Bærekraftige, vakre og inkluderende utemiljø er en del av strategien i et initiativ knyttet til European Green Deal

New European Bauhaus  er et initiativ fra Europakommisjonen som er knyttet til  European Green Deal. Målet er  å transformere utemiljøer til  i enda større grad å være bærekraftige, inkluderende og vakre som bidrar til høy livskvalitet og bærekraft for enkeltpersoner og samfunn i hele Europa.

European Green Deal er kommisjonens flaggskipinitiativ  som har som mål å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050.

Det er en omfattende plan som tar sikte på å omforme Europas økonomi og samfunn for å oppnå bærekraftig utvikling og beskytte miljøet. New European Bauhaus representerer tiltak og handlinger som kombinerer estetikk, bærekraft og inkludering for å skape mer miljøvennlige og attraktive utemiljøer. Det er en konkret implementering av prinsippene og målene i European Green Deal innen design og arkitektur.

Noen av aspektene ved gjennomføringen av New European Bauhaus er:

Politiske retningslinjer og støtte
Finansiell støtte og investering
Samarbeid og nettverksbygging
Kunnskapsutvikling og opplæring
Demonstrasjonsprosjekter og pilotprosjekter

Gjennom en kombinasjon av politisk støtte, økonomisk investering, samarbeid, kunnskapsutvikling og praktisk gjennomføring av prosjekter vil New Balance Bauhaus kunne realisere sitt mål om å skape  bærekraftige, inkluderende og  estetisk flotte utemiljø i Europa.

Samarbeid og kunnskapsdeling med internasjonale partnere er viktig for å bidra til å forme og implementere  «New European Bauhaus». Prosjektet er en annerkjennelse av utemiljøets betydning for trivsel, helse og livskvalitet.

Les mer om prosjektet her

 

If the European Green Deal has a soul, then it is the New European Bauhaus which has led to an explosion of creativity across our Union.

Ursula Von der Leyen, President of the European Commission

 

 

 

Skadedyr truer produksjon av norsk frukt, mangel på tiltak i ulike produksjoner er alvorlig for selvforsyning og selvproduksjon

Begrenset tilgang på plantevernmidler gjør at  norske frukt og bærprodusenter  er utsatt for nye skadedyr i produksjonene.

Det er behov for kjemiske midler som har god effekt på spesifikke skadegjørere. Det er nå  et stort angrep av rødfottege i morellproduksjonen  i  Hardanger. Det diskuteres hva som kan være årsaken, men uansett årsak mangler produsentene virkemidler.

Det tar lang tid og er kostbart å få godkjent plantevernmidler i Norge.  Bondebladet skriver at Norsk Gartnerforbund, Bondelaget , Gartnerhallen, og Norsk Landbruksrådgivning har gitt signaler til Landbruks og matdepartementet om utfordringene.

Mattilsynet trenger ressurser til godkjenning av preperater, i dag gir regelverket en frist på ett år for å gjøre et vedtak, det er likevel eksempler på midler som ble omsøkt for to til fem år siden som fortsatt ikke er ferdig behandlet. I tillegg til strenge krav til dokumentasjon, er det også svært kostbart, vårt lille marked i norge er derfor lite interessant for produsentene, og en  harmonisering av regelverkene  med våre naboland vil kunne gi norske produsenter mer forutsigbarhet i sine produksjoner.

Tapte avlinger er en konsekvens, men tap av markedsandeler  er en annen.
Ambisjonene er høye når det kommer til  selvforsyning, skal målene nås må  produsentene i Norge ha tilgang på samme verktøy som i våre naboland.  Mattisynet bør også få mer ressuser slik at de kan behandle søknadene raskere skriver Bondebladet når de omtaler hvordan økte angrep fra skadedyr truer morellproduksjonen i Hardanger.

Det er ikke ønsket om å benytte kjemisk bekjempning, men heller vissheten om at man har virkemidler dersom det er behov for tiltak som er med og sikrere og gir lavere økonomisk risiko for produsenten.

Problemstillingen er lik i ulike produksjoner, også i planteproduksjon mangler produsentene virkemidler for å unngå smitte inn i landet, og for å kunne bekjempe sykdommer og skadedyr som finnes i produksjonen.

EU forbyr gummigranulat på kunstgressbaner, et forbud mot mikroplast skyver bransjen inn i en omveltning

Kunstgress er viktig for idretten, foto: Norges fotballforbund

Mye gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen og brytes ned til mindre deler og blir til mikroplast.  EU kommisjonen har derfor vedtatt å forby plast som innfyllsmateriale i kunstgress, med  en overgangsperiode på 8 år etter at forbudet trer i kraft. Dette er en stor omveltning for norsk fotball.
Det jobbes parallelt med en løsning der det fortsatt kan brukes gummigranulat med utsklippsregulerende tiltak sier generalsekretær i Norges Fotballforbund Karl-Petter Løken. i en avisartikkel til Aftenposten.
Alternativene inntil videre for innfyllsgummien er kork, kokos, olivenstein, furu og bjørk. Varigheten på en bane ligger 10-15 år og krever innfyllsmasse for å kunne . Når en kunstgressbane anlegges benyttes sand som stabiliserende masse når  kunstgresset legges på underlaget.  Noen anlegg har testet sand som innfyllsmasse for å unngå bruk av mikroplast, men det foreligger ikke mye erfaring med dette som FAGUS kjenner til, men sand vil gi en hardere spilleflate som responderer mer på temperatur enn gummi og andre materialer.
Forbudet mot gummigranulat er et handelsforbud ikke et bruksforbud skriver fotballforbundet på sin nettside, og uttaler også at det jobbes med en forlenging av overgangsfasen som nå er uttalt til 8 år . Det er også prioritert å finne gode alternativer  for å sikre driften av anleggene i årene fremover sier anleggssjefen i NFF ( Norges Fotballforbund) som arbeider for å sikre gode anlegg til idretten også i årene fremover.

Forvaltere av anlegg med kunstgress burde hatt krav knyttet til hvordan drift og skjøtsel foregår gjennom året, og ikke minst ha et anlegg som er bygd for driften. Mye av utfordringene vi ser i dag  ligger i vinterdrift av anlegg som ikke er tilrettelagt for vinterdrift. Mangelfull kunnskap om drift,  og redskap ute på anleggene gir mer mikroplast på avveie mener daglig leder i FAGUS Mari Myhrene.

Forbudet er en stor omveltning for fotballen, men det gir mulighet for raskere utvikling av en mer bærekraftig drift.

Trefiber som basis for torfrie vekstmedier til proff-markedet og privat markedet

Trefiber er allerede i bruk  i torvreduserte vekstmedier til de proffesjonelle dyrkerne i Norge.  NIBIO skriver i sin artikkel at SUBTECH-prosjektet som har pågått siden 2020, har undersøkt egenskapene til trefiber fra Hunton på Gjøvik- og her forsøker man å finne blandinger som kan fungere også for hobbydyrkerne.

– Vi har tro på at trefiber kan være en viktig basis i fremtidige vekstmedier sier NIBIO, men for hobbydyrkere fungerer materialet dårlig alene. Derfor har vi nå gjort forsøk med flere ulike avfallskomposter i kombinasjon med trefiber.

Seniorforskeren Trond Knapp Haraldsen forteller at trefiberen har veldig liten bufferevne. Derfor skal det lite til før pH blir for høy. Man kan tilføre så mye gjødsel man bare vil, men dersom pH er for høy klarer ikke plantene å nyttiggjøre seg næringsstoffene. Dette har vært en utfordring for mange ulike vekstmedier på markedet.

– Generelt kan vi si at trefiberen reagerer litt for mye på det som tilføres. Med mindre man klarer å styre tilgangen på næringsstoffer veldig nøyaktig, fungerer trefiberen dårlig.

Dette er en spennende utvikling, og med mer forskning og erfaring vil det være mulig å få frem vekstmedier som fungerer også for privatmarkedet.