Urbant landbruk- en viktig del av det grønne skiftet

Regjeringen arbeider med utvikling av en nasjonal strategi for urbant landbruk. Dette sammenfaller med fokus på bruk av husets 5. fasade taket- og økende interesse for lokalproduksjon av mat.

Hvordan kan en slik produksjon bidra til lokal og nasjonal matsikkerhet, hvordan kan en slik produksjon gi tettere samspill mellom produsent og konsument, og hvordan kan urbane landskap utvikles i et sirkulærøkonomisk perspektiv?

Utviklingen av urbant landbruk synes å være forenelig med FNs bærekraftmål, og kan også bidra til å redusere motsetningene mellom by og bygd.

Urbant landbruk vokser over hele Europa. Landbruk i bymiljø har vært dominert av initiativ fra enkeltpersoner, organisasjoner og det er tid for at et offentlig engasjement øker.
For å utvikle en strategi for urbant landbruk er det nødvendig med samarbeid på tvers av faginstanser og regioner. Fagområder som dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet må sikres, og settes i sammenheng med bærekraft og klimautfordringer.

Voksende byer uten landbruk svekker matsikkerheten på flere måter. Mange byer har oppstått i områder med god matjord, og vokser derfor på bekostning av den beste matjorda. Dette gjør det fristende å selge jorda til andre formål. Dersom matproduksjon integreres i utviklingen av byenes kjerneområder og nærområder vil byene stille mye sterkere i eventuelle krisesituasjoner. Med nye løsninger vil det også være mulig å utnytte for eksempel tak og kjellere enda mer effektivt. Resirkulering av vann, og kunstig lys skaper muligheter i områder der matjord er mangelvare.

Fremtidenes urbane landskap vil redusere dominansen av tradisjonelle overflater som disponerer for oversvømmelse, økt lokale temperaturer og støvsamlinger. Et naturlig element basert på prinsipper for grønn infrastruktur. Et fremtidig urbant landskap med landbruk vil kunne brukes som et sosialpolitisk verktøy, det urbane landbruket kan realisere en sirkulærøkonomi ved å etablere lukkede kretsløp for avfall, vann og næringsstoffer, en gavepakke til moderne byutvikling!

Ønsket om å bidra med miljø og klimatiltak har vært en viktig faktor, og urbant landbruk har et stort potensiale i så måte.
Globaliseringen av matvaremarkedet er en utfordring for landbruk i mange land, sterkere involvering av lokalsamfunnet vil gjøre varene mer attraktive da forbrukerne blir mer bevisste.

Urbant landbruk kan virke som nøkkelen til at det ikke er noen motsetning mellom matsikkerhet, mattrygghet og sunn mat og bærekraftig produksjon av maten. Gjennom det store engasjementet som vises ute i samfunnet har urbant landbruk potensiale til å være en viktig del av det grønne skiftet.

Vår rådgiver Pernille Leivestad er spesielt opptatt av urbant landbruk som verktøy for byutvikling. Hun har vært initiativtager til flere suksessrike urbane landbrukstiltak hvor utforming av grønne nærmiljø og møteplasser har vært i fokus. Urbane dyrkingsprosjekter kan være en fremragende arena for integrering og etablering av trygge nærmiljø fordi aktiviteten appellerer til et bredt spekter av byens befolkning. Dyrking av mat samler mennesker på tvers av økonomisk, kulturell og religiøs bakgrunn og fremstår som en av få nøytrale aktivitetsarenaer i dagens samfunn. Velfungerende urbane landbrukstiltak har bred verdiskaping og fremmer robuste bærekraftige lokalsamfunn. Dyrking av mat i by er et viktig element i fremtidsrettet byutvikling og bør implementeres oftere i planprosesser sier Pernille. Er du i planleggingsstadiet i et nytt spennende prosjekt og trenger råd i prosessen? Lurer du på hvordan du etablerer et hagebruk i praksis, eller hvilke spiselige vekster som fungerer best i bymiljø? Ta kontakt med FAGUS rådgivning om du har spørsmål knyttet til urbant landbruk, vår rådgiver Pernille Leivestad står klar til å svare på dine spørsmål!

Pernille Leivestad: Jeg er landskapsarkitekt med master i landskapsarkitektur fra NMBU og AHO og driver firmaet DYRK AS.

DYRK har i mange år vært involvert i det urbane landbruket i Norge, og har vært delaktig i å drive utviklingen av det urbane landbruket som verktøy for bærekraftig byutvikling fremover. DYRK prosjekterer små og store dyrkingstiltak, holder kurs i dyrking og har deltatt i etableringen av fler store urbane landbrukstiltak, deriblant Gartneriet på Bygdø kongsgård og Voksenenga nærmiljøhage.

Jeg svarer på alle typer spørsmål relatert til urbant landbruk og dyrking av mat i by, både når det gjelder dyrking av nyttevekster i praksis og planlegging samt etablering av offentlige eller private tiltak

Voksenenga nærmiljøhage Foto: Hans Otto Bordvik
Voksenenga nærmiljøhage f, foto: Pernille Leivestad
Voksenenga nærmiljøhage_foto: Hans Otto Bordvik

.

 

 

 

Plantehelseåret 2020- Norge har god plantehelse, men den er truet

Årlig oppsummerer Mattilsynet tilstanden for norsk plantehelse og norske såvarer. Sammenlikner vi oss med andre europeiske land er plantehelsen god, den vurderes utifra fravær av planteskadegjørere som virus, bakterier, insekter, midd, sopp og nematoder. Målet er at nye skadegjørere ikke skal etablere seg  og at allerede etablerte skadegjørere ikke skal spre seg.  Selvom plantehelsen vurderes som god er mattilsynet bekymret da det til tross for strengt regelverk introduseres nye planteskadegjørere hvert år. Den totale planteimporten øker, og det er et stort press på å få varene ut i omsetning raskt. Aktørene i bransjen trenger mer kunnskap om plantehelserisiko og om importkravene de har ansvar for å etterleve i praksis.

God plantehelse i norske hager, parker, grøntområder og landbruk begynner med friskt plantemateriale. Friskt frø, friske settepoteter og friske småplanter produseres og leveres av sentrale leverandører.

Markeringer av Plantehelseåret i Norge 1. september er åpen for strømming, påmelding & program her

I Norge er det Mattilsynet som utformer plantehelseregelverket under Matloven. Regelverket skal beskytte norsk planteproduksjon mot angrep av farlige skadegjørere.  Mattilsynet fører også tilsyn med alle som produserer,importerer og omsetter planteprodukter. Virksomhetene skal selv ha kontroll med at varene er friske og fri for sjukdommer og skadedeyr, og ikke har med uønskede ugras. NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, har en egen  divisjon for plantehelse. NIBIO har ansvar for å identifisere alle planteskadegjørere, både skadedyr, sjukdommer og ugras, og utfører slike analyser for Mattilsynet, skog-, jord- og hagebruksnæringa, planteimportører og hageeiere.

Mattilsynet fører tilsyn med alle som produserer, importerer og omsetter planteprodukter, og det er virksomhetene selv som må ha kontroll med at plantene er friske, fri for sykdommer og skadedyr og ikke har med uønsket ugress.

Les mer om plantehelseåret i relaterte lenker som følger artikkelen, benytt plantevernleksikonet og benytt FAGUS rådgivning og våre rådgivere på fremmede arter, skadegjørere, sykdommer og ugress.

Hjelp til med den viktige jobben å beskytte plantenes helse, bidra til å spre kunnskap om plantehelse- slik at den gode plantehelsestatusen i Norge opprettholdes !

Internasjonalt år for Plantehelse 2020

Vakker, og klimavennlig skjøtsel – kostnadseffektiv skjøtsel må være en del av planleggingen av et anlegg !

Kostnadseffektive, flotte anlegg krever mindre ressurser å holde pene enn tilsvarende anlegg hvor rasjonell skjøtsel ikke er vektlagt i planleggingen . Rett vekst på rett sted er en forutsetning for et godt anlegg.
I denne artikkelen gir Jorun Hovind eksempler på hva som bør vektlegges for at anleggene kan framstå i henhold til intensjonen når ressursene til skjøtsel er innen normale offentlige budsjetter. 

Tekst og foto: Dosent Jorun Hovind, Institutt for landskapsarkitektur, NMBU
Artikkelen trykt i park & anlegg 4/2020 vakker,kostnadseffektiv og klimavennlig skjøtsel

Rett vekst på rett sted Grunnkunnskapen i faget står ved lag. En forutsetning for at plantene skal bli frodige, trives og levere blomstring, størrelse og høstfarger som beskrevet, er at de er tilpasset vokseforholdene på stedet. Riktig plantevalg med hensyn til sol eller skygge, skrinn eller fet jord, vind- og nedbørforhold, sommer- og vintertemperatur er avgjørende for at plantene skal trives.

Størrelse og vokseform i forhold til disponibel plass er av stor betydning for hvor stor innsats som må til for å holde beplantningen pen. Blir det for eksempel plantet vanlig syrin foran vinduer som er halvannen meter over bakken, må syrinen på et tidspunkt skjæres tilbake, dersom det skal være utsikt over buskene fra vinduet. Beskjæring gir ny tilvekst og vil snart kreve ny tilbakeskjæring, noe som ikke ville vært nødvendig dersom det hadde vært valgt et planteslag som utvokst var tilpasset vindushøyden. Tilsvarende er det når det plantes trær for nært inntil bygg. Trær og busker som må «temmes» fordi de blir større enn forholdene tillater, vil heller ikke fylle intensjonen, da de ved beskjæring får et annet uttrykk enn om de kunne vokse naturlig.

Dette er annen del av et innlegg Jorun Hovind holdt under nettverkssamlingen til FAGUS på Mysen 24. januar. Del 1 om skjøtsel av grasarealer sto i park & anlegg 2/2020. klimavennlig og kostnadseffektiv skjøtsel av gressarealer_Hovind_park&anlegg2020

Mine to artikler i park & anlegg er basert på erfaringer ved arbeid i grøntanleggssektoren i over 30 år etter endt utdannelse innen grøntanlegg ved universitetet på Ås. Gjennom disse årene har jeg høstet erfaringer først og fremst innen bruk av ulike planteslag og hvordan plantene utvikler seg i ulike typer anlegg. Jeg har jobbet med forvaltning, produksjon av trær og busker, samt salg til både privat- og anleggsmarkedet. Videre har jeg mange års erfaring fra «plantejakt» etter egnede planteslag til ulike norsk forhold, som daglig leder av E-plant Norge og prosjektleder for «Planter for norsk klima», med Treforsøksparken NBMU som den største satsingen.

Kanskje den viktigste kunnskapen har jeg fått fra andre. Jeg har vært heldig og lært av så utrolig mange interesserte og flinke fagfolk der ute: I planteskolene og anleggsgartnerbedriftene, Statens vegvesen, kommuner, botaniske hager og arboreter, forskermiljøene i Norge, Sverige og Danmark, FAGUS, kollegaer ved norske universiteter, for å nevne noen. I mange år lærte jeg mye ved å delta i bransjeforeninger og på seminarer. For meg har det vært avgjørende med et bredt nettverk sier Jorun Hovind som nå arbeider som dosent på NMBU.

Vedlikehold av grøntanlegg er et fagområde vi i FAGUS får mange henvendelser på, det gir mening- da det er en stor utgiftspost. Å ta vedlikeholdet med i planleggingen av et anlegg sikrer et godt sluttprodukt !

 

Parkslirekne- tiltak for å forhindre etablering, stoppe spredning og bekjempe

Det er ulike metoder for bekjempning av parkslirekne og metodene er ulike etter utbredelse og størrelse av arealet, vekstmateriale m.m. Den største utfordringen per i dag er at kommunene i Norge mangler en plan for hva som skal gjøres med de overjordiske plantedelene. Skal de bli liggende? skal de brennes? eller skal de leveres på et mottak? I løpet av vekstsesongen kan fragmenter av både greiner og jordstengler bidra til spredning til nye voksesteder. Bekjempelsen er krevende. Vi i FAGUS får henvendelser fra kommuner, foretak og privatpersoner som alle leter etter en oppskrift på å bekjempe parkslirekne.

Vi vil oppfordre våre kommuner til å kartlegge utbredelsen i eget område, deretter bør det settes en prioritering av innsatsen hvor hovedfokus er å forhindre etablering til nye steder, stoppe spredning fra etablerte bestander og bekjempe den der den gjør skade.  Innbyggerne rundt i landet viser stort engasjement. Og for å nyttiggjøre denne drahjelpen må kommunene være tydelige i forhold til hvordan plantemateriale skal behandles etter fjerning. Det er mange eksempler på mislykkede forsøk på bekjemping av parkslirekne. Oftest er feilen at man ikke har arbeidet systematisk nok over lang nok tid. Et halvhjertet forsøk på bekjemping kan til og med føre til tilvekst.

FAGUS får henvendelser på fremmede arter og parkslirekne i forhold til hvordan planterestene skal håndteres, og i forhold til valg av bekjemping. FAGUS har i 2020 blitt tildelt midler fra Miljødirektoratet for å oppdatere 8 FAGUS fakta ark om fremmede arter, og i løpet av høsten vil det foreligge reviderte utgaver om blant annet parkslirekne, lupin og kjempespringfrø. Formålet med FAGUS fakta arkene om fremmede arter er å bidra til å hindre negativ påvirkning på naturmangfoldet fra fremmede skadelige arter. Tidligere utgitte fakta ark som er utarbeidet med støtte fra miljødirektoratet ligger tilgjengelig også for ikke abonnenter av FAGUS her .

Vi har rådgivere i vår rådgivningstjeneste på fremmede arter, ugras bekjempelse og praktisk grøntanleggsskjøtsel, bruk våre ressurser !

 

 

Ingen gate uten gatetrær! Her er noen av årsakene til at Oslo kommune ønsker mer trær i gatebildet

De fleste trær og busker i byer og tettsteder er plantet for prydverdien, skygge,  del av en avgrensning eller av en annen grunn. Et tre har mange verdier som kan deles inn i sosiale, samfunnsmessige og økonomiske kategorier.  Norsk Trepleieforum  har laget en  artikkel om verdien av trær. 

Bruk av trær spiller en stor rolle for håndtering av overvann, såkalt Lokal overvanns disponering (LOD), mikromiljø med tanke på sol, skygge og vindskjerming. Men trærne er også en del av historien vår, fra fortidens store skoger, treet er  et bindeledd mellom fortid og nåtid. Trærne har i seg selv  en spesiell betydning for folk. Trærnes form,  lyd og lukt av bidrar til å redusere stress og skape stimuli for sansene våre.

Oslos ordfører  Marianne Borgen sto i april på Norsk Trepleieforum sin årsmøtekonferanse og gjentok sin grønne visjon om å plante 100 000 trær i Oslo i kommende ordførerperiode. Et ambisiøst mål om en grønnere by !
Den nye gatenormalen utarbeidet av Oslo kommune har mål som viser respekt for de grønne fagene og  synliggjør viktigheten av naturbaserte løsninger inn i moderne byplanlegging. Oslo har blitt en millionby, og planleggingen av utearealene må tilpasses byen. Kunnskapen  fra Oslo om bruk av trær i bymiljø fra Oslo vil være nyttig i alle norske byer i årene fremover, derfor anser vi i FAGUS høringen av ny gatenormal for å være av nasjonal interesse.

Presidenten i Norges Landskapsarkitekters Forening (NLA) Rainer Stange uttrykker det slik: “et  gatetre er som en “park på stett” og tar ikke mer plass en lyktestolpe, vi ønsker ingen gate uten et gatetre”. Stange brenner for gatene som viktige byrom, da vi bruker gatene uansett vær og tid på året og døgnet. Det er også helt klart at det er en effektiv måte å  introdusere årstid, skjønnhet og noe levende inn  i bymiljøet. For å endre gatene slik at de oppfattes som gode gater, hevder Stange at halvparten av gatesnittet bør være fortau eller grønt i forhold til kjørebanen. For å få dette til må det arbeides seriøst med nok jordvolum, lufttilgang og vann for en grønn gatetresuksess !

 

Spennende stillinger ved institutt for landskapsarkitektur, NMBU- Norges vakreste universitet ?

NMBU ( Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) skal bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Vil du være med på laget ?
NMBU er kjent for sterke fagmiljøer, og samarbeid på tvers av fag og disipliner. fremming av nyskaping og innovasjon.

Sjekk ut ledige stillinger ved NMBU ved institutt for Landskapsarkitektur ( ILA) som overingeniør , og en avdelingsingeniør. ( Se relaterte lenker til saken)

Kanskje er også tiden inne for å besøke universitetsparken i vårskrud ?

Fremmede arter ute av kontroll ?

Naturmangfoldloven med forskriften om fremmede organismer har skapt utfordringer for grøntanleggssektoren.  Begrepet fremmede organismer omfatter ikke bare utenlandske arter, men også arter som finnes naturlig viltvoksende i Norge. Her oppsummerer Maria Fall fra Gartnerforbundet problemstillinger knyttet til fremmedartslista. Av mange oppfattes fremmede arter som en stor trussel, men samtidig er mange av våre arter i norsk natur fremmede arter.  Fagfeltet fremmede arter er forvirrende og har mange interessenter.

Av Maria Fall, Norges Gartnerforbund 2020  Fremmede arter ute av kontroll

For de som er opptatt av det faglige er det godt å vite at Naturmangfoldloven er på riktig side. Det vi gjør skal være basert på kunnskap og ikke være preget av våre personlige meninger, hva vi tror og hva vi føler. Plikten til å handle kunnskapsbasert veier like tungt som «aktsomhetsplikten» og «føre var prinsippet» i Naturmangfoldloven. Men hva gjelder fremmede arter er det unøyaktighet. Og kunnskap velges bort fordi vi ikke syns den passer inn. Vi får mer og mer kunnskap om fremmede arter blir det sagt. Både og. Det som har endret seg mest er hvordan vi tenker. Her er et eksempel som ofte går igjen:

I et eller annet dokument setter man krav til at området skal være fritt for fremmede arter. Så går noen ut og inventerer området og kan melde tilbake at «Ingen fremmede arter er påvist».

Fritt for fremmede arter. Det betyr alt fra mårhund til Drosophila busckii og alle de andre tusen artene som finnes i Norge. Litt av en jobb for den som skal registrere. Men nei da. Ingen fremmede arter er påvist. Virkelig ingen av de tusen? Utsagnene virker både enkle og intuitive, men egentlig sier de ingenting. Noen velger å spesifisere at det man ikke vil ha er de uønskede eller skadelige fremmede artene. Det skal godt gjøres å argumentere for det motsatte, men hva skjer når man stryker ordet fremmede. Et område fritt for uønskede/skadelige arter. Hva skulle det være? Tar jeg feil om jeg gjetter at det som umiddelbart streifer gjennom hodet er et område uten de fremmede? Vi tenker i ring. Det høres ut som vi lager et skille i fremmede arter, men i virkeligheten ligger alle i den mentalt uønskede/skadelige sekken. Når myndighetene skriver i offentlige dokumenter at: «Vi må stanse spredningen av skadelige fremmede arter (heretter kalt fremmede arter)» er det et sterkt signal på nettopp dette. Men det stanser ikke der. For når vi skriver fremmede arter tenker vi jo på noe helt spesielt. Hvis du nå ikke har tenker planter så er du i et mindretall. Ja, men da så. Området skal være fritt for fremmede planter. Alle fremmede planter? Eller plantene på Fremmedartsliste? Eller bare plantene i høy og svært høy risiko (tidligere Svartelista)? Eller var det artene på vedlegg 1 og 5 i Forskrift om fremmede organismer som man skulle se etter? Eller kanskje bare lupin og rynkerose? Og hva ble det egentlig søkt etter når man melder tilbake at her finnes det ingenting fremmede? Ikke så godt å vite. Nå problematiserer jeg, men jeg håper jeg får frem poenget. «Fremmede» har blitt et tåkeord som man ikke trenger å utdype eller forklare. Det er ikke bra. Fremmede er så langt fra selvforklarende og ensartet det kan bli. Vi bør omprogrammere tenkingen. Det absolutt viktigste i mitt hode er at vi slutter å sette likhetstegn mellom planter og fremmede arter, og at fremmede planter alle som en er det samme som skadelig/uønsket vegetasjon.

I 2007 når den første svartelisten kom brukte man fremdeles 10 % – regelen for å holde oversikt. Det vil si at av de fremmede arter som kommer til landet vil 10 % kunne etablere seg og 10 % av disse igjen kunne bli problematiske. Det er en grov tommelfingerregel. Men ifølge EUs forordning nr 1143/2014 finnes det ca 12 000 fremmede arter i EU og andre europeiske land, og av disse blir ca 10 -15 % betraktet som invasive. Selv om antallet fremmede arter øker er forholdstallet i hovedsak det samme. Det betyr at det faktisk finnes håp om å kunne gjøre noe som nytter. Og det mest effektive vi kan gjøre er å hindre introduksjon. Arter er stadig på reisefot som blindpassasjerere med planter, vekstmedier, treemballasje, ballastvann og alt annet som vi frakter rundt i et internasjonalt handelssystem. Selv om mange blindpassasjerere ikke gjør eller kommer å gjøre noen skade mangler de fullstendig nytteverdi. Hvis de gjør skade kan de gjøre det til gangs. Jeg sier bare brunsnegl. Om de så er insekter, nematoder, sopper, alger, bløtdyr, edderkopper, fisker, flatormer, kammaneter, kappedyr, karplanter, krepsdyr, leddormer, mangefotinger, mosdyr, moser, nesledyr, pattedyr, pigghuder, rundormer, svamper eller fugler. For å ikke nevne bakterier og virus. Ingen er velkommen. Det er godt å vite at det i hvert fall finnes en gruppe av fremmede som man kan generalisere over. Blindpassasjerene.

Vi kan ikke stanse alle fremmede arter fra å leve i Norge. Det er heller ikke et mål i seg. Fordi noen har kommet hit bevisst derfor at vi ønsket det. Dette er en gruppe av fremmede arter som har en stor positiv nytteverdi knyttet til seg. I den gruppen utgjør planter til hager og anlegg en stor andel. Målet med kultiverte planter er stabilt plantemateriale som lever opp til forventing. Om opprinnelsesmaterialet kommer fra norsk natur eller en gang i tiden ble hentet fra naturen i et annet land spiller i utgangspunktet ingen rolle så lenge planten fyller sin funksjon. Akkurat som for alle andre varer vi kjøper og selger. Det er den positive nytteverdien som skiller fremmede «blindpassasjererplanter» og kultiverte planter med opprinnelsesmateriale fra utlandet. Et viktig skille.

Dette til tross har vi lagt dem alle som en i den uønskede «fremmede sekken». Og motsatsen til fremmede har nå blitt naturlig hjemmehørende. Dette er også et område der vi har endret vår tenking. Nå skal man «fremelske» det som kan karakteriseres som å høre til. Ikke bare de sarte eller rødlistede artene, men likeså godt de brysomme. Den allergifremkallende buroten som var så i fokus tidligere har helt forsvunnet fra diskusjoner. Sannsynligvis fordi er en hjemmehørende art som ikke står på Artsdatabankens liste. Så lenge en plante føles som hjemmehørende føler vi oss sikre og da kan vi ikke gjøre feil – føles det som. Men det som avgjør om en plante blir et problem ligger ikke i ordet fremmed. Hva som er skadelig eller uønsket eller bra er kontekstberoende. Når noe vokser i en hage og kun der er planten svært ønsket og til stor glede for hageeieren. Når han etterpå kaster den ut i naturen og den etablerer seg der blir den til en søppelplante. Norsk eller fremmed opprinnelse. Det samme gjelder det som vokser vilt i Norge. En slåtteng som vokser igjen av geitrams er ikke lenger en slåtteng. Når kystlyngheien gror igjen av einer og bjørk er den ikke lengre en kystlynghei. Uansett om geitrams, bjørk og einer er så hjemmehørende att. Den største trusselen mot kalklindeskog er gran. Finnes det noe norskere enn gran? Feil plante på feil plass. Vi har allerede et ord for det. Ugress. Det er det beste ord vi har og det betyr ikke det samme som fremmede arter.

Det er konkurranse om plass som er hovedsaken med planter. Dette er ikke en «krig» mellom plantemateriale som har norsk og utenlandsk opprinnelse. Alle konkurrerer med alle. Det er slik naturen har lagd det. Krigen er ikke noe nytt som har oppstått fordi det finnes en gruppe man kaller viltvoksende og en gruppe man kaller fremmede. Og fremfor alt; dette er heller ikke en krig der alle de fremmede artene representerer noen form for stormakter som uansett forhold spirer og gror og tar overhånd hvor helst det skulle være. Bare på grunn av at man kan sette # fremmed på dem. Og der de viltvoksende artene er dømt til å tape bare fordi de kalles for hjemmehørende. Karakteristisk for våre verste ugress uansett opprinnelsesland er at de lager monokulturer og er nesten umulig å bekjempe/begrense. Parkslirekne på første plass og i mitt hode er det lite tvil om at skvallerkål kommer på plass nummer to i denne kategori. Skvallerkål er overlevelsenes mester under alle forhold og du finner den overalt. Skvallerkål er for øvrig også fremmede, men grunnen til at vi ikke snakker om den på samme måte som for eksempel om Vinca minor er at den endte på andre siden av 1800- talls grensen i Artsdatabankens risikovurderingsmetode.

Det ligger en nytteverdi i at man kan man spise både parkslirekne og skvallerkål, men få bruker dem aktivt sånn, så den nytteverdien faller bort. Enn mindre klarer man å holde kontroll på dem. Ugress, feil plante på feil plass. Gjengroing. Evig pågående konkurranse. Alt dette har en fellesnevner i kontroll. Kontrollen over vegetasjonen er helt avgjørende for riktig plante på riktig plass – som jo er det vi ønsker å oppnå! Planter kjenner ikke sine grenser uansett nasjonalitet, den er det vi som må sette. Og derfor er det litt merkelig stemning som råder i forhold til plantevalg, skjøtsel og vedlikehold i dag. Budskapet grunner seg i arbeidet for pollinerende insekter og lyder som følger: Nå skal det være litt vilt og rufsete i byen. Blomstereng er flott. Etabler så mange blomsterenger du kan, men får du ikke til en blomstereng kan du alternativt slutte å klippe gresset. Da spretter mangfoldet av arter opp og vi får en artsrik eng til glede for insektene. Ikke skjøtt graset som plen. Plen er en grønn ørken. Hvis vi skjøtter områdene ekstensivt kommer det stedegne frem. Og så det viktigste: Bort med de fremmede. Man vet aldri hva som kommer å skje med de fremmede og hvilken skade de kommer å gjøre. Viltvoksende/stedegent er den eneste fullverdig vegetasjonen. Tistel og meldestokk og brennesle, ja visst dette er et flott mat for larvene til de pollinerende insektene. Artene på feil siden om 1800-talls grensen (som Artsdatabanken har vurdert) duger ikke til noe. Et mangfold av tiriltunge, kløver og prestekrage, blåklokke osv er kjempebra. Her er det mat for alle pollinerende munner. Kort eller lang tunge. Men et mangfold av blomstrende stauder, busker osv med opprinnelsesmateriale fra utlandet er ikke et godt nok mangfold for våre insekter. Uansett om insektene syns dette er flott mat som kan tilbys i et matfat fra tidlig vår til sen høst. Også for alle tunger. Denne typen mangfold hører faktisk ikke til mangfoldet i det hele tatt fordi artene er fremmede. Fjern «de fremmede» og ikke plant nytt.

Det er bare to år siden dette budskap først ble fortalt og det er nesten ubegripelig hvor fort det har satt seg og blitt gjort til en form for ideal. Ikke bare for noen egnede områder i byen, men nærmest som en form for gjennomgripende byideal. Ikke det at naturen ikke en velkommen i byen. Selvfølgelig skal vi ha mer av den! Eller blomsterengen. Jeg klapper for blomstereng der man klarer å få til dette. Men fagfolk vet også hva som ligger i frøbanken i byene og hva som skjer når vi overlater områder mer og mer til seg selv. Vi vet hvor viktig det er å anpasse vegetasjon etter forhold. Det er forskjell på en barnehage og Frognerparken. Vi vet hva som kommer å skje med vedlikeholdsbudsjetter hvis vi ikke synliggjør hvor utrolig viktig skjøtsel og vedlikehold er, også for det biologiske mangfoldet. Og hvor viktig det er at vi planter riktig plante på riktig plass for å lage robuste anlegg som gjør at vi har råd å vedlikeholde og kan vedlikeholde miljøvennlig. Her er arter med fremmede opprinnelsesmateriale svært viktig hvis vi skal få til det.

All natur er unik, men all natur kan ikke være administrativt unik og beskyttet for eksempel som utvalgt naturtype. Når vi velger planter til grønne anlegg og når vi flytter masser er det naturlig at vi er bekymret for å skade naturen. Naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer pålegger oss i tillegg å være aktsomme. Dette gjør oss ikke bare bekymret, det gjør oss frustrert fordi vi vet ikke helt hva vi skal gjøre for å ikke gjøre feil. Myndighetene er ganske vage der. Da er det besnærende å bli litt omtrentlig. Området skal være fritt for fremmede arter. Ingen nevnt ingen glemt. Men det er ikke en løsning å være upresis. Vi liker kvalitetssikringslister og standarder. Vi er helt avhengig av dem. Det er fristende å bruke Artsdatabankens risikokategorier som en sjekkliste. Og den mest effektive måten å fullstendig miste troverdighet i diskusjonen om fremmede arter i dag er å si ikke gjør det. For nå fungerer risikokategoriene som et fasit og en liste over ja eller nei. Svartelisten finnes ikke lengre, men fremdeles snakker vi om den som om den finnes. Eller at den nye Fremmedartslisten er det samme. Så nå mister jeg min troverdighet: ikke bruk Artsdatabankens risikokategorier som sjekkliste! Bruk forskriften som er det vi er pålagt å følge. Området skal være fritt for fremmede arter som står oppført på vedlegg 1 i forskrift om fremmede organismer. Den favner faktisk alle de artene vi egentlig tenker på når vi snakker om fremmede arter – og noen til. Vedlegg 1 er ikke perfekt og noe ulogisk, men vi er pålagt å følge den. Det ulogiske kommer nettopp av at man har benyttet seg av Artsdatabankens risikovurderinger – fra 2012.

Her er det på plass med litt historikk for at dere skal forstå hva jeg mener. I 2007 lagde Artsdatabanken en risikovurderingsmetode som resulterte i at ca 100 plantearter kom på svartelisten. Disse resultater ble lagt ut og lå gyldig enda frem til 2012. I mellomtiden endret man metoden drastisk og inkluderte flere arter i vurderingene. Dette resulterte i at når nye vurderinger kom i 2012 steg antallet svartelistede plantearter til rundt 300. Så lå disse resultater ute som gyldige til 2018. I løpet av perioden justerte Artsdatabanken metoden enda en gang før lansering av listen i 2018. Her endret ikke mindre 325 allerede vurderte plantearter risikokategorier. Artsdatabanken gjør det på denne måten fordi dette karakteriseres som vitenskapelig arbeid som skal følge vitenskapelige prinsipper med publisering i etterkant og ikke kvalitetssikring i forkant. Det fungerer fint for andre vitenskapelige arbeider som ikke brukes som en fasit. Men når vi bruker listen som et fasit betyr det at vi til enhver tid lener oss mot resultater fra en ikke gyldig metode så lenge metodeutviklingsarbeidet pågår. Metode og retningslinjer har fremdeles store svakheter. Tro meg. Jeg har lest både metode og retningslinjer grundig. Vi kan håpe det kommer ny metodeendring før de nye vurderingene kommer i 2023. Men vi aner ikke hva det vil gi seg for utslag. Vi kan ikke drive å styre vårt arbeid etter Artsdatabankens metodeutviklingsarbeid. En fremmede art blir ikke mer eller mindre skadelig hvis man skrur på en numerisk parameter, endrer et kriterium eller lager et nytt script for programmet R- ekspansjon (som skal estimere ekspansjonshastigheten). Fremmedartslisten blir uansett aldri en fasit, for målet med risikovurderingene er å speile hva man anslår kommer å skje i løpet av en 50 års periode frem i tid. Jeg har så mange argumenter for hvorfor man ender opp helt feil hvis man bruker risikovurderingskategoriene som en fasit for hva som er ønskelig eller ikke. Men jeg tror likeså godt jeg bare overlater dette i Artsdatabankens egne ord når de forklarer hvorfor begrepet svartelista forsvant:

… begrepet “Svartelista” har bidratt til misforståelser. Ikke minst har det vært en seiglivet misforståelse at arter som står på Svartelista er uønsket i Norge.

Kanskje det snart er på tide at vi slutter å misforstå. Slik at vi i hvert fall får en viss kontroll.

 

FAGUS årsmøte 2020 er gjennomført

FAGUS gjennomførte sitt årsmøte 29.04.2020, leder gjennom fire år Tore D. Carlsen tok ikke gjenvalg, og leder for  FAGUS  fra 29.04 er Tim Fosvold som også representerer vår stifterorgansisasjon NAML.

Nestleder gjennom fire år Ingrid Marie Eidsten (NGF), og styremedlem gjennom to år Elisabeth Schöttler (BPI) avsluttet også sine verv i FAGUS.

Nytt styre for 2020 er som følger:
Les mer om våre stifterorganisasjoner her

Leder NAML Tim Fosvold
NGF Ingrid Klingberg
NLA Mona Vestli
NGF Ole Lima
NTF Tørres Rasmussen
BPI Aina Hovden Lunde
Vara NAML Henrik H. Ingebrigtsen
Vara UIO-fri Katrine Johansen

Insekter & gønne arealer, hvordan bidra til pollinerende insekter ?

Gi pollinerende insekter gode leveområder !

Både hageeiere, næringslivet og forvaltningen kan bidra til gode levekår for disse viktige insektene. Enkle tiltak kan gjøre stor forskjell. For eksempel etablering av leveområder, skjøtsel, arealer for yngling, oppvekst og matsøk.
Vil du lære mer, kjøp tilgang til  opptak av FAGUS vinterkonferanse hvor temaet var insekter og grønne arealer. Eksperter på ulike områder innenfor dette fagfeltet sørger for at god faglig forståelse, se webinaret når det passer det via vimeo ! Fullstendig program finner du her .

Hva vi planter i hagene våre påvirker livsmiljøet for insekter. Mange av våre hageplanter finnes ikke opprinnelig i Norge, og dermed er det ikke nødvendigvis slik at de kan tilby våre insekter næring eller egnet livsmiljø.

Når og hvordan plenen klippes påvirker mattilgangen for insektene. Det er en fordel å få opp litt blomstring i plenen ved å la være å klippe, gjødsle og bruke kjemiske midler.

Humler, bier og andre insekter pollinerer (bestøver) blomster. De er viktige både for samspillet i naturen og for matproduksjonen. Nedgangen av disse nyttige insektene er satt på dagsorden av det internasjonale naturpanelet.

Mye av maten vi spiser må pollineres. For eksempel frukt og bær, erter og bønner, men også kaffe og kakao.

Insektenes leveområder er under press. Alle som forvalter et areal, enten det er en hage, en veikant, en park eller en landbrukseiendom kan tilby gode leveområder for insektene gjennom riktig beplantning og stell.

Ta del i den nasjonale dugnaden !

 

Gule valg, plantehelse og påske

Nyt Norge merket på blomster og planter ( fra 4.april 2020) gjør det enklere å velge norske produkter ! For norske produsenter av planter og blomster er dette et viktig fremskritt, Ved å velge norske varer støtter forbruker vår egen produksjon, og hva betyr det egentlig ? Det betyr bidrag til norske arbeidsplasser , norsk verdiskapning, og trygge produkter . Det er mange flotte gule valg- tulipaner, krysanthemum, narcisser, ildtopp, primula, potteroser, stemor, gerbera-  les mer om de ulike gule valgene .

FN har utnevnt 2020 til  plantehelseåret. Pandemien vi opplever nå synliggjør globaliseringen av verden.  COVID-19 kan ramme oss alle, på samme måte kan en ukjent skadegjører, plante eller soppsykdom ramme  naturen vår, kulturplanter og produksjonsplanter.   FNs naturpanel konkluderte nylig i en rapport at spredningen av fremmede arter er en av fem hovedårsaker til at natur og  planter ødelegges i rekordfart.  I en kronikk fra Aftenposten  skrevet av May Bente Brurberg ( NMBU), og Venche Talgø (NIBIO) beskrives situasjonen i dag hvor usynlige plantedrepere jevnlig passerer norges grenser. Det er lett å dra paraleller til tørråten som kom  som en usynlig blindpassasjer med poteter fra Sør Amerika og førte til sultkatastrofe i Europa.

Nyt Norge merket som produsentene nå kan sette på sine produkter, lojale grossister som er opptatt av å levere trygge produkter og forbrukere med økt bevissthet, det tyder på at plantehelseåret 2020 er godt i gang !

God påske- velg gjerne gult, men velg norske varer !