Vår levemåte er i endring, og bykjernene endres i takt med dette

Under pandemien har vi  måttet holde avstand til hverandre, unngå hverandre, helst handle på nettet  og ikke minst  har vi søkt ut i være utemiljø for å finne ro eller møtes. Utviklingen bykjernene har hatt en god stund har i kjølevannet av pandemien akselerert.
Hva skal bykjernene være for oss innbyggere inn i fremtiden ?

Torgene som handelssentre var en av funksjonene bykjernene hadde tidlig på 1900 tallet. På 60 og 70 tallet slapp bilene inn i bykjernene, og sentrum mistet sin hovedrolle som rekreasjonsområde og møteplass. Kjøpesentre i utkanten av byene forsterket dette, sentrene tok store markedsandeler på bekostning av bykjernene.
Men en bykjerne er jo mer enn handel ? Sentrum skal også være et sted for opplevelser, arrangement, rekreasjon og sosisale møter.
Gågatene kom inn i bildet, slik som utsmykkninger, aktiviteter, og arrangement. Helt fra 80 tallet har  debatten gått rundt det å få aktivitet i byenes sentrum, og  rollen til bykjernen har vært i sterk endring.

Vi lengter etter opplevelser, møter og samvær som vi ikke har fått på lenge, vi går en ny tid i møte. Ikke en etterkrigstid, men en etterpandemi tid.

Mye tyder på at bykjernene blir møteplass, rekreasjonsplass, opplevelsesplass.
Hva blir igjen i bykjernene nå fremover, hvordan blir utviklingen, hvilke innovasjoner og tankesett blir tonegivende.

Denne uken åpnet Operastranden i Oslo, og med den åpner vi også øynene opp for hva vi ønsker enda mer av inn i byene. Vi ønsker ikke bare grønne parker, men også de blå parkene velkommen. Natur og opplevelser lett tilgjengelig for alle innbyggere og gjester i byen.

En bykjerne er mer enn handel, vi ser starten på en ny epoke hvor våre hverdagslandskap og hvordan de påvirker oss får mer fokus.

.

Ny nasjonal strategi for sirkulærøkonomi- bærekraftsmålene betyr mindre forbruk og mer sirkulærøkonomi

Med den nasjonale strategien for sirkulær økonomi legg regjeringa grunnlaget for at vi styrkjer rolla avfallssektoren har som den som tek i vare materialressursar, og er leverandør av sekundære råmateriale til sirkulære kretsløp

Kilde: “Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi”

Vi trenger en omstilling i Norge til mindre forbruk, mer ombruk, mer materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer dersom vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Det fremkommer i regjeringens statusrapport om bærekraftsmålene.

Regjeringen lanserte i juni en nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. Med strategien vil regjeringen omstille næringslivet og forbruket i alle sektorer på en måte som gir mindre press på ressursene, men samtidig nye muligheter for bærekraftig næringsutvikling.

Bærekraftsmålene som har blitt satt av FN er vår felles arbeidsplan. En nasjonal strategi for en sirkulærøkonomi med god utnyttelse av ressursene er viktig for å øke hastigheten på omstillingen i samfunnet.

Grønne gjennopprettingsplaner som en del av gjenåpningen av samfunnet etter COVID pandemien er en unik mulighet til å fremskynde grønn omstilling, la oss bruk den !

Den grønne omstillingen må skje i alle deler av samfunnet. Pandemien har krevd mye av hver enkelt , og det vil også overgangen til et mer bærekraftig samfunn gjøre. Gjennom gjenåpning av næringslivet kan myndighetene trykke på de rette knappene og få fart på omstillingen. Teknologi er viktig faktor for å få til den grønne omstillingen.

Koronakrisen har bidratt til en erkjennelse av hvorfor bærekraftsarbeid er viktig ute i samfunnet. Vi har virkelig fått se at vår globale verden bare er så sterk som det svakeste ledd. Våre bærekraftsutfordringer er komplekse. Det har gått ett og et halvt år med regler, retningslinjer og restriksjoner. Vaksineringsprogrammet gjør at vi kan se fremover- sommeren gir oss håp om en normalisering av samfunnet.

For å få til omstillingen vi er inne i kreves det mer enn de tiltak som er satt i verk i dag. I gjenåpningen av samfunnet etter COVID bør myndighetene se mulighetene i å investere i grønne samarbeid på tvers av bransjer og bedrifter.

Når vi som samfunn skal investere i gjennåpningsplaner etter COVID bør vi investere i klimaet. Grønne gjennopprettingsplaner er en unik mulighet til å fremskynde utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. For akkurat slik som COVID pandemien krevde og krever vår dugnadsånd og vårt fellesskap, trenger den grønne omstillingen det samme. For å lykkes med grønn omstilling kreves tverrfaglig tilnærming og fokus på sosial innovasjon.

Klimaforandringene er her allerede, det har vi som samfunn hatt kjennskap til lenge. Vi har satt mål som Parisavtalen og mål om Bærekraft er vedtatt av FN, men for å nå disse målene kreves det at store deler av samfunnet endres totalt, og dette igjen krever samhandling av samfunnets aktører på tvers av landegrensene. Ny teknologi og løsninger har ingen verdi om de ikke tas i bruk av samfunnet, og for å få dette til må vi samarbeide. Alle deler av samfunnet må ta sin del av ansvaret og bidra til denne omstillingen.

Å bygge bro mellom nye teknologier, kulturer og fagområder- der har vi i FAGUS en viktig jobb sammen med flere andre, men vi håper at myndighetene ser muligheten som nå ligger der i kjølevannet av COVID, denne muligheten til å ta et kvantesprang fremover ved å investere i samarbeid på tvers av fag, på tvers av samfunnet, på tvers av landegrenser, på tvers av generasjoner, på tvers av fagmiljø. Det er flere mulige overganger til et mer bærekraftig samfunn, men ulike interessegrupper vil foretrekke og støtte ulike løsninger. Derfor må kunnskapsutviklingen involvere næringsliv, myndigheter og de som skal delta i omstillingen- vi som innbyggere.

Grønne gjennopprettingsplaner som innebefatter mer bruk av kretsløpsbaserte løsninger er en unik mulighet til å fremskynde grønn omstiling. La oss ikke skusle bort denne muligheten.

 

Kortklipt gress- et godt utgangspunkt for utvikling av utemiljø som dekker flere behov

Dersom holdningene til gressplen endres, representerer disse gresskledde flekkene mellom husene i de fleste tettbebygde strøk, og større areal i våre offentlige parker en gigantisk mulighet. Ikke bare for mer mat og ly til våre pollinatorer, mindre vanning av gressplen og lavere utslipp fra klippere. For å nå bærekraftsmålene samfunnet har satt må private som offentlige aktører bidra, og bidraget kan virke lite- men den enkeltes lille bidrag blir til sammen et stort.

Gress er ikke død ørken, og for å gjøre det helt klart helt fra start- at gress er levende materiale som har fotosyntese, et aktivt rotsystem og er habitat for insekter både over og under bakken. For mange huseiere vil et naturlig alternativ være dekker som grus og belegningsstein, og det er ikke det vi er ute etter å oppnå. Gress på rett sted er helt topp, sammen med andre typer beplantning kan vi skape miljø som ser flotte ut, og samtidig har viktige funksjoner i utemiljøet.

For de områdene hvor vi skal spille golf, eller fotball- forflytte oss , ha konsert eller picnic, spille badminton, turne eller kaste freesbee- så er en aktivitetsplen det allerbeste. Med god planlegging kan en slik gressmatte stelles med robotklipper og gi minimalt med utslipp , korte klippeintervaller gir svært kort avklipp som blir til næring for gressmatta.  Kortklipt gress kan ikke erstattes, men leve godt sammen med eng eller blomstereng. Bruk  trær, blomster og andre planter til å gi hagen variasjon. Våre gressarealer er ikke en trussel mot biologisk mangfold, men en mulighet til å utvikle våre grøntanlegg videre på nye og fantastiske måter.

Vi har i dag et økende ønske i samfunnet om å lage hager og utemiljø som bruker naturens virkemåter slik som opptak og fordrøying av vann, tilrettelegging for truede insekter, beplantning med mat og urter, utforming av et miljø om inviterer lokal fauna og som gir insekter leveområder.  Det er i lys av dette, at fokuset rett vekst på rett sted, og ny kunnskap og vitenskap om å skape gode naturlige miljø i hager og utemiljø som bringer naturen hjem til der folk bor- ja det gir oss nye muligheter til å hjelpe naturen, men det gir oss også mulighet til lå hjelpe oss selv. Det som er bra for kloden er ofte også bra for oss mennesker.

Det er kø for å få tak i en parsell i byene, folk ønsker seg båt og vil – det plantes og ordnes i hager- ja for det er dette som skjer med oss når vi er i en krise, vi blir opptatt av de nære ting. «COVID effektene», i tillegg til naturens tilbakegang samlet sett over tid, og samfunnet og individenes interesse for å bidra til å stanse denne tilbakegangen. Dette er faktorer som gir oss en kjempemulighet til å bruke våre utemiljø enda bedre i årene fremover.

 

Naturbaserte løsninger- livskraftige og kretsløpbaserte løsninger mener vi i grøntanleggssektoren er virkemiddelet for å nå samfunnets bærekraftsmål, merverdien disse løsningene gir oss som innbyggere er kanskje større enn vi klarer å se i dag? For det er ikke ja eller nei til kortklipt gress, det er rett vekst på rett sted, og klok bruk av de utemiljøene vi forvalter som enkeltpersoner og samfunn slik at utemiljøene bidrar med tjenester på best og flest mulige måter slik at vi som samfunn kan nå våre bærekraftsmål.

Det kommunale prosjektet Oslotrær har som mål at det blir plantet 100 000 trær frem til 2030

Verdien av selve treet er ikke hovedsakelig  som tømmer eller ved,  trær bidrar med økosystemtjenester, og verdien av disse tjenestene i bymiljø er kanskje høyere enn vi kan klare å forestille oss.  Trærne forbedrer luftkvaliteten, lagrer karbon, reduserer støy, reduserer avrenning, fordrøyer vann, skygger og kjøler og beskytter mot vind, regn og sol. Trær er dessuten viktige leveområder for både dyr og insekter. FAGUS mener også at trær forebygger kriminalitet.  Trær har dessuten verdier for hver enkelt av oss i hverdagen. Trærne gjør godt for både den fysiske og psykiske helsa og bidrar til velvære og rekreasjon.

Prosjektet koordineres av ByKuben – Oslos senter for byøkologi, som ligger under Plan- og bygningsetaten. Satsingen har en tidsramme på ti år og har ambisjoner om å samle kompetanse, innsats og kunnskap og å gi bytrærne en statusheving.

I byrådserklæringen for 2019–2023 er det en målsetting om å plante 100 000 trær frem til 2030.   I bestillingen heter det at ByKuben skal bidra til at kommunens egne virksomheter øker graden av treplanting i egne prosjekter, altså å koordinere innsatsene fra alle etatene som har befatning med treplanting.  Det andre er å løfte frem betydningen av trær i byen. Det tredje punktet er at det skal skapes en bevissthet og et ønske om økt treplanting blant innbyggere og privat næringsliv.

Les mer om ByKuben og prosjektet i denne artikkelen fra Arkitektnytt

Verdien av trærnes økosystemtjenester i Toronto er i perioden 2008-2019 beregnet til å ha økt fra 28 til 55 millioner kanadiske dollar. Dette skyldes for en stor del mer detaljerte og bedre beregningsmetoder. Tjenestene trærne utfører omfatter blant annet karbonbinding via fotosyntesen, energisparing på grunn av skyggegivning, fjerning av luftforurensning, fordrøying av vann og redusert avrenning.
Bilde: Urban Forestry, City of Toronto by Kim Statham. Illustrasjon: FAGUS

Sommerblomster og løk gir variasjon og fargeprakt i utemiljø!  

Det er ingenting som kan erstatte sommerblomster dersom det ønskes fargeprakt, blikkfang og  lang blomstringstid. I år har våren vært kjølig og tulipanene kan nytes ekstra lenge !

Å kombinere sommerblomster med løk gir flotte bed uttaler Kjøssveen entusiastisk. Særlig unge staudefelt eller i  hostafelt som er veldig trege om våren. Tulipaner før sommerblomstene passer bra med fine bed til 17.mai  i Oslo- området, og en rekker akkurat og ta de opp til sommerblomstene blir levert.  Resultatet er forutsigbart og gir en fantastisk fargevariasjon !

Vår nye rådgiver i FAGUS rådgivning med fagområde sommerblomster og løk Reidun Kjøssveen  har arbeidet med sommerblomster i en årrekke.

Vi har mye å lære av hverandre sier Reidun, besøk små og store steder og se hva andre kommuner og firmaer gjør. Det er mange gode ideer og tips rundt omkring. Brukes det mest ampler, bed, urner, tårn eller en blanding av alt. Hva synes du ser fint og praktisk ut? Det er også en fordel å se på anleggene ved st. hans tider og i slutten av august for å se hvordan holdbarheten og utholdenheten til blomstene er.

I offentlig sammenheng er store urner ett veldig godt alternativ fordi blomstene kommer opp fra bakken, kan betraktes fra alle kanter, sees på lang avstand, og man unngår snegleproblem.

I mange kommuner praktiseres utplanting av stemor. Det bør være i urner og det er viktig å velge lyse farger dersom det skal synes godt.  De småblomstrede typene finnes i utrolig mange lyse fargekombinasjoner. Unngå mørkeblått i offentlig anlegg, særlig i en svart hamjernurne. De veldig mørke fargene synes ikke så godt, men hvitt, gult, oransje, alle lyse blåfarge, eller en miks av farger gir et flott uttrykk. I bed bør man planlegge med sterke farger, lyse farger, få farger i hvert bed eller urne slik at beplantningen synes godt, men viktigst er at plantene er frodige og har god vekst gjennom sesongen.

Jeg har stor tro på variasjon fra år til år, både i løkbed og med sommerblomster- dette gir utemiljøene variasjon og særpreg.

Tulipaner finnes i ulike farger og former

Bærekraftsmålene hviler på naturgrunnlaget, naturrestaurering er et mål og et virkemiddel

For  å stoppe tap av natur og gjenopprette naturlige prosesser restaurerer vi naturen. Nedbygging av areal er den viktigste trusselen mot naturmangfoldet. Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må også restaurere. Naturmangfold og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse. Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen.

 FN har bestemt at 2021-2030 skal være verdens tiår for restaurering av økosystemer.

 

Naturrestaurering er tiltak for å reparere og forbedre natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret. FN ønsker at tiåret for naturrestaurering skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur.

Lær mer om naturrestaurering på vårt lunsjwebinar 26. mai kl 11-12, påmelding her: fagus.no

Hva er egentlig pollinatorvennlig ?

Insekter er en fellesbetegnelse på veldig mange arter som kan være svært ulike – så dersom vi skal tilrettelegge for insekter så har de, som oss, mange ulike behov.
Insektene har grunnleggende behov slik som oss mennesker for næring, vann og «husly». Og ettersom insektene er svært mange til dels ganske forskjellige arter – kan for eksempel næring være mye forskjellig. Begrenser vi oss til pollinerende insekter – en gruppe som får mye oppmerksomhet om dagen – er det fortsatt ganske stor variasjon. Det er jo mange arter som pollinerer i Norge, nå om våren  er det særlig noen elementer i landskapet som er spesielt viktige.

Når det gjelder trær og busker bør vi alle for eksempel se nærmere på selja når den blomstrer eller oppsøke et gammelt lønnetre og høre duren av bier og humler som forsyner seg der. Frukttrær er også til glede for flere – og på flere stadier – både i blomstringen om våren (og da ofte ganske tidlig når det ikke er så veldig mange andre ressurser rundt omkring) – og når de bærer frukt (nedfallsfrukt kan glede mange!). Når det gjelder busker er det flere som setter pris på både bringebær og andre bærbusker, og slåpetorn for eksempel. Humler er også svært begeistret for rhododendron, og de kan besøke både mispel og klokkebusk og syrin. Ja og sommerfuglbusken bærer jo navnet sitt med rette.

Pollinatorvennlig skjøtsel kan være så mangt. Det kan være å la død ved ligge, å plante et tre, en staude eller la gresset (og kanskje en løvetann eller flere) gro.

La deg inspirere av det du har tilgang til i en hage, park eller et hagesenter og observer hvilke insekter som trives på ulike planter og trær sier vår rådgiver i Landskapsøkologi Wenche Dramstad, som 27 mai skal dele noen av sine ideer med oss gjennom webinaret «hvordan tenke som et insekt».
Påmelding – FAGUS

Naturresteurering og Insekter- lunsjwebinar i mai fra FAGUS

 

Våren er tiden da alt begynner på nytt, og vi i FAGUS har laget to spennende lunsjwebinar 26 og 27 mai kl 11-12, med påmelding her: Påmelding – FAGUS

Onsdag 26 mai skal Astrid Skrindo prate om naturrestaurering , og 27 mai skal Wenche Dramstad prate om hvordan vi kan tenke som et insekt og tilrettelegge for våre viktige medborgere. Både Skrindo og Dramstad er rådgivere i FAGUS rådgivning Våre rådgivere – FAGUS

Håper vi sees til digitallunsj med faglig påfyll!