Trærne har våknet til liv- det grønnes rundt oss !

Fotosyntesen er nå i full gang. Energi fra sollyset fanges opp av klorofyllet i bladene på trær og planter. Karbondioksid og vann omdannes til oksygen og biomasse.

Blant de første treslagene som blomstrer om våren er hassel, or og selje. Deretter spretter bjørkeløvet- og flere andre arter. De første blomstrende trærne er særlig viktige for pollinerende insekter og biologisk mangfold.

For å bryte vinterhvilen hos trærne må knoppene først utsettes for dager eller måneder med lav temperatur. Dette kan gjerne være temperaturer fra 0 til 8 grader. Frost er egentlig ikke nødvendig. For de fleste trær og busker er det en bestemt daglengde som gir signal om at det skal lages vinterknopper og veksten skal avsluttes på høsten. På samme måte brytes hvilen når våren setter inn. Når temperatur, lys og fuktighet er gunstige, vil knoppene bryte.

Trærne har flere måter å kontrollere når de skal la knoppene bryte, vekstsignaler, varmesum og temperatur er noen av metodene de bruker. Lange dager, som etterfølger en periode med lave temperaturer, gir signal om at en ny vekstsesong kan starte. For de artene som blomstrer tidligst om våren vil blomsterknoppene starte å vokse ved lavere temperatur enn de knoppene som inneholder bladanleggene. Svartor og gråor er, sammen med hassel, eksempler på treslag som blomstrer på bar kvist om våren. Gråor kommer gjerne først, deretter svartor og hassel. Blomstene hos hassel er ved første øyekast ikke så iøynefallende. Men ser man godt etter, har greinene bittesmå,  lilla hunnblomster, som stikker opp fra bar kvist om våren.

De små seljeblomstene som også dukker opp tidlig er viktig for insektmangfoldet, med god nektar til sommerfugler, humler og bier.  Blomsterknoppene  kaller vi for ” gåsunger” , blomstene til hanntrærne lyser i gult langs åker og vei når våren er på vei.

Krokus og løkblomster er et sikkert vårtegn- og viktig kilde til pollen for våre insekter om våren

Løkblomster kan brukes i plen eller i bed. Løkblomster som snøklokke, krokus, Scilla, snøstjerne , påskelililke, pinselilje, tulipan og flere til !

Har du løk i plenen er det fordel av den blomstrer tidlig slik at nedvisningen er ferdig plenen må klippes. Løk gir mange  muligheter i bed og krukker- og er viktig pollenkilde tidlig på våren.

I FAGUS har vi fått en ny rådgiver på sommerblomster og løk,  bruk av løk gir farge, variasjon og liv til insektene- les mer om våre rådgivere her: Våre rådgivere – FAGUS

Mer kunnskap om naturresteurering ? Denne timen vil du ikke gå glipp av !

Tema  på vårt lunsjwebinar 26.mai : Naturrestaurering – innføring, eksempler og litt om FAGUS-spørsmål.

Påmelding til lunsjwebinaret finner du her:  Påmelding – FAGUS

Mer om Naturresteurering:

2021-2030 er utpekt til FNs tiår for restaurering av natur. I NINA har vi i en årrekke jobbet med forskning på naturrestaurering både til vanns og til lands.

Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt. Å restaurere natur betyr å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Også avbøtende tiltak som forebygger eller hindrer tap av naturverdier kan inngå i restaurering.

Naturinngrep og ødeleggelse av habitater er den største trusselen mot naturmangfoldet, men likevel fortsetter nedbygging og tap av natur over hele verden, også i Norge. Naturrestaurering er helt nødvendig for å bremse, stoppe og aller helst snu den negative trenden med tap av natur. Dette har også Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (ICCP) slått fast i sine globale kunnskapsrapporter. Derfor har FN vedtatt at 2021-2030 skal være det internasjonale restaureringstiåret.