Metoden tar sikte på å fastsette en realistisk erstatningsverdi ved skade på eller ulovlig felling av trær. Forslaget er på høring fram til 20. april 2023.

Standarden NS 3846 beskriver en metode for verdivurdering av trær som vokser i gatemiljø, parker, hager, friområder, naturtomt eller liknende. Resultatet blir en sum som tilsvarer eierens tap ved ulovlig felling eller skade.

Metoden for verdivurdering tar sikte på å fastsette en realistisk erstatningsverdi ved skade på eller ulovlig felling av trær. Metoden kan også benyttes til å verdivurdere trær i situasjoner der det er ønskelig å synliggjøre trærnes verdi i forbindelse med vurdering av et område.

Det er standardiseringskomiteen SN/K 591 Verdivurdering av trær som har utarbeidet høringen, og vi oppfordrer alle fagpersoner og interesserte til å komme med deres innspill før fastsettelsen av en ny Norsk Standard.

I 2017 publiserte botanikerne Alexander N. Sennikov og Arto Kurtto et forslag til ny klassifisering innen de delene av Sorbus-slekta som vi på norsk kaller asal. Klassifiseringen er basert på både historiske publikasjoner, herbarier og nylig publiserte fylogenetiske studier. Resultatet er forslag om flere nye slektsnavn, og åttende utgave av Lid og Lids norske flora (2022) har tatt endringsforslagene til følge. Hvorvidt alle botanikere stiller seg bak forslaget, er foreløpig et åpent spørsmål skriver Ole Billing Hansen i en artikkel for park & anlegg.

Institutt for landskapsarkitektur | NMBU

Nåværende instituttleder Tore Edvard Bergaust går av med pensjon, og har sin siste arbeidsdag 30. april. Berre tiltrer 1. mai.

Institutt for landskapsarkitektur er det eldste i sitt slag i Europa med rike tradisjoner for å ta vare på og utvikle sted, by og landskap, sier Berre i en pressemelding.

Berre har ledererfaring fra Norsk Form, Nasjonalmuseet og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Sammen med flere sterke fagmiljøer ved NMBU står instituttets tradisjoner og strategier sentralt i det grønne skiftet. Jeg gleder meg til å bli kjent med instituttets medarbeidere, studenter og NMBU, og bidra til å styrke, videreutvikle og profilere instituttet i en tid da landskapsarkitektenes kompetanses synes viktigere enn noensinne, sier Berre til Arkitekturnytt

Lokal overvannsdisponering: Slik kan det bli bra, med beskrivelser fra praktiske eksempler og tips om veien videre.

Innholdet jeg har planlagt å gå gjennom er: Klimatilpassing med naturtilpassede løsninger, for bedre bærekraft og biodiversitet. Hvorfor hva, hvor og hvordan? Med praktiske eksempler, innspill om faktorer en (for all del) må ta hensyn til og tips om veien videre.

Påmelding

Hva kreves av jord som skal fungere i nedbørrikt klima? og hva er den viktigste kunnskapen for den som planlegger eller bygger i forhold til jord og masser?

Et av de viktigste kriteriene for en god jord er tilstrekkelig vannlagringsevne til å tåle perioder med lite nedbør, og evne til å lagre overskuddsnedbør uten at det oppstår erosjon og skred. Dette er spesielt viktig på Vestlandet hvor det er faktorer som mye nedbør og hellende terreng.

Å utvikle jordløsninger som sikrer god rotutvikling for aktuelle vekster er et viktig erosjonshindrende tiltak, som også bidrar positivt til å binde karbon. På Vestlandet er det bundet mye karbon i torv, som er dominerende jord i forsenkninger i landskapet og den mest vanlige jorda å komme borti i alle utbyggingsprosjekter. Hvis målet er å utlukkende å benytte torvfri jord i grøntanlegg og ved revegetering, hva skal en da gjøre med de store mengdene torv som graves opp?

Er det slik at en kan lage velfungerende jord av steinmel, tunellmasser og kompost? Eller er det slik at den mest egnede jorda for forholdene på Vestlandet bør lages ved foredling av jordressursene som graves opp i utbyggingsprosjekter?

Jord og masser en del av klimabildet og en ressurs som må forvaltes og utnyttes med kunnskap og klokhet !

Bli med oss og lær mer om jord og masser 15.02.23- delta digitalt eller fysisk!