Hestehov- Tussilago Farfara

Hestehov har sitt navn fra bladverket, som er formet som en hestehov- men bladverket kommer lenge etter at blomsten har visnet. Hestehoven gjør nemlig alt for å være først ute !

Tussialog Farfara kalles hestehov,leirfivel, melakoll, teleblom- og sikkeret enda flere navn rundt om i vårt lange land. Der den finnes er den et vårtegn som dukker opp så fort snøen er borte, noen ganger så tidlig som januar.

Den store fordelen med å være tidligst ute er at du slipper konkurranse fra andre større og mer dominerende planter om tilgang til lys og oppmerksomhet fra vårens første pollinerende insekter.

Derfor har hestehoven en livsstrategi med fokus på det å være først.

Artens blader vokser frem først etter at blomstringen er over. Disse blir store, og står hele sommeren igjennom og samler næring til blomsterknoppen som ligger klar til å bryte når vinteren igjen slipper taket.

Hestehoven trives best i leirholdig, fuktig og ikke for sur jord. Sannsynligvis hadde den sine opprinnelige levesteder langs leirholdige, men finnes i dag omtrent i hele landet.

Vårtegn nr. 1

FAGUS aarsmote 2024

Årsmøtedokumenter for 2023

Innkalling_årsmøte_FAGUS_05.03.24 og  Anmodning om representanter_FAGUS_2024
Arsoppgjør for FAGUS 2023 – signert 21.02.2024 erstatter årsoppgjør som ble publisert 19.02.24
Aarsmelding 2023
FAGUS arbeidsplan 2024 og 2025
FAGUS_Strategiplan_vedtatt 2022
Kommunikasjonsplan 2024
FAGUS budsjett 2024

Vedtekter og tidligere årsmeldinger finner du her

________________________

 

Rapprt fra kontrollkomiteè 2024
Valg 2024- forslag fra valgkomiteèn

Fullmakter_informasjonsksriv_FAGUS

 

Mikroplast- plast får stadig mer oppmerksomhet i samfunnet

 

Tilstedeværelsen og effekten av mikroplast får stadig mer oppmerksomhet. Størrelsen på plastpartiklene varierer, men man referer ofte til mikroplast som partikler med størrelse 0,1- 5000 µm. Eurofins tilbyr nå analyse for plastpartikler ned mot 50µm i drikkevann og annet rent vann og kvantifisere innholdet som µg/L for de 8 mest vanlige polymerene. Det er Eurofins Bergen som disse vannanalysene.

Det er vanskelig å si noe om hvor store mengder mikroplast som finnes ute i naturen vår. Kildene er mange og usikkerhetsfaktorene er store i forhold hvor store mengder som finnes. Men vi kan anslå med ganske sikkerhet hvor mye plast som har blitt produsert gjennom tidene. De største kildene er veier og biltrafikk, kunstgress, båter, fasader, plastproduksjon, forurenset vann fra næring m.m

Mikroplast og mikrofiber testes- og denne formen for forurensning er et hett tema i klesindustrien, slik som kunstgress, og plastunderlag er det i utemiljøbransjen. Det har vært stort fokus på kunstgressbanene, men den siste tiden har det blitt viet oppmerksomhet også til lekeplasser, og fallunderlag.

«Bergen kommune har et prosjekt om smartere plastbruk i 2019-2021. Les mer om hvordan kommunen er en pådriver for innovasjon og samarbeider med næringslivet. 

«Bergen kommune skal arbeide for å unngå unødvendig bruk av plast. Det betyr å bruke plast mer fornuftig og på smartere måter. Det skal arbeides kontinuerlig med å hindre negativ påvirkning på miljøet fra plast, både internt i kommunen og ut mot byen og befolkningen der kommunen har en særskilt mulighet til å påvirke.»

Hvordan kan vi arbeide for at vår bransje tar sitt ansvar som en ekte økosystembasert bransje? Sørge for at materialene kan gjenbrukes etter brukstiden, sørge for et vedlikehold som ikke forurenser.


Materialvalg må sees i sammenheng med brukstid, bruksmengde, beliggenhet, funksjoner- beste løsning til rett sted. Fokus på å benytte egnet materiale i anleggene som bygges, med krav om materialenes gjenbruk.
Det behøver ikke være enten eller, men fokuset på materialbruken har kommet for å bli !

Takk for i dag- jord og masser, gjenbruk og handlekraft

 

PDF av foredrag er tilgjengelig for våre deltakere frem til 01.03.23

JORD, hvorfor bruker vi jord som vekstmedium og hva skjer med jordmassene som fjernes fra et utbyggingsområde eller som tilføres i et annet? Trond Knapp Haraldsen
Hvordan vurdere jordsmonn lokalt, NLR
Bærekraftig masseforvaltning i plan Helle Holte Bruland og Nicolas J. I. Rodriguez
Hvordan vurdere reinhet av masser? Astrid Holte
Jord & masser på vestlandet, hvilke forhold påvirker jordmassehåndteringen lokalt? Trond Knapp Haraldsen
Rein jord og stein, kort transport og rett bruk av massene, de gode eksemplene på løsninger Trygve Torsteinsen
Jord og masser, erfaringer fra BT4/Bybanen til Fyllingsdalen
Deponering av jord, økonomi og miljø. Hans Kristian Westrum, Soilsteam
Slik jobber vi med vekstmedier i vår bedrift
Slik jobber vi med jord i Unviersitetshagene, Mladem
ENVIR Rakel Blaalid
LINDUM Tom Inge Hole
Grønn Vekst  Turid Neby Berge
FSG Gjenvinning av gravemasser_Joar_Hovda
Slik jobber vi med vekstmedier i vår bedrift_Wikholm

Temahefte_jord, park &anlegg

 

Takk for nå. FAGUS Vinterkonferanse 2021

Tusen takk for i dag!

Ønsker dere å laste ned foredragene kan dere gjøre det her

De blir liggende tilgjengelig  to uker.

Kl 0830 -10 Fremmede arter, og operativ bekjempelse

Wiktoria Kaczmarek-Derda, NIBIO Hvordan planlegge for effektiv bekjempelse av fremmede arter. Hvor skal fokuset ligge ute hos forvalterne?
Bente Mortensen, Greenprosjekt Gode eksempler på bekjempningsplanlegging ute i kommunal forvaltning.
Bård Bredsen Oslo kommune, Erfaringer med konkrete tiltak mot utvalgte fremmede arter. Hva er en fremmed art og hvordan kan vi forvente utviklingen bli for fremmede arter i fremtiden?

 kl 1030- 12 Skjøtsel av eng

Trygve Aamlid, NIBO Etablering av blomstereng – som nyanlegg og i eksisterende plen/grasmark.
Ingvild AustadHV hvordan skjøtte en eng
Bård Bredesen, Oslo Kommune  Slik skjøttes ulike typer blomsterenger i Hovedstaden
Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum 7_Kristina Bjureke_Slik anlegger vi eng på Linderud gård

Artikkel om anleggelse av eng fra Kristina Bjureke

Link til film fra Linderud Gård

Kl 1230-14 Økologisk planlegging

Nils Skaarer, Skaarer Overordnede grep for økologisk planlegging
Wenche DramstadNIBIO Grønn Infrastruktur på landet og i byen
Astrid SkrindoNINA Går det an å planlegge store inngrep på lag med naturen?

Kl 1430-16 Skjøtsel av regnbed

Per Malmos, Malmos AS De gode eksemplene på skjøtsel av regnbed fra Dannmark. Hvor ligger nøkkelen til suksè i planleggingen , bygging og drift ?
Tone Muthanna, NTNU Erfaringer med bruk av regnbed
Gerd Minde, Braathens  Landskap,  Erfaringer med skjøtsel av regnbed

Chatfeltet under konferansen (dette er ikke moderert, og ikke så lett lesbart. Men det blir lagt ut på bakgrunn av forespørsler i chatten)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mer om jord & masser

 Å bruke stedegen jord er mer miljøvennlig og rimelig, men ofte velges det andre løsninger som kanskje bunner i usikkerhet og krav fra bestiller , utførende eller drifter ?

Vi fortsetter å sette fokus på jord & masser, denne gang har vi invitert FAGUS rådgiver og NIBIO forsker Erik Joner, Erik Solfjell fra Statens Vegvesen- sammen ned representanter fra næringa som skal si litt om de benytter stedegne masser, og hvordan de i så fall gjør det.

Kravene er så mange- så det er lett å gå seg vill !

Vel møtt !

FAGUS fagseminar_masser