Fremmedartslista er ikke forbudslista

Fremmedartslista og forbudslista – to lister med fremmede arter, men der stopper likheten. De to listene er laget for ulike formål og av forskjellige institusjoner.

Artsdatabanken opplever ofte at formålet med Fremmedartslista blir misforstått, og at den også blir blandet sammen med forbudslista. Det er på tide å greie ut hva som er hva. La oss rydde i begrepene.

Vi begynner oppryddingen med de involverte aktørene. Det er Artsdatabanken som har ansvaret for å utgi Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko, populært kalt Fremmedartslista. Forbudslista derimot, blir fastsatt av Klima- og miljødepartementet og er en del av Forskrift om fremmede organismer.

Velkommen til vår nye prosjektmedarbeider Maritza!

Maritza er utdannet biolog, med mastergrad innen økologi fra NMBU, og i tillegg har hun  mye erfaring med administrasjon og  kunnskapsformidling fra tidligere arbeid i Australia og Norge.

Maritza brenner særlig for byøkologi som hun ser på som et viktig område hvor økologer kunne bidra til samfunnet ved å støtte byutvikling på en måte som fremmer artsbevaring, og samtidig tar klimaendringer og menneskelige atferd i betraktning.

Randi Flagstad Bøen har vært vår prosjektmedarbeider fra 2018, og hun gir nå stafettpinnen videre til Maritza.  Randi har gjennom sitt virke i FAGUS bidratt til en god utvikling i FAGUS, og god ivaretakelse av sekretariatet til Norsk Trepleieforum (NTF)

Vi ser frem til å bli bedre kjent med Maritza og ønsker henne varmt velkommen til FAGUS!

Randi Flagstad Bøen, Mari Myhrene og Maritza Ilich ( FAGUS)

Kompostbaserte jordblandinger med stedegne frøblandinger som alternativ til torvtak !

Grønn Vekst tester ut kompostbaserte jordblandinger som et bærekraftig alternativ til torvtak! Forsøket er et samarbeid mellom NIBIO Landvik og Grønn Vekst AS.

Torvfrie kompostbaserte tak produseres allerede av Grønn Vekst og kalles Bio-Tak. Frøblandingene kan kjøpes hos NIBIO og er spesialtilpasset regionale områder for å hindre utplassering av utenlandske arter og individer med fremmed genetisk materiale.

Forsøket har pågått i litt under ett år nå, og viser at kompostbaserte tak fungerer svært godt som alternativ til torvtak. Med høyt innhold av kompost er jordblandingene lette og holder godt på fuktighet. Komposten som er basert på slam krever lite vedlikehold siden den bidrar med en del næring, og ekstra gjødsling har ikke vært nødvendig hittil. Vanning ser imidlertid ut til å være avgjørende under etablering og i lange tørre perioder.

Forsøket viser også at NIBIOs Naturfrøblanding gir like rask dekning som mer kommersielle gressfrøblandinger. Gresset har mindre kraftig vekst, men dette er ikke nødvendigvis negativt på et hustak hvor man ønsker å ha minst mulig vedlikehold! Alt gresset kom seg også godt etter tørken i vår etter å ha blitt vannet opp over noen dager i slutten av mai.

På den ene enden av taket har det blitt sådd en blomsterengblanding med regionalt tilpassede planter som også produseres av NIBIO Landvik. Etter ett år spirer jonsokblom, prestekrage og ryllik. Andre arter som rødkløver, engnellik og engtjæreblom har etablert seg med blader og vil nok blomstre senere. Dette tyder på at de som vil ha et mer fargerikt hyttetak kan få blomstereng på taket!

Bærekraftig utvikling & naturbaserte tjenester

Forståelsen for hva en bærekraftig utvikling er, og hva som ligger i et slikt begrep er ikke entydig.
Enkelte kan argumentere at det å bygge et nytt eldrehjem  i et område av urørt natur er bærekraftig fordi bygget er konstruert slik at det  er enkelt å varme opp, og bygningsmaterialene er  av bærekraftige materialer. Bygget åpner opp for god omsorg av lokalbefolkningen, og vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg i området. Andre vil hevde at et slikt inngrep i naturen, som attpåtil kan gi økende press  på naturen rundt og som ikke nyttiggjør bygningsmasse som allerede er i bruk, aldri vil kunne være bærekraftig.

Noen tenker at naturen har en verdi i seg selv uavhengig av bruk, det andre synet er at naturen først og fremst har verdi utifra verdien den har for menneskene.

Økosystemtjenester er en måte å regne ut naturens verdi på utifra hvilke tjenester den kan tilby oss mennesker. Denne måten å vurdere naturens verdi på har blitt vanlig når natur skal utbygges. Vi kan også bruke metoden for å sette en verdi på hva bygde grønne områder tilfører byer og tettsteder.

Å kunne tallfeste verdien av natur kan gi  et argument for at det ikke er uten kostnad å ødelegge naturen, for når vi velger å bruke natur til noe gir vi naturen en pris i det valget vi tar. Ved å planlegge å bruke bygd natur inn i våre byer og tettsteder tar vi i bruk naturbaserte tjenester  som et virkemiddel som har verdi.

Å beregne naturens verdi om den er naturlig eller bygd opp av mennesker, gir oss grunnlag for å verdsette  natur og naturbaserte tjenester opp mot andre samfunnsnyttige formål, og gir aktørene i grøntanleggsbransjen mulighet til å fremme verdien av anleggene på en ny måte.

Når vi velger  hvordan vi bruker våre arealer, gir vi naturen og arealene en pris.

Landskonferansen til BAD,PARK og IDRETT arrangeres i Tromsø

 

Bli med på årets høydepunkt i Nordens Paris – når Landskonferansen går av stabelen i august.

Program finner du her: Program LK2022

Tema for konferansedagene er: Aktiv og bærekraftig byutvikling i et helhetsperspektiv. Vi byr på et fullspekket program med mye nytt innen ditt fagområde. I år utvider vi konferansen med en ekstra dag og det er mye og glede seg til. Vi kan love flere spennende og inspirerende innlegg som vil gi deg faglig påfyll, i tillegg til opplevelser helt utenom det vanlige i arktisk miljø.

Påmelding:  https://badparkidrett.no/kurs_konferanser/lk22/#fb0=4

Prosjektet digital plantedatabase har mottatt støtte fra sparebankstiftelsen- dette er en god nyhet for bransjen vår!

Med en tildeling på 2,9 mill. kroner fra Sparebankstiftelsen DNB vil det bli utviklet en digital plantedatabase , fastslår Hageselskapet, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og FAGUS (Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren).

­Den nye digitale plantedatabasen vil hente kunnskap og forskning fra de fremste ekspertene på fagfeltet og skal være et unikt oppslagsverk og planleggingsverktøy for fagsektoren, sier generalsekretær i Hageselskapet Hirsti.

– NMBU er glad for muligheten til å lage et moderne, digitalt verktøy til undervisningen. Det vil gi studentene bedre mulighet til bærekraftige plantevalg både i studiene og videre arbeid, sier Jorun Hovind ved Institutt for landskapsarkitektur.

Mari Myhrene, daglig leder i FAGUS, ser fram til å få realisert en digital plantedatabase.

– Dette skal bli et attraktivt og oppdatert planleggingsverktøy av høy kvalitet, som bidrar til å spare tid ved å gjøre arbeidshverdagen enklere for alle som arbeider profesjonelt i grøntanleggssektoren, sier Myhrene.

 

Vi ser frem til å realisere prosjektet vi har arbeidet med den siste tiden!

Vi besøker Magnor og Kongsvinger når vi arrangerer STORT nettverkstreff i Kongsvinger 27.- 28 september

 

Vi får foredrag og omvisning i fabrikk og landskap i det som Vestre omtaler som verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Vestre har hatt en ambisjon om bærekraftige løsninger, men også arkitektonisk kvalitet.  Opplevelse av arkitektur, parkliv og kunnskap om bærekraftig produksjon er noe av det vi får vite om.  Vi får også vite mer om hvordan takarealene er laget, og hvordan bygget har oppnådd sertifiseringen BREEAM-outstanding.

Vi beveger oss dernest til Kongsvinger, og får en omvisning fra det historiske til det moderne, med oppstart på Kongsvinger festning, nedover Gamlebyen og videre mot Glomma og Strandpromenaden. Vi får innblikk i Kongsvingers historie og utvikling og hvordan særpreg og egenart er en del av byutviklingen og framtidens Kongsvinger.

Foredragene som holdes på Vinger hotell har hovedtema rundt hvilke verdier vi forvalter i utemiljøene våre. Hvordan synliggjøre viktigheten av grøntanlegg, og hva skal til for å ha et anlegg som fungerer over tid? Hva mener de ulike aktørene som planlegger, leverer, eier, bygger og drifter utemiljøanlegg er vesentlig – og hvordan tenker Kongsvinger kommune rundt utviklingen av byen og driften av grøntanlegg i egen kommune?

Velkommen til Kongsvinger, du kan delta på en eller begge dager!

Påmelding:

Program for nettverkstreff Kongsvinger

 

Dørstokkarter- det mest effektive av alt er å stoppe dørstokkarter fra å komme inn til landet, eller fra å spre seg utenfor arealene de befinner seg

I 2020 la regjeringen frem en tiltaksplan om bekjempelse av fremmede arter. I denne ble det påpekt at tidlig innsats er mest effektivt for å redusere skadeomfanget av fremmede arter, og det mest effektive av alt er å stoppe dørstokkarter fra å komme til landet i første omgang, eller fra å spre seg utenfor produksjonsarealene.

En ny fremmedartsliste er på trappene. Lista vil bli en bred sammenstilling av kunnskap, der over 2600 fremmede arter er risikovurdert. Nytt i 2023 er blant annet et større fokus på såkalte dørstokkarter enn i tidligere år.

Fremmedartslista som legges frem i 2023 vil det være den fjerde oversikten over fremmede arter Artsdatabanken har laget. Forrige liste, som fortsatt er gjeldende, ble lagt frem i 2018. Her kan du lese mer om hvordan fremmede arter risikovurderes i Norge

Fremmede arter- husk våre FAGUS faktaark

Fremmede arter har i økende grad kommet i fokus som en av truslene mot det biologiske mangfoldet, men de kan også innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Nå er det sommer- og vi i FAGUS får mange spørsmål om bekjemping.

FAGUS har  noen FAGUS faktaark som har blitt utviklet med støtte fra Miljødirektoratet,  de ligger åpent tilgjengelig for alle.  De resterende faktaarkene har du tilgang til som FAGUS rådgivning abonnent. Her finner du faktaarkene som er tilgjengelig for alle. Arkene som ligger som endel av rådgivningstjenesten vår finner du her.
Vil du bli abonnent og få tilgang til alle FAGUS fakta  kan du lese om  vår tjeneste  her!

I løpet av 2022 skal vi oppdatere flere FAGUS fakta med støtte fra miljødirektoratet,, dette er viktig kunnskapsgrunnlag for mange aktører i bransjen.