25.- 26. september 2024
Program & påmelding tilgjengelig fra 1.juli

I 2024 er det 100 år siden parkplanen ble vedtatt bygget slik Olav L. Moen tegnet den! De siste årene har det vært gjennomført mange gode prosjekter  med rehabilitering av parken slik at den framstår fra sin beste side til jubileet!
Vi besøker parken og ser nærmere på form & funksjon i gammel og ny del av parken.

Overnatting:
Vi har reservert rom på Reenskaug i Drøbak med frist for booking 31.07.24

Hotel  Reenskaug i Drøbak: kr  2550,- for dobbeltrom pr døgn for 2 personer og 1950,- pr enkeltrom pr døgn.

Booking:  64989200, taster 1 eller sender mail til booking@festningshotellene.no der de oppgir referansenr. 53893 ved bestilling av rom.

Det er også overnattingsmulighet på Thon Hotel Ski:
Thon Hotel Ski | Thon Hotels

Mange vil sikkert mene at det å plante trær er lett, noe det egentlig er, men det går ikke uten kunnskap og heller ikke uten ferdigheter. Det er et virvar av meninger og myter og som florerer på dette tema sier Erik Solfjell. Etter å ha lyttet til et foredrag på NTF årsmøtekonferanse i FAGUS ønsket FAGUS å skrive mer om dette temaet. Her kan du lese artikkel i park & anlegg fra 2024:
For dyp planting PA 2 2024

«Hvorfor planter vi så dypt?». Et virkelig betimelig spørsmål som har ligget som en kronisk betennelse i en avkrok av grøntanleggsfagene i mange år. Det er flere forhold som bidrar til at rotklumpen etter hvert havner for dypt og den aller største årsaken har med kunnskap å gjøre.

1. Hvorfor planter vi så lett for dypt? Erik Solfjell lister her opp årsaker til dyp planting av trær:
A. Fordi beskrivelsen er misvisende.
B. Fordi den som planter ikke har fått tilstrekkelig opplæring.
C. Fordi du har lært at det er så dypt det skal plantes (læringsprosess etter prinsippet om muntlig overføring av kunnskap
2. Hvordan kan vi unngå å gjøre det?
A. Revidere lærebøker som inneholder feil, eller er misvisende
B. Slette informasjonsmateriell med feil på nett og i kataloger
C. Etablere et kunnskapsgrunnlag der hele bransjen har en omforent forståelse av hva som er riktig.
D. Styrke undervisninga på alle nivåer fra produksjonsgartner/anleggsgartner/ arborist til LARK og LING.
3. Hva er konsekvensen ved for dyp planting?
A. I første omgang vil vekstmønstret endre seg. Auxininnholdet i toppknoppen svekkes. Dette fører til svekket, apikal dominans og økt vekstkraft i en eller flere av de laveste hovedgreinene. Treet vil nå ha en relativ større vekst i bredden, enn i høyden.
B. Ved panting på litt tung jord, eller hvor det er plantet spesielt dypt, vil treet aldri klare å etablerere seg skikkelig. Treet stagnerer, uten nødvendigvis å dø. Trær kan stå i en stagnert tilstand i flere tiår før de dør, men særlig nytte kommer de ikke til å gjøre.
Noen treslag er mindre tolerante for lavt oksygeninnhold i jorda. Disse vil som regel dø raskt.

En stor del av trærne som står for dypt er plantet for dypt fordi den som har plantet faktisk har ment, lest, eller blitt fortalt at det er så dypt det skal plantes. Noen jeg har snakket med sier også at de planter litt ekstra dypt for å være sikker på at treet skal stå stødig.
I de tilfelle jeg har snakket med folk Som aktivt har plantet for dypt så kommer det frem at de ikke vet hvilke anatomiske referansepunkter de skal forholde seg til på treet for å finne riktig planting. Selv lærte jeg som anleggsgartner at jeg skulle se etter fuktavtrykk på stammen. Da så jeg hvor dypt treet hadde stått tidligere. Hvordan jeg kunne skille ulike fuktavtrykk avsatt etter opptak og pakking og hva som stammet fra den faktiske plantedybden brukte jeg litt lengre tid på å lære meg.
Problemet vårt er at det er spredd så mye misforståelser og feil om plantedybden ved planting av trær at så lenge det er en overvekt av misvisende informasjon som popper opp i alt fra lærebøker, informasjonsbrosjyrer og på google inkluder KI, så står vi foran en mektig utfordring. Ingjerd og jeg skriver på en fagbok om etablering av trær for hele utdanningsløpet fra anleggsgartner til landskapsarkitekt, men det er ingen av de forlagene vi har vært i kontakt med til nå som er interessert bidra til å få publisert ei slik lærebok. Samme svar har vi for øvrig også fått på spørsmål om beskjæring av trær. Vi har ikke gitt helt opp enda og kommer til å fortsette å søke mot noen av de mindre forlagene.

Etablering av trær et prosessarbeid som involverer flere profesjoner fra produksjon og prosjektering til utførelse og etableringsoppfølging. Dette gjør oppgaven litt mer kompleks slik at vi kan ikke alltid peke på den som plantet når vi oppdager at et tre står for dypt. Dette oppdaget jeg selv under en kontroll av eget plantearbeid på 1990 tallet hvor jeg var 100% sikker på at rothalsen og øvre delen av rotutløperne var synlige når arbeidet var ferdig. Under kontrollen 4 år senere kunne jeg ikke lenger se noe til rotutløperne og rothalsen var bare så vidt synlig. 5-6 cm hadde klumpen sunket. Etter å ha blitt oppmerksom på dette har jeg sett på utviklingen andre steder også der jeg visste at det i utgangspunktet var plantet i riktig dybde. Etter mange år med observasjoner gjort i forbindelse med kontroll av plantearbeider ser ofte at trær som i utgangspunktet er plantet i riktig dybde har en tendens til å synke lengre ned i grunnen de 2- første årene etter planting. Dette skjer ikke alltid, men hyppigheten kan jeg bare anslå til rundt 50% eller kanskje litt høyere.

Foto: Ole M Brand

Urbant landbruk er mangfoldig og kan blant annet bestå i å benytte og dyrke spiselige planter i arealer som er åpne for allmennheten, dyrking i parseller, plantekasser, takhager og andre steder i urbane arealer.
God planlegging, med involvering av flere etater i kommunen, slik som planleggerne, sameie eller velforening, og forvaltere av vann og avløp, jordbruk og kultur, vil bidra til at en lykkes.

Nytteverdiene kan være svært store, ikke minst om en tar med folkehelse, sosial integrering, beredskap og naturmangfold m.m. Det store mulighetsrommet og mangfoldet av nytteverdiene, på tvers av flere sektorer, er begrunnelsen for investeringene i urbant landbruk uttaler NIBIO i en artikkel om Urbant Landbruk.

FAGUS arrangerer lunsjwebinar med tema planlegging, tilrettelegging og gjennomføring i Urban dyrking 6.11.24 med Pernille Leivestad og Tonje Bergh.

Solveig Dale er ny FAGUS rådgiver på universell utforming, hun brenner for gode universelle løsninger og deler her bilde fra Munkhaugveita i Trondheim. Bildet viser skåret brostein i ferdselssone og grovhugd brostein i tilpasningssone inn mot veggliv. Dette danner soneinndeling med naturlig ledelinje for svaksynte og fremkommelighet i ferdselssona. Trondheim kommune har utviklet en brosteinsveilder som viser hvordan kommunen håndterer brostein og universell utforming. Denne veilederen kan brukes av andre kommuner også.

Vår nye rådgiver på Universell Utforming Solveig Dale er klar til å svare på spørsmål i FAGUS- rådgivning! Velkommen til oss i FAGUS.

Flere grønne tak og fasader bidrar til at naturen får mer plass i byen vår, og at den settes bedre i stand til å møte en framtid med et varmere, våtere klima med mer styrtregn.

Oslo tar tak og fasader arrangeres 26.april i regi av Oslo kommune og Norsk Forening for Grønn Infrastruktur ( NFGI) på Vega Scene kl 12-14.

Lenke til påmelding: https://forms.gle/Taket på Vega Scene c8EXEykp7Ahc6po1A

SINTEF har utarbeidet veilederen for oss, og den er finansiert med klimatilpasningsmidler fra Miljødirektoratet. Vi håper veilederen vil redusere terskelen for å etablere grønne tak på eksisterende bygg. Veilederen kan brukes av både bygningseiere og rådgivende ingeniører til å undersøke hva som er mulig å få til på taket uten å samtidig måtte forsterke byggets bæreevne.

Veilederen er universell på den måten at den kan legges til grunn over hele landet, og den kan brukes for ulike typer bygninger og for både flate og lett skrånende tak.

FAGUS- «familien » er invitert til  åpningsarrangementet for en utendørs kunstutstilling «Hibakujumoku – Messages from the silent witnesses» i Bøkeskogen ved Stavanger botaniske hage lørdag den 1. juni kl. 11.  Utstillingen varer hele juni. 

Vi er et internasjonalt og tverrfaglig team bestående av en landskapsarkitekt, tre kunstnere, en VGS-elev, flere arborister, botanikere og gartnere, samt flere forskere innen Environmental Design og mikroøkonomi, og en NPO. 

Historien om «Hibakujumoku» – trærne som overlevde atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945, er kjernen i vår utstilling. 

Lokalbefolkningen ble fortalt at ingenting ville gro i byen de neste 75 årene, men allerede neste vår begynte trærne å spire. Dette ga folket enormt håp. Trær som overlevde atombombene, kjent som «Hibakujumoku» på japansk, brukes av lokalbefolkningen for å formidle fredsbudskap og krigshistorie på en håpefull og barnevennlig måte. Frø fra disse trærne sendes også som symbol på fred til hele verden.  UiOs botaniske hage på Tøyen mottok frøene fra Hiroshima ifm. Nobels fredsprisutdeling til ICAN i 2017, og nå vokser deres frøplanter i Stavanger botaniske hage.

Billedkunstner Helene Espedal-Selvåg, kunstfotograf Yumiko Ashley og lydkunstner John Derek Bishop har bidratt til utstillingen, som tar sikte på å utforske hvordan trærnes tause budskap, som en levende kulturarv, kan formidles gjennom vitenskap, kunst og landskap. Prosjektet har en pedagogisk tilnærming, hvor målet er å skape ny kunnskap og innovative metoder for å formidle et universelt viktig budskap. 

Utstillingens åpning avholdes som en del av programmet til Wonderful World Festival 2024. Senere samme dag kl. 16 på Scene 2 hos TOU arrangeres en panelsamtale med tema «Nature as a casualty of war», der «Hibakujumoku» er i sentrum.

 I forbindelse med utstillingsåpningen og panelsamtalen på Wonderful World Festival har vi tre gjester fra Japan. De skal også delta på et faglig seminar 4. juni i Botanisk hage i Oslo, arrangert av UiO og Naturhistorisk museum, med tittelen «Nature as a casualty of war», der Hibakujumoku vil være den røde tråden.

Prosjektet samarbeider også med Handelshøgskolen ved UiS, og skoler i Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune er blitt invitert til å delta i et forskningsprosjekt knyttet til utstillingen. Denne forskningen vil se nærmere på den samfunnsmessige innvirkningen av kulturelle økosystemtjenester, og resultatene vil bli presentert gjennom master- og/eller bacheloroppgaver våren 2025.

Støttet av offentlige midler fra Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Bergesenstiftelsen, Fritt Ord og Billedkunstnernes Vederlagsfond, er utstillingen en viktig del av vår felles forståelse av kunstens rolle i samfunnet og forvaltning av offentlige uterom. 

Budskapet må kontinuerlig overføres fra fortiden til nåtiden og videre til fremtiden, og derfor er ungdoms engasjement en viktig del av dette prosjektet. Vi har en videregående elev som spiller en sentral rolle i prosjektet som foredragsholder og nettverksbygger.

Vi ser frem til å møte dere i denne unike begivenheten, hvor Hibakujumokus historie og universelle budskap møter fremtidens visjoner, og binder oss sammen i en tid der refleksjon over fred og demokrati blir stadig viktigere.

FAGUS setter opp et dagseminar i samarbeid med bransjen,  Statens hus er lokasjon for dagen mandag 22. april kl 08.30-15.30

En dag å møtes om vegetasjon- 

22.april program oppdatert_12.04.24

Påmelding

Vi ser frem til nettverkstreff i Trondheim, en grønn fagdag!

Plantevalg – et prosjekt som gjennomføres av FAGUS, DNH og NMBU.

Påmelding til demonstrasjon 17.april

Vi viser deg Plantevalg- vårt nye superverktøy 17.april kl 11-11.45
Vi presentere funksjonene og innhold i Plantevalg. Åpner for tilbakemeldinger og spørsmål.
Deltakeravgiften går uavkortet til ferdigstilling av betaversjon, V1.

Påmelding som tidligbruker av plantevalg.no fra 24.april- 10.juni

Har du lyst til å bli tidlig bruker av Plantevalg ? Betaversjonen er klar, siste stadium i utvikling før lansering er i gang.

Fra 24.april til  10. juni har du mulighet til å teste og bruke betaversjonen. Vi åpner opp for 12 bedrifter som får denne muligheten. Informasjon om hva det innebærer kan du lese her:   Testbruker Plantevalg

Alt som er laget av olje, kan lages av tre.

Denne sjargongen fra fagfolk innen skog henviser til mulighetene innenfor bioøkonomien. Bioøkonomien handler om et skifte fra olje til fornybare karbohydrater, og skogbruket anses som en betydelig aktør i framtidens bioøkonomi.

I tillegg til store mengder bygningsmaterialer og papir, gir nemlig trærne oss spesialcellulose til kosmetikk, tekstiler og maling, vanillin til næringsmidler, parfyme og medisiner, lignin til dyrefôr og batterier og bioetanol til drivstoff, farmasøytisk industri, maling og bilpleiemidler, for å nevne noe.

Hvorfor er skogen viktig for oss som jobber med utemiljø?

Nærmere 40 % av landarealet i Norge er bevokst av trær. Her ligger det økonimiske verdier i trevirket, men skogen, særlig såkalt naturskog eller gammelskog, er også det økosystemet med flest truede arter og størst artsmangfold.

Fordi smart bruk av skogen og bioøkonomien er ikke nok, for å forvalte kloden og landet vårt må vil tilrettelegge for bevaring av natur og,utvikling av områder som støtter biologisk mangfold og andre økosystemtjenester. Parker og utemiljø binder skogområder sammen, og bidrar til at urbane områder innehar kvaliteter som gavner samfunnet.

Kilde: Miljø & bærekraft – Viken Skog