Ny nasjonal strategi for sirkulærøkonomi- bærekraftsmålene betyr mindre forbruk og mer sirkulærøkonomi

Med den nasjonale strategien for sirkulær økonomi legg regjeringa grunnlaget for at vi styrkjer rolla avfallssektoren har som den som tek i vare materialressursar, og er leverandør av sekundære råmateriale til sirkulære kretsløp

Kilde: «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi»

Vi trenger en omstilling i Norge til mindre forbruk, mer ombruk, mer materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer dersom vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Det fremkommer i regjeringens statusrapport om bærekraftsmålene.

Regjeringen lanserte i juni en nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. Med strategien vil regjeringen omstille næringslivet og forbruket i alle sektorer på en måte som gir mindre press på ressursene, men samtidig nye muligheter for bærekraftig næringsutvikling.

Bærekraftsmålene som har blitt satt av FN er vår felles arbeidsplan. En nasjonal strategi for en sirkulærøkonomi med god utnyttelse av ressursene er viktig for å øke hastigheten på omstillingen i samfunnet.

Grønne gjennopprettingsplaner som en del av gjenåpningen av samfunnet etter COVID pandemien er en unik mulighet til å fremskynde grønn omstilling, la oss bruk den !

Den grønne omstillingen må skje i alle deler av samfunnet. Pandemien har krevd mye av hver enkelt , og det vil også overgangen til et mer bærekraftig samfunn gjøre. Gjennom gjenåpning av næringslivet kan myndighetene trykke på de rette knappene og få fart på omstillingen. Teknologi er viktig faktor for å få til den grønne omstillingen.

Koronakrisen har bidratt til en erkjennelse av hvorfor bærekraftsarbeid er viktig ute i samfunnet. Vi har virkelig fått se at vår globale verden bare er så sterk som det svakeste ledd. Våre bærekraftsutfordringer er komplekse. Det har gått ett og et halvt år med regler, retningslinjer og restriksjoner. Vaksineringsprogrammet gjør at vi kan se fremover- sommeren gir oss håp om en normalisering av samfunnet.

For å få til omstillingen vi er inne i kreves det mer enn de tiltak som er satt i verk i dag. I gjenåpningen av samfunnet etter COVID bør myndighetene se mulighetene i å investere i grønne samarbeid på tvers av bransjer og bedrifter.

Når vi som samfunn skal investere i gjennåpningsplaner etter COVID bør vi investere i klimaet. Grønne gjennopprettingsplaner er en unik mulighet til å fremskynde utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. For akkurat slik som COVID pandemien krevde og krever vår dugnadsånd og vårt fellesskap, trenger den grønne omstillingen det samme. For å lykkes med grønn omstilling kreves tverrfaglig tilnærming og fokus på sosial innovasjon.

Klimaforandringene er her allerede, det har vi som samfunn hatt kjennskap til lenge. Vi har satt mål som Parisavtalen og mål om Bærekraft er vedtatt av FN, men for å nå disse målene kreves det at store deler av samfunnet endres totalt, og dette igjen krever samhandling av samfunnets aktører på tvers av landegrensene. Ny teknologi og løsninger har ingen verdi om de ikke tas i bruk av samfunnet, og for å få dette til må vi samarbeide. Alle deler av samfunnet må ta sin del av ansvaret og bidra til denne omstillingen.

Å bygge bro mellom nye teknologier, kulturer og fagområder- der har vi i FAGUS en viktig jobb sammen med flere andre, men vi håper at myndighetene ser muligheten som nå ligger der i kjølevannet av COVID, denne muligheten til å ta et kvantesprang fremover ved å investere i samarbeid på tvers av fag, på tvers av samfunnet, på tvers av landegrenser, på tvers av generasjoner, på tvers av fagmiljø. Det er flere mulige overganger til et mer bærekraftig samfunn, men ulike interessegrupper vil foretrekke og støtte ulike løsninger. Derfor må kunnskapsutviklingen involvere næringsliv, myndigheter og de som skal delta i omstillingen- vi som innbyggere.

Grønne gjennopprettingsplaner som innebefatter mer bruk av kretsløpsbaserte løsninger er en unik mulighet til å fremskynde grønn omstiling. La oss ikke skusle bort denne muligheten.

 

Kortklipt gress- et godt utgangspunkt for utvikling av utemiljø som dekker flere behov

Dersom holdningene til gressplen endres, representerer disse gresskledde flekkene mellom husene i de fleste tettbebygde strøk, og større areal i våre offentlige parker en gigantisk mulighet. Ikke bare for mer mat og ly til våre pollinatorer, mindre vanning av gressplen og lavere utslipp fra klippere. For å nå bærekraftsmålene samfunnet har satt må private som offentlige aktører bidra, og bidraget kan virke lite- men den enkeltes lille bidrag blir til sammen et stort.

Gress er ikke død ørken, og for å gjøre det helt klart helt fra start- at gress er levende materiale som har fotosyntese, et aktivt rotsystem og er habitat for insekter både over og under bakken. For mange huseiere vil et naturlig alternativ være dekker som grus og belegningsstein, og det er ikke det vi er ute etter å oppnå. Gress på rett sted er helt topp, sammen med andre typer beplantning kan vi skape miljø som ser flotte ut, og samtidig har viktige funksjoner i utemiljøet.

For de områdene hvor vi skal spille golf, eller fotball- forflytte oss , ha konsert eller picnic, spille badminton, turne eller kaste freesbee- så er en aktivitetsplen det allerbeste. Med god planlegging kan en slik gressmatte stelles med robotklipper og gi minimalt med utslipp , korte klippeintervaller gir svært kort avklipp som blir til næring for gressmatta.  Kortklipt gress kan ikke erstattes, men leve godt sammen med eng eller blomstereng. Bruk  trær, blomster og andre planter til å gi hagen variasjon. Våre gressarealer er ikke en trussel mot biologisk mangfold, men en mulighet til å utvikle våre grøntanlegg videre på nye og fantastiske måter.

Vi har i dag et økende ønske i samfunnet om å lage hager og utemiljø som bruker naturens virkemåter slik som opptak og fordrøying av vann, tilrettelegging for truede insekter, beplantning med mat og urter, utforming av et miljø om inviterer lokal fauna og som gir insekter leveområder.  Det er i lys av dette, at fokuset rett vekst på rett sted, og ny kunnskap og vitenskap om å skape gode naturlige miljø i hager og utemiljø som bringer naturen hjem til der folk bor- ja det gir oss nye muligheter til å hjelpe naturen, men det gir oss også mulighet til lå hjelpe oss selv. Det som er bra for kloden er ofte også bra for oss mennesker.

Det er kø for å få tak i en parsell i byene, folk ønsker seg båt og vil – det plantes og ordnes i hager- ja for det er dette som skjer med oss når vi er i en krise, vi blir opptatt av de nære ting. «COVID effektene», i tillegg til naturens tilbakegang samlet sett over tid, og samfunnet og individenes interesse for å bidra til å stanse denne tilbakegangen. Dette er faktorer som gir oss en kjempemulighet til å bruke våre utemiljø enda bedre i årene fremover.

 

Naturbaserte løsninger- livskraftige og kretsløpbaserte løsninger mener vi i grøntanleggssektoren er virkemiddelet for å nå samfunnets bærekraftsmål, merverdien disse løsningene gir oss som innbyggere er kanskje større enn vi klarer å se i dag? For det er ikke ja eller nei til kortklipt gress, det er rett vekst på rett sted, og klok bruk av de utemiljøene vi forvalter som enkeltpersoner og samfunn slik at utemiljøene bidrar med tjenester på best og flest mulige måter slik at vi som samfunn kan nå våre bærekraftsmål.