Jul og nyttår er sjekketid, i hvert fall for planteelskere som vil pynte opp i hus og hage, og sikre neste års fruktbare grøde. Det er mange kryp som kan sabotere, og gi redusert prydverdi og avling. Dette er det verdt å undersøke og forberede seg på. For de nysgjerrige er det enklest å sjekke på nett, hvor informasjon og kunnskap bare er noen tastetrykk unna. NIBIO har samlet historier og sjekketips i et leksikon. 

Anette Sundbye, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

Du har kanskje undret deg over hvorfor barnålene er fulle av spinn, hvorfor det er hull på bladene, hvorfor salaten er oppspist og slimete, hvorfor jordbærene har fått pels, eller hvorfor blomsterbedet er fullt av ugras. Da trengs det gode råd. I Plantevernleksikonet finnes det lærerike historier om over 1000 organismer, og deres kamphandlinger i kulturplantene våre. Her skjuler det seg fasinerende vitenskap under det som tilsynelatende er ekle sopp, bakterier, edderkoppdyr og insekter, eller plagsomme snegler og ugras.

 Plastkopi eller ekte vare
Det finnes plastkopier av det meste, med troverdig utseende som krever svært lite stell i forhold til ekte vare. Men plast er et omdiskutert miljøproblem, og mye kjedeligere enn et naturlig produkt. For de som ikke vet det; ekte juletrær er vanligvis gran, furu eller edelgran som er dyrket flere år i skogen eller i planteskoler. Julestjerne, er også en kjent og kjær plante som tilbringer noen måneder i veksthus, før de pynter opp til jul. Før juletreet og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.

Varme og kulde
På lange, lyse og varme dager lever organismene livet sitt som vanlige mennesker og dyr, hvor trakassering og maktmisbruk er en del av hverdagen. Kort fortalt; de jakter etter det fineste levestedet, beste maten, en eller flere partnere, de parrer seg, får barn, krangler og dør. Når dagene blir korte og kulda setter inn er det flere som vil slå seg til ro i sofaen, og få seg en god tornerosesøvn. Insekter overlever vinteren som egg, nymfe, larve, puppe eller voksen på plantene hvor de har utviklet seg, eller i omgivelsene rundt; for eksempel i barksprekker eller i vissent løv på bakken. En del insekter danner alkoholholdige stoffer som fungerer som frostvæske. Da tåler de temperaturer ned i -50 °C. Sopper og bakterier overvintrer som tykkvegget celler eller celleklumper i trestammer, knopper, frukter, røtter og kornstrårester. De kan også overvintre på eller i frø, knoller og løk, og på eller i insekter og midd. Ugras overlever vinteren som frø eller som flerårige røtter, knoller og jordstengler. Overvintringen er en sårbar fase for organismene, og det er ikke alle som overlever.

I veksthus og i innendørsbeplantninger med optimale klimaforhold kan planteskadegjørere være aktive hele året. De kan også følge med på importert plantemateriale som selges i butikker og hagesentre. I stuer er det ofte for tørt, spesielt på vinteren, slik at innførte organismer får et kort liv.

Venner og fiender
Plantevern er et mangfoldig fagområde. Det er behov for kunnskap om mange små detaljer for å iverksette riktige tiltak. Det er blant annet viktig å kjenne den aktuelle planten og potensielle venner og fiender. Våre venner er små nyttedyr som angriper og spiser fiendene, altså planteskadegjørere. For juletreprodusenter er blant annet edelgranlus et utfordrende skadedyr. For julestjerneprodusenter kan sopp og hærmygg ødelegge småplantene. Studenter, hobby- og yrkesdyrkere, og aktører som arbeider med rådgiving, omsetning og forvaltning av planter, har mange spørsmål. De etterspør informasjon om skadegjørere og deres biologi, hvordan de bekjempes, og om det finnes nyttedyr som angriper skadegjørerne. Kunnskapen må være under kontinuerlig utvikling og oppdatering, og lett tilgjengelig for de som søker informasjon. Elektronisk informasjonsflyt blir stadig mer aktuell, ettersom vi er mer eller mindre kontinuerlig pålogget internett, uansett om vi er i stua eller i hagen.

Over 1000 historier
Alle som sender prøver til Planteklinikken oppfordres til å bruke Plantevernleksikonet ved påvisning av skadesymptomer og skadegjørere på plantene. Ved mistanke om karanteneskadegjørere og fremmede arter, skal Mattilsynet varsles. I Plantevernleksikonet finnes i tillegg pensum til autorisasjonskurs i håndtering og bruk av plantevernmidler, og noen organismer er pensum i plantevernkursene ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Informasjonen i leksikonet er basert på nasjonal og internasjonal forskning og vitenskap, tilpasset norsk forhold. Det innebærer litteratursøk, studier i klimarom og laboratorier, eller større forsøk og kartlegginger i felt. For hver organisme er det et kort sammendrag, eventuell bildevisning med ett eller flere bilder, og tekst med informasjon om blant annet utbredelse, biologi, skadevirkninger og aktuelle tiltak (mot skadegjørere) eller bruk i biologisk bekjempelse (for nyttedyr). Tekstene og bildene i Plantevernleksikonet publiseres og revideres kontinuerlig. Her signerer hver organisme sin historie.

Plantevernleksikonet
Besøk nettsiden https://www.plantevernleksikonet.no/. Ta utgangspunkt i en kultur eller vokseplass og finn relevante organismer, eller søk deg fram i organismeoversikten. Når du søker får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av norske eller latinske navnet. Planteskadegjørere er merket med rødt surt ansikt ettersom de er fiendene og skurkene i planteverden, mens nyttedyr er merket med grønt smileansikt ettersom de er heltene og nyttig allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av organismen.

Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukerne. Den er utviklet og vedlikeholdes av NIBIO, og finansieres av Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Plast og gummiunderlag  brukes på lekeplasser og i områder hvor barn og unge har sitt hverdagsliv i dagens samfunn. Materialene  har noen fordeler som for eksempel universell utforming, støtdemping, levetid og krav til vedlikehold for å nevne noe.
Å endre bruken slik vi kjenner den i dag vil gi  praktiske og økonomiske konsekvenser for prosjekter som allerede er påbegynt og for eksisterende anlegg og driften av disse.

Hvordan påvirkes vi av arealfordelingen og hvordan vi bruker  areallressursene vi har ? Hvordan påvirkes barn og unge i dag av det oppvekstmiljøet vi gir dem, hvordan kan vi endre oss slik at vi finner  riktig underlag til riktig bruk?

Bli med oss og lær mer om det miljøet vi skaper for våre barn & unge i dag.

Påmelding: Påmelding – FAGUS

Program Vinterkonferansen 2023

 

Jord er mer enn vekstmasse & grunnlag for matproduksjon. Jord er en del av klimabildet, jord er en del av produksjon av mat, og grønne områder. Kunnskap om jord kan deles inn i ulike deler, jordlære om ulike typer jord, drenering, bruk av ulike jrodtyper/ vekstmasser, Produksjon av jord, kompostering, dreneringslære, gjødsling, flytting av masser, oppbygging av avgrensede områder med topplag med vekstmasse,

Jord som en ressurs i klimaregnskapet, bruk av torv, og vi kan fortsette- det er så mange aspekter ved ressursen jord. Vi kan dele inn læren om jord i jordkjemi- jordfysikk og jordbiologi. Det omfatter også plantefysiologi, zoologi, klimaforskning.

Jord engasjerer om du arbeider som gartner og produserer planter eller mat, om du arbeider med bygging av utemiljøanlegg, om du arbeider med veiprosjekter som endrer topografi,  om du arbeider i kommunalteknikk med vann & avløp og planlegger traseer, om du sitter på egen eiendom som skal forvaltes .
Naturlig jord er studert og beskrevet i mange år, men den jorda vi tilvirker gjennom kompostering eller andre prosesser er et nytt produkt. Dette fører til at fagområdet jordkvalitet omfatter både naturlig jord og tilvirket jord. Jord som handelsvare blir beskrevet med varierende parametre, og kundene har heller ikke alltid kompetanse på å beskrive hvilken type jord de ønsker. Å bruke stedegen jord er mer miljøvennlig og rimelig, men ofte velges det andre løsninger som kanskje bunner i usikkerhet og krav fra bestiller.

FAGUS arbeider med en fagdag om  jord & masser, og hvordan vi kan håndtere ressursen mer økonomisk og samfunnsnyttig.

Påmelding

Program Jord&masser 15.02.23

 

Det finnes mange forskjellige typer fallunderlag på lekeplasser, som gress-, kunstgress-, sand-, og barkunderlag. Lavere driftskostnader, økt sikkerhet og økt tilgjengelighet for alle brukergrupper har ført til at dekker i plasstøpt gummi gradvis har tatt over. Dette er i dag den dominerende løsningen.

Plasstøpt gummi svarer på kravene til god drift og universell utforming, men ikke like godt til bærekraft og miljøet.
Oslobygg, Bymiljøetaten i Oslo og Bymiljøetaten i Bergen ønsker bedre løsninger velkommen, og bidrar med 10 millioner som en del av utviklingskostnadene til nye fallunderlag

Les mer om deltakelse i prosjektet «Nye fallunderlag» som er knyttet til utvikling av nye fallunderlag på lekeplasser skal det avholdes 1-1 møter mellom prosjektet og interesserte aktører. I den forbindelse anmodes FAGUS om å spre informasjon om prosjektet til aktuelle aktører. Dette kan for eksempel være forskningsmiljøer, produktutviklere, leverandører mm.

Vi i FAGUS ser frem til å sette fallunderlag på agendaen, vår digitale Vinterkonferanse 1.02..23 har nettopp fallunderlag som tema.

På denne tiden av året fjernes det tonnevis med blad og løv fra små og større hager og grøntanlegg. Dersom vi lar hageavfallet ligge gjør vi  klimaet en tjeneste, bladene gir næring  til plen og hage, og bedrer biodiversiteten.

Ifølge Per Gundersen som er professor i skogsøkologi i København er det store co2 besparelser å hente. Når hageavfall brennes eller komposteres gir co2en raskt  tilbake il kretsløpet, men beholder man avfallet ute på anlegget  bygger man opp et større lager av co2 i hagen i form av døde stammer, blad og annet som er under nedbryting. Mange av bladene vil være nedbrutt allerede til våren , det gir mer liv til hagen og kan også brukes bevist for å isolere jorden der man har løk, eller samles der man ønsker å hindre ugraset i å vokse fritt.

Blad er små co2-lagre som tar opp karbondioksid fra lufta og  avgir  noe av det igjen når de går i oppløsning og råtner. Det tar omlag 3-6 måneder å bryte ned et blad ( halveringstid), men det for grener og  kvist er 2-5 års nedbrytingstid.

En ny måte å tenke skjøtsel på vokser frem, og  tanken om at grøntanlegg kan bidra til klima og biodiversitetskrisen ved å  bevare hageavfallet lokalt  får fotfeste.

Verdsetting kan støtte opp om både informasjonsprosesser, beslutningsprosesser og utforming av politikk gjennom å bidra med ulike typer kunnskap til beslutningstakere og interessenter gjennom den politiske syklusen Artikkelen er laget av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet

FAGUS arrangerer to lunsjwebinar i november, vil du vite mer om graving i rotsonen eller LOD?

Onsdag 16/11 kl 11-12

Graving i rotsonen, av FAGUS rådgiver Kristin Moldestad

Torsdag 17/11 kl 11-12

Hvordan samle regnvann når det er tørt og hvordan håndtere overvann når det er vått?
med Stein Wikholm, Wikholm AS

Du får tilgang til webinarene som opptak, og påmelding gjør du her

Nå nærmer det seg Park og Anleggsmessen på Lillestrøm igjen, og om nøyaktig 4 uker samles bransjen.

Åpningstidene for messen er :
 TORSDAG 24. NOVEMBER: 09:00 – 16:00
FREDAG 25. NOVEMBER: 09:00 – 16:00

Årets messe har ustillinger, og et fagprogram. Fagprogrammet er det NAML ( Norges anleggsgartnere miljø- og landskapsentrepenører) som står bak.
Programmet inneholder aktuelle temaer som lokal overvannsdisponering (LOD), el-drift, gummidekker og jord.

FAGUS finner du på standplassen til NAML,  sammen med  SOA ( Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget), VEA ( fagskolen VEA) , BAD,PARK og IDRETT,  og fagbladet park & anlegg.

 

Urbane skoger gir mange fordeler, så mange fordeler at eiendomsutviklere har kommet med en ny anbefaling for bruk av trær og grønne utemiljø som et resultat av økt bevissthet om viktigheten av urbane trær og grønne områder. for samfunnet!

3 trær fra hvert hjem
30 prosent trekronedekke i hvert nabolag
300 meter fra nærmeste offentlige park eller grøntområde

Det har blitt lansert en ny ny tommelfingerregel for urbant skogbruk og  grønne utemiljø: 3-30-300-regelen. Denne regelen fokuserer på de avgjørende bidragene fra urbane skoger og annen urban natur til vår helse og velvære, samt klimatilpasning. Regelen  adresserer også behovet for at urbane skoger blir endel av våre bo-, arbeids- og levemiljøer. Samtidig er regelen enkel å implementere, og  lett å huske. Tommelfingerregelen gir klare kriterier for minimumstilbudet av urbane trær i våre bysamfunn:

3 trær fra hvert hjem
30 prosent trekronedekke i hvert nabolag
300 meter fra nærmeste offentlige park eller grøntområde

Tilstedeværelsen og effekten av mikroplast får stadig større oppmerksomhet også i grøntanleggsbransjen hvor kunstgress, og bruken av plastunderlag som fallunderlag og lekeplasser diskuteres.

Hvordan kan vi være en ekte økosystembasert bransje og sørge for at materialene kan gjenbrukes og sørge for et vedlikehold som ikke forurenser?

De siste 20 årene har såkalt gummiasfalt blitt svært utbredt på lekeplasser, i barnehager og i skolegårder. Gummidekke brukes fordi det demper fall fra store høyder, vedlikeholdet er enkelt og rullestolbrukere kan trille på det.

Gummiasfalt eller kunstgress bruke også som erstatning for gress, særlig hvis slitasjen er stor. Gummidekket brukes ofte for å sikre tilgjengelighet for alle, i henhold til kravene som stilles.

Materialvalg må sees i sammenheng med brukstid, bruksmengde, beliggenhet, funksjoner- beste løsning til rett sted.

Debatten rundt kunstgressbaner og gummigranulat har pågått over mange år, og  EU utvikler for tiden en ny regulering av mikroplast, i en rekke produkter, som blant annet omfatter gummigranulat. Reguleringen kan føre til at gummigranulat ved kunstgressbaner blir forbudt i framtiden.

Ting tar tid,  debatten i fagmiljøet har nådd samfunnsdebatten, og det er trolig at pendelen vil snu mot mer bruk av  naturlige materialer.

Vi sier ofte rett plante på rett sted, det samme gjelder underlag-  ved bruk av  riktig materiale på riktig sted,  vil vi få mer bruk av  naturbaserte fallunderlag som for eksempel bark og gress i kombinasjon med gummidekke der det er nødvendig.