Gravplasser som en del av parker og utemiljøområder i byen

Behovet for verdighet, evighet og trøst er konstant formidlet FAGUS rådgiver og forsker på NMBU, Kirsten Lunde under et LOG arrangement i mars. Gravplasser var hovedtema, og Kirsten Lunde snakket om hvordan gravplassen har endret seg de siste årene. Vi ønsker ikke lenger bare kistegraver eller urnegraver. Kirkegårdene i dag må tilby flere ulike typer graver: individuelle graver, individuelle graver i fellesskap, felles gravminne med felles beplantning, steder for askespredning,  ja listen er lang over de ulike gravplassene som vi i dag kan velge mellom- og våre barn ønsker i enda større grad å velge hvordan gravplassen skal være. Kulturen vår endrer seg raskt på dette området, og for de som er involvert i planlegging av gravplasser på ulike nivå er det viktig å se at tradisjoner og ritualer er ikke lenger faste, men endrer seg raskt i takt med ulike generasjoner, ulike familier og individ. Dagens unge kjøper tjenester fremfor å grave på kirkegåden selv. De ønsker faglig kompetente mennesker som kan levere en tjeneste.
Det er interessant å tenke at kirkegården også er for de levende, og at grøntområder er en knapphet. Ved å tilrettelegge disse områdene kan de gjøres til gode miljøer for alle aldersgrupper i samfunnet.

Utformingen og beplantningen av gravene er i endring, og det er en trend at det benyttes mer stauder i beplantningene. Beplantning av graver og gravplasser, og utforming  av anlegg, må gjøres  på en måte som fremmer estetikk og symbolikk, men som også har fokus på vedlikehold og skjøtsel.

Kirsten Lunde nevnte økt bruk av stauder, stier og skoger som en del av trenden. Norsk Gartnerforbund ved staudegruppa bekrefter at  bruk av stauder på  gravplasser og kirkegårder er et godt alternativ til tradisjonell beplantning.

Vi i FAGUS ser også hvordan gravplasser kan være et ressurssenter for å lære om pollinerende innsekter, få mer kunnskap om planter & trær, gi alle de levende som tilhører området kunnskap om naturen gjennom tilgang til et nærområde.

Det er helt klart at vi her ser en samfunnsendring innen hvordan våre gravplasser skal utformes og se ut. Kundene ønsker flere valg, og gravplassene er viktige grøntområder.

I FAGUS rådgivning har vi god kompetanse på gravplasser,  plantevalg,  lyssetting, og mange andre fagområder. Bruk våre rådgivere når du planlegger, drifter utvikler grøntanlegg, sammen former vi fremtidens grøntområder for de levende.

 

Norsk blomsterengdag på NIBIO Landvik Grimstad 20. juni

 

Tid: 20. juni (pluss båttur 19. juni)

Sted: NIBIO Landvik, Grimstad

Priser:
Ekskursjon / båttur, inkl. rekemåltid (19. juni) : kr 300 (NB:  maks 70 personer )
Blomsterengdagen inkl. lunsj (20. juni):  kr 750,-
PÅMELDING HER , påmeldingsfrist 7.juni

Program for arrangementet:

Onsdag 19.juni kl 18-21 – Båttur:      

Båttur i skjærgården med reker og tilbehør.  MS Solrik.
Avreise Grimstad havn kl 18.00.
Stopp på Hesnesøy  for å se på gammel slåtteeng.

Maks antall personer på båten: 70

Torsdag 20.juni kl. 09.00-16.30:    Norsk blomsterengdag

Møteleder: Trygve S. Aamlid

09.00: Velkommen til NIBIO og til Landvik: Stasjonsleder Erling Stubhaug  og Trygve S. Aamlid

09.10: De trua kulturavhengige naturtypene trenger hjelp: Bakgrunn og mål med prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’ samt eksempler på hvordan restaurering av ulike arealtyper kan bidra til økt biologisk mangfold.
Ellen Svalheim, NIBIO

09.30: Artsrike blomsterenger som tiltak for villbier v/Markus Sydenham NINA.

10.00: Oversikt over NIBIO-prosjektene ‘Fra grasmark til blomstereng’
Hans M. Hanslin / Trygve S. Aamlid
– Foreløpige resultater: Botaniske registeringer:  Harald Bratli / Ellen Svalheim:
–  Foreløpige resultater: Pollinatorer: Geir Knudsen / Eivind Krey Nitter

10.40:  Kort beinstrekk

10.55: Frøforsyning av norsk naturfrø til blomstereng og andre formål: Fortid, nåtid og framtid. Trygve S. Aamlid

11.15: Retningslinjer ved sammensetning av stedegne naturfrøblandinger i Tyskland. Johannes Kollmann / Technische Universität Munchen / NIBIO

11.45 : Lunsj

12.30:Feltvandring
– Utmagringsfeltet ‘ Fra grasmark til blomstereng’
– Etablering av blomstereng på bar jord. Hvilke grasarter skal være med ?
– Oppformeringsfelt blomsterengfrø

13.45: Stedegent frø: Hva er det?  Konkretisering av retningslinjer ut fra i Naturmangfoldloven og Forskrift om fremmede organismer.  Bjarte Heide / Sunniva Aagaard, Miljødirektoratet.

14.15: Større biomangfold lønner seg for bonden.
Kantsoneprosjektet i Buskerud.  Ann Norderhaug og grunneier.

14.45: Beinstrekk / forsfriskninger

15.00: Erfaring med opparbeiding av blomsterenger i Oslo. Kristina Bjureke, Universitetet i Oslo

15:30: Bruk av plantemateriale på Vega Scene og andre biotoptak. Rune Skeie / Gry Ellen Ringstad,  Asplan Viak

15.50: Veier som korridorer for biologisk mangfold. Arne Heggland , Statens Vegvesen

16:15: Oppsummering – veien videre. Hans Martin Hanslin, NIBIO

16.30: Slutt

___________________________________________________________________

Dagen før blomsterengdagen onsdag 19 juni arrangerer Landvik  » International Turf Grass Field Day».

Denne dagen er på engelsk og fokuserer på gras til grøntanlegg, spesielt gjødsling og nye sykdommer. Professor Doug Soldat fra University of Wisconsin er hovedforedragsholder. Deltakere til blomsterengdagen oppfordres til å få faglig påfyll ved å bli med på dette arrangementet også. Påmelding skjer her: https://nibio.pameldingssystem.no/turfgrass-field-day

Grunnet de to arrangementene (International Turf Grass Field Day) og Blomsterengdagen er det fram til 29 mai forhåndsreservert 40 hotell på Scandic Grimstad for de to nettene 18-19 og 10-20.juni.
Pris pr natt:  kr 1120 for enkeltrom og kr 1320 for dobbeltrom (inkl. frokost).
Deltakerne må selv bestille på https://www.scandichotels.no/hotell/norge/grimstad/scandic-grimstad

Bookingkode NIB190619

 

Miljø & Teknikk 2019 med kåring av Norges beste uterom !

Miljø & Teknikk 2019 med flere besøkende, les hele saken fra park & anlegg her

Norsk Kommunalteknisk Forening inviterte til fagmessen Miljø & Teknikk på Norges Varemesse i Lillestrøm 5. til 7. mars. For første gang var foreningen enearrangør. I tillegg til om lag 120 utstillere hadde arrangøren, som blant annet samarbeidet med Naml, lagt opp til et omfattende seminarprogram alle de tre dagene. Til sammen var det 2793 besøkende i løpet av de tre dagene.

Miljø & Teknikk er kjent for sine konkurranser. Mest kjent er nok kåringen av Norges beste drikkevann. Om lag 130 vannkilder fra hele landet er blitt testet denne gangen, og 18 kandidater var med i finalen. Brettesnes vannverk i Vågan kommune i Lofoten har i ifølge juryen Norges beste overflatevann, mens det beste grunnvannet kommer fra Tonstad vannverk i Agder. Det ble også kåret vinnere i henholdsvis kommunal veiforvaltning og kommunal eiendomsforvaltning. Av størst interesse for park & anleggs lesere er nok kåringen av Norges beste uterom. I år var det 16 nominerte til denne konkurransen, og fire finalister mottok diplom under pristildelingen onsdag 6. mars. De fire finalistene var Rådhusbrygge 2, Nedre Foss bypark og Teglverksdammen, alle i Oslo, samt Ålgård sentrum i Gjesdal kommune (se p&a 2/2019). Rådhusbrygge 2 ble kåret til Norges beste uterom . Du kan lese om dette uterommet her

 

 

Jord og masser – oppsummering av jordseminar 7 mars

Jord er mer enn vekstmasse & grunnlag for matproduksjon. Jord er en del av klimabildet.  Jord er en ressurs som vi må bruke med kunnskap og klokhet.   Naturlig jord er studert og beskrevet i mange år, men den jorda vi tilvirker gjennom kompostering eller andre prosesser er et nytt materiale . Fagområdet jordkvalitet omfatter både naturlig jord og tilvirket jord. Jord som handelsvare blir beskrevet med varierende parametre, og kundene har heller ikke alltid kompetanse på å beskrive hvilken type jord de ønsker. Å bruke stedegen jord er mer miljøvennlig og rimelig, men ofte velges det andre løsninger som kanskje bunner i usikkerhet og krav fra bestiller.

Kunnskapen om jord er viktig for å kunne ta de rette beslutningene. Ved å bøye seg ned og kjenne og lukte på jorda, får man kunnskap om jordas egenskaper. Kravene er mange fra bestiller, og usikkerhet  fører kanskje til at det er enklere å kjøpe jord og masser enn å bruke stedegne masser grunnet usikkerhet om jordas egentlige kvalitet.  Hva må vi tenke på når vi vurderer jord og masser ?
Kunnskap om jord kan deles inn i ulike deler, jordlære om ulike typer jord, bruk av ulike jordtyper/ vekstmasser, Produksjon av jord, kompostering, dreneringslære, gjødsling, flytting av masser, oppbygging av avgrensede områder med topplag med vekstmasse, Jord som en ressurs i klimaregnskapet, bruk av torv, og vi kan fortsette- det er så mange aspekter ved ressursen jord. Vi kan dele inn læren om jord i jordkjemi- jordfysikk og jordbiologi. Det omfatter også plantefysiologi, zoologi, klimaforskning.

Jord engasjerer om du arbeider som gartner og produserer planter eller mat, om du arbeider med bygging av utemiljøanlegg, om du arbeider med vei og anlegg,  om du sitter på egen eiendom som skal forvaltes- en god jord kan kjennes på fargen, lukten og teksturen.

Agnar Kvalbein

Jord er en viktig ressurs både i klimaperspektivet, og i dyrkingsperspektivet. I et dyrkingsperspektiv er vi interessert i jordsmonn. Jordsmonn er den delen av jord som er påvirket av plantevekst og klima. I praksis de øverste 2-3 m med jord. I dette området er det organisk materiale.

Viktigste delen av jordsmonnet er porene. De gir rom for milliarder av småkryp og mikroorganismer, og det er her planterøttene lever. Porene i jorda er fylt av luft eller vann. Små porer suger til seg vann, store kan inneholde luft. God jord for plantevekst har en passe blanding av små og store porer. Dette kalles gjerne god struktur.

Kvalbein trakk frem klima, mineralinnholdet i jordpartiklene, teksturen på partiklene og samspillet mellom planteveksten og jorda som viktige faktorer som bestemmer jordas egenskaper. Jord deles hovedsakelig i to hovedtyper organisk jord og mineraljord.
Drenering er å trekke vann ut av porene, og for å få god plantevekst er det viktig at jorda inneholder nok luft. For å drenere ut vann må det skapes et sug. Kvalbein spesifiserte at det er svært viktig å huske at det regner gjennomsnittlig dobbelt så mye i Norge som i Sverige, vårt grunnvannspeil ligger høyere enn hos våre naboland. Vi kan derfor ikke sammenligne våre dreneringskrav med våre naboland. Det er også viktig å huske at det er store variasjoner mellom ulike deler av Norge. Kvalbein poengterer at grøftedybden er svært viktig for å få et godt dreneringsresultat. Jordtypen lokalt, nedbørsmengden i området må hensyntas ved drenering. Kompetansen og vurderingsevnen må være tilstede når arbeidet utføres. Kvalbein kom også inn på gjødsling og hva plantene egentlig trenger for å ha en god vekst. Innhold av lett tilgjengelig nitrogen er viktig fordi dette næringsstoffet styrer planteveksten sterkest. Høyt nitrogeninnhold kan gi mangel på andre næringsstoffer, og styrer også top- rot forholdet. I relaterte fagartikler kan du lese gjødslingshåndboken som Kvalbein har utarbeidet I NIBIO.

Trond Haraldsen, NIBIO
Massehåndtering i anleggsvirksomheten har mange utfordringer. Noen av utfordringene Haraldsen pekte på er å skille jordsmonnslag fra undergrunnsmasser. Han pekte også på logistikkutfordringer, transportavstander, å finne midlertidige lagringsplasser for masser i nærheten av anleggsområdet, å lage gode nok anleggsveier som bevarer kvaliteten på jorda på anleggsplassen, logistikk utfordringer og mer til. I Vestfold skal jordsmonnmasser fra dyrka mark nyttes lokalt i grøntanlegg eller reserveres til opparbeidelse av areal for jordbruksdrift. I Buskerud har man ikke samme krav. Ulik krav til jordflytting i forhold til om det er bare matjordlaget som skal flyttes eller om det er flere jordsjikt som skal flyttes.

Viktige faktorer for god massehåndtering er for det første at jorda må være lagelig. Topplaget må tas ut seperat og ikke blandes med jord fra andre sjikt. Kjøringen må begrenses til faste anleggsveier, og vekten til maskinene har en betydning. Dreneringssystemet må planlegges og gjennomføres på en god måte. Ved håndtering av torvjord bør man profilere og blande inn mineraljord slik at det blir moldholdig mineraljord i topplaget. En etablert moldholdig topplag med jordfauna og annen jordbiologisk aktivitet er verdt å ta vare på og gjenbruke oppbygging av nye jordbruksarealer. Dårlig undregrunnslag er ofte årsakt til dårlig funksjon som jordbrukesareal i følge Haraldsen.

Masseforedling eller deponering? Viktig å sjekke alle jordmasser i forhold til floghavre, planteskadegjørere og uønskede arter. Viktig å unngå problemugras fra massene. Utsortert stein og blokk kan knuses sammen med sprengstein og gir pukkvalitet, godt egnet til anleggsveier, skogsveier o.l. – Det er mye billigere å sortere ut stein og blokk før en deponerer masser enn å foreta steinuttak fra deponerte masser. Jord uten stein og blokk kan brukes til opparbeidelse av jordbruksareal eller grøntareal og jordsmonn av svært god kvalitet er verdt å flytte og gjenoppbygge. Jordmasser kan blandes og gi jordkvaliteter som er bedre enn massene var ublandet.

Øystein Hauger, Fylkesmannen i Oslo & Viken snakket om jordbiologien. Jord er et eget økosystem, et aktivt nettverk av mikroorganismer i jorda som styres av plantene. Plantene styrer opptak gjennom rothårene. Livet i jorda er rikt, og for at dette økosystemet skal fungere godt må ikke jorda. Jorda har sin produktive tålegrense. En god jordbiologi gir jorda en økt produksjonsverdi, ivaretar mikroliv og bevarer jordas egne naturlige økosystem. Hauger vektla viktigheten av å se på jordas naturlige økosystem og tilpasse driften til dette. Jordlivet er komplisert og det er enda mye som er uklart i forhold til hvordan jordas økosystem fungerer. Jord er grunnlag for livet på jorda sa en engasjert Øystein Haugerud.

Lindum AS og Grønn vekst AS presenterte egne bedrifter og produkter. Det ble lagt vekt på de ulike produktene som finnes, og tilhørerne ble anbefalt å lese Eurofins sin veileder på hvordan man vurderer jordanalyser.

FAGUS vil i 2019 arrangere flere jordseminar,  håper å se deg på et av våre arrangement.

Du kan se program & relaterte filer fra jordseminar på Gjennestad 7 mars her

FAGUS arrangerer en jordturnè i september. 4 september er vi i Molde, 5 september i Trondheim og 6 september i Oslo ! Save the date !