Kartlegging av naturrestaurering

Som en del av Team#Up prosjektet som Norges grønne fagskole – Vea er en del av ønsker vi å kartlegge behovet for videreutdanning innen naturrestaurering. Med denne undersøkelsen ønsker vi å få innsikt i:
· Din interesse for videreutdanning innen naturrestaurering
· Hvilke temaer du er mest interessert i
· Hvilket format du foretrekker for videreutdanning
· Om du ser et økende marked for naturrestaurering
· Om du ser et behov for videreutdanning innen naturrestaurering i din bedrift
· Hvilke elementer som er viktige for å sende ansatte til et kurs i naturrestaurering
Vil du lese mer om Erasmus prosjektet Team#up finner du mer informasjon her.
Karsten Raddatz som arbeider for Norges Grønne fagskole VEA med dette prosjektet holdt sammen med Astrid Skrindo FAGUS rådgiver og daglig ansatt i NINA et lunsjwebinar om naturrestauerering , du kan kjøpe tilgang til opptak via FAGUS.

Plantevalg – betaversjonen er klar og vi gjør siste test før lansering. Vil du bidra i sluttspurten?

Plantevalg – et prosjekt som gjennomføres av FAGUS, DNH og NMBU.

Påmelding til demonstrasjon 17.april

Vi viser deg Plantevalg- vårt nye superverktøy 17.april kl 11-11.45
Vi presentere funksjonene og innhold i Plantevalg. Åpner for tilbakemeldinger og spørsmål.
Deltakeravgiften går uavkortet til ferdigstilling av betaversjon, V1.

Påmelding som tidligbruker av plantevalg.no fra 24.april- 10.juni

Har du lyst til å bli tidlig bruker av Plantevalg ? Betaversjonen er klar, siste stadium i utvikling før lansering er i gang.

Fra 24.april til  10. juni har du mulighet til å teste og bruke betaversjonen. Vi åpner opp for 12 bedrifter som får denne muligheten. Informasjon om hva det innebærer kan du lese her:   Testbruker Plantevalg

Den grønne oljen- fremtidens bioøkonomi

Alt som er laget av olje, kan lages av tre.

Denne sjargongen fra fagfolk innen skog henviser til mulighetene innenfor bioøkonomien. Bioøkonomien handler om et skifte fra olje til fornybare karbohydrater, og skogbruket anses som en betydelig aktør i framtidens bioøkonomi.

I tillegg til store mengder bygningsmaterialer og papir, gir nemlig trærne oss spesialcellulose til kosmetikk, tekstiler og maling, vanillin til næringsmidler, parfyme og medisiner, lignin til dyrefôr og batterier og bioetanol til drivstoff, farmasøytisk industri, maling og bilpleiemidler, for å nevne noe.

Hvorfor er skogen viktig for oss som jobber med utemiljø?

Nærmere 40 % av landarealet i Norge er bevokst av trær. Her ligger det økonimiske verdier i trevirket, men skogen, særlig såkalt naturskog eller gammelskog, er også det økosystemet med flest truede arter og størst artsmangfold.

Fordi smart bruk av skogen og bioøkonomien er ikke nok, for å forvalte kloden og landet vårt må vil tilrettelegge for bevaring av natur og,utvikling av områder som støtter biologisk mangfold og andre økosystemtjenester. Parker og utemiljø binder skogområder sammen, og bidrar til at urbane områder innehar kvaliteter som gavner samfunnet.

Foto: Wenche Dramstad, NIBIO

Kilde: Miljø & bærekraft – Viken Skog

Lunsjwebinar, naturrestaurering  – 14.mars kl 11

Vår rådgiver Astrid Skrindo ( NINA) sammen med Karsten Raddatz ( Hageform)

Verden har satt seg som mål å restaurere 30% av de forstyrra/ødelagte/degraderte økosystemene, da trengs det kunnskap i alle ledd: Både de som bestiller, de som planlegger og, ikke minst: De som utfører. Og så kan vi fortelle om det som skjer på dette feltet akkurat nå.

Påmelding

Her ser dere litt om Team#UP: Vi er i gang med 4-årig kunnskapsprosjekt om   – Norges grønne fagskole Vea (vea-fs.no), ТЕАМ#UP (teamup2restore.eu)

 

Vann- en viktig ressurs

Vi kan lett tenke at olje er verdens viktigste råstoff. Oljen har skaffet Norge store inntekter og mange arbeidsplasser. Likevel er vann verdens viktigste ressurs. Vann er selve kilden til liv og forutsetningen for all menneskelig aktivitet.
I Norge er vi på mange måter bortskjemt. Vi har store ferskvannsressurser
og en velutviklet infrastruktur for vann og avløp.  Dette er et knapphetsgode i store deler av verden.

Overvannshåndtering er lokal disponering, trygg bortledning og eventuelt behandling av overvann. Formålet er å forebygge skade på helse, miljø og infrastruktur, og samtidig ivareta overvannet som ressurs.

For å imøtekomme utfordringene skal behovet for naturbaserte tiltak for overvann og blågrønn infrastruktur vurderes ved planlegging og transformasjon av nye og eksisterende områder.

Vil du lære mer om overvann, FAGUS har opptak av to konferanser som kan være til nytte.

Vinterkonferansen 2024, tema Vann- helt enkelt, som tar for seg overvannshåndtering.
Lunsjwebinaret om høsting av regnvann  av Stein Wikholm fra 2023

Tilgang bestilles her

Vinterkonferansen 2024- Vann, helt enkelt!

Vann, helt enkelt!

FAGUS vinterkonferanse  program – Vann-helt enkelt, oppdatert 31.01.24

For å imøtekomme utfordringene skal behovet for naturbaserte tiltak for overvann og blågrønn infrastruktur vurderes ved planlegging og transformasjon av nye og eksisterende områder.
Naturbaserte tiltak skiller seg fra tradisjonelle avløpsanlegg ved at de i større grad håndterer overvannet på overflaten og gjennom naturens egne prinsipper, og gir dermed mange tilleggsverdier utover å håndtere overvann.
Hvordan kan vann være en ressurs? Hvordan planlegge og bygge og drifte disse anleggene. Hvilke erfaringer finnes i dag ?

Påmelding

Noen av bidragsyterne er :

Overvann som ressurs, Inger-Lill Eikaas, Asplan Viak. Flemmin Rafn fra Tredje Natur, Berit Karlstad og Geir Karlsen fra Rana kommune-. Ovarvannsstrategi for kommune og areal, Oslo kommune Bymiljøetatens eksempelsamling for overvannsløsninger, Oslo kommune. Revidert norm for vegetasjon og vannhåndtering (blågrønn faktor), med vekt på planlegging av og eksempler for gater og byrom , Oslo kommune ved Tore Mauseth. Reidar Kveine fra Bærum kommune, og flere til!  Dyktige fagfolk som deler sin kunnskap og sine erfaringer.

 

Vil du lære mer om overvannshåndtering,  hør vår podcast om Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, i Drammen.  Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har blitt transformert fra en grå tofelts vei med ensidig fortau, til en firefelts, grønn allégate med gang- sykkelfelt på begge sider. Alt overvann i prosjektet behandles lokalt i rabatter og regnbed mellom gang– og kjørearealene.  Les mer om gata her

 

plantevalg.no – utviklet for norske forhold!

Plantevalg er basert på Hageselskapets Sortsliste og forskningsbasert plantekunnskap fra NMBU.

Vi arbeider med å få de siste brikkene på plass, og jobber mot en lansering!

  • Utviklet i samarbeid med FAGUS og Hageselskapets nettverk og ansatte/studenter ved NMBU
  • Bærekraftige plantevalg for byer og tettsteder
  • Søk på et mangfold av plantenes egenskaper, som bruksområder og krav til vokseplass
  • Nøyaktig og pålitelig, kvalitetssikret av fagfolk ved NMBU
  • Arbeidseffektivt verktøy – du finner raskt det du leter etter
  • Digitalt klimasonekart – oppdatert i samarbeid med Meteorologisk institutt
  • Velg planter til prosjekter, og del plantelister, informasjon og bilder med
    kolleger og kunder.

Meld din interesse til mari@fagus.no 

Trinn 1 inneholder trær, busker og stauder og er utviklet for den profesjonelle grøntanleggsbransjen og studenter

Plantevalg.no har en trinnvis utvikling med plantegrupper og funksjoner

Julen er her !

Vi ønsker god jul- og har du ikke kjøpt juletre kan du lese litt mer om juletrær skrevet av  NIBIO. NIBIO ved Martin Petterson deler noen juletrefakta, juletreet er en av våre eldste og sterkeste tradisjon til julehøytiden.

Norske juletrær produsert i Norge gir en liten negativ miljøpåvirkning sammenliknet med alt det vi kjøper i forbindelse med julefeiringen. Vi oppfordrer til å støtte norsk produksjon og på den måten vern om miljøet på samme tid.
Vår rådgiver på skadedyr Anette Sundby ( NIBIO) har skrevet en artikkel om plantevernguiden, og skadedyr i trær, les hennes sjekketips for planteelskere i juletiden.

Juletreproduksjonen har stor verdi- hvert år kjøper vi trær for millioner. Forbrukerne har ulike ønsker , noen vil ha naturtre noen ønsker plast, noen vil ha edelgran, noen ønsker furu. Les mer om trær og pyntegrønt her
_____________________________________

kva eg ønsker meg under juletreet…
aller mest ønsker eg meg sjølve treet

og skogen og lufta og
havet og elvene

i hundrevis av år fremover

_______________________________

Riktig god jul fra oss i FAGUS !

Sjekketips for planteelskere i juletiden- virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.

Jul og nyttår er sjekketid, i hvert fall for planteelskere som vil pynte opp i hus og hage, og sikre neste års fruktbare grøde. Det er mange kryp som kan sabotere, og gi redusert prydverdi og avling. Dette er det verdt å undersøke og forberede seg på. For de nysgjerrige er det enklest å sjekke på nett, hvor informasjon og kunnskap bare er noen tastetrykk unna. NIBIO har samlet historier og sjekketips i et leksikon. 

Anette Sundbye, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

Du har kanskje undret deg over hvorfor barnålene er fulle av spinn, hvorfor det er hull på bladene, hvorfor salaten er oppspist og slimete, hvorfor jordbærene har fått pels, eller hvorfor blomsterbedet er fullt av ugras. Da trengs det gode råd. I Plantevernleksikonet finnes det lærerike historier om over 1000 organismer, og deres kamphandlinger i kulturplantene våre. Her skjuler det seg fasinerende vitenskap under det som tilsynelatende er ekle sopp, bakterier, edderkoppdyr og insekter, eller plagsomme snegler og ugras.

 Plastkopi eller ekte vare
Det finnes plastkopier av det meste, med troverdig utseende som krever svært lite stell i forhold til ekte vare. Men plast er et omdiskutert miljøproblem, og mye kjedeligere enn et naturlig produkt. For de som ikke vet det; ekte juletrær er vanligvis gran, furu eller edelgran som er dyrket flere år i skogen eller i planteskoler. Julestjerne, er også en kjent og kjær plante som tilbringer noen måneder i veksthus, før de pynter opp til jul. Før juletreet og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.

Varme og kulde
På lange, lyse og varme dager lever organismene livet sitt som vanlige mennesker og dyr, hvor trakassering og maktmisbruk er en del av hverdagen. Kort fortalt; de jakter etter det fineste levestedet, beste maten, en eller flere partnere, de parrer seg, får barn, krangler og dør. Når dagene blir korte og kulda setter inn er det flere som vil slå seg til ro i sofaen, og få seg en god tornerosesøvn. Insekter overlever vinteren som egg, nymfe, larve, puppe eller voksen på plantene hvor de har utviklet seg, eller i omgivelsene rundt; for eksempel i barksprekker eller i vissent løv på bakken. En del insekter danner alkoholholdige stoffer som fungerer som frostvæske. Da tåler de temperaturer ned i -50 °C. Sopper og bakterier overvintrer som tykkvegget celler eller celleklumper i trestammer, knopper, frukter, røtter og kornstrårester. De kan også overvintre på eller i frø, knoller og løk, og på eller i insekter og midd. Ugras overlever vinteren som frø eller som flerårige røtter, knoller og jordstengler. Overvintringen er en sårbar fase for organismene, og det er ikke alle som overlever.

I veksthus og i innendørsbeplantninger med optimale klimaforhold kan planteskadegjørere være aktive hele året. De kan også følge med på importert plantemateriale som selges i butikker og hagesentre. I stuer er det ofte for tørt, spesielt på vinteren, slik at innførte organismer får et kort liv.

Venner og fiender
Plantevern er et mangfoldig fagområde. Det er behov for kunnskap om mange små detaljer for å iverksette riktige tiltak. Det er blant annet viktig å kjenne den aktuelle planten og potensielle venner og fiender. Våre venner er små nyttedyr som angriper og spiser fiendene, altså planteskadegjørere. For juletreprodusenter er blant annet edelgranlus et utfordrende skadedyr. For julestjerneprodusenter kan sopp og hærmygg ødelegge småplantene. Studenter, hobby- og yrkesdyrkere, og aktører som arbeider med rådgiving, omsetning og forvaltning av planter, har mange spørsmål. De etterspør informasjon om skadegjørere og deres biologi, hvordan de bekjempes, og om det finnes nyttedyr som angriper skadegjørerne. Kunnskapen må være under kontinuerlig utvikling og oppdatering, og lett tilgjengelig for de som søker informasjon. Elektronisk informasjonsflyt blir stadig mer aktuell, ettersom vi er mer eller mindre kontinuerlig pålogget internett, uansett om vi er i stua eller i hagen.

Over 1000 historier
Alle som sender prøver til Planteklinikken oppfordres til å bruke Plantevernleksikonet ved påvisning av skadesymptomer og skadegjørere på plantene. Ved mistanke om karanteneskadegjørere og fremmede arter, skal Mattilsynet varsles. I Plantevernleksikonet finnes i tillegg pensum til autorisasjonskurs i håndtering og bruk av plantevernmidler, og noen organismer er pensum i plantevernkursene ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Informasjonen i leksikonet er basert på nasjonal og internasjonal forskning og vitenskap, tilpasset norsk forhold. Det innebærer litteratursøk, studier i klimarom og laboratorier, eller større forsøk og kartlegginger i felt. For hver organisme er det et kort sammendrag, eventuell bildevisning med ett eller flere bilder, og tekst med informasjon om blant annet utbredelse, biologi, skadevirkninger og aktuelle tiltak (mot skadegjørere) eller bruk i biologisk bekjempelse (for nyttedyr). Tekstene og bildene i Plantevernleksikonet publiseres og revideres kontinuerlig. Her signerer hver organisme sin historie.

Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)

Plantevernleksikonet
Besøk nettsiden https://www.plantevernleksikonet.no/. Ta utgangspunkt i en kultur eller vokseplass og finn relevante organismer, eller søk deg fram i organismeoversikten. Når du søker får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av norske eller latinske navnet. Planteskadegjørere er merket med rødt surt ansikt ettersom de er fiendene og skurkene i planteverden, mens nyttedyr er merket med grønt smileansikt ettersom de er heltene og nyttig allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av organismen.

Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukerne. Den er utviklet og vedlikeholdes av NIBIO, og finansieres av Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Juletreet kan være bosted for skadedyr