Hestehov- Tussilago Farfara

Hestehov har sitt navn fra bladverket, som er formet som en hestehov- men bladverket kommer lenge etter at blomsten har visnet. Hestehoven gjør nemlig alt for å være først ute !

Tussialog Farfara kalles hestehov,leirfivel, melakoll, teleblom- og sikkeret enda flere navn rundt om i vårt lange land. Der den finnes er den et vårtegn som dukker opp så fort snøen er borte, noen ganger så tidlig som januar.

Den store fordelen med å være tidligst ute er at du slipper konkurranse fra andre større og mer dominerende planter om tilgang til lys og oppmerksomhet fra vårens første pollinerende insekter.

Derfor har hestehoven en livsstrategi med fokus på det å være først.

Artens blader vokser frem først etter at blomstringen er over. Disse blir store, og står hele sommeren igjennom og samler næring til blomsterknoppen som ligger klar til å bryte når vinteren igjen slipper taket.

Hestehoven trives best i leirholdig, fuktig og ikke for sur jord. Sannsynligvis hadde den sine opprinnelige levesteder langs leirholdige, men finnes i dag omtrent i hele landet.

Vårtegn nr. 1

Mikroplast- plast får stadig mer oppmerksomhet i samfunnet

 

Tilstedeværelsen og effekten av mikroplast får stadig mer oppmerksomhet. Størrelsen på plastpartiklene varierer, men man referer ofte til mikroplast som partikler med størrelse 0,1- 5000 µm. Eurofins tilbyr nå analyse for plastpartikler ned mot 50µm i drikkevann og annet rent vann og kvantifisere innholdet som µg/L for de 8 mest vanlige polymerene. Det er Eurofins Bergen som disse vannanalysene.

Det er vanskelig å si noe om hvor store mengder mikroplast som finnes ute i naturen vår. Kildene er mange og usikkerhetsfaktorene er store i forhold hvor store mengder som finnes. Men vi kan anslå med ganske sikkerhet hvor mye plast som har blitt produsert gjennom tidene. De største kildene er veier og biltrafikk, kunstgress, båter, fasader, plastproduksjon, forurenset vann fra næring m.m

Mikroplast og mikrofiber testes- og denne formen for forurensning er et hett tema i klesindustrien, slik som kunstgress, og plastunderlag er det i utemiljøbransjen. Det har vært stort fokus på kunstgressbanene, men den siste tiden har det blitt viet oppmerksomhet også til lekeplasser, og fallunderlag.

“Bergen kommune har et prosjekt om smartere plastbruk i 2019-2021. Les mer om hvordan kommunen er en pådriver for innovasjon og samarbeider med næringslivet. 

“Bergen kommune skal arbeide for å unngå unødvendig bruk av plast. Det betyr å bruke plast mer fornuftig og på smartere måter. Det skal arbeides kontinuerlig med å hindre negativ påvirkning på miljøet fra plast, både internt i kommunen og ut mot byen og befolkningen der kommunen har en særskilt mulighet til å påvirke.»

Hvordan kan vi arbeide for at vår bransje tar sitt ansvar som en ekte økosystembasert bransje? Sørge for at materialene kan gjenbrukes etter brukstiden, sørge for et vedlikehold som ikke forurenser.


Materialvalg må sees i sammenheng med brukstid, bruksmengde, beliggenhet, funksjoner- beste løsning til rett sted. Fokus på å benytte egnet materiale i anleggene som bygges, med krav om materialenes gjenbruk.
Det behøver ikke være enten eller, men fokuset på materialbruken har kommet for å bli !

Mer om jord & masser

 Å bruke stedegen jord er mer miljøvennlig og rimelig, men ofte velges det andre løsninger som kanskje bunner i usikkerhet og krav fra bestiller , utførende eller drifter ?

Vi fortsetter å sette fokus på jord & masser, denne gang har vi invitert FAGUS rådgiver og NIBIO forsker Erik Joner, Erik Solfjell fra Statens Vegvesen- sammen ned representanter fra næringa som skal si litt om de benytter stedegne masser, og hvordan de i så fall gjør det.

Kravene er så mange- så det er lett å gå seg vill !

Vel møtt !

FAGUS fagseminar_masser