Hjerkinn – et naturresteureringsprosjekt som viser vei !

Restaurering av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell startet i 1999, da Stortinget vedtok å legge ned skytefeltet og ga Forsvarsbygg i oppdrag å gjennomføre Norgeshistoriens største restaureringsprosjekt. Stortinget ønsket; en betydelig naturverngevinst, framtidig vern, tilbakeføring til sivil bruk, tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand og bygge kunnskap med overføringsverdi.

NINA ble tidlig med som faglig rådgiver i prosjektet på tema naturrestaurering og gjenvekst etter naturinngrep. Forskerne har også jobbet med planleggingen og gjennomføringen av restaureringstiltakene. NINA har evaluert og dokumentert resultatene i flere vitenskapelige publikasjoner, og resultatene viser blant annet hvor mye CO2 vi faktisk kan spare på å restaurere ulike typer natur!

Resultatene som er oppnådd skyldes både aktive restaureringstiltak og naturens egen evne til gjenvekst, sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Da prosjektet startet var ikke naturrestaurering på dagsorden, men forskerne har brukt de enorme mulighetene som lå i Hjerkinn-prosjektet til å utvikle ny kunnskap og nye metoder for naturrestaurering. I tillegg har hele 10 mastergradsoppgaver blitt gjennomført med veiledning fra NINA-forskere.

Så når prosjektet avsluttes i 2020 akkurat i det vi går inn i FNs tiår for naturrestaurering står vi med styrket kunnskap sier Dagmar Hagen hos NINA.

Fjerning av veger i skytefeltet foregår med gravemaskiner og består i å gjenskape terrengformer og dermed legge til rette for naturlig gjenvekst. Foto: Dagmar Hagen, NINA

 

I noen spesielt store og krevende områder trengs det ekstra tiltak, som her med oppformering av vier basert på morplanter i skytefeltet. Til sammen er det plantet ut ca 40 000 vier i ulike anlegg gjennom prosjektet. Foto: Dagmar Hagen, NINA
I dette tidligere massetaket er tidligere landskapsform delvis bygd opp og tilplantet med vier i øvre del for å stabilisere mot erosjon og dempe synligheten av de lyse flatene. Foto: Dagmar Hagen, NINA

 

FAGUS har en egen rådgiver på fagområdet naturresteurering, Astrid Skrindo fra NINA, les mer her

Ny rådgiver i FAGUS Astrid Skrindo

 

Trestykker- et midlertidig anlegg i Vaterlandsparken

Trestykker er trekonstruksjoner som er ment for å stå i et begrenset tidsrom, gjerne opp til maksimalt to-tre år. Dette ga oss muligheten til å skape et nytt tilskudd til stedet, hvor vi kan utforske hva som kan fungere i offentlige rom eller ikke. Midlertidige konstruksjoner kan være med på å øke aktivitet, interesse og bruk av byrom ved at det skaper et nytt friskt pust til uterommet. Nye impulser i nærområdet kan fremskynde bruken av våre parker eller offentlige rom, så vi håper vår konstruksjon bidrar til akkurat dette. uttaler Veslemøy Vårlid som er markedsføringsansvarlig for Trestykker.

Trestykker er en studentdrevet organisasjon hvor landets fire arkitektskoler: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Bergen Arkitekt Skole (BAS), Master i Arkitektur ved NTNU og Landskapsarkitekter fra NMBU jobber sammen for å bygge en trekonstruksjon. Prosjektet løper fra prosjekteringsfase og helt frem til ferdigstilling av trekonstruksjon.

Siden 2011 har prosjektet vært gjennomført ni ganger med stor nasjonal og internasjonal interesse. Organisasjonen er uavhengig og er en årlig rullering mellom skolene som gir en ny lokalisering for hvert prosjekt. I år er det vi fra NMBU som arrangerer og vi har fått med oss 21 deltakere fra de ulike arkitektskolene.

Trestykker ønsket å skape et nytt tilskudd til plassen som kunne aktivisere til større og ny bruk – for å møte flere brukergrupper. Vi ønsket dermed å skape noe funksjonelt, fremfor noe arkitektonisk. Dermed ble vår konstruksjon satt sammen av ulike moduler som bestod av benker, bord, plantekasser og gulv. Ved sammensetningen ønsket vi å skape et bredt spekter av bruk og sittemuligheter. Vi fikk gleden av å se at vår konstruksjon ble tatt i bruk som klatrestativ og lek på konstruksjonen mens de resterende  familiemedlemmene gjerne satt på konstruksjonen og spiste ved et av bordene. Andre så vi tok i bruk konstruksjonen også på egenhånd eller ved å spise lunsjen sammen meg kollegaer. Det var akkurat slik bruk vi ønsket å fremskynde på plassen.

Ved å bygge noe midlertidig i et etablert anlegg skaptes det rammer for utformingen, hvor vi hadde klare geometriske former vi måtte ta stilling til. Samtidig ga det midlertidige tidsrommet oss rom for utforskning rundt hva som kan fungere i en park hvor ulike brukergruppen skal sjongleres. Vi ville konstruere en trekonstruksjon som kunne fungere både på dagtid og nattestid, og på tvers av ulike brukergrupper svarer Veslemøy Vårlid på spørsmålet om hvordan det å skape noe i et etablert anlegg gir helt egne utfordringer.

Den sentrale sirkulære plassen i parken domineres av asfalt, som har skapt et monotont uttrykk. Vi var veldig glade for at vi gjennom Moelven fikk bruke treverk som materiale og sedummatter fra Bergknapp, som ga oss muligheten til å bryte opp denne ensformige flaten.   I tillegg måtte vi forholde oss til formspråket på plassen da Vaterlandsparken ga oss rammer i form av en sirkulær form og kantete elementer på plassen. For å møte dette skapte vi et buktende «trelandskap» som forholdt seg til elementene som var der på plassen fra før, men med 60 graders vinkel på alle moduler for å mykne opp det sterke geometriske formspråket. Oppmykningen av de harde elementene som asfaltplassen og steinamfiet ble også gjort ved at vi trakk våre linjer i tre opp i amfiet, og på den måten skapte et fint utsiktspunkt over parken uttaler Vårlid som er svært fornøyd med årets prosjekt i Bydel Gamle Oslo.

Årets plassering vil bli i Vaterlandsparken i Oslo. Dette er et spennende, men belastet område. Parken domineres av rusmisbrukere og har et stort behov for et tilskudd av andre impulser for å møte den resterende befolkningen i området. Vårt ønske med konstruksjonen er å gi mulighet for at beboerne i området skal kunne få ta mer del i denne grønne lungen, som er et fåtall av i området – uten å skyve vekk de som oppholder seg i parken i dag. Vi har dermed prosjektert en konstruksjon som skal tilrettelegge for at flere forskjellige brukergrupper skal kunne oppholde seg på området samtidig pga. ulik soneinndeling. Denne soneinndelingen, der en kan være sammen, men likevel ha avstand til hverandre skal også gjenspeile tiden vi er inne i med korona, hvor konseptet vårt er “Avstand”. Vårt ønske har også vært å ikke skape noe som skulle oppleves arkitektonisk fremmende for brukerne på i området, men passe til de to verdenene som utspiller seg på dagtid og nattestid.

I år har konstruksjonen få en mer grønn karakter, hvor halvparten av deltakerne har landskapsarkitektur fra NMBU som profesjon. Trekonstruksjonen vi skal reise skal dermed inneholde også grønne elementer, som skiller seg fra tidligere år.

Foto: Mari Myhrene, FAGUS

Plantehelseåret 2020- Norge har god plantehelse, men den er truet

Årlig oppsummerer Mattilsynet tilstanden for norsk plantehelse og norske såvarer. Sammenlikner vi oss med andre europeiske land er plantehelsen god, den vurderes utifra fravær av planteskadegjørere som virus, bakterier, insekter, midd, sopp og nematoder. Målet er at nye skadegjørere ikke skal etablere seg  og at allerede etablerte skadegjørere ikke skal spre seg.  Selvom plantehelsen vurderes som god er mattilsynet bekymret da det til tross for strengt regelverk introduseres nye planteskadegjørere hvert år. Den totale planteimporten øker, og det er et stort press på å få varene ut i omsetning raskt. Aktørene i bransjen trenger mer kunnskap om plantehelserisiko og om importkravene de har ansvar for å etterleve i praksis.

God plantehelse i norske hager, parker, grøntområder og landbruk begynner med friskt plantemateriale. Friskt frø, friske settepoteter og friske småplanter produseres og leveres av sentrale leverandører.

Markeringer av Plantehelseåret i Norge 1. september er åpen for strømming, påmelding & program her

I Norge er det Mattilsynet som utformer plantehelseregelverket under Matloven. Regelverket skal beskytte norsk planteproduksjon mot angrep av farlige skadegjørere.  Mattilsynet fører også tilsyn med alle som produserer,importerer og omsetter planteprodukter. Virksomhetene skal selv ha kontroll med at varene er friske og fri for sjukdommer og skadedeyr, og ikke har med uønskede ugras. NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, har en egen  divisjon for plantehelse. NIBIO har ansvar for å identifisere alle planteskadegjørere, både skadedyr, sjukdommer og ugras, og utfører slike analyser for Mattilsynet, skog-, jord- og hagebruksnæringa, planteimportører og hageeiere.

Mattilsynet fører tilsyn med alle som produserer, importerer og omsetter planteprodukter, og det er virksomhetene selv som må ha kontroll med at plantene er friske, fri for sykdommer og skadedyr og ikke har med uønsket ugress.

Les mer om plantehelseåret i relaterte lenker som følger artikkelen, benytt plantevernleksikonet og benytt FAGUS rådgivning og våre rådgivere på fremmede arter, skadegjørere, sykdommer og ugress.

Hjelp til med den viktige jobben å beskytte plantenes helse, bidra til å spre kunnskap om plantehelse- slik at den gode plantehelsestatusen i Norge opprettholdes !

Internasjonalt år for Plantehelse 2020