Fra jord til bord gjennomsyrer hager og anlegg, hvordan skal vi forvalte samfunnets interesse for vårt fag ?

Hager og anlegg er fotogene, hyggelige, vakre og fulle av livsnytelse. Det spises og drikkes mens  det  diskuterer jorddekke og hestegjødsel- vårt grønne fagområde er populært, alle vil dyrke selv og nyte livet i hagen.

Det skrives i pressen om  naturhager, overvannsproblemer, matjord som ikke ivaretas, arealer som kan utnyttes til dyrking av mat på tak og i hager –

All denne interessen fra de små hagegleder til de store fagspørsmål. er fantastisk, men hvordan skal vi som bransje møte denne interessen, og bruke den best mulig inn i utvikling av vårt eget fag ?

Har du tanker om dette til oss i FAGUS hører vi gjerne fra deg!

Matjord er en ressurs- I dag har vi et stort potensiale i hvordan vi tar vare på matjorda vår når vi bygger og utvikler samfunnet!

I dag har vi et stort potensiale i hvordan vi tar vare på den matjorda som må flyttes på grunnet bygging av vei, jernbane eller industri. Jord er en begrenset ressurs – og matjorda vår er truet !

Fra kommunen vet at det skal bygges boliger på et område med matjord, går det ofte mange år før første spadetak tas. Det er med andre ord mange år som kan brukes på å planlegge for hvordan matjorda skal forvaltes videre, men uten en plan dumpes jorda usortert på et massemottak.
Matjord er en ressurs, og det er et godt spørsmål å stille om vi virkelig har råd til å la så gode ressurser havne usortert i et deponi eller massemottak.

For å ta vare på matjord må det være nok plass tilgjengelig for entrepenør slik at massene kan sorteres og deretter transporteres til et areal hvor det kan benyttes som vekstmasser. Hele veien må massene tas vare på utifra egenskapene,  det nytter ikke å blande nedre masser med matjord, da ødelegger vi matjordas egenskaper.

Nøkkelen ligger i god planlegging, og med fokus på sirkulærøkonomi burde matjorda forvaltes på en bedre måte enn i dag!

Forsker Knapp Haraldsen i NIBIO  mener at matjorda enkelt kan flyttes og tas vare på til det beste for samfunnet men at byråkratiet setter en stopper for dette.

Av jord er vi kommet. Til jord skal vi bli. I århundrer har disse ordene oppsummert et menneskeliv. Begrepet jord har derfor en sentral plass i vår kultur. Likevel har få god kunnskap jord i våre dager. Det er tankevekkende, for jord er livsviktig for klima, miljø og planteproduksjon.

Internasjonal dag for plantehelse, 12.mai

FN utpekte 12. mai til den internasjonale plantehelsedagen (IDPH) for å øke global bevissthet om hvordan beskyttelse av plantehelse kan bidra til å stoppe sult, redusere fattigdom, beskytte biologisk mangfold og miljø og øke økonomisk utvikling.

Plantehelsen i Norge er god sammenlignet med andre europeiske land, men økende handel, både kommersiell og privat, øker risikoen for at nye skadegjørere får fotfeste her i landet. Særlig under koronapandemien har det blitt meldt om økt interesse for hage og hjemmedyrking.

– Kjøper du planter fra utlandet, så risikerer du at det følger med skadedyr og plantesykdommer som kan gjøre stor og uopprettelig skade. Andre land i Europa strever med mange skadedyr og plantesykdommer som vi til nå har vært forskånet for i Norge. Om vi ikke er forsiktige når vi handler planter og jord fra andre land, så kan det få store konsekvenser, sier Line Ruden, seksjonssjef i seksjon planter og innsatsvarer i Mattilsynet.

Planter kan være smittet med sykdommer uten å ha symptomer, og først bli syke lenge etter at de har kommet inn i landet. Dette gjør det vanskelig både å oppdage skadegjørerne og å starte bekjemping før de er spredt og ikke lenger mulig å utrydde.

Les hele artikkelen fra mattilsynet her, er du ditt ansvar bevist?