Vinterkonferansen 2021

NÅR:   10 februar kl 0830-16 

STED: Webinar via  Teams

HVORDAN: 4 tema, som presenteres med tidsramme 1,5 time per tema, 1 time foredrag ( 20 min per foredragsholder), 30 min til inn og ut, samt spørsmål via chatt til foredragsholderne.

PÅMELDING: Pris: kr 300,- per session, kr 900 for alle 4
Informasjon og lenke til konferansen vil bli sendt ut på epost til alle påmeldte.

Velkommen skal dere være! Vi gleder oss! Her kan du melde deg på

PROGRAM:

Kl 0830 -10 Fremmede arter, og operativ bekjempelse
Wiktoria Kaczmarek-Derda, NIBIO Hvordan planlegge for effektiv bekjempelse av fremmede arter. Hvor skal fokuset ligge ute hos forvalterne?
Bente Mortensen, Greenprosjekt Gode eksempler på bekjempningsplanlegging ute i kommunal forvaltning.
Bård Bredsen Oslo kommune, Erfaringer med konkrete tiltak mot utvalgte fremmede arter. Hva er en fremmed art og hvordan kan vi forvente utviklingen bli for fremmede arter i fremtiden?

 kl 1030- 12 Skjøtsel av eng
Trygve Aamlid, NIBO Etablering av blomstereng – som nyanlegg og i eksisterende plen/grasmark.
Ingvild Austad, HV hvordan skjøtte en eng
Bård Bredesen, Oslo Kommune  Slik skjøttes ulike typer blomsterenger i Hovedstaden
Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum Slik anlegger vi eng på Linderud gård i Oslo.

Kl 1230-14 Økologisk planlegging
Nils Skaarer, Skaarer Overordnede grep for økologisk planlegging
Wenche Dramstad, NIBIO Grønn Infrastruktur på landet og i byen
Astrid Skrindo, NINA de gode eksemplene på grønn planlegging

Kl 1430-16 Skjøtsel av regnbed
Per Malmos, Malmos AS De gode eksemplene på skjøtsel av regnbed fra Dannmark. Hvor ligger nøkkelen til suksè i planleggingen , bygging og drift ?
Tone Muthanna, NTNU Erfaringer med bruk av regnbed
Braathens , ikke bekreftet Erfaringer med skjøtsel av regnbed

Grønnvasking, den nye hvitvaskingen ?

I juli 2020 ble den norske Grønnvaskingplakaten lansert, utarbeidet av Skift – Næringslivets klimaledere, i samarbeid med Miljøstiftelsen ZERO, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender. Plakaten skal være en veileder og fungere som rettesnor for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere.

Gode, bærekraftige løsninger oppstår når hele verdikjeden, både rådgiver, leverandør, entreprenør og byggherre går sammen, med et ønske om å kartlegge mulige forbedringer mtp den tredelte bunnlinjen, de miljømessige, de sosiale og de økonomiske forbedringsmulighetene. Nytt plantemateriale, nye produksjonsmåter for jord, nye løsninger for overvannshåndtering og ny teknologi på energi og materialvalg har gjort det mulig å ta grep, som for få år siden bare var teoretiske.

Løsninger som bidrar til en bærekraftig utvikling og helt konkrete resultater, krever et samarbeid mellom alle aktører i bygg- og anleggsbransjen, slik at løsningene velges ut ifra et helhetlig perspektiv. Kun ved å ha mange og helhetlige tanker i hodet samtidig vil man finne de riktig gode løsningene. Derfor er samhandling mellom fagfolk helt essensielt for å planlegge og anlegge de virkelig gode løsningene i fremtiden.

Hvordan sikrer vi at samfunnet gjennomskuer grønnvasking?
Miljøbevissthet er trendy- og i vår bransje blir dette synliggjort med plantevalg, materialvalg, C02-budsjett og – regnskap for drift, økt fokus på utemiljø rundt nybygg og grønne korridorer rundt byer for å sikre insektliv med mer.

Forskere og miljøorganisasjoner påpeker ofte hva vi kan gjøre bedre, men markedet generelt forsøker å gi kundene god samvittighet ved å fremstå som miljøvennlig. Vi i grøntanleggsbransjen behøver ikke å fremstå vi tjener miljøet i vårt arbeid.

Forankringen i disse bærekraftsmålene hos de som planlegger og bygger våre utemiljø vil bidra til at vi går raskere fra en lineær til en sirkulær økonomi med tydelig fokus på bærekraft. Som eksempel kan vi gjøre bydeler mer klimarobuste ved å plante flere trær, og anlegge flere regnbed. Trær, regnbed, åpne bekker og grøntområder er viktig for å håndtere regnvann. Å planlegge og anlegge disse tiltakene koster samfunnet mindre enn å reparere skader etter vannet.  Utviklingen av områdene gir også andre muligheter- for et regnbed, en rundkjøring eller et utemiljø foran et bygg kan ha flere funksjoner. I dette ligger den store gevinsten for samfunnet som helhet. Et område som kan håndtere overvann kan også binde karbon, være en bopel for insekter, habitat for pollinerende insekter, gi plass til arter som er truet, gi lokalprodusert mat m.m Det handler om å se flerfunksjonene i hvert enkelt utemiljø, å utnytte mulighetene i det små- for til sammen gir dette en gevinst.

Vi arbeider med naturlige produkter og naturlige prosesser. La oss bruke denne nye miljøbevisstheten til det beste for bransjen vi tilhører. Vi har virkemidlene som ikke bare gir pen kakepynt, men også virkelig god smak, smaken av de gode løsningene som tjener samfunnet.

FAGUS er pådriver for at løsninger velges ut fra et bærekraftperspektiv og vi er opptatt av de sertifiseringsløsningene som gjør det enklere for forbrukere å stille krav til løsninger og produkter, for eksempel Miljøfyrtårn, BREEAM og GREENBUILDT med mer.

I FAGUS rådgivning har vi blant annet en egen rådgiver på sirkulærøkonomi. Vi i FAGUS ønsker at våre FAGUS rådgivere skal gi råd om løsninger som gir reelle positive effekter for klima, natur og mennesker. Vi må hjelpe bransjen å ta beslutninger som ikke bare ser pent ut, men som er basert på effekt, hva de kan utføre og fakta. På denne måten blir ikke utemiljøet bare pen kakepynt, men endel av løsningene.

Stadig flere kunder ønsker at bærekraft skal være endel av løsningene når det anlegges utemiljø, og vi i FAGUS ønsker virkelig at tiltakene som velges skal ha en positiv effekt på klima og miljø. Bygg & anleggsbransjen, grøntanleggsbransjen og andre har alt å vinne på å bruke løsninger som bidrar til reelle klimatiltak til det beste for kundene og for samfunnet som helhet. Det greier vi best, hvis vi gjør det sammen.

 

 

 

Bruk av plantevernmidler i grøntanleggsbransjen

Mattilsynet varsler at de skal føre tilsyn i 2021 med bruk av plantevernmidler- spesielt med anleggsgartnere , greenkeepere og juletreprodusenter.

Mattilsynets tilsyn på plantevernmiddelområdet vil i 2021 konsentrere seg spesielt om bruk av plantevernmidler hos juletreprodusenter, anleggsgartnere og greenkeepere.

Dette ser mattilsynet etter:

Vi skal kontrollere at juletreprodusenter, anleggsgartnere og greenkeepere følger kravene i plantevernmiddelforskriften. Det kommer særlig til å være fokus på:

  • at de som sprøyter har gyldig autorisasjonsbevis
  • riktig bruk av plantevernmidler
  • at det føres journal for integrert plantevern, journal over tiltak utført for å redusere risiko for vannforurensning samt ordinær sprøytejournal
  • at sprøytet areal merkes med plakater dersom det er åpent for allmenn ferdsel
  • at det ikke sprøytes på lekeplasser, skoler og i barnehager
  • at det ikke brukes yrkespreparater i private hager
  • funksjonstest/egenkontroll av spredeutstyr
  • riktig oppbevaring av plantevernmidler.

Julen er her !

Utemiljøet blir stedvis dekket av snø & rim når frosten kommer og høst blir til vinter.

Vi er heldige som har årstider, det gir oss takknemlighet når knoppene brister og bekkene sildrer når det våres.

Vi ønsker god jul- og har du ikke kjøpt juletre kan du lese litt mer om juletrær skrevet av  NIBIO. NIBIO ved Martin Petterson deler noen juletrefakta, juletreet er en av våre eldste og sterkeste tradisjon til julehøytiden.

Norske juletrær produsert i Norge gir en liten negativ miljøpåvirkning sammenliknet med alt det vi kjøper i forbindelse med julefeiringen. Vi oppfordrer til å støtte norsk produksjon og på den måten vern om miljøet på samme tid.
Vår rådgiver på skadedyr Anette Sundby ( NIBIO) har skrevet en artikkel om plantevernguiden, og skadedyr i trær, les hennes sjekketips for planteelskere i juletiden.

Juletreproduksjonen har stor verdi- hvert år kjøper vi trær for millioner. Forbrukerne har ulike ønsker , noen vil ha naturtre noen ønsker plast, noen vil ha edelgran, noen ønsker furu. Les mer om trær og pyntegrønt her
_____________________________________

kva eg ønsker meg under juletreet…
aller mest ønsker eg meg sjølve treet

og skogen og lufta og
havet og elvene

i hundrevis av år fremover

_______________________________

Riktig god jul fra oss i FAGUS !

Pyntegrønt & kvalitetstrær til jul

Norske varer gir mindre risiko for spredning av uønskede organismer , bidrar til norske arbeidsplasser- og er et bærekraftig valg.

Før juletreet og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.  Her kan du lese om hva du kan finne i treet du kjøper , edelgranlus er et eksempel på hva som kan følge med juletreet når du setter det i stua før jul.

Norsk Juletreforening estimerer at at det selges rundt 1,4 millioner juletrær. Vi i Norge produserer ikke nok til å dekke denne etterspørselen. Importen var i 2019 ifølge SSB 208 225 juletrær, dette er det laveste importtallet som er registrert noen gang. De fleste importerte trærne kommer fra Dannmark. Det anslås at omlag 350 000 husstander har plasttre.

Juletrearter

Tidligere ble alle juletrærne hentet i skogen, men i dag kommer en økende andel av juletrærne fra egne dyrkingsfelt. Det gjør det lettere å stelle trærne i de 7-10 årene de står og vokser til ferdige juletrær opplyser foreningen ” Norske Juletre”

En undersøkelse foretatt av Norsk Gallup Institutt A/S i 1998 viser at hele 64 % av Norges befolkning foretrekker vanlig gran som juletre, mens 10 % bruker edelgran. 8 % sverger til furu, mens 8 % kan variere sitt treslagsvalg. Av de siste 10 % velger noen et juletre i plast, mens andre ikke har juletre i det hele tatt på grunn av at de er bortreist eller at de ikke feirer jul.

Ulike juletrearter er fjelledelgran, nordmannsedelgran, vanlig gran, furu, serbergran og engelskmannsgran.

Tall fra 2015 i en konferansebok produsert av NIBIO sier at det produseres 1.100.000 trær i Norge.  20 % av husstandene benytter plasttre.

 

Et naturlig tre er nedbrytbart og et produkt som kan resirkuleres enkelt ved kompostering- de fleste ønsker å benytte naturtre sier Norsk Gallup

Restaurering av natur er nødvendig, 2021-2030 skal være verdens tiår for restaurering av økosystemer har FN bestemt

Nedbygging av areal er den viktigste trusselen mot naturmangfoldet. Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må også restaurere. Naturmangfold og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse. Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen.

 FN har bestemt at 2021-2030 skal være verdens tiår for restaurering av økosystemer.

Naturrestaurering er tiltak for å reparere og forbedre natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret. FN ønsker at tiåret for naturrestaurering skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur.

For å markere starten på FNs tiår for naturrestaurering, inviterer   Miljødirektoratet og NINA til den første helhetlige naturrestaureringskonferansen i Norge.

Her er konferansens nettside

FAGUS rådgivning har en egen rådgiver på Naturlig revegetering og Naturresteurering, les mer her

 

 

Landskapsarkitekturprisen 2020 ble delt ut under NLAs fagdag i Bergen 30.oktober– årets vinner er Torvet i Trondheim

Årets vinner er Torvet i Trondheim ved Agraff Arkitektur AS og Trondheim kommune. Juryen delte også ut en Hedrende omtale til Kirkeparken i Tromsø ved Dronninga landskap AS og Tromsø kommune.

Torvet i Trondheim

Befaringene under nettverkstreffet  FAGUS arrangerte i oktober ble avsluttet på Torvet i Trondheim. Torvet har i lang tid vært byens viktigste byrom, men det har de siste par årene fått en betydelig oppgradering etter tegninger av Agraff arkitektur og utførelse av Søbstad AS. Den nye utformingen inviterer til opphold, handel, servering, marked, arrangement og større begivenheter. Torvet har fått solid og varig natursteinsdekke, universell utforming og helhetlig lysdesign. Installasjoner som vannanlegg og skulpturer hogd i stein gir anledning til lek og opplevelser. Trondheim torv skal blant annet brukes til utendørs konserter og har derfor fått god tilgang på teknisk infrastruktur. Denne viktige møteplassen i byen har nesten ett tusen sitteplasser.

Les artikkelen fra landskapsarkitektur.no ( NLA) om  prisutdelingen og torget

Mer kunnskap om torget før og nå finner du her

Kunnskap om fremmede arter og risikovurderinger knyttet til drift & nyanlegg – viktig for oss i FAGUS og for oss alle

Fremmede plantearter, hvorfor er det viktig?
Naturmangfoldloven med forskrift om fremmede organismer har skapt en del utfordringer for grøntanleggssektoren.
Fagområdet påvirker alle som er involvert i grøntanleggsbransjen, men også grunneiere og hageeiere ute i samfunnet. FAGUS ser at kunnskap om fremmede arter og bekjempning av artene som vi ønsker å begrense spredning av m.m ofte er en del av spørsmål knyttet til jord, masser og plantevalg.
Enkelt sagt er det å holde plantemateriale innenfor de områdene de er tiltenkt,  behandling av plantemateriale som skal ut av områdene ( avfall), valg av plantemateriale, bruk  av ugrasfri  jord & masser- det er enkle regler for å  håndtere fremmede arter. Mindre import gir mindre smittepress, og mottakskontroll for importerte varer er viktig for å hindre infisert materiale å komme ut i markedet.

Hvor farlig mener vi det er og hvilke konsekvenser er vi villige til å akseptere som nasjon og bransje ?
Vi ser at regelverket med sin risikovurdering av plantemateriale blir stående  som et univers, hvor ulike “planeter” går i bane rundt de formelle lover og regler. Økende natur og økologisk interesse, nye krav fra andre næringer i  forhold til  plantevalg, mer oppmerksomhet rundt hva som finnes i vår natur og hvilke hageplanter som har liten risiko. Tradisjonelle valg med sorter og arter som vi vet fungerer ute i anleggene og som allerede er i produksjon  i Norske planteskoler.

Vår flora består av arter som i utgangspunktet var fremmede organismer. en gang. Mangfold og opplevelsesverdier har mange av artene bidratt med , de har vært en viktig del av hagekunsten og en en viktig del av det vi omgir oss med i dag.
Det vi betegner som våre naturlige planter trues av fremmede arter. Samtidig trues også sjeldne naturtyper som kystlynghei og slåttmark av mangel på tradisjonell drift og innvadering av stedegne busker og kratt.  Altså gjengroing.
Mangel på skjøtsel er mange ganger årsak til sterk oppformering av fremmede arter på områder hvor jord ligger urørt, slik som industriområder, lagringsplasser, jernbanelinjer, bekkekanter m.m
En annen utfordring er globaliseringen, og hvordan plantemateriale fører med seg nye sykdommer og skadegjørere, for eksempel askeskuddsyken, og almesyken som har kommet til Norge de senere årene. Smittepresset er stort, og nye fremmede organismer er konstant påvei inn i Norge. Nye arter påvei inn i dag kan bli morgendagens store hodepine, og endre våre utemiljø uten at vi kan påvirke deres formering  effektivt.

I relaterte artikler ligger en artikkel fra Aftenposten om Bydøy allè hvor det nå har blitt skiftet ut endel av alleèn med kastanjer Utifra det vi vet om økt sykdomspress med soppsykdommer og skadegjørere, mindre plass over og under bakken-  utifra helheten, er det klokt å plante samme treslag i en hel gateallè ? Hvilke vurderinger bør gjøres når man skal velge nytt plantemateriale ? Vi i FAGUS mener at risikovurderinger kan og bør være mer enn artsdatabankens matriser for risikovurderinger- vi må evne å tenke helhetlig og langsiktig for å sikre at anleggene vi planlegger, bygger og steller fremstår slik de er planlagt over tid. Fremmede arter er en viktig risiko, men det er ikke bare artene i seg selv som utgjør risikoen. Sykdomspress, skadegjørere, endringer i klima, det er ulike risikofaktorer i hvert enkelt anlegg og vi trenger at vi som bransje klarer å vurdere risikoene på en god måte.

Vi kan argumentere for at andre utfordringer gir større utslag på vår natur enn fremmede arter, men vi må alle ta inn over oss at arbeidet mot spredning av fremmede arter er et arbeid for å ivareta vårt naturmangfold som er del av de naturbaserte tjenestene vi som bransje leverer. Vi kan ikke ta lett på å innhente kunnskap om invasive fremmede arter, vi som bransje må møte tørsten etter kunnskap ute i samfunnet. Vi må søke mer kunnskap om lovverk, og kunnskap rundt å gjøre faglige smarte vurderinger !

Naturmangfoldloven og forskriften om fremmede organismer  har som oppgave å bevare naturen. Risikovurderingene artsdatabanken har utarbeidet  i artsdatabanken er  åpen for allmennheten.  Planter som  er i de to høyeste risikogruppene bør ikke plantes. Mange av disse plantene er fult lovlig å omsette, grovt sett er de som gir høyest økologisk risiko listet opp med forbud mot omsetning og planting i forskriften, men ikke alltid.

I FAGUS rådgivning har vi flere rådgivere som har kunnskap om Fremmede arter på ulike måter. Vi har spesialist på  Forskriften om fremmede organismer, Maria Fall. Vi har spesialist på vegetasjon Tanaquil Enzensberger. Nils Skaarer er rådgiver på norske naturplanter, og  vi har nylig tatt inn dansk kompetanse inn i tjenesten ved Bente Mortensen som er rådgiver med tema praktisk veiledning knyttet til klima og miljøspørsmål.

Se våre rådgivere  og fagområder her: 

 

Urbant landbruk- en viktig del av det grønne skiftet

Regjeringen arbeider med utvikling av en nasjonal strategi for urbant landbruk. Dette sammenfaller med fokus på bruk av husets 5. fasade taket- og økende interesse for lokalproduksjon av mat.

Hvordan kan en slik produksjon bidra til lokal og nasjonal matsikkerhet, hvordan kan en slik produksjon gi tettere samspill mellom produsent og konsument, og hvordan kan urbane landskap utvikles i et sirkulærøkonomisk perspektiv?

Utviklingen av urbant landbruk synes å være forenelig med FNs bærekraftmål, og kan også bidra til å redusere motsetningene mellom by og bygd.

Urbant landbruk vokser over hele Europa. Landbruk i bymiljø har vært dominert av initiativ fra enkeltpersoner, organisasjoner og det er tid for at et offentlig engasjement øker.
For å utvikle en strategi for urbant landbruk er det nødvendig med samarbeid på tvers av faginstanser og regioner. Fagområder som dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet må sikres, og settes i sammenheng med bærekraft og klimautfordringer.

Voksende byer uten landbruk svekker matsikkerheten på flere måter. Mange byer har oppstått i områder med god matjord, og vokser derfor på bekostning av den beste matjorda. Dette gjør det fristende å selge jorda til andre formål. Dersom matproduksjon integreres i utviklingen av byenes kjerneområder og nærområder vil byene stille mye sterkere i eventuelle krisesituasjoner. Med nye løsninger vil det også være mulig å utnytte for eksempel tak og kjellere enda mer effektivt. Resirkulering av vann, og kunstig lys skaper muligheter i områder der matjord er mangelvare.

Fremtidenes urbane landskap vil redusere dominansen av tradisjonelle overflater som disponerer for oversvømmelse, økt lokale temperaturer og støvsamlinger. Et naturlig element basert på prinsipper for grønn infrastruktur. Et fremtidig urbant landskap med landbruk vil kunne brukes som et sosialpolitisk verktøy, det urbane landbruket kan realisere en sirkulærøkonomi ved å etablere lukkede kretsløp for avfall, vann og næringsstoffer, en gavepakke til moderne byutvikling!

Ønsket om å bidra med miljø og klimatiltak har vært en viktig faktor, og urbant landbruk har et stort potensiale i så måte.
Globaliseringen av matvaremarkedet er en utfordring for landbruk i mange land, sterkere involvering av lokalsamfunnet vil gjøre varene mer attraktive da forbrukerne blir mer bevisste.

Urbant landbruk kan virke som nøkkelen til at det ikke er noen motsetning mellom matsikkerhet, mattrygghet og sunn mat og bærekraftig produksjon av maten. Gjennom det store engasjementet som vises ute i samfunnet har urbant landbruk potensiale til å være en viktig del av det grønne skiftet.

Vår rådgiver Pernille Leivestad er spesielt opptatt av urbant landbruk som verktøy for byutvikling. Hun har vært initiativtager til flere suksessrike urbane landbrukstiltak hvor utforming av grønne nærmiljø og møteplasser har vært i fokus. Urbane dyrkingsprosjekter kan være en fremragende arena for integrering og etablering av trygge nærmiljø fordi aktiviteten appellerer til et bredt spekter av byens befolkning. Dyrking av mat samler mennesker på tvers av økonomisk, kulturell og religiøs bakgrunn og fremstår som en av få nøytrale aktivitetsarenaer i dagens samfunn. Velfungerende urbane landbrukstiltak har bred verdiskaping og fremmer robuste bærekraftige lokalsamfunn. Dyrking av mat i by er et viktig element i fremtidsrettet byutvikling og bør implementeres oftere i planprosesser sier Pernille. Er du i planleggingsstadiet i et nytt spennende prosjekt og trenger råd i prosessen? Lurer du på hvordan du etablerer et hagebruk i praksis, eller hvilke spiselige vekster som fungerer best i bymiljø? Ta kontakt med FAGUS rådgivning om du har spørsmål knyttet til urbant landbruk, vår rådgiver Pernille Leivestad står klar til å svare på dine spørsmål!

Pernille Leivestad: Jeg er landskapsarkitekt med master i landskapsarkitektur fra NMBU og AHO og driver firmaet DYRK AS.

DYRK har i mange år vært involvert i det urbane landbruket i Norge, og har vært delaktig i å drive utviklingen av det urbane landbruket som verktøy for bærekraftig byutvikling fremover. DYRK prosjekterer små og store dyrkingstiltak, holder kurs i dyrking og har deltatt i etableringen av fler store urbane landbrukstiltak, deriblant Gartneriet på Bygdø kongsgård og Voksenenga nærmiljøhage.

Jeg svarer på alle typer spørsmål relatert til urbant landbruk og dyrking av mat i by, både når det gjelder dyrking av nyttevekster i praksis og planlegging samt etablering av offentlige eller private tiltak

Voksenenga nærmiljøhage Foto: Hans Otto Bordvik
Voksenenga nærmiljøhage f, foto: Pernille Leivestad
Voksenenga nærmiljøhage_foto: Hans Otto Bordvik

.

 

 

 

FAGUS samarbeidspartnere 2020 bidrar til drift av FAGUS. Ny kunnskap utvikles og spres i samhandlingen mellom forskning og næring

Gjennom vår rolle som uavhengig paraplyorganisasjon gjør vi det enklere for aktører å komme sammen i prosjekter.  Vi er stolte og glade for våre partnere for 2020.

FAGUS gjør det mulig for bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer å komme sammen i et unikt kunnskapsnettverk. Vi gir dere rett og slett muligheten til å stå på hverandres skuldre.

FAGUS sprer kunnskap gjennom FAGUS Rådgivning, konferanser, seminarer og kurser.

FAGUS Rådgivning er en abonnementsordning der vi har knyttet til oss rådgivere fra eliten av fagfolk innenfor utemiljø, denne delen utgjør vår hovedaktivitet og hovedinntekt.

Les mer om FAGUS her !

FAGUS er en nasjonal ideell organisasjon uten ekstern finansiering. Vi ble dannet av grøntanleggssektoren og jobber for sektoren. Tilknyttede organisasjoner ser på FAGUS som svært viktig for grøntanleggssektoren.  Som virksomhet kan du kan bidra til å gjøre organisasjonen sterkere ved å bli abonnent i FAGUS Rådgivning. Vi har også samarbeidspartnere med årlige avtaler for bedrifter som er tilknyttet bransjen. Månedlig sender vi ut nyhetsbrev til alle som ønsker å motta informasjon fra FAGUS.

Alle organisasjoner som arbeider med grønne verdier kan søke medlemskap i FAGUS. De organisasjonene som er tilsluttet i dag er :

Tilsluttede organisasjoner av FAGUS:

  Bad, park og idrett (BPI)

  Norsk Gartnerforbund (NGF)

  Norsk trepleieforum (NTF) 

  Norske landskapsarkitekters forening (NLA)

  Norsk forening for gravplasskultur (NFG)

 Norske anleggsgartnere miljø- og landskapsentreprenører

 

 

Ta kontakt med oss i FAGUS