I alt 2.342 arter står på fremmedartslista i 2023.

Fremmede skadelige arter regnes som en av de største truslene
mot naturmangfoldet og er regulert gjennom naturmangfoldloven.

Hver gang du enten skal kjøpe frø og planter, så, plante,
kjøpe og fl ytte jord eller drive ulike skjøtselsaktiviteter, så må
håndteringen av fremmede arter vurderes. Det vil si at nesten
alle tiltak med masse-og vegetasjonshåndtering må ta hensyn til
fremmede arter. Les vårt FAGUS- fakta om begreper rundt fremmede karplanter i Norge:
FAGUS_Fakta_Fremmede_Karplanter

65 prosent av artene på fremmedartslista er vurdert til å ha ingen til lav risiko.

Men flere arter har fått hevet sin risikostatus i år. I 2018 var 77 prosent av artene i de to laveste kategoriene. Om man sammenligner arter som ble vurdert begge årene, er det 581 arter som har fått høyere risikostatus i 2023.

Fremmedartene deles inn i fem kategorier:  Ingen kjent risiko, Lav risiko, Potensielt høy risiko , Høy risiko Svært høy risiko. Vurderingene er gjort av Artsdatabanken og 58 eksterne eksperter. Artene vurderes i korte trekk ut fra to faktorer:
Evnen til å etablere seg og hvor raskt arten sprer seg og negativ økologisk effekt. Les  mer om den nye fremmedartslista i lenken fra forskning.no,

FAGUS har også i samarbeid med NMBU satt opp et seminar om konsekvenser av fremmedartslistas for grøntanlegg  26.oktober på NMBU, program og påmelding  tilgjengeliggjøres  20.09. Se FAGUS kalender

Program:

Kl 12, Lunsj i Ringve botaniske hages administrasjonsbygg

kl 12.45, Befaring og vandring i hagen:

– Nyanlegg og omlegging i Ringve botaniske hage

– Nye tanker rundt ny dam

– Bevaring av verdifulle kulturvekster

– Hvordan jobber Ringve botaniske hage med jordressurser

– vandring til Urban hage og andre anlegg

Kl 14.45, Kaffe m/diskusjon og avslutning

Påmelding: Påmelding – FAGUS

 

Tonje Bergh (58) er ansatt på deltid som ny prosjektmedarbeider i Faglig Utviklingssenter i Grøntanleggssektoren – FAGUS. –Jeg har fulgt FAGUS fra sidelinjen i mange år, og gleder meg til å komme i gang med FAGUS-arbeidet, sier Bergh. Hun vil fortsatt jobbe med planterådgivning og prosjektgjennomføring innenfor næringen gjennom sitt firma Plantmania AS.

 Bergh er utdannet planteviter fra NMBU, og har blant annet 10 års erfaring som leder av Opplysningskontoret for Blomster og planter (OBP). Bergh har også jobbet som produktsjef for ungplanter i LOG og skrevet boken «Vakkert og spiselig i krukker og potter» – Stenersen/Kagge.

– Det har vært en grundig rekrutteringsprosess, og vi er svært fornøyde med å få med Tonje inn i FAGUS teamet.  Jeg ser virkelig frem til å utvikle FAGUS videre sammen med Tonje, uttaler daglig leder i FAGUS Mari Myhrene.

FAGUS har ambisjoner om å levere oppdatert kunnskap til grøntanleggssektoren i hele Norge, og være en kunnskapsformidler mellom forskning og næring. FAGUS rådgivning er et viktig virkemiddel for å gjennomføre denne oppgaven. Kompetanse i alle forvaltningsnivå og i de ulike medlemsorganisasjonene i grøntanleggssektoren vi representere er vesentlig for å lykkes.

Tonje tiltrer 21.august, og basen blir på FAGUS kontoret i Ås.

 

FAGUS styrker sekretariatet ytterligere

FAGUS styrker sekretariatet ytterligere. Mari Myhrene daglig leder, og prosjektmedarbeider Tonje Bergh får hjelp av Espen Aas som i dag studerer landskapsarkitektur på NMBU. Aas arbeider hovedsakelig med oppfølging av rådgivningstjenesten, og er allerede i gang med FAGUS-arbeidet.

Dette er en spennende tid for organisasjonen vår. Ny kompetanse og nye kollegaer med på laget gjør at vi er veldig godt rustet til å fortsette med og utvikle  FAGUS og FAGUS rådgivning  videre, sier styreleder Aina Hovden Lunde.

Line Steine Oma (36) er ansatt som ny generalsekretær i Norske landskapsarkitekters forening – NLA. – Jeg føler meg virkelig hjemme i en medlems- og interesseorganisasjon som NLA og gleder meg til å komme i gang, sier Oma.

Les pressemeldingen fra Norske landskapsarkitekters forening ( NLA)

Line tiltrer i oktober i en overlapp med sittende generalsekretær Marit Hovi. NLA styrker sekretariatet også med en ny fagrådgiverstilling i 50 prosent. Line Oma får med seg den erfarne landskapsarkitekten Anne-Kari Hetterud i det videre arbeidet. Hetterud har oppstart som fagrådgiver 7. august.

Dette er et spennende tidspunkt for organisasjonen vår. Med denne kompetansen og nye kollegaer med på laget, er jeg overbevist om at NLA kommer til å styrke landskapsarkitektenes rolle i samfunnsutviklingen framover, sier en fornøyd president i NLA, Pål Dixon Sandberg.

Historiske hager har noe spesielt ved seg, og hagen på Baroniet er intet unntak. FAGUS rådgivning har egen faglig rådgiver for historiske hager,  Bjørn Anders Fredriksen.
500 roseplanter måtte erstattes,  sesongen 2023 av totalt   2 500 roser fordelt på 20 sorter i  parken forteller Sigurd Seim som arbeider som gartner på anlegget. Rosene kjøpes inn fra et dansk rosegartneri,  og i et normalår  er det utgang på omlag 250 rosebusker.  Streng vinter og vanskelige forhold denne våren var årsaken til at mange av rosene ikke klarte seg.
I tillegg til en praktfull rosehage har også Baroniet en egen kjøkkenhage som benyttes i matserveringen.
Baroniet er kjent for å kun bruke naturlige produkter, og benytter grønnsåpe og eddik i kampen mot lus og sopp, kun naturgjødsel i alle bed- og skjøtselen følges opp av et lite team som er ansatt av stiftelsen for drift av stedet.

For arborister eller tre-interesserte er det også mye å se på, gamle trær som har fulgt stedet gjennom mange år, vår faglige rådgiver på trær Kristin Moldestad kjenner godt til hvilke flotte kulturminner som står på rot i dette området som preges av høye fjell og grønne daler.

New European Bauhaus  er et initiativ fra Europakommisjonen som er knyttet til  European Green Deal. Målet er  å transformere utemiljøer til  i enda større grad å være bærekraftige, inkluderende og vakre som bidrar til høy livskvalitet og bærekraft for enkeltpersoner og samfunn i hele Europa.

European Green Deal er kommisjonens flaggskipinitiativ  som har som mål å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050.

Det er en omfattende plan som tar sikte på å omforme Europas økonomi og samfunn for å oppnå bærekraftig utvikling og beskytte miljøet. New European Bauhaus representerer tiltak og handlinger som kombinerer estetikk, bærekraft og inkludering for å skape mer miljøvennlige og attraktive utemiljøer. Det er en konkret implementering av prinsippene og målene i European Green Deal innen design og arkitektur.

Noen av aspektene ved gjennomføringen av New European Bauhaus er:

Politiske retningslinjer og støtte
Finansiell støtte og investering
Samarbeid og nettverksbygging
Kunnskapsutvikling og opplæring
Demonstrasjonsprosjekter og pilotprosjekter

Gjennom en kombinasjon av politisk støtte, økonomisk investering, samarbeid, kunnskapsutvikling og praktisk gjennomføring av prosjekter vil New Balance Bauhaus kunne realisere sitt mål om å skape  bærekraftige, inkluderende og  estetisk flotte utemiljø i Europa.

Samarbeid og kunnskapsdeling med internasjonale partnere er viktig for å bidra til å forme og implementere  «New European Bauhaus». Prosjektet er en annerkjennelse av utemiljøets betydning for trivsel, helse og livskvalitet.

Les mer om prosjektet her

 

If the European Green Deal has a soul, then it is the New European Bauhaus which has led to an explosion of creativity across our Union.

 

 

 

Begrenset tilgang på plantevernmidler gjør at  norske frukt og bærprodusenter  er utsatt for nye skadedyr i produksjonene.

Det er behov for kjemiske midler som har god effekt på spesifikke skadegjørere. Det er nå  et stort angrep av rødfottege i morellproduksjonen  i  Hardanger. Det diskuteres hva som kan være årsaken, men uansett årsak mangler produsentene virkemidler.

Det tar lang tid og er kostbart å få godkjent plantevernmidler i Norge.  Bondebladet skriver at Norsk Gartnerforbund, Bondelaget , Gartnerhallen, og Norsk Landbruksrådgivning har gitt signaler til Landbruks og matdepartementet om utfordringene.

Mattilsynet trenger ressurser til godkjenning av preperater, i dag gir regelverket en frist på ett år for å gjøre et vedtak, det er likevel eksempler på midler som ble omsøkt for to til fem år siden som fortsatt ikke er ferdig behandlet. I tillegg til strenge krav til dokumentasjon, er det også svært kostbart, vårt lille marked i norge er derfor lite interessant for produsentene, og en  harmonisering av regelverkene  med våre naboland vil kunne gi norske produsenter mer forutsigbarhet i sine produksjoner.

Tapte avlinger er en konsekvens, men tap av markedsandeler  er en annen.
Ambisjonene er høye når det kommer til  selvforsyning, skal målene nås må  produsentene i Norge ha tilgang på samme verktøy som i våre naboland.  Mattisynet bør også få mer ressuser slik at de kan behandle søknadene raskere skriver Bondebladet når de omtaler hvordan økte angrep fra skadedyr truer morellproduksjonen i Hardanger.

Det er ikke ønsket om å benytte kjemisk bekjempning, men heller vissheten om at man har virkemidler dersom det er behov for tiltak som er med og sikrere og gir lavere økonomisk risiko for produsenten.

Problemstillingen er lik i ulike produksjoner, også i planteproduksjon mangler produsentene virkemidler for å unngå smitte inn i landet, og for å kunne bekjempe sykdommer og skadedyr som finnes i produksjonen.

Mye gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen og brytes ned til mindre deler og blir til mikroplast.  EU kommisjonen har derfor vedtatt å forby plast som innfyllsmateriale i kunstgress, med  en overgangsperiode på 8 år etter at forbudet trer i kraft. Dette er en stor omveltning for norsk fotball.
Det jobbes parallelt med en løsning der det fortsatt kan brukes gummigranulat med utsklippsregulerende tiltak sier generalsekretær i Norges Fotballforbund Karl-Petter Løken. i en avisartikkel til Aftenposten.
Alternativene inntil videre for innfyllsgummien er kork, kokos, olivenstein, furu og bjørk. Varigheten på en bane ligger 10-15 år og krever innfyllsmasse for å kunne . Når en kunstgressbane anlegges benyttes sand som stabiliserende masse når  kunstgresset legges på underlaget.  Noen anlegg har testet sand som innfyllsmasse for å unngå bruk av mikroplast, men det foreligger ikke mye erfaring med dette som FAGUS kjenner til, men sand vil gi en hardere spilleflate som responderer mer på temperatur enn gummi og andre materialer.
Forbudet mot gummigranulat er et handelsforbud ikke et bruksforbud skriver fotballforbundet på sin nettside, og uttaler også at det jobbes med en forlenging av overgangsfasen som nå er uttalt til 8 år . Det er også prioritert å finne gode alternativer  for å sikre driften av anleggene i årene fremover sier anleggssjefen i NFF ( Norges Fotballforbund) som arbeider for å sikre gode anlegg til idretten også i årene fremover.

Forvaltere av anlegg med kunstgress burde hatt krav knyttet til hvordan drift og skjøtsel foregår gjennom året, og ikke minst ha et anlegg som er bygd for driften. Mye av utfordringene vi ser i dag  ligger i vinterdrift av anlegg som ikke er tilrettelagt for vinterdrift. Mangelfull kunnskap om drift,  og redskap ute på anleggene gir mer mikroplast på avveie mener daglig leder i FAGUS Mari Myhrene.

Forbudet er en stor omveltning for fotballen, men det gir mulighet for raskere utvikling av en mer bærekraftig drift.

Trefiber er allerede i bruk  i torvreduserte vekstmedier til de proffesjonelle dyrkerne i Norge.  NIBIO skriver i sin artikkel at SUBTECH-prosjektet som har pågått siden 2020, har undersøkt egenskapene til trefiber fra Hunton på Gjøvik- og her forsøker man å finne blandinger som kan fungere også for hobbydyrkerne.

– Vi har tro på at trefiber kan være en viktig basis i fremtidige vekstmedier sier NIBIO, men for hobbydyrkere fungerer materialet dårlig alene. Derfor har vi nå gjort forsøk med flere ulike avfallskomposter i kombinasjon med trefiber.

Seniorforskeren Trond Knapp Haraldsen forteller at trefiberen har veldig liten bufferevne. Derfor skal det lite til før pH blir for høy. Man kan tilføre så mye gjødsel man bare vil, men dersom pH er for høy klarer ikke plantene å nyttiggjøre seg næringsstoffene. Dette har vært en utfordring for mange ulike vekstmedier på markedet.

– Generelt kan vi si at trefiberen reagerer litt for mye på det som tilføres. Med mindre man klarer å styre tilgangen på næringsstoffer veldig nøyaktig, fungerer trefiberen dårlig.

Dette er en spennende utvikling, og med mer forskning og erfaring vil det være mulig å få frem vekstmedier som fungerer også for privatmarkedet.

Prosjektet Oslotrær arrangerer årlig en fagdag om trær – årets utgave hadde tittelen Trær som regel, og omhandlet strategier og bestemmelser for trær i byutviklingen.

Hvordan sikrer vi at arealplanene faktisk fremmer intensjonene om den grønne byen og flere trær?

Forskning, faglig utvikling og kunnskapsformidling er forutsetninger for at planformål og faktiske livsmuligheter for trær går sammen. Treeksperter, Naturforskere, forvaltning, jurister, planmyndighet og arkitekter kom med sine bud på hvordan trær kan bli regelen, fremfor unntaket fra reglene.

Fagdagens tema tok utgangspunkt i prosjektet Trær i reguleringsbestemmelser, ledet av Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune, i samarbeid med Plan og bygningsetaten og Bymiljøetaten, samt Stavanger og Trondheim kommuner og Fagus. Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. Fagdagen ble gjennomført i regi av Bykuben, Oslo senter for Byøkologi og prosjektet Oslotrær.