Blomsterengdag hos NIBIO på Landvik 19 juni

Norsk blomsterengdag 19 juni 2024 . Invitasjon

NIBIOs kompetansesenter for blomstereng og naturfrø
Velkommen til blei oppretta på Landvik i 2018 som ledd i prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’.

Siden har virksomheten blitt utvida med mange nye
forskingsprosjekter og en landsdekkende formidlings- og
rådgivningstjeneste om etablering og skjøtsel av blomstereng. Basert
på innsamling over hele landet og oppformering av frø på Landvik og
hos nær 30 kontraktdyrkere fra Grimstad i sør til Tromsø i nord, leverer
vi i dag artsrike, regionalt tilpassa, frøblandinger til 11 ulike regioner i
Norge. Gjennom mekanisert frøavl i større skala er vi også i gang med å
oppformere ‘Regionale  Robustfrøblandinger’ til større  utbyggingsprosjekter og  pollinatorsoner i landbruket.  Norsk blomsterengdag med 80 100 deltakere har tidligere vært arrangert på Landvik i 2019 og  2022. Gjennom slike fagdager  annethvert år ønsker vi skape et møtested for alle som vil etablere og vedlikeholde blomsterenger og pollinatorsoner, enten det er i egen
hage, langs veikanter, på tak eller i landbruket.

Et arrangement som inspirerer og gir mer kunnskap om blomstereng!

Hvordan få gjennomslag for flere trær, parker og grøntanlegg

Hvordan få gjennomslag for flere trær, parker og grøntanlegg

Folk flest vil ønsker flere parker, mer natur, flere trær, mer vegetasjon, bedre stedsutvikling, og landskapsarkitektur i nærmiljøet sitt.

– Hvordan får vi politikerne til å etterspørre og finansiere mer av dette? Og hvordan endrer vi rammebetingelsene slik at vi får flere prosjekter med kvalitet i omgivelsene, uterommene og flere gode prosjekter?

Relevant for:

  • Enkeltpersoner som vil endre samfunnet litt eller mye
  • Kontorer som vil bygge merkevare, selge inn prosjekter, skape flere oppdrag
  • Offentlige ansatte som vil bruke faget til å få gjennomslag for å forme by og land
  • De som vil endre rammebetingelser gjennom organisasjoner som NLA

NLA arrangerer nå et etterspurt kurs i kommunikasjon og politisk påvirkning
Tid: Onsdag 19. juni kl. 09.00-15.00
Sted: OAF-salen, Arkitektenes hus, Josefines gate 34, Oslo

Påmelding via checkin

Kursholder er Rasmus Reinvang, fersk direktør i OMA og tidligere byråd for byutvikling i Oslo kommune, i samarbeid med NLA. Reinvang har lang erfaring som politiker, «utsatt» for påvirkning fra både aktivister/influensere, fagfolk i offentlig forvaltning, eiendomsutviklere, arkitekter og andre som vil bidra til å forme byen.

Plantevalg- en kunnskapsbasert, digital plantebase- vi er i gang med testbrukere, og jobber mot lansering i slutten av juni

Målet med prosjektet har vært å utvikle en kunnskapsbasert, digital plantedatabase med samlet faglig informasjon om planter til bruk i alle typer grøntanlegg, fra offentlige parker til private hager. Informasjonen er tilpasset norske forhold. Det digitale verktøyet er søkbart, enkelt å redigere og vil spare brukerne for mye tid. Svært mye kvalitetssikret informasjon er samlet på ett sted.
Prosjektet drives av tre aktører, FAGUS, NMBU ved ILA, og Det Norske Hageselskap ( DNH).

I dag foreligger undervisnings- og oppslagsverk om planter stort sett i skriftlig form, som bøker, kompendier, forskningsartikler, artikler i fagblader og presentasjoner, eller på private eller kommersielle nettsteder. De viktigste oppslagsverkene på norsk er 15-20 år gamle, og det er behov for oppdatering.

Arbeidet med plantedatabasen startet opp i januar 2022 og er et samarbeid mellom Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS), Det norske hageselskap og Institutt for landskapsarkitektur, fakultet for landskap og samfunn, NMBU,

Prosjektet har utviklet plantevalg.no, som blir lansert medio 2024. Basen har pr. 1. mars 2024 informasjon om totalt 2241 planteslag, fordelt på 906 stauder, 483 trær, 784 busker og 68 klatre- og slyngplanter. Det er omfattende søkefiltre som kan brukes til å finne egnede planter til ulike typer beplantninger. I tillegg til søk på navn og plantegruppe, er det mange muligheter for søk innen temaene vokseplass, størrelse og form, prydegenskaper og nytteverdi. Det er angitt vinterherdighet for henholdsvis innlands- og kystklima, pH- og vindtoleranse. Mange av planteslagene er presentert med bilder for å vise typisk bruk, egenskaper og karaktertrekk, og bildearkivet blir utvidet etter hvert. Alle planteslagene har en egen side hvor brukerne kan se all informasjon som er lagt inn.

Institutt for landskapsarkitektur, NMBU er ansvarlig for innholdet. Vitenskapelig ansatte og studenter under veiledning har jobbet med og lagt inn informasjonen. Prosjektet bygger på kompetanse opparbeidet gjennom flere 10-års forskning og undervisning i fagmiljøet. Midler fra Norges forskningsråd har gjort det mulig å gjøre tilgjengelig forskningsresultater om enkeltplanteslag. I basen kan man lett finne hovedresultatene. Interesserte kan studere videre, da rapporter og populærvitenskapelige artikler er lastet opp i basen.

Klimaendringer fører til mer nedbør og styrtregn, noe som gir utfordringer med håndtering av overvann. Det er viktig at de som skal planlegge byene våre fremover, gjør gode plantevalg som kan bidra til å forsinke og fordrøye overvannet. Plantedatabasen vil være et godt verktøy til dette.

Gode plantevalg bidrar til biologisk mangfold. Blomstrende planter er viktige for pollinerende insekter. De bidrar til å sikre matforsyning og plantevekst. Rett vekst på rett sted er bærekraftig fordi man sparer ressurser ved å slippe å plante om igjen. Det er også bærekraftig å velge planter som kan skjøttes etter de ressursene man har tilgjengelig. Planter som trives, er frodige og byr på flotte opplevelser i form av blomster, frukter, blader, stammer og høstfarge, samt silhuett om vinteren. Det gir flotte uterom og gode omgivelser for alle som ferdes der – et viktig bidrag til sunnhet og god mental helse.

Plantedatabasen skal kunne brukes av mange grupper innen utdanning, arbeidsliv og privat. Studenter, landskapsarkitekter og landskapsingeniører, byggherrer, byplanleggere og ansatte i offentlig forvaltning er blant mange som kan ta verktøyet i bruk.

Databasen inneholder en prosjektløsning der planleggere har mulighet for å opprette prosjekter og skrive ut illustrerte plantelister til oppdragsgiverne. Hageselskapets klimasonekart er digitalisert og oppdatert av Meteorologisk institutt med utgangspunkt i den nye klimanormalen. Plantebasen vil etter hvert bli utvidet til også å omfatte frukt, bær og andre spiselige vekster.

Meld din interesse på plantevalg.no

Vi besøker NMBU i september på STORT nettverkstreff, save the date!

25.- 26. september 2024
Program & påmelding tilgjengelig fra 1.juli

I 2024 er det 100 år siden parkplanen ble vedtatt bygget slik Olav L. Moen tegnet den! De siste årene har det vært gjennomført mange gode prosjekter  med rehabilitering av parken slik at den framstår fra sin beste side til jubileet!
Vi besøker parken og ser nærmere på form & funksjon i gammel og ny del av parken.

Overnatting:
Vi har reservert rom på Reenskaug i Drøbak med frist for booking 31.07.24

Hotel  Reenskaug i Drøbak: kr  2550,- for dobbeltrom pr døgn for 2 personer og 1950,- pr enkeltrom pr døgn.

Booking:  64989200, taster 1 eller sender mail til booking@festningshotellene.no der de oppgir referansenr. 53893 ved bestilling av rom.

Det er også overnattingsmulighet på Thon Hotel Ski:
Thon Hotel Ski | Thon Hotels

Å plante et tre, krever kunnskap og ferdigheter. Hvorfor planter vi så dypt?

Dyp planting fører til dårlig rotvekst og stabilitet

Mange vil sikkert mene at det å plante trær er lett, noe det egentlig er, men det går ikke uten kunnskap og heller ikke uten ferdigheter. Det er et virvar av meninger og myter og som florerer på dette tema sier Erik Solfjell. Etter å ha lyttet til et foredrag på NTF årsmøtekonferanse i FAGUS ønsket FAGUS å skrive mer om dette temaet. Her kan du lese artikkel i park & anlegg fra 2024:
For dyp planting PA 2 2024

«Hvorfor planter vi så dypt?». Et virkelig betimelig spørsmål som har ligget som en kronisk betennelse i en avkrok av grøntanleggsfagene i mange år. Det er flere forhold som bidrar til at rotklumpen etter hvert havner for dypt og den aller største årsaken har med kunnskap å gjøre.

1. Hvorfor planter vi så lett for dypt? Erik Solfjell lister her opp årsaker til dyp planting av trær:
A. Fordi beskrivelsen er misvisende.
B. Fordi den som planter ikke har fått tilstrekkelig opplæring.
C. Fordi du har lært at det er så dypt det skal plantes (læringsprosess etter prinsippet om muntlig overføring av kunnskap
2. Hvordan kan vi unngå å gjøre det?
A. Revidere lærebøker som inneholder feil, eller er misvisende
B. Slette informasjonsmateriell med feil på nett og i kataloger
C. Etablere et kunnskapsgrunnlag der hele bransjen har en omforent forståelse av hva som er riktig.
D. Styrke undervisninga på alle nivåer fra produksjonsgartner/anleggsgartner/ arborist til LARK og LING.
3. Hva er konsekvensen ved for dyp planting?
A. I første omgang vil vekstmønstret endre seg. Auxininnholdet i toppknoppen svekkes. Dette fører til svekket, apikal dominans og økt vekstkraft i en eller flere av de laveste hovedgreinene. Treet vil nå ha en relativ større vekst i bredden, enn i høyden.
B. Ved panting på litt tung jord, eller hvor det er plantet spesielt dypt, vil treet aldri klare å etablerere seg skikkelig. Treet stagnerer, uten nødvendigvis å dø. Trær kan stå i en stagnert tilstand i flere tiår før de dør, men særlig nytte kommer de ikke til å gjøre.
Noen treslag er mindre tolerante for lavt oksygeninnhold i jorda. Disse vil som regel dø raskt.

En stor del av trærne som står for dypt er plantet for dypt fordi den som har plantet faktisk har ment, lest, eller blitt fortalt at det er så dypt det skal plantes. Noen jeg har snakket med sier også at de planter litt ekstra dypt for å være sikker på at treet skal stå stødig.
I de tilfelle jeg har snakket med folk Som aktivt har plantet for dypt så kommer det frem at de ikke vet hvilke anatomiske referansepunkter de skal forholde seg til på treet for å finne riktig planting. Selv lærte jeg som anleggsgartner at jeg skulle se etter fuktavtrykk på stammen. Da så jeg hvor dypt treet hadde stått tidligere. Hvordan jeg kunne skille ulike fuktavtrykk avsatt etter opptak og pakking og hva som stammet fra den faktiske plantedybden brukte jeg litt lengre tid på å lære meg.
Problemet vårt er at det er spredd så mye misforståelser og feil om plantedybden ved planting av trær at så lenge det er en overvekt av misvisende informasjon som popper opp i alt fra lærebøker, informasjonsbrosjyrer og på google inkluder KI, så står vi foran en mektig utfordring. Ingjerd og jeg skriver på en fagbok om etablering av trær for hele utdanningsløpet fra anleggsgartner til landskapsarkitekt, men det er ingen av de forlagene vi har vært i kontakt med til nå som er interessert bidra til å få publisert ei slik lærebok. Samme svar har vi for øvrig også fått på spørsmål om beskjæring av trær. Vi har ikke gitt helt opp enda og kommer til å fortsette å søke mot noen av de mindre forlagene.

Etablering av trær et prosessarbeid som involverer flere profesjoner fra produksjon og prosjektering til utførelse og etableringsoppfølging. Dette gjør oppgaven litt mer kompleks slik at vi kan ikke alltid peke på den som plantet når vi oppdager at et tre står for dypt. Dette oppdaget jeg selv under en kontroll av eget plantearbeid på 1990 tallet hvor jeg var 100% sikker på at rothalsen og øvre delen av rotutløperne var synlige når arbeidet var ferdig. Under kontrollen 4 år senere kunne jeg ikke lenger se noe til rotutløperne og rothalsen var bare så vidt synlig. 5-6 cm hadde klumpen sunket. Etter å ha blitt oppmerksom på dette har jeg sett på utviklingen andre steder også der jeg visste at det i utgangspunktet var plantet i riktig dybde. Etter mange år med observasjoner gjort i forbindelse med kontroll av plantearbeider ser ofte at trær som i utgangspunktet er plantet i riktig dybde har en tendens til å synke lengre ned i grunnen de 2- første årene etter planting. Dette skjer ikke alltid, men hyppigheten kan jeg bare anslå til rundt 50% eller kanskje litt høyere.

Foto Oluf Martinus Brand

Foto: Ole M Brand

Urbant landbruk- hva og hvorfor?

Urbant landbruk er mangfoldig og kan blant annet bestå i å benytte og dyrke spiselige planter i arealer som er åpne for allmennheten, dyrking i parseller, plantekasser, takhager og andre steder i urbane arealer.
God planlegging, med involvering av flere etater i kommunen, slik som planleggerne, sameie eller velforening, og forvaltere av vann og avløp, jordbruk og kultur, vil bidra til at en lykkes.

Nytteverdiene kan være svært store, ikke minst om en tar med folkehelse, sosial integrering, beredskap og naturmangfold m.m. Det store mulighetsrommet og mangfoldet av nytteverdiene, på tvers av flere sektorer, er begrunnelsen for investeringene i urbant landbruk uttaler NIBIO i en artikkel om Urbant Landbruk.

Trondheim kommune har utviklet en veileder for brostein og universell utforming informerer vår nye FAGUS rådgiver

Solveig Dale er ny FAGUS rådgiver på universell utforming, hun brenner for gode universelle løsninger og deler her bilde fra Munkhaugveita i Trondheim. Bildet viser skåret brostein i ferdselssone og grovhugd brostein i tilpasningssone inn mot veggliv. Dette danner soneinndeling med naturlig ledelinje for svaksynte og fremkommelighet i ferdselssona. Trondheim kommune har utviklet en brosteinsveilder som viser hvordan kommunen håndterer brostein og universell utforming. Denne veilederen kan brukes av andre kommuner også.

Vår nye rådgiver på Universell Utforming Solveig Dale er klar til å svare på spørsmål i FAGUS- rådgivning! Velkommen til oss i FAGUS.

Ny veileder for grønne tak – lær mer på OSLO TAR TAK og FASADER 26.april

Flere grønne tak og fasader bidrar til at naturen får mer plass i byen vår, og at den settes bedre i stand til å møte en framtid med et varmere, våtere klima med mer styrtregn.

Oslo tar tak og fasader arrangeres 26.april i regi av Oslo kommune og Norsk Forening for Grønn Infrastruktur ( NFGI) på Vega Scene kl 12-14.

Lenke til påmelding: https://forms.gle/Taket på Vega Scene c8EXEykp7Ahc6po1A

SINTEF har utarbeidet veilederen for oss, og den er finansiert med klimatilpasningsmidler fra Miljødirektoratet. Vi håper veilederen vil redusere terskelen for å etablere grønne tak på eksisterende bygg. Veilederen kan brukes av både bygningseiere og rådgivende ingeniører til å undersøke hva som er mulig å få til på taket uten å samtidig måtte forsterke byggets bæreevne.

Veilederen er universell på den måten at den kan legges til grunn over hele landet, og den kan brukes for ulike typer bygninger og for både flate og lett skrånende tak.

Hibakujumoku- Historien om «Hibakujumoku» – trærne som overlevde atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945, er kjernen i en utendørs utstilling i Stavanger

FAGUS- «familien » er invitert til  åpningsarrangementet for en utendørs kunstutstilling «Hibakujumoku – Messages from the silent witnesses» i Bøkeskogen ved Stavanger botaniske hage lørdag den 1. juni kl. 11.  Utstillingen varer hele juni. 

Vi er et internasjonalt og tverrfaglig team bestående av en landskapsarkitekt, tre kunstnere, en VGS-elev, flere arborister, botanikere og gartnere, samt flere forskere innen Environmental Design og mikroøkonomi, og en NPO. 

Historien om «Hibakujumoku» – trærne som overlevde atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945, er kjernen i vår utstilling. 

Lokalbefolkningen ble fortalt at ingenting ville gro i byen de neste 75 årene, men allerede neste vår begynte trærne å spire. Dette ga folket enormt håp. Trær som overlevde atombombene, kjent som «Hibakujumoku» på japansk, brukes av lokalbefolkningen for å formidle fredsbudskap og krigshistorie på en håpefull og barnevennlig måte. Frø fra disse trærne sendes også som symbol på fred til hele verden.  UiOs botaniske hage på Tøyen mottok frøene fra Hiroshima ifm. Nobels fredsprisutdeling til ICAN i 2017, og nå vokser deres frøplanter i Stavanger botaniske hage.

Billedkunstner Helene Espedal-Selvåg, kunstfotograf Yumiko Ashley og lydkunstner John Derek Bishop har bidratt til utstillingen, som tar sikte på å utforske hvordan trærnes tause budskap, som en levende kulturarv, kan formidles gjennom vitenskap, kunst og landskap. Prosjektet har en pedagogisk tilnærming, hvor målet er å skape ny kunnskap og innovative metoder for å formidle et universelt viktig budskap. 

Utstillingens åpning avholdes som en del av programmet til Wonderful World Festival 2024. Senere samme dag kl. 16 på Scene 2 hos TOU arrangeres en panelsamtale med tema «Nature as a casualty of war», der «Hibakujumoku» er i sentrum.

 I forbindelse med utstillingsåpningen og panelsamtalen på Wonderful World Festival har vi tre gjester fra Japan. De skal også delta på et faglig seminar 4. juni i Botanisk hage i Oslo, arrangert av UiO og Naturhistorisk museum, med tittelen «Nature as a casualty of war», der Hibakujumoku vil være den røde tråden.

Prosjektet samarbeider også med Handelshøgskolen ved UiS, og skoler i Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune er blitt invitert til å delta i et forskningsprosjekt knyttet til utstillingen. Denne forskningen vil se nærmere på den samfunnsmessige innvirkningen av kulturelle økosystemtjenester, og resultatene vil bli presentert gjennom master- og/eller bacheloroppgaver våren 2025.

Støttet av offentlige midler fra Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Bergesenstiftelsen, Fritt Ord og Billedkunstnernes Vederlagsfond, er utstillingen en viktig del av vår felles forståelse av kunstens rolle i samfunnet og forvaltning av offentlige uterom. 

Budskapet må kontinuerlig overføres fra fortiden til nåtiden og videre til fremtiden, og derfor er ungdoms engasjement en viktig del av dette prosjektet. Vi har en videregående elev som spiller en sentral rolle i prosjektet som foredragsholder og nettverksbygger.

Vi ser frem til å møte dere i denne unike begivenheten, hvor Hibakujumokus historie og universelle budskap møter fremtidens visjoner, og binder oss sammen i en tid der refleksjon over fred og demokrati blir stadig viktigere.