Muligheter og utfordringer med brukstak- fra et byggeteknisk perspektiv

I senere år har mange begynt å få øynene opp for at tak kan brukes til mer enn å holde regnet ute. Erlend Andenæs jobber med en doktorgrad på dette temaet, og vi er så heldige å få høre han under nettverkstreffet  i Trondheim som omhandler Lokal Overvanns Disponering.

I byer med trang plass på bakkeplan og skyhøye kvadratmeterpriser ligger det tusenvis av kvadratmeter med tomme takflater, som stadig flere utbyggere og arkitekter ønsker å gjøre nytte av. Mulighetene er mange: uterom, grønne bed som er pene å se på, overvannshåndtering, strømproduksjon eller til og med dyrking av nyttevekster.

Likevel må man ikke glemme at å holde regnet ute fortsatt er takets viktigste funksjon. Denne funksjonen må bevares selv når taket utføres på alternative måter. Enkelte endringer kan påvirke takets bygningsfysikk og i verste fall føre til skade. Det er viktig å være oppmerksom når taket skal planlegges, prosjekteres, bygges og brukes. Særlig er dette tilfelle med grønne tak, som har blitt populære i senere år her til lands.

For å få bedre oversikt over risiko og muligheter ved grønne/blågrønne og andre brukstak jobber Erlend Andenæs på NTNU med en doktorgrad ved forskningssenteret Klima 2050. En rekke masteroppgaver har også blitt skrevet om de ulike temaene og utfordringene forbundet med utradisjonell bruk av tak. Arbeidet berører mange fagfelt som bygningsfysikk, byggeprosess, overvannshåndtering, snø- og ishåndtering, risikohåndtering og konstruksjonsteknikk. Det jobbes med å lage en veileder som kan hjelpe med å håndtere de vanligste risikomomentene forbundet med denne nye og spennende måten å bygge tak på.

 

Utvendig nedløp fra en takterrase. Store istapper dannes når varmen fra bygget smelter snø på terrassen mens det er minusgrader i lufta
Foto: Erlend Andenæs
Første tegn til vannlekkasje: flekk i taket inne. Det kan ha samlet seg mye vann i takkonstruksjonen før de første regndråpene trenger igjennom.
Foto: Erlling Andenæs
Tak med dårlig drenering og store vanndammer
Foto: Erlend Andenæs
Tak som mangler fall gjør at det dannes en dam ved parapeten. Her er feilen synlig og kan rettes opp, men hvordan kan vi vite om det grønne taket i bakgrunnen er bygget riktig ?
Foto: Erling Andenæs
Application of green roofs on buildings. Label 1 is an intensive green roof, 4 denotes extensive, 2 and 3 are semi-intensive. Adapted from Byggforskserien 525.306

Nettverkstreff i Trondheim 1. og 2. oktober – vann som ressurs, de gode eksemplene på Lokal Overvanns Disponering (LOD)

 

Vi ønsker velkommen til ASAK sitt forsøksfelt på Malvik ( Sveberg ) utenfor Trondheim. Her har vi god plass innendørs, og parkeringsmuligheter for deltakerne. Befaringene begge dager gjøres med buss tur retur Sveberg.

Vi gjennomfører vårt nettverkstreff lokalt i Trondheim med fokus på et trygt arrangement, vi holder 1 m avstand, og har god håndhygiene.  

Oppdatert program finner du her: LOD_Nettverksprogram

Påmelding gjøres via kursguiden

Vann er en verdifull ressurs. Klimaet blir villere og våtere, og utvikling av utemiljø må gjøres i lys av klimaendringene.

FAGUS inviterer til to dagers nettverkstreff i Trondheim med Lokal Overvanns Disponering (LOD) på agendaen. Göteborgprosjektet «Rain Göteborg» som arbeider frem mot 400- års jubileum av byen ved å komme nærmere vann som element- vi ser frem til å høre Jens Thomas Ivarsson fra Rain Gothenburg, kretslopp og vatten i Göteborg.

1.oktober har vi hovedfokus på bekkeåpninger og infiltrasjon, og vi skal på befaring til Sveberg, SINTEF sitt forsøksfelt , under befaringen skal vi også besøke 3 utvalgte prosjekter som berører LOD temaet i Trondheim. De tre anleggene vi skal se nærmere på er Risvollan, Steindalsbekken og Lade skole.

2.oktober er hovedfokus tak og regnbed, og før vi skal ut og se Trondheim Torg, hagene på St. Olavs og Ihlabekken blir det innføring i norsk standard for blågrønn faktor som er et nytt verktøy fra Standard Norge. Deltakerne skal få kjennskap til spennende pilotprosjekter og gode eksempler, før vi avslutter med kunnskap rundt husets femte fasade. Å utnytte takarealet er smart når det blir trangere om plassen. Samfunnsutviklingen krever større utnyttelse av takarealet fremover, og kunnskapen om hvordan arealet kan utnyttes må være på plass ute hos planleggere, eiere og byggherrer.

Sammen med FAGUS samarbeidspartnere, og utstillere ønsker vi velkommen til nettverkstreff i Trondheim.

Taket på Vega scene er det første kjente blågrønne taket som håndterer fremtidens 20-års regn samtidig som unik Oslonatur utvikles

Prosjektet er nybrottsarbeid fordi myndighetenes krav til åpen, vegetert og lokal overvannshåndtering løses på taket. Løsningen kan bidra til å redusere presset på det overbelastede avløpssystemet i Oslo og gi leveområder og grønne korridorer for pollinerende insekter.

Vega Scene har transformert og oppgradert det som var et økologisk dødt område, og samtidig lagt grunnlaget for neste generasjons overvannshåndtering i tett bebygde områder. Taket vekker  bygningen og bydelen til liv og som prosjekterende landskapsarkitekt  håper Gry Ellen Ringstad  at dette kan være et pilotprosjekt som viser vei !

Vegetasjonen består av mer enn 20 arter naturlig hjemmehørende i strandsonen i Osloområdet. Plantene er valgt ut i samarbeid med NIBIO og  dyrket opp hos Ljono Stauder i Ulvik, fra frø innsamlet langs Oslofjorden.

Forskere fra NIBIO har utviklet en unik lettvekts jordblanding som er tilpasset plantene og takets bæreevne.

Membran og sluk er spesialdesignet av Protan for dette blågrønne taket.

Bare få uker etter at Bergknapp etablerte taket i juni 2019 var vegetasjonen frodig og blomstrende. Bier, humler og sommerfugler tok raskt taket i bruk. I sesongen 2020 har vegetasjonen utviklet seg videre og det har vært blomstring fra mai til september.

Taket er et resultat av et samarbeid mellom landskapsarkitekter, ingeniører, leverandører, forskere, studenter, myndigheter, utvikler/eier og leietaker. I tillegg til Urbanium og Asplan Viak har Bergknapp, Ljono Stauder, NIBIO, Protan og NVE vært viktige bidragsytere.
NVE overvåker nå takets evne til å håndtere overvann og Asplan Viak i samarbeid med NIBIO forsker på hvordan vegetasjonen utvikler seg på taket.

Vega Scene september 2020
Foto: Ase Holte

Vega Scene i juni
Foto: Ase Holte
Vega Scene Tak
Foto: Ase Holte

Overvannshåndtering i Drammen- Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har blitt transformert fra en grå tofelts vei med ensidig fortau, til en firefelts, grønn allégate

Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har blitt transformert fra en grå tofelts vei med ensidig fortau, til en firefelts, grønn allégate med gang- sykkelfelt på begge sider. Alt overvann i prosjektet behandles lokalt i rabatter og regnbed mellom gang– og kjørearealene.

Gata fremstår nå som grønn og frodig. En viktig intensjon med beplantningen var å skape variasjon og opplevelse langs gateløpet. Det ble derfor benyttet 13 ulike trearter i tillegg til et rikt antall staudesorter i bed og regnbed, til sammen mer enn 45 arter. Trærne er plantet i stramme rekker i siderabattene, mens det i midtrabatten er plantet grupper som en mykere kontrast. For å unngå opphold i trerekkene, er det benyttet trær med stammehøyde 2,70 i kryssområder hvor det er krav til sikt. Den varierte vegetasjonen bidrar til at gata framstår med sekvenser med ulik karakter som dessuten forandrer seg med årstidene.

Alt overvann fra asfaltarealer ledes til siderabattene og behandles lokalt der. Prosjektet er det første veganlegget i Norge der man benytter lokal overvannshåndtering som eneste system for å håndtere overvann. Løsningen var et resultat av at prosjektet måtte spare penger, samtidig som man så at det kunne gi en estetisk og opplevelsesmessig gevinst og en bedre klimatilpasning. Prosjektet sparte totalt mellom 15 og 20 millioner NOK på å bygge overvannsystemet åpent framfor lukket.

 I samarbeid med Ulefoss Jærnverk, utviklet prosjektet et kjeftsluk som leder vannet gjennom kantsteinslinja og inn i siderabattene. Det er etablert 9 regnbed langs gata, og det er plantet til sammen ca 10.000 stauder. Prosjektet tester ut ulike jordblandinger og staudetyper til bruk i regnbed. Siden det er lite erfaring med regnbed langs veg i Norge, er det knyttet et FoU-prosjekt og en doktorgrad til prosjektet. 

Kirstine Laukli hos SVV kan fortelle at det til tross for en årsdøgntrafikk på 25.000 kjøretøy, er observert en stor økning i antall myke trafikanter langs gata.

Selve prosjektet ble ferdigstilt i 2018, byggeperioden foregikk fra 2015-2018. Det er Statens Vegvesen som på vegne av Buskerud Fylkeskommune som har prosjektert og bygget prosjektet.

Ansvarlige landksapsarkitekter har vært Kirstine Laukli fra Statens Vegvesen, og Line Beate Løvlien fra Norconsult AS.

Anleggsgartnere på prosjektet har vært Steen og Lund AS ( Bygging) og Håkonsen og Sukke ( Vedlikehold).

Foto: Anita Tveiten, Statens Vegvesen
Foto: Kristine Laukli, SVV
Foto: Anita Tveiten, Statens Vegvesen
Foto: Anita Tveiten, Statens Vegvesen