Vi arrangerer to fagdager i februar, temaene er lekeplasser og jord&masser er du med?

Vinterkonferansen 1.februar 2023 er et rent digitalt arrangement med tema lekeplasser nå og i framtida!
Alle deltakere får tilgang til opptak i etterkant.

Påmelding

Program Vinterkonferansen 2023

Fagdag om jord&masser, gjenbruk & handling, FAGUS besøker Bergen 15.02.23  Fagdagen er fysisk på Universitetet i Bergen, men du kan også delta digitalt.

Påmelding

Program Jord&masser 15.02.23

Norsk Trepleieforum (NTF) er en ideell organisasjon med overordnet formål å bedre vilkårene for trær i tettstedsmiljø og i kulturlandskap.

I mars inviterer NTF til årsmøtekonferanse i Trondheim- og alle med interesse for trær er velkommen til å delta!
NTF har en årlig konferanse hvor de som arbeider med trær samles. . 2.-3 mars  arrangeres årsmøtekonferansen i Trondheim, og alle som har interesse for trær kan melde seg på.

Årsmøtekonferansen 2020 før pandemien tok tak!

FAGUS ser frem til et nytt år med kunnskapsformidling- sees vi?

Vi tilbyr blant annet vinterkonferanse 1.februar  med tema lekearealer og  fagdag om jord og masser på Vestlandet 15.februar. I tillegg har vi tidligere avholdte kurs tilgjengelig via opptak. Ikke nok med det, i november er det igjen tid for Grønn Galla!

Gå ikke glipp av kunnskap, se vår kurskalender og få tilgang til tidligere arrangement og  nye arrangement.

Påmelding gjøres her!

Riktig god jul ønskes fra oss i FAGUS

 

 

 

_____________________________________

kva eg ønsker meg under juletreet…
aller mest ønsker eg meg sjølve treet

og skogen og lufta og
havet og elvene

i hundrevis av år fremover

 

kilde: pinterest

Sjekketips for planteelskere i juletiden- virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.

Jul og nyttår er sjekketid, i hvert fall for planteelskere som vil pynte opp i hus og hage, og sikre neste års fruktbare grøde. Det er mange kryp som kan sabotere, og gi redusert prydverdi og avling. Dette er det verdt å undersøke og forberede seg på. For de nysgjerrige er det enklest å sjekke på nett, hvor informasjon og kunnskap bare er noen tastetrykk unna. NIBIO har samlet historier og sjekketips i et leksikon. 

Anette Sundbye, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

Du har kanskje undret deg over hvorfor barnålene er fulle av spinn, hvorfor det er hull på bladene, hvorfor salaten er oppspist og slimete, hvorfor jordbærene har fått pels, eller hvorfor blomsterbedet er fullt av ugras. Da trengs det gode råd. I Plantevernleksikonet finnes det lærerike historier om over 1000 organismer, og deres kamphandlinger i kulturplantene våre. Her skjuler det seg fasinerende vitenskap under det som tilsynelatende er ekle sopp, bakterier, edderkoppdyr og insekter, eller plagsomme snegler og ugras.

 Plastkopi eller ekte vare
Det finnes plastkopier av det meste, med troverdig utseende som krever svært lite stell i forhold til ekte vare. Men plast er et omdiskutert miljøproblem, og mye kjedeligere enn et naturlig produkt. For de som ikke vet det; ekte juletrær er vanligvis gran, furu eller edelgran som er dyrket flere år i skogen eller i planteskoler. Julestjerne, er også en kjent og kjær plante som tilbringer noen måneder i veksthus, før de pynter opp til jul. Før juletreet og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.

Varme og kulde
På lange, lyse og varme dager lever organismene livet sitt som vanlige mennesker og dyr, hvor trakassering og maktmisbruk er en del av hverdagen. Kort fortalt; de jakter etter det fineste levestedet, beste maten, en eller flere partnere, de parrer seg, får barn, krangler og dør. Når dagene blir korte og kulda setter inn er det flere som vil slå seg til ro i sofaen, og få seg en god tornerosesøvn. Insekter overlever vinteren som egg, nymfe, larve, puppe eller voksen på plantene hvor de har utviklet seg, eller i omgivelsene rundt; for eksempel i barksprekker eller i vissent løv på bakken. En del insekter danner alkoholholdige stoffer som fungerer som frostvæske. Da tåler de temperaturer ned i -50 °C. Sopper og bakterier overvintrer som tykkvegget celler eller celleklumper i trestammer, knopper, frukter, røtter og kornstrårester. De kan også overvintre på eller i frø, knoller og løk, og på eller i insekter og midd. Ugras overlever vinteren som frø eller som flerårige røtter, knoller og jordstengler. Overvintringen er en sårbar fase for organismene, og det er ikke alle som overlever.

I veksthus og i innendørsbeplantninger med optimale klimaforhold kan planteskadegjørere være aktive hele året. De kan også følge med på importert plantemateriale som selges i butikker og hagesentre. I stuer er det ofte for tørt, spesielt på vinteren, slik at innførte organismer får et kort liv.

Venner og fiender
Plantevern er et mangfoldig fagområde. Det er behov for kunnskap om mange små detaljer for å iverksette riktige tiltak. Det er blant annet viktig å kjenne den aktuelle planten og potensielle venner og fiender. Våre venner er små nyttedyr som angriper og spiser fiendene, altså planteskadegjørere. For juletreprodusenter er blant annet edelgranlus et utfordrende skadedyr. For julestjerneprodusenter kan sopp og hærmygg ødelegge småplantene. Studenter, hobby- og yrkesdyrkere, og aktører som arbeider med rådgiving, omsetning og forvaltning av planter, har mange spørsmål. De etterspør informasjon om skadegjørere og deres biologi, hvordan de bekjempes, og om det finnes nyttedyr som angriper skadegjørerne. Kunnskapen må være under kontinuerlig utvikling og oppdatering, og lett tilgjengelig for de som søker informasjon. Elektronisk informasjonsflyt blir stadig mer aktuell, ettersom vi er mer eller mindre kontinuerlig pålogget internett, uansett om vi er i stua eller i hagen.

Over 1000 historier
Alle som sender prøver til Planteklinikken oppfordres til å bruke Plantevernleksikonet ved påvisning av skadesymptomer og skadegjørere på plantene. Ved mistanke om karanteneskadegjørere og fremmede arter, skal Mattilsynet varsles. I Plantevernleksikonet finnes i tillegg pensum til autorisasjonskurs i håndtering og bruk av plantevernmidler, og noen organismer er pensum i plantevernkursene ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Informasjonen i leksikonet er basert på nasjonal og internasjonal forskning og vitenskap, tilpasset norsk forhold. Det innebærer litteratursøk, studier i klimarom og laboratorier, eller større forsøk og kartlegginger i felt. For hver organisme er det et kort sammendrag, eventuell bildevisning med ett eller flere bilder, og tekst med informasjon om blant annet utbredelse, biologi, skadevirkninger og aktuelle tiltak (mot skadegjørere) eller bruk i biologisk bekjempelse (for nyttedyr). Tekstene og bildene i Plantevernleksikonet publiseres og revideres kontinuerlig. Her signerer hver organisme sin historie.

Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)

Plantevernleksikonet
Besøk nettsiden https://www.plantevernleksikonet.no/. Ta utgangspunkt i en kultur eller vokseplass og finn relevante organismer, eller søk deg fram i organismeoversikten. Når du søker får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av norske eller latinske navnet. Planteskadegjørere er merket med rødt surt ansikt ettersom de er fiendene og skurkene i planteverden, mens nyttedyr er merket med grønt smileansikt ettersom de er heltene og nyttig allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av organismen.

Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukerne. Den er utviklet og vedlikeholdes av NIBIO, og finansieres av Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Juletreet kan være bosted for skadedyr

FAGUS Vinterkonferanse 1.02.23 Lekearealer- nå og i framtida !

Plast og gummiunderlag  brukes på lekeplasser og i områder hvor barn og unge har sitt hverdagsliv i dagens samfunn. Materialene  har noen fordeler som for eksempel universell utforming, støtdemping, levetid og krav til vedlikehold for å nevne noe.
Å endre bruken slik vi kjenner den i dag vil gi  praktiske og økonomiske konsekvenser for prosjekter som allerede er påbegynt og for eksisterende anlegg og driften av disse.

Hvordan påvirkes vi av arealfordelingen og hvordan vi bruker  areallressursene vi har ? Hvordan påvirkes barn og unge i dag av det oppvekstmiljøet vi gir dem, hvordan kan vi endre oss slik at vi finner  riktig underlag til riktig bruk?

Bli med oss og lær mer om det miljøet vi skaper for våre barn & unge i dag.

Påmelding: Påmelding – FAGUS

Program Vinterkonferansen 2023

 

Fagdag om  jord & masser, vi setter fokus på hvordan vi kan håndtere ressursen mer økonomisk og samfunnsnyttig

Jord er mer enn vekstmasse & grunnlag for matproduksjon. Jord er en del av klimabildet, jord er en del av produksjon av mat, og grønne områder. Kunnskap om jord kan deles inn i ulike deler, jordlære om ulike typer jord, drenering, bruk av ulike jrodtyper/ vekstmasser, Produksjon av jord, kompostering, dreneringslære, gjødsling, flytting av masser, oppbygging av avgrensede områder med topplag med vekstmasse,

Jord som en ressurs i klimaregnskapet, bruk av torv, og vi kan fortsette- det er så mange aspekter ved ressursen jord. Vi kan dele inn læren om jord i jordkjemi- jordfysikk og jordbiologi. Det omfatter også plantefysiologi, zoologi, klimaforskning.

Jord engasjerer om du arbeider som gartner og produserer planter eller mat, om du arbeider med bygging av utemiljøanlegg, om du arbeider med veiprosjekter som endrer topografi,  om du arbeider i kommunalteknikk med vann & avløp og planlegger traseer, om du sitter på egen eiendom som skal forvaltes .
Naturlig jord er studert og beskrevet i mange år, men den jorda vi tilvirker gjennom kompostering eller andre prosesser er et nytt produkt. Dette fører til at fagområdet jordkvalitet omfatter både naturlig jord og tilvirket jord. Jord som handelsvare blir beskrevet med varierende parametre, og kundene har heller ikke alltid kompetanse på å beskrive hvilken type jord de ønsker. Å bruke stedegen jord er mer miljøvennlig og rimelig, men ofte velges det andre løsninger som kanskje bunner i usikkerhet og krav fra bestiller.

FAGUS arbeider med en fagdag om  jord & masser, og hvordan vi kan håndtere ressursen mer økonomisk og samfunnsnyttig.

Påmelding

Program Jord&masser 15.02.23

 

Oslo kommune har et eget prosjekt som heter » Nye fallunderlag» som er knyttet til utvikling av nye fallunderlag!

Det finnes mange forskjellige typer fallunderlag på lekeplasser, som gress-, kunstgress-, sand-, og barkunderlag. Lavere driftskostnader, økt sikkerhet og økt tilgjengelighet for alle brukergrupper har ført til at dekker i plasstøpt gummi gradvis har tatt over. Dette er i dag den dominerende løsningen.

Plasstøpt gummi svarer på kravene til god drift og universell utforming, men ikke like godt til bærekraft og miljøet.
Oslobygg, Bymiljøetaten i Oslo og Bymiljøetaten i Bergen ønsker bedre løsninger velkommen, og bidrar med 10 millioner som en del av utviklingskostnadene til nye fallunderlag

Les mer om deltakelse i prosjektet «Nye fallunderlag» som er knyttet til utvikling av nye fallunderlag på lekeplasser skal det avholdes 1-1 møter mellom prosjektet og interesserte aktører. I den forbindelse anmodes FAGUS om å spre informasjon om prosjektet til aktuelle aktører. Dette kan for eksempel være forskningsmiljøer, produktutviklere, leverandører mm.

Vi i FAGUS ser frem til å sette fallunderlag på agendaen, vår digitale Vinterkonferanse 1.02..23 har nettopp fallunderlag som tema.

Å la hageavfallet ligge er klimasmart skjøtsel!

På denne tiden av året fjernes det tonnevis med blad og løv fra små og større hager og grøntanlegg. Dersom vi lar hageavfallet ligge gjør vi  klimaet en tjeneste, bladene gir næring  til plen og hage, og bedrer biodiversiteten.

Ifølge Per Gundersen som er professor i skogsøkologi i København er det store co2 besparelser å hente. Når hageavfall brennes eller komposteres gir co2en raskt  tilbake il kretsløpet, men beholder man avfallet ute på anlegget  bygger man opp et større lager av co2 i hagen i form av døde stammer, blad og annet som er under nedbryting. Mange av bladene vil være nedbrutt allerede til våren , det gir mer liv til hagen og kan også brukes bevist for å isolere jorden der man har løk, eller samles der man ønsker å hindre ugraset i å vokse fritt.

Blad er små co2-lagre som tar opp karbondioksid fra lufta og  avgir  noe av det igjen når de går i oppløsning og råtner. Det tar omlag 3-6 måneder å bryte ned et blad ( halveringstid), men det for grener og  kvist er 2-5 års nedbrytingstid.

En ny måte å tenke skjøtsel på vokser frem, og  tanken om at grøntanlegg kan bidra til klima og biodiversitetskrisen ved å  bevare hageavfallet lokalt  får fotfeste.

Å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen

Verdsetting kan støtte opp om både informasjonsprosesser, beslutningsprosesser og utforming av politikk gjennom å bidra med ulike typer kunnskap til beslutningstakere og interessenter gjennom den politiske syklusen Artikkelen er laget av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet

I det internasjonale Naturpanelet (Ipbes) sin verdirapport har 82 forskere og eksperter fra hele verden gjort en vurdering av de ulike verdiene av naturen og ulike metoder for å verdsette disse.

Vurderingen viser hvordan vi kan utarbeide gode kunnskapsgrunnlag som omfatter naturens verdier, slik at vi i større grad fatter beslutninger som bygger opp under en bærekraftig utvikling.