Regenerativt landbruk, Regenerativt bymiljø, Regenerativ samfunnsøkonomi- hva betyr det egentlig?

Regenerativ økonomi, den nye bærekraftsbølgen som er påvei inn over landet!

Det er et tenkesett som  overgår ambisjonene i den sirkulære økonomien,  den regenerative økonomien har til hensikt å bygge opp igjen og utvikle planeten, menneskers og samfunnet slik at det blir bedre.

Å regenerere betyr i biologien reparere eller gjenskape  noe som er skadet. Regenerativt landbruk er en landbrukspraksis som bygger opp og reparerer naturlige kretsløp. Dyrkings og beitepraksiser som binder mer karbon enn det frigjør. Metodene og tankegangen har sitt utspring fra tradisjonelle og økologisk landbruk- og ny kunnskap og bevissthet om livet i jorda.

 For å kalle seg regenerativt må man vise at karbonbindingen i jorda faktisk skjer, det har blitt  utviklet en metodikk for overvåkning av jorda. Metodikken som overvåker jorda gjør det mulig å måle effekten av tiltakene.

Den Internasjonale  Regenerative nettverket  har 250 internasjonale partnere, de hevder at karbonbinding bedrer jordas evne til å:
holde på næringsstoffer
skape god rotforhold
motstå erosjon
infiltrere og drenere vann
motstå komprimering
jevne ut jordtemperatur

Regenerativt landbruk er en utprøvd måte å drive jorda på i dag, men begrepet brukes også videre om samfunnsøkonomien som helhet, Prinsippene er knyttet til kretsløp, og utnytting av ressursene.
I en slik økonomi kreves det at aktørene viderefører mer verdi tilbake til samfunnet enn det som forbrukes i en produksjon, samtidig som det bidrar til oppbygging av naturens systemer.
Fotosyntesen er eksempel på en prosess i naturen som gir mer tilbake enn den tar, vi skal lære av naturen og ta det med oss ut i eget virke!

Plantemangfold gir synergieffekter for karbonbinding og økosystemtjenester

 

Impulsforelesninger på NMBU, fagsnadder lett tilgjengelig

 

Nye impulser i byutvikling og landskapsarkitektur, disse foredragene kan oppleves fysisk i Gamle Festsal på torsdager, eller sees som opptak!

Varierte temaer, for eksempel lynkurs i skriving, eller  bygning-gate relasjon i historien eller hva med » plant -driven design? – verdt å sjekke ut!

Impulsforelesningene går av stabelen i Gamle Festsal i NMBUs Urbygningen, torsdager kl 14.15-16.00.

Forelesningene vil bli tatt opp. Bli med på forelesningene digitalt her (forelesningene vil dukke opp med lenke etterhvert som de er gjennomført).

Velkommen til høstens åpne forelesninger i IMPULS-serien 2022 | NMBU

Fremmedartslista er ikke forbudslista

Fremmedartslista og forbudslista – to lister med fremmede arter, men der stopper likheten. De to listene er laget for ulike formål og av forskjellige institusjoner.

Artsdatabanken opplever ofte at formålet med Fremmedartslista blir misforstått, og at den også blir blandet sammen med forbudslista. Det er på tide å greie ut hva som er hva. La oss rydde i begrepene.

Vi begynner oppryddingen med de involverte aktørene. Det er Artsdatabanken som har ansvaret for å utgi Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko, populært kalt Fremmedartslista. Forbudslista derimot, blir fastsatt av Klima- og miljødepartementet og er en del av Forskrift om fremmede organismer.

Velkommen til vår nye prosjektmedarbeider Maritza!

Maritza er utdannet biolog, med mastergrad innen økologi fra NMBU, og i tillegg har hun  mye erfaring med administrasjon og  kunnskapsformidling fra tidligere arbeid i Australia og Norge.

Maritza brenner særlig for byøkologi som hun ser på som et viktig område hvor økologer kunne bidra til samfunnet ved å støtte byutvikling på en måte som fremmer artsbevaring, og samtidig tar klimaendringer og menneskelige atferd i betraktning.

Randi Flagstad Bøen har vært vår prosjektmedarbeider fra 2018, og hun gir nå stafettpinnen videre til Maritza.  Randi har gjennom sitt virke i FAGUS bidratt til en god utvikling i FAGUS, og god ivaretakelse av sekretariatet til Norsk Trepleieforum (NTF)

Vi ser frem til å bli bedre kjent med Maritza og ønsker henne varmt velkommen til FAGUS!

Randi Flagstad Bøen, Mari Myhrene og Maritza Ilich ( FAGUS)

Kompostbaserte jordblandinger med stedegne frøblandinger som alternativ til torvtak !

Grønn Vekst tester ut kompostbaserte jordblandinger som et bærekraftig alternativ til torvtak! Forsøket er et samarbeid mellom NIBIO Landvik og Grønn Vekst AS.

Torvfrie kompostbaserte tak produseres allerede av Grønn Vekst og kalles Bio-Tak. Frøblandingene kan kjøpes hos NIBIO og er spesialtilpasset regionale områder for å hindre utplassering av utenlandske arter og individer med fremmed genetisk materiale.

Forsøket har pågått i litt under ett år nå, og viser at kompostbaserte tak fungerer svært godt som alternativ til torvtak. Med høyt innhold av kompost er jordblandingene lette og holder godt på fuktighet. Komposten som er basert på slam krever lite vedlikehold siden den bidrar med en del næring, og ekstra gjødsling har ikke vært nødvendig hittil. Vanning ser imidlertid ut til å være avgjørende under etablering og i lange tørre perioder.

Forsøket viser også at NIBIOs Naturfrøblanding gir like rask dekning som mer kommersielle gressfrøblandinger. Gresset har mindre kraftig vekst, men dette er ikke nødvendigvis negativt på et hustak hvor man ønsker å ha minst mulig vedlikehold! Alt gresset kom seg også godt etter tørken i vår etter å ha blitt vannet opp over noen dager i slutten av mai.

På den ene enden av taket har det blitt sådd en blomsterengblanding med regionalt tilpassede planter som også produseres av NIBIO Landvik. Etter ett år spirer jonsokblom, prestekrage og ryllik. Andre arter som rødkløver, engnellik og engtjæreblom har etablert seg med blader og vil nok blomstre senere. Dette tyder på at de som vil ha et mer fargerikt hyttetak kan få blomstereng på taket!

Bærekraftig utvikling & naturbaserte tjenester

Forståelsen for hva en bærekraftig utvikling er, og hva som ligger i et slikt begrep er ikke entydig.
Enkelte kan argumentere at det å bygge et nytt eldrehjem  i et område av urørt natur er bærekraftig fordi bygget er konstruert slik at det  er enkelt å varme opp, og bygningsmaterialene er  av bærekraftige materialer. Bygget åpner opp for god omsorg av lokalbefolkningen, og vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg i området. Andre vil hevde at et slikt inngrep i naturen, som attpåtil kan gi økende press  på naturen rundt og som ikke nyttiggjør bygningsmasse som allerede er i bruk, aldri vil kunne være bærekraftig.

Noen tenker at naturen har en verdi i seg selv uavhengig av bruk, det andre synet er at naturen først og fremst har verdi utifra verdien den har for menneskene.

Økosystemtjenester er en måte å regne ut naturens verdi på utifra hvilke tjenester den kan tilby oss mennesker. Denne måten å vurdere naturens verdi på har blitt vanlig når natur skal utbygges. Vi kan også bruke metoden for å sette en verdi på hva bygde grønne områder tilfører byer og tettsteder.

Å kunne tallfeste verdien av natur kan gi  et argument for at det ikke er uten kostnad å ødelegge naturen, for når vi velger å bruke natur til noe gir vi naturen en pris i det valget vi tar. Ved å planlegge å bruke bygd natur inn i våre byer og tettsteder tar vi i bruk naturbaserte tjenester  som et virkemiddel som har verdi.

Å beregne naturens verdi om den er naturlig eller bygd opp av mennesker, gir oss grunnlag for å verdsette  natur og naturbaserte tjenester opp mot andre samfunnsnyttige formål, og gir aktørene i grøntanleggsbransjen mulighet til å fremme verdien av anleggene på en ny måte.

Når vi velger  hvordan vi bruker våre arealer, gir vi naturen og arealene en pris.

Landskonferansen til BAD,PARK og IDRETT arrangeres i Tromsø

 

Bli med på årets høydepunkt i Nordens Paris – når Landskonferansen går av stabelen i august.

Program finner du her: Program LK2022

Tema for konferansedagene er: Aktiv og bærekraftig byutvikling i et helhetsperspektiv. Vi byr på et fullspekket program med mye nytt innen ditt fagområde. I år utvider vi konferansen med en ekstra dag og det er mye og glede seg til. Vi kan love flere spennende og inspirerende innlegg som vil gi deg faglig påfyll, i tillegg til opplevelser helt utenom det vanlige i arktisk miljø.

Påmelding:  https://badparkidrett.no/kurs_konferanser/lk22/#fb0=4

Prosjektet digital plantedatabase har mottatt støtte fra sparebankstiftelsen- dette er en god nyhet for bransjen vår!

Med en tildeling på 2,9 mill. kroner fra Sparebankstiftelsen DNB vil det bli utviklet en digital plantedatabase , fastslår Hageselskapet, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og FAGUS (Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren).

­Den nye digitale plantedatabasen vil hente kunnskap og forskning fra de fremste ekspertene på fagfeltet og skal være et unikt oppslagsverk og planleggingsverktøy for fagsektoren, sier generalsekretær i Hageselskapet Hirsti.

– NMBU er glad for muligheten til å lage et moderne, digitalt verktøy til undervisningen. Det vil gi studentene bedre mulighet til bærekraftige plantevalg både i studiene og videre arbeid, sier Jorun Hovind ved Institutt for landskapsarkitektur.

Mari Myhrene, daglig leder i FAGUS, ser fram til å få realisert en digital plantedatabase.

– Dette skal bli et attraktivt og oppdatert planleggingsverktøy av høy kvalitet, som bidrar til å spare tid ved å gjøre arbeidshverdagen enklere for alle som arbeider profesjonelt i grøntanleggssektoren, sier Myhrene.

 

Vi ser frem til å realisere prosjektet vi har arbeidet med den siste tiden!

Vi besøker Magnor og Kongsvinger når vi arrangerer STORT nettverkstreff i Kongsvinger 27.- 28 september

 

Vi får foredrag og omvisning i fabrikk og landskap i det som Vestre omtaler som verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Vestre har hatt en ambisjon om bærekraftige løsninger, men også arkitektonisk kvalitet.  Opplevelse av arkitektur, parkliv og kunnskap om bærekraftig produksjon er noe av det vi får vite om.  Vi får også vite mer om hvordan takarealene er laget, og hvordan bygget har oppnådd sertifiseringen BREEAM-outstanding.

Vi beveger oss dernest til Kongsvinger, og får en omvisning fra det historiske til det moderne, med oppstart på Kongsvinger festning, nedover Gamlebyen og videre mot Glomma og Strandpromenaden. Vi får innblikk i Kongsvingers historie og utvikling og hvordan særpreg og egenart er en del av byutviklingen og framtidens Kongsvinger.

Foredragene som holdes på Vinger hotell har hovedtema rundt hvilke verdier vi forvalter i utemiljøene våre. Hvordan synliggjøre viktigheten av grøntanlegg, og hva skal til for å ha et anlegg som fungerer over tid? Hva mener de ulike aktørene som planlegger, leverer, eier, bygger og drifter utemiljøanlegg er vesentlig – og hvordan tenker Kongsvinger kommune rundt utviklingen av byen og driften av grøntanlegg i egen kommune?

Velkommen til Kongsvinger, du kan delta på en eller begge dager!

Påmelding:

Program for nettverkstreff Kongsvinger