Insekter, klimasmart utvikling av våre grønne arealer !

Vi har ledige plasser til vårt vinterseminar 12.02.20 – hør oss om insekter og grønne arealer.
Grønne områder må ivaretas og utvikles for fremtiden. Vi må sørge for at de områdene vi har tilgjengelig benyttes på en klimasmart og flerfunksjonell måte til gleder for både bier og byfolk !

Insekter gir oss bestøvning av kulturplanter og villplanter, de gir oss mat til andre dyr, og resirkulerer næring så nytt liv kan spire.
Våre grønne områder har en viktig landskapsøkologisk funksjon, områdene gir oss økt biologisk mangfold, og kan bidra med økosystemtjenester.

Fagfolkene legger frem det siste om insekter. Du får kunnskap og inspirasjon til hva hver og en av oss kan gjøre for å hjelpe dem.  Hva skal egentlig til for at monner ? Hvorfor skal din etat legge inn et avsnitt om å ta vare på insekter i sine anbud? Hvordan skal en gå frem for å skape kostnadseffektive tiltak?
Hvordan  øke omfanget av pollinatorvennlige arealer i byen ?

Talelisten er full av fagfolk som belyser og inspirere, og det beste er at du kan følge seminaret som webinar, opptak av webinar eller komme til miljødirektoratet 12 februar !

Vel møtt !

 

 

 

 

Gjødsling i grøntanlegg

GJØSLING I GRØNTANLEGG,  Agnar Kvalbein, FAGUS-rådgiver har skrevet et Fagus fakta som er tilgjengelig i sin helhet for våre abonnenter. Grøntanlegg kan inneholde svært ulike planter, og de kan være nyetablerte og små eller fullvoksne og gamle.

Riktig gjødsling er å sørge for at plantene får alle disse næringsstoffene. Ved å variere gjødselmeng- den kan vi bremse veksten eller øke den. Hvor fort plantene kan vokse er bestemt av plantenes gene- tiske vekstpotensial og vekstfaktorer som temperatur, lys og vanntilgang.

I en etableringsfase er det som regel smart å gi så mye næring at plantene vokser maksimalt og fyller den plassen de skal ta i anlegget. Deretter reduse- res gjødslingen for å gi bedre rotutvikling og bedre blomstring.

Noen planter kan vokse fort, andre vokser langsomt. Gjødselbehov bestemmes av veksthastigheten fordi mange av næringsstoffene går med til å danne nye celler i plantene.

Det går an å se på en plante om den kan vokse fort eller sakte. Stort bladareal i forhold til mengden levende celler gir en plante med stort vekstpoten- sial. Verdens raskest voksende høyere plante er andemat. Den flyter på vannflaten og har ikke mye stengel eller rot. Nesten hele planten er tynne blader, og veldig få blader skygger for hverandre. Ved maksimal gjødsling og kontinuerlig lys kan andemat mer enn doble vekten på et døgn! Generelt vil altså planter med tynne blader vokse fortere enn de med tykke blader. Etter hvert som plantene blir større vil bladene skygge for hverandre. Vekstpotensialet, målt som % økt tørrstoff pr. døgn er derfor størst for små planter der alle bladene får lys.

Men om en plante får stå fritt, vil den greine seg og bli større. Målt i gram vil derfor tilveksten, og dermed næringsbehovet, øke etter hvert som planten blir større. Dette behøver vi ofte ikke tenke på fordi røttene vokser i takt med skuddene og kan ta opp næring fra et større rotvolum. Gartneres oppgave bli da å holde konstant og riktig næringsgang i jorda.

Det er også en generell sammenheng mellom vannbehov og næringsbehov. Blader med tynne blader fordamper mye og må vannes ofte. Den store vannstrømmen (engelsk: flow) gjennom planta gjør at næringsstoffene følger med fra jordvæsken. Derfor kan gjødsler vi krukker riktig når vi hele tiden tilsetter en liten mengde næringsløsning til vanningsvannet. Fordampingen og vanningsbehovet øker når plantene blir større, og dermed får plantene også mer gjødsel.

Les hele Fagus fakta ved å logge deg inn som abonnent !