Grønn Galla 2021- Velkommen til Drammen 17.-18. november

FAGUS inviterer til Grønn Galla i Drammen 17. – 18. november. Påmeldingen er åpen og vi ser frem til  to dager fullspekket med fag & samvær. Endelig kan vi igjen samle FAGUS venner, og fordype oss i fagtematikk.

Program: GG_Program

Påmelding: FAGUS

Sted: Quality Hotel River Station
Dr. Hansteinsgate 7, 3044, Drammen, Nor

Overnatting bestilles og betales av hver enkelt.
Bookingkode: 2987.
Bookes direkte til hotellet via telefon 31 91 19 00 eller
q.riverstation@choice.no

Arrangementet er et fysisk arrangement, men vi tilbyr også strømming av arrangementet.
Det er enkelt å komme seg til Drammen, med tog & buss, hotellet ligger et steinkast fra togstasjonen på Strømsø. Overnatting bookes av den enkelte. Velkommen til Grønn Galla!

Se vår kalender for oversikt over alle arrangement: Kalender – FAGUS

Vi tar alle hensyn som må til ift COVID,  men må arrangementet endres til et rent digitalt arrangement vil alle deltakere få tilbud om digital deltakelse.

Ny lanseringsdato for BREEAM-NOR blir 28. februar 2022

Nye BREEAM-NOR har vært på høring over sommeren, noe som har resultert i mange gode og konstruktive innspill fra næringen.

– Vi er veldig glade for engasjementet næringen viser. Mange sier også at manualen nå får et betydelig løft. Da er det viktig at den har tatt opp i seg de nye forskriftskravene på klimaområdet. BREEAM-NOR er fortsatt er et kvalitetsbevis som viser at bygget har gjort mer på bærekraft enn lovverket krever, sier  Viel Sørensen leder for BREEAM i Grønn Byggallianse.

Den nye lanseringsdatoen for BREEAM-NOR blir 28. februar 2022. Du kan lese mer om  ny BREEAM manual  her.

BREEAM-NOR-konferansen

25. november 2021 arrangerer Grønn Byggallianse BREEAM-NOR-konferansen – fra ord til handling.

De viktige trærne- ByKUben inviterer til kurs og samtale om trærnes plass i by og byggeprosjekter

NAL og Bykuben, Oslo kommune inviterer til kurs og samtale om trærnes plass i by og byggeprosjekter. Få med deg dette viktige kurset som er rettet mot arkitekter, landskapsarkitekter, by- og arealplanleggere. Delta fysisk i Klimahuset i Oslo eller digitalt.
De viktige trærne – om trær i byggeprosjekter
Alle medlemmer av FAGUS sine tilslutta organisasjoner kan delta til medlemspris. Hvis du ønsker å delta melder du deg på som «ikke-medlem» og fratrekk gjøres ved fakturering. (Merk FAGUS).

Program for dagen: 

09.00 – 09.10 Velkommen ved Naturhistorisk Museum
Brit Lisa Skjelkvåle, Museumsdirektør, Naturhistorisk museum

Trær fra ide og visualiseringer til virkelighet

09.10 – 09.20 Prosjekt Oslotrær, Samarbeid for økt plass til trær
Hanne Johnsrud, Plan og Bygningsetaten, Oslo kommune

09.20 – 09.40 Hvorfor er trærne så viktige for byen – og hva krever de tilbake?
Tørres Rasmussen, Seksjonsleder, Bymiljøetaten, Park og byrom Oslo kommune

09.40 – 10.00 Utfordringer og muligheter for trær i planer og prosjekter
Sissel Vestervik Mordt, Prosjektleder byutviklingsprosjekter, Bymiljøetaten, Oslo kommune

10.00 – 10.20 Hva skal til for å bringe inn trær som grønne kvaliteter i byggeprosjektene?

Om hvordan vi planlegger store trær inn i bygatene i Lilleakerbyen, slik at de skal trives og passe inn i teknisk infrastruktur.
Eili Vigestad Berge, direktør bærekraft og samfunnskontakt, Mustad Eiendom 

10.20 – 10.30 Spørsmål

10.30 – 10.45 Pause

Tiltak for bedre planlegging og utforming med trær

10.45 – 11.30 Rett tre på rett sted. Trærnes form, funksjon og egenskaper 

Henrik Sjöman, Vitenskapelig kurator, forsker og underviser, Gøteborgs botaniske trädgård /
Sveriges lantbruksuniversitet (SLU)

11.30 – 11.50 Frø til trær må sås tidlig. Tidsaspekt i prosjekter med trær 

Morten Melby, Daglig leder, Melby planteskole

11.50 – 12.00 – Spørsmål

12.00 – 13.00 Lunsj

Når det ikke finnes rom for «skal bare». Tiltak for vern under bygging

13.00 – 13.30: Praktisk bruk av standarder og veiledere for å bevare eksisterende trær og sikre vekstforhold for nye trær – Gjennom og etter byggeperioden
Hanne Wells, Fung. avdelingsdirektør, Samfunn og bærekraft, Standard Norge

13.30 – 14.00 Hvem tar ansvaret? Hva kreves av prosjektert materiale og hva må ivaretas under byggingen?
Karsten Totland Raddatz, Styreleder NAML, Daglig leder Hageform AS og Petter F. Rogneby, Hageform AS

14.00 – 14.15 Spørsmål og avslutning

14.15 – 14.30 Pause

 

Påfølgende – Invitasjon til direktesendt samtale/debatt

1430 – 1600 Byens kronetak – et fellesgode? Trærs rolle for folkehelse og byutvikling.
Samtale på tvers av politikk og botanikk, kultur og nærnatur.

 

1600 Avslutning, guidet tur i arboretet i botanisk hage

Urban natur med naturbaserte tjenester gir bedre folkehelse

Sunne kommuner, WHOs norske  nettverk skriver på sin facebookprofil : “Det beste pasientforløpet er å ikke bli pasient! En god og bærekraftig velferdstat er helt avhengig av at vi begynner å snakke mer om #forebygging, og hvordan vi kan skape et samfunn som fremmer god helse og livskvalitet for alle.
Her er vårt innlegg i Dagsavisen hvor vi etterlyser politikere som ser verdien i å investere i gode nærmiljø, aktiv transport, integrering, inkludering og #livskvalitet. 👇

God helse skapes andre steder enn i helsesektoren! Og et godt folkehelsearbeid fyller ikke bare livet med år, men årene med liv.”

I prosesser rundt nybygg  og renovering av byer og tettsteder er det vesentlig at ulike aktører forstår hvorfor urban natur og bruk av økosystemtjenester er viktig for å skape et godt bomiljø.
Økosystemtjenester er vesentlig for en bærekraftig utvikling av samfunnet. Det handler ikke bare om miljø og biodiversitet, men også om hvordan økosystemene bidrar til menneskenes livsmiljø og stedenes attraktivitet- og ikke minst hvordan  livsmiljøet  kan gi bedre fysisk og, sosial og mental helse.

Vil du være med å finne nye busker og trær til grøntanlegg?

Norges landskapslaboratorium NMBU  inviterer til fagdag i planteskolen

Torsdag 30. september 2021, påmeldingsfrist 22. september

Vi starter med lunsj kl 1130 og avslutter ca. kl 1430.

Adresse for oppmøte er Åsbakken 6. (planteskolen ved NMBU)

Særlig rettet mot planteskoler og planleggere, men alle planteinteresserte er  velkommen til å delta.

Fagdag NMBU invitasjon 

Påmelding gjøres via FAGUS påmeldingssystem her

Vel møtt !

Nord- Europas største, spiselige takhage på Økern Portal i Oslo

Med et areal på syv mål og fem tusen kvadratmeter jord med ulike bærsorter, frukttrær og drueranker, har Økern Portal Nord-Europas største takhage.

— Vår visjon for prosjektet har vært «Et bærekraftig felleskap mellom næring og nærmiljø», noe som innebar å skape en destinasjon. Vi er stolte av å ha vært tro mot visjonen gjennom hele prosjektet. Særlig er vi stolte over de innovative løsningene innen energi, smartbygg, spisesteder og sist, men ikke minst, takkonstruksjonen, beplantingen og driften som vi er i ferd med å etablere rundt taket. Vi er svært glade for å kunne bidra til mer grøntarealer på Økern/Løren og skape aktivitet i nabolaget, sier eiendomssjef i OPF Richard Groven i en artikkel sakset fra Grønn Byggallinase.

I desember 2020 stod tak, uteområde, 20. 000 kvm. kontorer, møtesenter og to spisesteder ferdig. Taket og spisestedene skal åpnes for offentligheten i Q3 2021. FAGUS venner inviteres til en befaring av takhagen tirsdag 12 oktober kl 14-1530, påmelding her: Påmelding – FAGUS

Fakta om Økern Portal:

Adresse: Lørenfaret 1

Sted: Oslo

Funksjon/bygningstype: Kontor, hotell, bespisning, service

Byggherre/utvikler: Oslo Pensjonsforsikring AS

Arkitekt: Dark Arkitekter

Entreprenør: Vedal Entreprenør AS

LARK: LARK Landskap (del av Dark Design Group)

Andre: Stema, Newsec, U-reist /Felleskjøpet, Zinc

Næringsmegler: Malling & Co Næringsmegling

 

Mange andelshavere og kurs på terrassen Foto: Colin Eick

 

 

 

Hva er økosystemtjenester ?

Økosystemtjenester er goder og tjenester vi får fra naturen. De bidrar til menneskers velferd, direkte og indirekte. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester vi får fra naturen.

Dette begrepet kalles også naturens godernaturgoder og naturens bidrag til mennesker.

Vi bruker ulike tilnærminger og metoder for å uttrykke hvor viktig, nyttig eller verdifull naturen er for mennesker.  Kategorier av økosystemtjenester

  • Grunnleggende livsprosesser
  • Forsynende tjenester
  • Regulerende tjenester
  • Kulturelle tjenester

I lenken under relaterte filer kan du lese mer om hva miljødirektoratet sier om hvordan tjenestene skal vurderes.

Begrepet økosystemtjenester ble for alvor satt på den politiske dagsorden da FN la fram sin globale økosystemstudie i 2005, Millennium Ecosystem
Assessment (MA), et arbeid som involverte mer enn 1300 forskere. Studien konkluderte med at menneskelig aktivitet har en klar og økende negativ effekt på klodens biologiske mangfold og økosystem, og at både motstandskraften og kapasiteten i økosystemene er redusert. Økosystemtjeneste begrepet ble tatt i bruk for å synliggjøre at naturen – i tillegg til å ha en egenverdi – bidrar
med helt konkrete tjenester som menneskene har  direkte og indirekte nytte av. Et av hovedfunnene i MA var at 15 av klodens 24 definerte økosystemtjenester var i nedgang. Les rapporten regjeringen la frem i 2013, ligger under relaterte filer til denne artikkelen.

Digital teknologi som endel av det grønne skiftet, ny teknologi gir oss nye muligheter for å bruke ressursene bedre

Det digitale i denne sammenhengen dreier seg om alt fra batteriteknologi, algoritmer basert på kunstig intelligens, åpne værdata og satellittbilder av regnskogen i Amazonas. Teknologi satt sammen med tverrfaglige forskningsdata kan bidra til å dokumentere hvilke problemer vi må løse, og hvordan vi kan løse dem. Skal vi nå de ambisiøse klimamålene må vi utvikle en digital delingskultur og vi må legge til rette for globalt tverrfaglig samarbeid.

Innenfor områder der det digitale tradisjonelt ikke spiller en viktig rolle, vil ny og innovativ teknologi være helt avgjørende. Et eksempel er landbruk, hvor mangel på vann er et stort problem i mange land. Teknologi for å bruke mindre vann og for å gi avlingen riktig mengde vann til riktig tid, er et fagområde hvor det er gjort store fremskritt de siste årene. Det forskes mye rundt bruk av kunstig intelligens for å utvikle et ressurseffektivt landbruk, som i tillegg til å konsumere mindre ressurser, vil gi sunnere og bedre avlinger.  Roboter som kan plukke jordbær ( Thorvald)  er en av prosjektene som har fått stor interesse særlig i år når landbruket mange steder har manglet arbeidskraften som normalt kommer inn fra utlandet.

Norge er på noen områder å regne som et foregangsland med teknologi som bidrar til å sikre miljøet både i Norge og verden ved at data og teknologi deles fritt.

Mange av oss bruker Yr.no daglig for å få oppdaterte værmeldinger for Norge.  Meteorologisk institutt også tilbyr data som dekker andre deler av verden.  Totalt kan man på Yr.no søke etter værvarsler for over 11 millioner steder i verden, noe som gjør tjenesten til en digital ressurs som for eksempel kan bidra til at bønder i afrikanske land er bedre i stand til å planlegge innhøsting.

VIPS er en varslingstjeneste som gir informasjon om fare for angrep og skader av sykdommer, skadedyr og ugress. VIPS er utviklet av Norsk institutt for bioøkonomi som baserer sine varsler på værdata, observasjoner i felt, skadeterskler og modeller. Plattformen er bygget på gjenbruk av andre kilder samtidig som teknologien deles fritt.  Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

Begge disse norske prosjektene er eksempler på at gode teknologiske løsninger. Global digital delingskultur rundt klima og miljø er derfor den eneste måten vi kan sikre at de beste teknologiske løsningene blir tilgjengelig for de som trenger dem mest.

Skal vi nå de ambisiøse klimamålene må vi utvikle en digital delingskultur og vi må legge til rette for globalt tverrfaglig samarbeid.

Vår levemåte er i endring, og bykjernene endres i takt med dette

Under pandemien har vi  måttet holde avstand til hverandre, unngå hverandre, helst handle på nettet  og ikke minst  har vi søkt ut i være utemiljø for å finne ro eller møtes. Utviklingen bykjernene har hatt en god stund har i kjølevannet av pandemien akselerert.
Hva skal bykjernene være for oss innbyggere inn i fremtiden ?

Torgene som handelssentre var en av funksjonene bykjernene hadde tidlig på 1900 tallet. På 60 og 70 tallet slapp bilene inn i bykjernene, og sentrum mistet sin hovedrolle som rekreasjonsområde og møteplass. Kjøpesentre i utkanten av byene forsterket dette, sentrene tok store markedsandeler på bekostning av bykjernene.
Men en bykjerne er jo mer enn handel ? Sentrum skal også være et sted for opplevelser, arrangement, rekreasjon og sosisale møter.
Gågatene kom inn i bildet, slik som utsmykkninger, aktiviteter, og arrangement. Helt fra 80 tallet har  debatten gått rundt det å få aktivitet i byenes sentrum, og  rollen til bykjernen har vært i sterk endring.

Vi lengter etter opplevelser, møter og samvær som vi ikke har fått på lenge, vi går en ny tid i møte. Ikke en etterkrigstid, men en etterpandemi tid.

Mye tyder på at bykjernene blir møteplass, rekreasjonsplass, opplevelsesplass.
Hva blir igjen i bykjernene nå fremover, hvordan blir utviklingen, hvilke innovasjoner og tankesett blir tonegivende.

Denne uken åpnet Operastranden i Oslo, og med den åpner vi også øynene opp for hva vi ønsker enda mer av inn i byene. Vi ønsker ikke bare grønne parker, men også de blå parkene velkommen. Natur og opplevelser lett tilgjengelig for alle innbyggere og gjester i byen.

En bykjerne er mer enn handel, vi ser starten på en ny epoke hvor våre hverdagslandskap og hvordan de påvirker oss får mer fokus.

.

Ny nasjonal strategi for sirkulærøkonomi- bærekraftsmålene betyr mindre forbruk og mer sirkulærøkonomi

Med den nasjonale strategien for sirkulær økonomi legg regjeringa grunnlaget for at vi styrkjer rolla avfallssektoren har som den som tek i vare materialressursar, og er leverandør av sekundære råmateriale til sirkulære kretsløp

Kilde: “Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi”

Vi trenger en omstilling i Norge til mindre forbruk, mer ombruk, mer materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer dersom vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Det fremkommer i regjeringens statusrapport om bærekraftsmålene.

Regjeringen lanserte i juni en nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. Med strategien vil regjeringen omstille næringslivet og forbruket i alle sektorer på en måte som gir mindre press på ressursene, men samtidig nye muligheter for bærekraftig næringsutvikling.

Bærekraftsmålene som har blitt satt av FN er vår felles arbeidsplan. En nasjonal strategi for en sirkulærøkonomi med god utnyttelse av ressursene er viktig for å øke hastigheten på omstillingen i samfunnet.