Det kommunale prosjektet Oslotrær har som mål at det blir plantet 100 000 trær frem til 2030

Verdien av selve treet er ikke hovedsakelig  som tømmer eller ved,  trær bidrar med økosystemtjenester, og verdien av disse tjenestene i bymiljø er kanskje høyere enn vi kan klare å forestille oss.  Trærne forbedrer luftkvaliteten, lagrer karbon, reduserer støy, reduserer avrenning, fordrøyer vann, skygger og kjøler og beskytter mot vind, regn og sol. Trær er dessuten viktige leveområder for både dyr og insekter. FAGUS mener også at trær forebygger kriminalitet.  Trær har dessuten verdier for hver enkelt av oss i hverdagen. Trærne gjør godt for både den fysiske og psykiske helsa og bidrar til velvære og rekreasjon.

Prosjektet koordineres av ByKuben – Oslos senter for byøkologi, som ligger under Plan- og bygningsetaten. Satsingen har en tidsramme på ti år og har ambisjoner om å samle kompetanse, innsats og kunnskap og å gi bytrærne en statusheving.

I byrådserklæringen for 2019–2023 er det en målsetting om å plante 100 000 trær frem til 2030.   I bestillingen heter det at ByKuben skal bidra til at kommunens egne virksomheter øker graden av treplanting i egne prosjekter, altså å koordinere innsatsene fra alle etatene som har befatning med treplanting.  Det andre er å løfte frem betydningen av trær i byen. Det tredje punktet er at det skal skapes en bevissthet og et ønske om økt treplanting blant innbyggere og privat næringsliv.

Les mer om ByKuben og prosjektet i denne artikkelen fra Arkitektnytt

Verdien av trærnes økosystemtjenester i Toronto er i perioden 2008-2019 beregnet til å ha økt fra 28 til 55 millioner kanadiske dollar. Dette skyldes for en stor del mer detaljerte og bedre beregningsmetoder. Tjenestene trærne utfører omfatter blant annet karbonbinding via fotosyntesen, energisparing på grunn av skyggegivning, fjerning av luftforurensning, fordrøying av vann og redusert avrenning.
Bilde: Urban Forestry, City of Toronto by Kim Statham. Illustrasjon: FAGUS

Sommerblomster og løk gir variasjon og fargeprakt i utemiljø!  

Det er ingenting som kan erstatte sommerblomster dersom det ønskes fargeprakt, blikkfang og  lang blomstringstid. I år har våren vært kjølig og tulipanene kan nytes ekstra lenge !

Å kombinere sommerblomster med løk gir flotte bed uttaler Kjøssveen entusiastisk. Særlig unge staudefelt eller i  hostafelt som er veldig trege om våren. Tulipaner før sommerblomstene passer bra med fine bed til 17.mai  i Oslo- området, og en rekker akkurat og ta de opp til sommerblomstene blir levert.  Resultatet er forutsigbart og gir en fantastisk fargevariasjon !

Vår nye rådgiver i FAGUS rådgivning med fagområde sommerblomster og løk Reidun Kjøssveen  har arbeidet med sommerblomster i en årrekke.

Vi har mye å lære av hverandre sier Reidun, besøk små og store steder og se hva andre kommuner og firmaer gjør. Det er mange gode ideer og tips rundt omkring. Brukes det mest ampler, bed, urner, tårn eller en blanding av alt. Hva synes du ser fint og praktisk ut? Det er også en fordel å se på anleggene ved st. hans tider og i slutten av august for å se hvordan holdbarheten og utholdenheten til blomstene er.

I offentlig sammenheng er store urner ett veldig godt alternativ fordi blomstene kommer opp fra bakken, kan betraktes fra alle kanter, sees på lang avstand, og man unngår snegleproblem.

I mange kommuner praktiseres utplanting av stemor. Det bør være i urner og det er viktig å velge lyse farger dersom det skal synes godt.  De småblomstrede typene finnes i utrolig mange lyse fargekombinasjoner. Unngå mørkeblått i offentlig anlegg, særlig i en svart hamjernurne. De veldig mørke fargene synes ikke så godt, men hvitt, gult, oransje, alle lyse blåfarge, eller en miks av farger gir et flott uttrykk. I bed bør man planlegge med sterke farger, lyse farger, få farger i hvert bed eller urne slik at beplantningen synes godt, men viktigst er at plantene er frodige og har god vekst gjennom sesongen.

Jeg har stor tro på variasjon fra år til år, både i løkbed og med sommerblomster- dette gir utemiljøene variasjon og særpreg.

Tulipaner finnes i ulike farger og former

Bærekraftsmålene hviler på naturgrunnlaget, naturrestaurering er et mål og et virkemiddel

For  å stoppe tap av natur og gjenopprette naturlige prosesser restaurerer vi naturen. Nedbygging av areal er den viktigste trusselen mot naturmangfoldet. Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må også restaurere. Naturmangfold og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse. Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen.

 FN har bestemt at 2021-2030 skal være verdens tiår for restaurering av økosystemer.

 

Naturrestaurering er tiltak for å reparere og forbedre natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret. FN ønsker at tiåret for naturrestaurering skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur.

Lær mer om naturrestaurering på vårt lunsjwebinar 26. mai kl 11-12, påmelding her: fagus.no

Hva er egentlig pollinatorvennlig ?

Insekter er en fellesbetegnelse på veldig mange arter som kan være svært ulike – så dersom vi skal tilrettelegge for insekter så har de, som oss, mange ulike behov.
Insektene har grunnleggende behov slik som oss mennesker for næring, vann og «husly». Og ettersom insektene er svært mange til dels ganske forskjellige arter – kan for eksempel næring være mye forskjellig. Begrenser vi oss til pollinerende insekter – en gruppe som får mye oppmerksomhet om dagen – er det fortsatt ganske stor variasjon. Det er jo mange arter som pollinerer i Norge, nå om våren  er det særlig noen elementer i landskapet som er spesielt viktige.

Når det gjelder trær og busker bør vi alle for eksempel se nærmere på selja når den blomstrer eller oppsøke et gammelt lønnetre og høre duren av bier og humler som forsyner seg der. Frukttrær er også til glede for flere – og på flere stadier – både i blomstringen om våren (og da ofte ganske tidlig når det ikke er så veldig mange andre ressurser rundt omkring) – og når de bærer frukt (nedfallsfrukt kan glede mange!). Når det gjelder busker er det flere som setter pris på både bringebær og andre bærbusker, og slåpetorn for eksempel. Humler er også svært begeistret for rhododendron, og de kan besøke både mispel og klokkebusk og syrin. Ja og sommerfuglbusken bærer jo navnet sitt med rette.

Pollinatorvennlig skjøtsel kan være så mangt. Det kan være å la død ved ligge, å plante et tre, en staude eller la gresset (og kanskje en løvetann eller flere) gro.

La deg inspirere av det du har tilgang til i en hage, park eller et hagesenter og observer hvilke insekter som trives på ulike planter og trær sier vår rådgiver i Landskapsøkologi Wenche Dramstad, som 27 mai skal dele noen av sine ideer med oss gjennom webinaret «hvordan tenke som et insekt».
Påmelding – FAGUS

Takk for i dag- 5. mai fremmede arter i et botanisk perspektiv

Webinar ved Norsk Botanisk Forening ( NBF) og Faglig Utviklingssenter i Grøntanleggssektoren ( FAGUS )

Lunsjwebinar om fremmede arter – Siri Lie Olsen, NMBU

FAGUS-Fremmedarter_Tanaquil_Enzensberger vegetasjonsrådgiver og naturkartlegger

Hvorfor bry seg og frivillig arbeid i forhold til fremmede arter – gartner Bernhard Kløw Askedalen, Norsk Botanisk Forening

20220505_Fremmede arter_FAGUS Statens Vegvesen.  Deltok desverre ikke, men pdf av presentasjonen ligger her.
20220505_Fremmede arter_FAGUS_støtteark

Lenke til opptak av webinar:

https://vimeo.com/707106846
Passord: naturmangfold

Les sammendrag av FAGUS vinterkonferanse 2022 med tema fremmede arter her
Ønsker du tilgang til vinterkonferansen kan opptak kjøpes her: Påmelding – FAGUS

Hvordan kaste plantemateriale fra fremmede arter?
Dette spørsmålet kom opp etter at vi hadde avsluttet webinaret. Helt klart noe vi i FAGUS kan arbeide mer for å gjøre det enklere for alle å vite hvordan det plantemateriale fra fremmede arter skal håndteres.
Vår rådgiver på Fremmede arter Astrid Skrindo som til daglig arbeider i NINA uttaler dette:

Først må jeg vise til Miljødirektoratets veiledning på feltet. Les her:
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/fremmede-arter/unnga-spredning-av-fremmede-arter-fra-hagen-din/

Nei. Det finnes ingen oversikt over hvilke arter som må leveres som vanlig hageavfall og hvilke som må ha annen behandling.
Det forskriften krever, er at den som leverer dette avfallet må passe på at det ikke kan spres videre… Jeg vil anta at det er Fremmedartforskriftens §18 som trår inn. -Det er de generelle reglene for aktsomhet.
Og da må du faktisk ha kunnskap om risikoen for spredning gitt den aktiviteten du skal gjøre.
Her er den aktiviteten du skal gjøre: Kaste planteavfallet.
Dersom det er avfall UTEN spredningsmulighet, som for eksempel uten levedyktige jordstengler eller frø, så kan det helt klart gå som vanlig hageavfall.
De samme artene kan være et større problem hvis de har rukket å sette frø. Da er spørsmålet: Blir hageavfallet kompostert på varmt nok varme til at disse frøene/spredningsenhetene dør? Dessverre er det ikke helt sikre svar for mange arter. Jeg kjenner ikke til noen oppsummering etter denne (https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m982/m982.pdf). Men den er 4 år gammel nå, så noe ny kunnskap kan det hende at det finnes.

Og det er her utfordringen ligger: Det handler ikke om hvilke arter du skal kaste, det handler om når i vekstsesongen det kastes og hvordan hageavfallet håndteres…

Dersom hageavfall inkluderer jord/løsmasser, så trår fremmedartsforskriftens §24(4) inn som avslutter… “eller til levering til lovlig avfallsanlegg”.
Men: Det finnes ingen godkjenningsordning for å bli godkjent som “lovlig avfallsanlegg” etter dette kravet, derfor blir det veldig vanskelig å vite hvilke avfallsanlegg som er bra nok.

De fleste kommunale avfallsanlegg har nå kjennskap til fremmede arter, men hvilke som miljømyndighetene synes at er bra nok, vet ikke jeg. Jeg ville faktisk spurt Statsforvalteren, for de skal gi faglige råd og har en samordningsrolle i forhold til arbeidet med fremmede arter (jfr Tverrsektoriell nasjonal strategi fra 2007, som fremdeles gjelder).

Takk for i dag- lunsjwebinar vekstmedium & biokull 04.05.22

Her er lenker til dagens foredrag:

Jord og jordkvaliteter, Erik Joner

Biokull, Erik Joner

Erfaringer med biokull som ingrediens i vekstmedier, resultater fra prosjekt «MAFIGOLD» ved Arne Sæbø

Lenke til opptak av webinar: Vimeo
Passord: pyrolyse

Sertifikatinfo Biokull:
https://www.european-biochar.org/en/ct/29-Summary-of-the-EBC-certificiation

De kan du finne her: https://www.european-biochar.org/media/doc/2/version_en_10_1.pdf
Vedlagt utdrag av klassene ight EBC.

Naturresteurering og Insekter- lunsjwebinar i mai fra FAGUS

 

Våren er tiden da alt begynner på nytt, og vi i FAGUS har laget to spennende lunsjwebinar 26 og 27 mai kl 11-12, med påmelding her: Påmelding – FAGUS

Onsdag 26 mai skal Astrid Skrindo prate om naturrestaurering , og 27 mai skal Wenche Dramstad prate om hvordan vi kan tenke som et insekt og tilrettelegge for våre viktige medborgere. Både Skrindo og Dramstad er rådgivere i FAGUS rådgivning Våre rådgivere – FAGUS

Håper vi sees til digitallunsj med faglig påfyll!