Fremmedartslista og forbudslista – to lister med fremmede arter, men der stopper likheten. De to listene er laget for ulike formål og av forskjellige institusjoner.

Artsdatabanken opplever ofte at formålet med Fremmedartslista blir misforstått, og at den også blir blandet sammen med forbudslista. Det er på tide å greie ut hva som er hva. La oss rydde i begrepene.

Vi begynner oppryddingen med de involverte aktørene. Det er Artsdatabanken som har ansvaret for å utgi Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko, populært kalt Fremmedartslista. Forbudslista derimot, blir fastsatt av Klima- og miljødepartementet og er en del av Forskrift om fremmede organismer.

Maritza er utdannet biolog, med mastergrad innen økologi fra NMBU, og i tillegg har hun  mye erfaring med administrasjon og  kunnskapsformidling fra tidligere arbeid i Australia og Norge.

Maritza brenner særlig for byøkologi som hun ser på som et viktig område hvor økologer kunne bidra til samfunnet ved å støtte byutvikling på en måte som fremmer artsbevaring, og samtidig tar klimaendringer og menneskelige atferd i betraktning.

Randi Flagstad Bøen har vært vår prosjektmedarbeider fra 2018, og hun gir nå stafettpinnen videre til Maritza.  Randi har gjennom sitt virke i FAGUS bidratt til en god utvikling i FAGUS, og god ivaretakelse av sekretariatet til Norsk Trepleieforum (NTF)

Vi ser frem til å bli bedre kjent med Maritza og ønsker henne varmt velkommen til FAGUS!

Grønn Vekst tester ut kompostbaserte jordblandinger som et bærekraftig alternativ til torvtak! Forsøket er et samarbeid mellom NIBIO Landvik og Grønn Vekst AS.

Torvfrie kompostbaserte tak produseres allerede av Grønn Vekst og kalles Bio-Tak. Frøblandingene kan kjøpes hos NIBIO og er spesialtilpasset regionale områder for å hindre utplassering av utenlandske arter og individer med fremmed genetisk materiale.

Forsøket har pågått i litt under ett år nå, og viser at kompostbaserte tak fungerer svært godt som alternativ til torvtak. Med høyt innhold av kompost er jordblandingene lette og holder godt på fuktighet. Komposten som er basert på slam krever lite vedlikehold siden den bidrar med en del næring, og ekstra gjødsling har ikke vært nødvendig hittil. Vanning ser imidlertid ut til å være avgjørende under etablering og i lange tørre perioder.

Forsøket viser også at NIBIOs Naturfrøblanding gir like rask dekning som mer kommersielle gressfrøblandinger. Gresset har mindre kraftig vekst, men dette er ikke nødvendigvis negativt på et hustak hvor man ønsker å ha minst mulig vedlikehold! Alt gresset kom seg også godt etter tørken i vår etter å ha blitt vannet opp over noen dager i slutten av mai.

På den ene enden av taket har det blitt sådd en blomsterengblanding med regionalt tilpassede planter som også produseres av NIBIO Landvik. Etter ett år spirer jonsokblom, prestekrage og ryllik. Andre arter som rødkløver, engnellik og engtjæreblom har etablert seg med blader og vil nok blomstre senere. Dette tyder på at de som vil ha et mer fargerikt hyttetak kan få blomstereng på taket!

Forståelsen for hva en bærekraftig utvikling er, og hva som ligger i et slikt begrep er ikke entydig.
Enkelte kan argumentere at det å bygge et nytt eldrehjem  i et område av urørt natur er bærekraftig fordi bygget er konstruert slik at det  er enkelt å varme opp, og bygningsmaterialene er  av bærekraftige materialer. Bygget åpner opp for god omsorg av lokalbefolkningen, og vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg i området. Andre vil hevde at et slikt inngrep i naturen, som attpåtil kan gi økende press  på naturen rundt og som ikke nyttiggjør bygningsmasse som allerede er i bruk, aldri vil kunne være bærekraftig.

Noen tenker at naturen har en verdi i seg selv uavhengig av bruk, det andre synet er at naturen først og fremst har verdi utifra verdien den har for menneskene.

Økosystemtjenester er en måte å regne ut naturens verdi på utifra hvilke tjenester den kan tilby oss mennesker. Denne måten å vurdere naturens verdi på har blitt vanlig når natur skal utbygges. Vi kan også bruke metoden for å sette en verdi på hva bygde grønne områder tilfører byer og tettsteder.

Å kunne tallfeste verdien av natur kan gi  et argument for at det ikke er uten kostnad å ødelegge naturen, for når vi velger å bruke natur til noe gir vi naturen en pris i det valget vi tar. Ved å planlegge å bruke bygd natur inn i våre byer og tettsteder tar vi i bruk naturbaserte tjenester  som et virkemiddel som har verdi.

Å beregne naturens verdi om den er naturlig eller bygd opp av mennesker, gir oss grunnlag for å verdsette  natur og naturbaserte tjenester opp mot andre samfunnsnyttige formål, og gir aktørene i grøntanleggsbransjen mulighet til å fremme verdien av anleggene på en ny måte.

Når vi velger  hvordan vi bruker våre arealer, gir vi naturen og arealene en pris.