Muligheter og utfordringer med brukstak- byttetekniske utfordringer & muligheter

I senere år har mange begynt å få øynene opp for at tak kan brukes til mer enn å holde regnet ute. Erlend Andenes jobber med en doktorgrad på dette temaet, og vi er så heldige å få høre han under nettverkstreffet  i Trondheim som omhandler Lokal Overvanns Disponering.

I byer med trang plass på bakkeplan og skyhøye kvadratmeterpriser ligger det tusenvis av kvadratmeter med tomme takflater, som stadig flere utbyggere og arkitekter ønsker å gjøre nytte av. Mulighetene er mange: uterom, grønne bed som er pene å se på, overvannshåndtering, strømproduksjon eller til og med dyrking av nyttevekster.

Likevel må man ikke glemme at å holde regnet ute fortsatt er takets viktigste funksjon. Denne funksjonen må bevares selv når taket utføres på alternative måter. Enkelte endringer kan påvirke takets bygningsfysikk og i verste fall føre til skade. Det er viktig å være oppmerksom når taket skal planlegges, prosjekteres, bygges og brukes. Særlig er dette tilfelle med grønne tak, som har blitt populære i senere år her til lands.

For å få bedre oversikt over risiko og muligheter ved grønne/blågrønne og andre brukstak jobber Erlend Andenæs på NTNU med en doktorgrad ved forskningssenteret Klima 2050. En rekke masteroppgaver har også blitt skrevet om de ulike temaene og utfordringene forbundet med utradisjonell bruk av tak. Arbeidet berører mange fagfelt som bygningsfysikk, byggeprosess, overvannshåndtering, snø- og ishåndtering, risikohåndtering og konstruksjonsteknikk. Det jobbes med å lage en veileder som kan hjelpe med å håndtere de vanligste risikomomentene forbundet med denne nye og spennende måten å bygge tak på.

Foto: Erlling Andenes

Foto: Erling Andenes
Application of green roofs on buildings. Label 1 is an intensive green roof, 4 denotes extensive, 2 and 3 are semi-intensive. Adapted from Byggforskserien 525.306

Nettverkstreff i Trondheim 1. og 2. oktober – vann som ressurs, de gode eksemplene på Lokal Overvanns Disponering (LOD)

 

Vi ønsker velkommen til ASAK sitt forsøksfelt på Malvik ( Sveberg ) utenfor Trondheim. Her har vi god plass innendørs, og parkeringsmuligheter for deltakerne. Befaringene begge dager gjøres med buss tur retur Sveberg.

Vi gjennomfører vårt nettverkstreff lokalt i Trondheim med fokus på et trygt arrangement, vi holder 1 m avstand, og har god håndhygiene.  

Oppdatert program finner du her: LOD_Nettverksprogram

Påmelding gjøres via kursguiden

Vann er en verdifull ressurs. Klimaet blir villere og våtere, og utvikling av utemiljø må gjøres i lys av klimaendringene.

FAGUS inviterer til to dagers nettverkstreff i Trondheim med Lokal Overvanns Disponering (LOD) på agendaen. Göteborgprosjektet «Rain Göteborg» som arbeider frem mot 400- års jubileum av byen ved å komme nærmere vann som element- vi ser frem til å høre Jens Thomas Ivarsson fra Rain Gothenburg, kretslopp og vatten i Göteborg.

1.oktober har vi hovedfokus på bekkeåpninger og infiltrasjon, og vi skal på befaring til Sveberg, SINTEF sitt forsøksfelt , under befaringen skal vi også besøke 3 utvalgte prosjekter som berører LOD temaet i Trondheim. De tre anleggene vi skal se nærmere på er Risvollan, Steindalsbekken og Lade skole.

2.oktober er hovedfokus tak og regnbed, og før vi skal ut og se Trondheim Torg, hagene på St. Olavs og Ihlabekken blir det innføring i norsk standard for blågrønn faktor som er et nytt verktøy fra Standard Norge. Deltakerne skal få kjennskap til spennende pilotprosjekter og gode eksempler, før vi avslutter med kunnskap rundt husets femte fasade. Å utnytte takarealet er smart når det blir trangere om plassen. Samfunnsutviklingen krever større utnyttelse av takarealet fremover, og kunnskapen om hvordan arealet kan utnyttes må være på plass ute hos planleggere, eiere og byggherrer.

Sammen med FAGUS samarbeidspartnere, og utstillere ønsker vi velkommen til nettverkstreff i Trondheim.

Taket på Vega scene er det første kjente blågrønne taket som håndterer fremtidens 20-års regn samtidig som unik Oslonatur utvikles

Prosjektet er nybrottsarbeid fordi myndighetenes krav til åpen, vegetert og lokal overvannshåndtering løses på taket. Løsningen kan bidra til å redusere presset på det overbelastede avløpssystemet i Oslo og gi leveområder og grønne korridorer for pollinerende insekter.

Vega Scene har transformert og oppgradert det som var et økologisk dødt område, og samtidig lagt grunnlaget for neste generasjons overvannshåndtering i tett bebygde områder. Taket vekker  bygningen og bydelen til liv og som prosjekterende landskapsarkitekt  håper Gry Ellen Ringstad  at dette kan være et pilotprosjekt som viser vei !

Vegetasjonen består av mer enn 20 arter naturlig hjemmehørende i strandsonen i Osloområdet. Plantene er valgt ut i samarbeid med NIBIO og  dyrket opp hos Ljono Stauder i Ulvik, fra frø innsamlet langs Oslofjorden.

Forskere fra NIBIO har utviklet en unik lettvekts jordblanding som er tilpasset plantene og takets bæreevne.

Membran og sluk er spesialdesignet av Protan for dette blågrønne taket.

Bare få uker etter at Bergknapp etablerte taket i juni 2019 var vegetasjonen frodig og blomstrende. Bier, humler og sommerfugler tok raskt taket i bruk. I sesongen 2020 har vegetasjonen utviklet seg videre og det har vært blomstring fra mai til september.

Taket er et resultat av et samarbeid mellom landskapsarkitekter, ingeniører, leverandører, forskere, studenter, myndigheter, utvikler/eier og leietaker. I tillegg til Urbanium og Asplan Viak har Bergknapp, Ljono Stauder, NIBIO, Protan og NVE vært viktige bidragsytere.
NVE overvåker nå takets evne til å håndtere overvann og Asplan Viak i samarbeid med NIBIO forsker på hvordan vegetasjonen utvikler seg på taket.

Vega Scene september 2020
Foto: Ase Holte

Vega Scene i juni
Foto: Ase Holte
Vega Scene Tak
Foto: Ase Holte

Overvannshåndtering i Drammen- Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har blitt transformert fra en grå tofelts vei med ensidig fortau, til en firefelts, grønn allégate

Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har blitt transformert fra en grå tofelts vei med ensidig fortau, til en firefelts, grønn allégate med gang- sykkelfelt på begge sider. Alt overvann i prosjektet behandles lokalt i rabatter og regnbed mellom gang– og kjørearealene.

Gata fremstår nå som grønn og frodig. En viktig intensjon med beplantningen var å skape variasjon og opplevelse langs gateløpet. Det ble derfor benyttet 13 ulike trearter i tillegg til et rikt antall staudesorter i bed og regnbed, til sammen mer enn 45 arter. Trærne er plantet i stramme rekker i siderabattene, mens det i midtrabatten er plantet grupper som en mykere kontrast. For å unngå opphold i trerekkene, er det benyttet trær med stammehøyde 2,70 i kryssområder hvor det er krav til sikt. Den varierte vegetasjonen bidrar til at gata framstår med sekvenser med ulik karakter som dessuten forandrer seg med årstidene.

Alt overvann fra asfaltarealer ledes til siderabattene og behandles lokalt der. Prosjektet er det første veganlegget i Norge der man benytter lokal overvannshåndtering som eneste system for å håndtere overvann. Løsningen var et resultat av at prosjektet måtte spare penger, samtidig som man så at det kunne gi en estetisk og opplevelsesmessig gevinst og en bedre klimatilpasning. Prosjektet sparte totalt mellom 15 og 20 millioner NOK på å bygge overvannsystemet åpent framfor lukket.

 I samarbeid med Ulefoss Jærnverk, utviklet prosjektet et kjeftsluk som leder vannet gjennom kantsteinslinja og inn i siderabattene. Det er etablert 9 regnbed langs gata, og det er plantet til sammen ca 10.000 stauder. Prosjektet tester ut ulike jordblandinger og staudetyper til bruk i regnbed. Siden det er lite erfaring med regnbed langs veg i Norge, er det knyttet et FoU-prosjekt og en doktorgrad til prosjektet. 

Kirstine Laukli hos SVV kan fortelle at det til tross for en årsdøgntrafikk på 25.000 kjøretøy, er observert en stor økning i antall myke trafikanter langs gata.

Selve prosjektet ble ferdigstilt i 2018, byggeperioden foregikk fra 2015-2018. Det er Statens Vegvesen som på vegne av Buskerud Fylkeskommune som har prosjektert og bygget prosjektet.

Ansvarlige landksapsarkitekter har vært Kirstine Laukli fra Statens Vegvesen, og Line Beate Løvlien fra Norconsult AS.

Anleggsgartnere på prosjektet har vært Steen og Lund AS ( Bygging) og Håkonsen og Sukke ( Vedlikehold).

Foto: Anita Tveiten, Statens Vegvesen
Foto: Kristine Laukli, SVV
Foto: Anita Tveiten, Statens Vegvesen
Foto: Anita Tveiten, Statens Vegvesen

 

Hjerkinn – et naturresteureringsprosjekt som viser vei !

Restaurering av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell startet i 1999, da Stortinget vedtok å legge ned skytefeltet og ga Forsvarsbygg i oppdrag å gjennomføre Norgeshistoriens største restaureringsprosjekt. Stortinget ønsket; en betydelig naturverngevinst, framtidig vern, tilbakeføring til sivil bruk, tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand og bygge kunnskap med overføringsverdi.

NINA ble tidlig med som faglig rådgiver i prosjektet på tema naturrestaurering og gjenvekst etter naturinngrep. Forskerne har også jobbet med planleggingen og gjennomføringen av restaureringstiltakene. NINA har evaluert og dokumentert resultatene i flere vitenskapelige publikasjoner, og resultatene viser blant annet hvor mye CO2 vi faktisk kan spare på å restaurere ulike typer natur!

Resultatene som er oppnådd skyldes både aktive restaureringstiltak og naturens egen evne til gjenvekst, sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Da prosjektet startet var ikke naturrestaurering på dagsorden, men forskerne har brukt de enorme mulighetene som lå i Hjerkinn-prosjektet til å utvikle ny kunnskap og nye metoder for naturrestaurering. I tillegg har hele 10 mastergradsoppgaver blitt gjennomført med veiledning fra NINA-forskere.

Så når prosjektet avsluttes i 2020 akkurat i det vi går inn i FNs tiår for naturrestaurering står vi med styrket kunnskap sier Dagmar Hagen hos NINA.

Fjerning av veger i skytefeltet foregår med gravemaskiner og består i å gjenskape terrengformer og dermed legge til rette for naturlig gjenvekst. Foto: Dagmar Hagen, NINA

 

I noen spesielt store og krevende områder trengs det ekstra tiltak, som her med oppformering av vier basert på morplanter i skytefeltet. Til sammen er det plantet ut ca 40 000 vier i ulike anlegg gjennom prosjektet. Foto: Dagmar Hagen, NINA
I dette tidligere massetaket er tidligere landskapsform delvis bygd opp og tilplantet med vier i øvre del for å stabilisere mot erosjon og dempe synligheten av de lyse flatene. Foto: Dagmar Hagen, NINA

 

FAGUS har en egen rådgiver på fagområdet naturresteurering, Astrid Skrindo fra NINA, les mer her

Ny rådgiver i FAGUS Astrid Skrindo

 

Trestykker- et midlertidig anlegg i Vaterlandsparken

Trestykker er trekonstruksjoner som er ment for å stå i et begrenset tidsrom, gjerne opp til maksimalt to-tre år. Dette ga oss muligheten til å skape et nytt tilskudd til stedet, hvor vi kan utforske hva som kan fungere i offentlige rom eller ikke. Midlertidige konstruksjoner kan være med på å øke aktivitet, interesse og bruk av byrom ved at det skaper et nytt friskt pust til uterommet. Nye impulser i nærområdet kan fremskynde bruken av våre parker eller offentlige rom, så vi håper vår konstruksjon bidrar til akkurat dette. uttaler Veslemøy Vårlid som er markedsføringsansvarlig for Trestykker.

Trestykker er en studentdrevet organisasjon hvor landets fire arkitektskoler: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Bergen Arkitekt Skole (BAS), Master i Arkitektur ved NTNU og Landskapsarkitekter fra NMBU jobber sammen for å bygge en trekonstruksjon. Prosjektet løper fra prosjekteringsfase og helt frem til ferdigstilling av trekonstruksjon.

Siden 2011 har prosjektet vært gjennomført ni ganger med stor nasjonal og internasjonal interesse. Organisasjonen er uavhengig og er en årlig rullering mellom skolene som gir en ny lokalisering for hvert prosjekt. I år er det vi fra NMBU som arrangerer og vi har fått med oss 21 deltakere fra de ulike arkitektskolene.

Trestykker ønsket å skape et nytt tilskudd til plassen som kunne aktivisere til større og ny bruk – for å møte flere brukergrupper. Vi ønsket dermed å skape noe funksjonelt, fremfor noe arkitektonisk. Dermed ble vår konstruksjon satt sammen av ulike moduler som bestod av benker, bord, plantekasser og gulv. Ved sammensetningen ønsket vi å skape et bredt spekter av bruk og sittemuligheter. Vi fikk gleden av å se at vår konstruksjon ble tatt i bruk som klatrestativ og lek på konstruksjonen mens de resterende  familiemedlemmene gjerne satt på konstruksjonen og spiste ved et av bordene. Andre så vi tok i bruk konstruksjonen også på egenhånd eller ved å spise lunsjen sammen meg kollegaer. Det var akkurat slik bruk vi ønsket å fremskynde på plassen.

Ved å bygge noe midlertidig i et etablert anlegg skaptes det rammer for utformingen, hvor vi hadde klare geometriske former vi måtte ta stilling til. Samtidig ga det midlertidige tidsrommet oss rom for utforskning rundt hva som kan fungere i en park hvor ulike brukergruppen skal sjongleres. Vi ville konstruere en trekonstruksjon som kunne fungere både på dagtid og nattestid, og på tvers av ulike brukergrupper svarer Veslemøy Vårlid på spørsmålet om hvordan det å skape noe i et etablert anlegg gir helt egne utfordringer.

Den sentrale sirkulære plassen i parken domineres av asfalt, som har skapt et monotont uttrykk. Vi var veldig glade for at vi gjennom Moelven fikk bruke treverk som materiale og sedummatter fra Bergknapp, som ga oss muligheten til å bryte opp denne ensformige flaten.   I tillegg måtte vi forholde oss til formspråket på plassen da Vaterlandsparken ga oss rammer i form av en sirkulær form og kantete elementer på plassen. For å møte dette skapte vi et buktende «trelandskap» som forholdt seg til elementene som var der på plassen fra før, men med 60 graders vinkel på alle moduler for å mykne opp det sterke geometriske formspråket. Oppmykningen av de harde elementene som asfaltplassen og steinamfiet ble også gjort ved at vi trakk våre linjer i tre opp i amfiet, og på den måten skapte et fint utsiktspunkt over parken uttaler Vårlid som er svært fornøyd med årets prosjekt i Bydel Gamle Oslo.

Årets plassering vil bli i Vaterlandsparken i Oslo. Dette er et spennende, men belastet område. Parken domineres av rusmisbrukere og har et stort behov for et tilskudd av andre impulser for å møte den resterende befolkningen i området. Vårt ønske med konstruksjonen er å gi mulighet for at beboerne i området skal kunne få ta mer del i denne grønne lungen, som er et fåtall av i området – uten å skyve vekk de som oppholder seg i parken i dag. Vi har dermed prosjektert en konstruksjon som skal tilrettelegge for at flere forskjellige brukergrupper skal kunne oppholde seg på området samtidig pga. ulik soneinndeling. Denne soneinndelingen, der en kan være sammen, men likevel ha avstand til hverandre skal også gjenspeile tiden vi er inne i med korona, hvor konseptet vårt er “Avstand”. Vårt ønske har også vært å ikke skape noe som skulle oppleves arkitektonisk fremmende for brukerne på i området, men passe til de to verdenene som utspiller seg på dagtid og nattestid.

I år har konstruksjonen få en mer grønn karakter, hvor halvparten av deltakerne har landskapsarkitektur fra NMBU som profesjon. Trekonstruksjonen vi skal reise skal dermed inneholde også grønne elementer, som skiller seg fra tidligere år.

Foto: Mari Myhrene, FAGUS

Plantehelseåret 2020- Norge har god plantehelse, men den er truet

Årlig oppsummerer Mattilsynet tilstanden for norsk plantehelse og norske såvarer. Sammenlikner vi oss med andre europeiske land er plantehelsen god, den vurderes utifra fravær av planteskadegjørere som virus, bakterier, insekter, midd, sopp og nematoder. Målet er at nye skadegjørere ikke skal etablere seg  og at allerede etablerte skadegjørere ikke skal spre seg.  Selvom plantehelsen vurderes som god er mattilsynet bekymret da det til tross for strengt regelverk introduseres nye planteskadegjørere hvert år. Den totale planteimporten øker, og det er et stort press på å få varene ut i omsetning raskt. Aktørene i bransjen trenger mer kunnskap om plantehelserisiko og om importkravene de har ansvar for å etterleve i praksis.

God plantehelse i norske hager, parker, grøntområder og landbruk begynner med friskt plantemateriale. Friskt frø, friske settepoteter og friske småplanter produseres og leveres av sentrale leverandører.

Markeringer av Plantehelseåret i Norge 1. september er åpen for strømming, påmelding & program her

I Norge er det Mattilsynet som utformer plantehelseregelverket under Matloven. Regelverket skal beskytte norsk planteproduksjon mot angrep av farlige skadegjørere.  Mattilsynet fører også tilsyn med alle som produserer,importerer og omsetter planteprodukter. Virksomhetene skal selv ha kontroll med at varene er friske og fri for sjukdommer og skadedeyr, og ikke har med uønskede ugras. NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, har en egen  divisjon for plantehelse. NIBIO har ansvar for å identifisere alle planteskadegjørere, både skadedyr, sjukdommer og ugras, og utfører slike analyser for Mattilsynet, skog-, jord- og hagebruksnæringa, planteimportører og hageeiere.

Mattilsynet fører tilsyn med alle som produserer, importerer og omsetter planteprodukter, og det er virksomhetene selv som må ha kontroll med at plantene er friske, fri for sykdommer og skadedyr og ikke har med uønsket ugress.

Les mer om plantehelseåret i relaterte lenker som følger artikkelen, benytt plantevernleksikonet og benytt FAGUS rådgivning og våre rådgivere på fremmede arter, skadegjørere, sykdommer og ugress.

Hjelp til med den viktige jobben å beskytte plantenes helse, bidra til å spre kunnskap om plantehelse- slik at den gode plantehelsestatusen i Norge opprettholdes !

Internasjonalt år for Plantehelse 2020

Kommuneplanens arealdel, måten vi disponerer våre tilgjengelige arealer på er avgjørende for naturen og våre grønne utemiljø !

Kommuneplanen
-hvem, hva og hvor ?
Kommuneplanen er et begrep som dukker opp i mange sammenhenger, men hva er egentlig kommuneplanen og hvordan kan den brukes for å få flere og bedre grøntanlegg i våre utemiljø?

Kommuneplanen er kommunens overordnede helhetlige styringsverktøy. Planen utarbeides for 12 år av gangen og revideres hvert fjerde år. Planverket skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser.

Kommuneplanen er delt i to hoveddeler, en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen setter de langsiktige målene for samfunnsutviklingen, den legger føringer for hvordan kommunen skal utvikle sine tjenester og løse sine oppgaver. Samfunnsdelen legger dermed et strategisk grunnlag for veien videre. Arealdelen tar for seg arealutviklingen, vekst og vern. Hvor skal det bygges, og hvor skal det vernes. Arealdelen er konkret og juridisk bindende.

Arbeidet med kommuneplanen er basert på mange medvirkningsprosesser.

FNs bærekraftsmål har vært mye debattert i forbindelse med kommunedelplaner rundt i Norge, årsaken er at FN sine bæreraftsmål er vedtatt av mange til å stå som et overordnet rammeverk.

Kommunedelplanen er en plan som påvirker samfunnsutviklingen, tjenestene til innbyggerne, frivilligheten, næringslivet – ja en kommundelplan griper inn i hverdagen for alle innbyggere. Hvem sørger for at de grønne verdiene synliggjøres i disse prosessene ?

I dagens samfunn er vi avhengig av at flere snakker sammen slik at avveiningen mellom hvilke areal som må gi tapt for samfunnsmessige formål, og hvilke områder som må bevares er godt gjennomtenkt.
Naturinngrep og nedbygging av areal er den største trusselen mot biologisk mangfold,  i tillegg er det godt dokumentert at inngrep fører til utslipp av karbon som er bundet i skogsjord, myr  og vegetasjon. Unødige naturinngrep er ikke bra for klimaet, men et moderne samfunn er avhengig av infrastruktur, strøm og hus.  Målet er å redusere tap av naturverdier, og for å få dette til er arealplanen rundt i kommunene avgjørende !

Hvordan ønsker vi at våre arealer skal benyttes frem i tid ?

 

BAD, PARK og IDRETT ( BPI ) søker ny Daglig Leder

“Vi søker etter en engasjert, dyktig og serviceinnstilt daglig leder som kan ivareta daglig ledelse av organisasjonen, iverksette landsmøtets og styrets oppgaver, kommunisere og formidle BPI sine viktigste budskap, følge opp og videreutvikle organisasjonens kursportefølje, og være i utstrakt kontakt med våre medlemmer.”, se full utlysning her: https://www.finn.no/job/management/ad.html?finnkode=184012394

Som ny DL i BPI vil du være viktig for oss i FAGUS, vi samarbeider tett med våre stifterorganisasjoner ! Hjelp oss å finne gode kandidater, tips kandidater i ditt nettverk.
Søknadsfrist : 20 august 2020

Har du spørsmål om plantevalg og skjøtsel?

skjøtsel

Som FAGUS-abonnent har du tilgang på bred og høy faglig kompetanse innen plantevalg og skjøtsel. Enten du har spørsmål om valg eller skjøtsel av gressarealer, trær, busker, klatreplanter, stauder eller sommerblomster. Om du har spesifikke spørsmål om norske naturplanter, planter til kulturlandskap, allergivennlige planter, planter i kystklima, i sansehager eller plantevalg i Nord-Norge. Eller om du ønsker hjelp til de estetiske valgene, så finnes det en FAGUS-rådgiver du kan spørre.

Eksempler på problemstillinger rådgiverne har svart på de siste månedene: 

  • Innspill til frøblanding og jordblanding til blomstereng
  • Tiltak mot sopp i plen, og hvorvidt det er grunnlag for reklamasjon
  • Vanningsbehov i plantekasser, og valg av arter i forbindelse med det
  • Råd til tiltak for bevaring av almetrær
  • Hva kan være årsaken til at stauder har gått ut?
  • Hvilke trær tåler sjøsprøyt godt?
  • Hva er en god frøsammensetning til sportsplen?
  • Fungerer vårt utvalg av stauder? Er noen av de uheldig agressive? Dekker de godt? Hvor mange av samme art før stå sammen? Bør vi legge inn flere markdekkere?

FAGUS-rådgivere som kan hjelpe deg: 

Frida Helland – Plantevalg for kystklima

Kristian Nyvoll – Plantevalg for Nord-Norge

Kristin Moldestad – Trær – Valg etablering og skjøtsel

Tom Egeberg Hvaal  – Sommerblomster – Valg, etablering og skjøtsel

Ole Lima – Stauder – Valg, etablering og skjøtsel

Nils Skaarer – Sansehager og Norske naturplanter – Valg etablering og skjøtsel

Peter Boström – Plantevalg – Estetikk og funksjon

Inger Hilmersen – Busker og klatreplanter – Valg, etablering og skjøtsel

Agnar Kvalbein – Gressarealer

Hallvard Ramfjord – plantevalg og allergier

Tanaquil Enzensberger – Kulturlandskap – Skjøtsel og restaurering