vi vil oppfordre våre kommuner til å kartlegge utbredelsen i eget område, deretter bør det settes en prioritering av innsatsen hvor hovedfokus er å forhindre etablering til nye steder, stoppe spredning fra etablerte bestander og bekjempe den der den gjør skade.  Innbyggerne rundt i landet viser stort engasjement. Og for å nyttiggjøre denne drahjelpen må kommunene være tydelige i forhold til hvordan plantemateriale skal behandles etter fjerning. Det er mange eksempler på mislykkede forsøk på bekjemping av parkslirekne. Oftest er feilen at man ikke har arbeidet systematisk nok over lang nok tid. Et halvhjertet forsøk på bekjemping kan til og med føre til tilvekst.

FAGUS får henvendelser på fremmede arter og parkslirekne i forhold til hvordan planterestene skal håndteres, og i forhold til valg av bekjemping. FAGUS har i 2020 blitt tildelt midler fra Miljødirektoratet for å oppdatere 8 FAGUS fakta ark om fremmede arter, og i løpet av høsten vil det foreligge reviderte utgaver om blant annet parkslirekne, lupin og kjempespringfrø. Formålet med FAGUS fakta arkene om fremmede arter er å bidra til å hindre negativ påvirkning på naturmangfoldet fra fremmede skadelige arter. Tidligere utgitte fakta ark som er utarbeidet med støtte fra miljødirektoratet ligger tilgjengelig også for ikke abonnenter av FAGUS her .

Vi har rådgivere i vår rådgivningstjeneste på fremmede arter, ugras bekjempelse og praktisk grøntanleggsskjøtsel, bruk våre ressurser !

 

 

Ingen gate uten gatetrær! Her er noen av årsakene til at Oslo kommune ønsker mer trær i gatebildet

De fleste trær og busker i byer og tettsteder er plantet for prydverdien, skygge,  del av en avgrensning eller av en annen grunn. Et tre har mange verdier som kan deles inn i sosiale, samfunnsmessige og økonomiske kategorier.  Norsk Trepleieforum  har laget en  artikkel om verdien av trær. 

Bruk av trær spiller en stor rolle for håndtering av overvann, såkalt Lokal overvanns disponering (LOD), mikromiljø med tanke på sol, skygge og vindskjerming. Men trærne er også en del av historien vår, fra fortidens store skoger, treet er  et bindeledd mellom fortid og nåtid. Trærne har i seg selv  en spesiell betydning for folk. Trærnes form,  lyd og lukt av bidrar til å redusere stress og skape stimuli for sansene våre.

Oslos ordfører  Marianne Borgen sto i april på Norsk Trepleieforum sin årsmøtekonferanse og gjentok sin grønne visjon om å plante 100 000 trær i Oslo i kommende ordførerperiode. Et ambisiøst mål om en grønnere by !
Den nye gatenormalen utarbeidet av Oslo kommune har mål som viser respekt for de grønne fagene og  synliggjør viktigheten av naturbaserte løsninger inn i moderne byplanlegging. Oslo har blitt en millionby, og planleggingen av utearealene må tilpasses byen. Kunnskapen  fra Oslo om bruk av trær i bymiljø fra Oslo vil være nyttig i alle norske byer i årene fremover, derfor anser vi i FAGUS høringen av ny gatenormal for å være av nasjonal interesse.

Presidenten i Norges Landskapsarkitekters Forening (NLA) Rainer Stange uttrykker det slik: “et  gatetre er som en “park på stett” og tar ikke mer plass en lyktestolpe, vi ønsker ingen gate uten et gatetre”. Stange brenner for gatene som viktige byrom, da vi bruker gatene uansett vær og tid på året og døgnet. Det er også helt klart at det er en effektiv måte å  introdusere årstid, skjønnhet og noe levende inn  i bymiljøet. For å endre gatene slik at de oppfattes som gode gater, hevder Stange at halvparten av gatesnittet bør være fortau eller grønt i forhold til kjørebanen. For å få dette til må det arbeides seriøst med nok jordvolum, lufttilgang og vann for en grønn gatetresuksess !