FAGUS arrangerer to lunsjwebinar i november, vil du vite mer om graving i rotsonen eller LOD?

Onsdag 16/11 kl 11-12

Graving i rotsonen, av FAGUS rådgiver Kristin Moldestad

Torsdag 17/11 kl 11-12

Hvordan samle regnvann når det er tørt og hvordan håndtere overvann når det er vått?
med Stein Wikholm, Wikholm AS

Du får tilgang til webinarene som opptak, og påmelding gjør du her

Nå nærmer det seg Park og Anleggsmessen på Lillestrøm igjen, og om nøyaktig 4 uker samles bransjen.

Åpningstidene for messen er :
 TORSDAG 24. NOVEMBER: 09:00 – 16:00
FREDAG 25. NOVEMBER: 09:00 – 16:00

Årets messe har ustillinger, og et fagprogram. Fagprogrammet er det NAML ( Norges anleggsgartnere miljø- og landskapsentrepenører) som står bak.
Programmet inneholder aktuelle temaer som lokal overvannsdisponering (LOD), el-drift, gummidekker og jord.

FAGUS finner du på standplassen til NAML,  sammen med  SOA ( Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget), VEA ( fagskolen VEA) , BAD,PARK og IDRETT,  og fagbladet park & anlegg.

 

Urbane skoger gir mange fordeler, så mange fordeler at eiendomsutviklere har kommet med en ny anbefaling for bruk av trær og grønne utemiljø som et resultat av økt bevissthet om viktigheten av urbane trær og grønne områder. for samfunnet!

3 trær fra hvert hjem
30 prosent trekronedekke i hvert nabolag
300 meter fra nærmeste offentlige park eller grøntområde

Det har blitt lansert en ny ny tommelfingerregel for urbant skogbruk og  grønne utemiljø: 3-30-300-regelen. Denne regelen fokuserer på de avgjørende bidragene fra urbane skoger og annen urban natur til vår helse og velvære, samt klimatilpasning. Regelen  adresserer også behovet for at urbane skoger blir endel av våre bo-, arbeids- og levemiljøer. Samtidig er regelen enkel å implementere, og  lett å huske. Tommelfingerregelen gir klare kriterier for minimumstilbudet av urbane trær i våre bysamfunn:

3 trær fra hvert hjem
30 prosent trekronedekke i hvert nabolag
300 meter fra nærmeste offentlige park eller grøntområde

Tilstedeværelsen og effekten av mikroplast får stadig større oppmerksomhet også i grøntanleggsbransjen hvor kunstgress, og bruken av plastunderlag som fallunderlag og lekeplasser diskuteres.

Hvordan kan vi være en ekte økosystembasert bransje og sørge for at materialene kan gjenbrukes og sørge for et vedlikehold som ikke forurenser?

De siste 20 årene har såkalt gummiasfalt blitt svært utbredt på lekeplasser, i barnehager og i skolegårder. Gummidekke brukes fordi det demper fall fra store høyder, vedlikeholdet er enkelt og rullestolbrukere kan trille på det.

Gummiasfalt eller kunstgress bruke også som erstatning for gress, særlig hvis slitasjen er stor. Gummidekket brukes ofte for å sikre tilgjengelighet for alle, i henhold til kravene som stilles.

Materialvalg må sees i sammenheng med brukstid, bruksmengde, beliggenhet, funksjoner- beste løsning til rett sted.

Debatten rundt kunstgressbaner og gummigranulat har pågått over mange år, og  EU utvikler for tiden en ny regulering av mikroplast, i en rekke produkter, som blant annet omfatter gummigranulat. Reguleringen kan føre til at gummigranulat ved kunstgressbaner blir forbudt i framtiden.

Ting tar tid,  debatten i fagmiljøet har nådd samfunnsdebatten, og det er trolig at pendelen vil snu mot mer bruk av  naturlige materialer.

Vi sier ofte rett plante på rett sted, det samme gjelder underlag-  ved bruk av  riktig materiale på riktig sted,  vil vi få mer bruk av  naturbaserte fallunderlag som for eksempel bark og gress i kombinasjon med gummidekke der det er nødvendig.

 

Vi byr på lunsj håper du har anledning til å møtes for en lokal fagprat!

Maks 20 deltakere, førstemann til mølla!

Sted:  ASAK miljøstein avd Kristiansand , Småslettene 87, 4658 Tveit

Påmelding gjøres via FAGUS sin påmeldingsløsning: Påmelding – FAGUS

 

Program kl 12-15:

Velkommen ved Mari Myhrene, FAGUS
Lunsj og småprat
Informasjon fra ASAK miljøstein ved Håkon Dversnes
Informasjon fra Norsk Naturgjødsel ved Tone Rosnes
Informasjon fra LIGOS ved Per-Kristian Stokke
FAGUS rådgivning, hvordan brukes det og hvem er det nyttig for?

 

 

Regenerativ økonomi, den nye bærekraftsbølgen !

Det er et tenkesett som overgår ambisjonene i den sirkulære økonomien, den regenerative økonomien har til hensikt å bygge opp igjen og utvikle planeten, menneskers og samfunnet slik at det blir bedre.

Å regenerere betyr i biologien reparere eller gjenskape noe som er skadet. Regenerativt landbruk er en landbrukspraksis som bygger opp og reparerer naturlige kretsløp. Dyrkings og beitepraksiser som binder mer karbon enn det frigjør. Metodene og tankegangen har sitt utspring fra tradisjonelle og økologisk landbruk- og ny kunnskap og bevissthet om livet i jorda.

For å kalle seg regenerativt må man vise at karbonbindingen i jorda faktisk skjer, det har blitt utviklet en metodikk for overvåkning av jorda som hevder å måle effekten av tiltakene.

Det Internasjonale  Regenerative nettverket  har 250 internasjonale partnere, 
de hevder at karbonbinding bedrer jordas evne til å:

holde på næringsstoffer
skape gode forhold for planterøtter
motstå erosjon
infiltrere og drenere vann
motstå komprimering
jevne ut jordtemperatur

Regenerativt landbruk er en utprøvd måte å drive jorda på i dag, men begrepet brukes også videre om samfunnsøkonomien som helhet. Prinsippene er knyttet til kretsløp, og utnytting av ressursene.
I en slik økonomi kreves det at aktørene viderefører mer verdi tilbake til samfunnet enn det som forbrukes i en produksjon, samtidig som det bidrar til oppbygging av naturens systemer.

Fotosyntesen er eksempel på en prosess i naturen som gir mer tilbake enn den tar, vi skal lære av naturen og ta det med oss ut i eget virke!

 

 

Nye impulser i byutvikling og landskapsarkitektur, disse foredragene kan oppleves fysisk i Gamle Festsal på torsdager, eller sees som opptak!

Varierte temaer, for eksempel lynkurs i skriving, eller  bygning-gate relasjon i historien eller hva med » plant -driven design? – verdt å sjekke ut!

Impulsforelesningene går av stabelen i Gamle Festsal i NMBUs Urbygningen, torsdager kl 14.15-16.00.

Forelesningene vil bli tatt opp. Bli med på forelesningene digitalt her (forelesningene vil dukke opp med lenke etterhvert som de er gjennomført).

Velkommen til høstens åpne forelesninger i IMPULS-serien 2022 | NMBU

Delta en elle begge dager- vi lover kunnskap & nettverk

Program & paamelding her:

 

Vi besøker Magnor og Kongsvinger når vi arrangerer STORT nettverkstreff i Kongsvinger 27.- 28 september – FAGUS

Fremmedartslista og forbudslista – to lister med fremmede arter, men der stopper likheten. De to listene er laget for ulike formål og av forskjellige institusjoner.

Artsdatabanken opplever ofte at formålet med Fremmedartslista blir misforstått, og at den også blir blandet sammen med forbudslista. Det er på tide å greie ut hva som er hva. La oss rydde i begrepene.

Vi begynner oppryddingen med de involverte aktørene. Det er Artsdatabanken som har ansvaret for å utgi Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko, populært kalt Fremmedartslista. Forbudslista derimot, blir fastsatt av Klima- og miljødepartementet og er en del av Forskrift om fremmede organismer.

Maritza er utdannet biolog, med mastergrad innen økologi fra NMBU, og i tillegg har hun  mye erfaring med administrasjon og  kunnskapsformidling fra tidligere arbeid i Australia og Norge.

Maritza brenner særlig for byøkologi som hun ser på som et viktig område hvor økologer kunne bidra til samfunnet ved å støtte byutvikling på en måte som fremmer artsbevaring, og samtidig tar klimaendringer og menneskelige atferd i betraktning.

Randi Flagstad Bøen har vært vår prosjektmedarbeider fra 2018, og hun gir nå stafettpinnen videre til Maritza.  Randi har gjennom sitt virke i FAGUS bidratt til en god utvikling i FAGUS, og god ivaretakelse av sekretariatet til Norsk Trepleieforum (NTF)

Vi ser frem til å bli bedre kjent med Maritza og ønsker henne varmt velkommen til FAGUS!