Vi kan lett tenke at olje er verdens viktigste råstoff. Oljen har skaffet Norge store inntekter og mange arbeidsplasser. Likevel er vann verdens viktigste ressurs. Vann er selve kilden til liv og forutsetningen for all menneskelig aktivitet.
I Norge er vi på mange måter bortskjemt. Vi har store ferskvannsressurser
og en velutviklet infrastruktur for vann og avløp. Dette er et knapphetsgode i store deler av verden.
Overvannshåndtering er lokal disponering, trygg bortledning og eventuelt behandling av overvann. Formålet er å forebygge skade på helse, miljø og infrastruktur, og samtidig ivareta overvannet som ressurs.
For å imøtekomme utfordringene skal behovet for naturbaserte tiltak for overvann og blågrønn infrastruktur vurderes ved planlegging og transformasjon av nye og eksisterende områder.
Vil du lære mer om overvann, FAGUS har opptak av to konferanser som kan være til nytte.
Vinterkonferansen 2024, tema Vann- helt enkelt, som tar for seg overvannshåndtering.
Lunsjwebinaret om høsting av regnvann av Stein Wikholm fra 2023
For å imøtekomme utfordringene skal behovet for naturbaserte tiltak for overvann og blågrønn infrastruktur vurderes ved planlegging og transformasjon av nye og eksisterende områder.
Naturbaserte tiltak skiller seg fra tradisjonelle avløpsanlegg ved at de i større grad håndterer overvannet på overflaten og gjennom naturens egne prinsipper, og gir dermed mange tilleggsverdier utover å håndtere overvann.
Hvordan kan vann være en ressurs? Hvordan planlegge og bygge og drifte disse anleggene. Hvilke erfaringer finnes i dag ?
Overvann som ressurs, Inger-Lill Eikaas, Asplan Viak. Flemmin Rafn fra Tredje Natur, Berit Karlstad og Geir Karlsen fra Rana kommune-. Ovarvannsstrategi for kommune og areal, Oslo kommune Bymiljøetatens eksempelsamling for overvannsløsninger, Oslo kommune. Revidert norm for vegetasjon og vannhåndtering (blågrønn faktor), med vekt på planlegging av og eksempler for gater og byrom , Oslo kommune ved Tore Mauseth. Reidar Kveine fra Bærum kommune, og flere til! Dyktige fagfolk som deler sin kunnskap og sine erfaringer.
Vil du lære mer om overvannshåndtering, hør vår podcast om Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, i Drammen. Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har blitt transformert fra en grå tofelts vei med ensidig fortau, til en firefelts, grønn allégate med gang- sykkelfelt på begge sider. Alt overvann i prosjektet behandles lokalt i rabatter og regnbed mellom gang– og kjørearealene. Les mer om gata her
Vi ønsker god jul- og har du ikke kjøpt juletre kan du lese litt mer om juletrær skrevet av NIBIO. NIBIO ved Martin Petterson deler noen juletrefakta, juletreet er en av våre eldste og sterkeste tradisjon til julehøytiden.
Norske juletrær produsert i Norge gir en liten negativ miljøpåvirkning sammenliknet med alt det vi kjøper i forbindelse med julefeiringen. Vi oppfordrer til å støtte norsk produksjon og på den måten vern om miljøet på samme tid.
Vår rådgiver på skadedyr Anette Sundby ( NIBIO) har skrevet en artikkel om plantevernguiden, og skadedyr i trær, les hennes sjekketips for planteelskere i juletiden.
Juletreproduksjonen har stor verdi- hvert år kjøper vi trær for millioner. Forbrukerne har ulike ønsker , noen vil ha naturtre noen ønsker plast, noen vil ha edelgran, noen ønsker furu. Les mer om trær og pyntegrønt her
_____________________________________
kva eg ønsker meg under juletreet…
aller mest ønsker eg meg sjølve treet
Jul og nyttår er sjekketid, i hvert fall for planteelskere som vil pynte opp i hus og hage, og sikre neste års fruktbare grøde. Det er mange kryp som kan sabotere, og gi redusert prydverdi og avling. Dette er det verdt å undersøke og forberede seg på. For de nysgjerrige er det enklest å sjekke på nett, hvor informasjon og kunnskap bare er noen tastetrykk unna. NIBIO har samlet historier og sjekketips i et leksikon.
Anette Sundbye, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi
Du har kanskje undret deg over hvorfor barnålene er fulle av spinn, hvorfor det er hull på bladene, hvorfor salaten er oppspist og slimete, hvorfor jordbærene har fått pels, eller hvorfor blomsterbedet er fullt av ugras. Da trengs det gode råd. I Plantevernleksikonet finnes det lærerike historier om over 1000 organismer, og deres kamphandlinger i kulturplantene våre. Her skjuler det seg fasinerende vitenskap under det som tilsynelatende er ekle sopp, bakterier, edderkoppdyr og insekter, eller plagsomme snegler og ugras.
Plastkopi eller ekte vare Det finnes plastkopier av det meste, med troverdig utseende som krever svært lite stell i forhold til ekte vare. Men plast er et omdiskutert miljøproblem, og mye kjedeligere enn et naturlig produkt. For de som ikke vet det; ekte juletrær er vanligvis gran, furu eller edelgran som er dyrket flere år i skogen eller i planteskoler. Julestjerne, er også en kjent og kjær plante som tilbringer noen måneder i veksthus, før de pynter opp til jul. Før juletreet og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.
Varme og kulde På lange, lyse og varme dager lever organismene livet sitt som vanlige mennesker og dyr, hvor trakassering og maktmisbruk er en del av hverdagen. Kort fortalt; de jakter etter det fineste levestedet, beste maten, en eller flere partnere, de parrer seg, får barn, krangler og dør. Når dagene blir korte og kulda setter inn er det flere som vil slå seg til ro i sofaen, og få seg en god tornerosesøvn. Insekter overlever vinteren som egg, nymfe, larve, puppe eller voksen på plantene hvor de har utviklet seg, eller i omgivelsene rundt; for eksempel i barksprekker eller i vissent løv på bakken. En del insekter danner alkoholholdige stoffer som fungerer som frostvæske. Da tåler de temperaturer ned i -50 °C. Sopper og bakterier overvintrer som tykkvegget celler eller celleklumper i trestammer, knopper, frukter, røtter og kornstrårester. De kan også overvintre på eller i frø, knoller og løk, og på eller i insekter og midd. Ugras overlever vinteren som frø eller som flerårige røtter, knoller og jordstengler. Overvintringen er en sårbar fase for organismene, og det er ikke alle som overlever.
I veksthus og i innendørsbeplantninger med optimale klimaforhold kan planteskadegjørere være aktive hele året. De kan også følge med på importert plantemateriale som selges i butikker og hagesentre. I stuer er det ofte for tørt, spesielt på vinteren, slik at innførte organismer får et kort liv.
Venner og fiender Plantevern er et mangfoldig fagområde. Det er behov for kunnskap om mange små detaljer for å iverksette riktige tiltak. Det er blant annet viktig å kjenne den aktuelle planten og potensielle venner og fiender. Våre venner er små nyttedyr som angriper og spiser fiendene, altså planteskadegjørere. For juletreprodusenter er blant annet edelgranlus et utfordrende skadedyr. For julestjerneprodusenter kan sopp og hærmygg ødelegge småplantene. Studenter, hobby- og yrkesdyrkere, og aktører som arbeider med rådgiving, omsetning og forvaltning av planter, har mange spørsmål. De etterspør informasjon om skadegjørere og deres biologi, hvordan de bekjempes, og om det finnes nyttedyr som angriper skadegjørerne. Kunnskapen må være under kontinuerlig utvikling og oppdatering, og lett tilgjengelig for de som søker informasjon. Elektronisk informasjonsflyt blir stadig mer aktuell, ettersom vi er mer eller mindre kontinuerlig pålogget internett, uansett om vi er i stua eller i hagen.
Over 1000 historier Alle som sender prøver til Planteklinikken oppfordres til å bruke Plantevernleksikonet ved påvisning av skadesymptomer og skadegjørere på plantene. Ved mistanke om karanteneskadegjørere og fremmede arter, skal Mattilsynet varsles. I Plantevernleksikonet finnes i tillegg pensum til autorisasjonskurs i håndtering og bruk av plantevernmidler, og noen organismer er pensum i plantevernkursene ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Informasjonen i leksikonet er basert på nasjonal og internasjonal forskning og vitenskap, tilpasset norsk forhold. Det innebærer litteratursøk, studier i klimarom og laboratorier, eller større forsøk og kartlegginger i felt. For hver organisme er det et kort sammendrag, eventuell bildevisning med ett eller flere bilder, og tekst med informasjon om blant annet utbredelse, biologi, skadevirkninger og aktuelle tiltak (mot skadegjørere) eller bruk i biologisk bekjempelse (for nyttedyr). Tekstene og bildene i Plantevernleksikonet publiseres og revideres kontinuerlig. Her signerer hver organisme sin historie.
Plantevernleksikonet Besøk nettsiden https://www.plantevernleksikonet.no/. Ta utgangspunkt i en kultur eller vokseplass og finn relevante organismer, eller søk deg fram i organismeoversikten. Når du søker får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av norske eller latinske navnet. Planteskadegjørere er merket med rødt surt ansikt ettersom de er fiendene og skurkene i planteverden, mens nyttedyr er merket med grønt smileansikt ettersom de er heltene og nyttig allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av organismen.
Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukerne. Den er utviklet og vedlikeholdes av NIBIO, og finansieres av Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.
FAGUS digitaliserer sine arrangement når det er mulig- vi har derfor kunnskap og erfaringer å dele med deg, du får enkelt tilgang til våre opptak ved å melde deg på via vår webside. Du mottar tilgang til webinaret etter påmeldingen er gjennomført.
Vinterkonferansen 2022 – tema fremmede arter
Vinterkonferansen 2023 – tema lekearealer
Jord og masser i Bergen, 2023 Fremmede arter, NMBU 2023
Lunsjwebinar 2022 og 2023:
Graving i rotsonen ved Kristin Moldestad Hvordan samle regnvann når det er tørt og håndtere overvann når det er vått ved Stein WikholmOvervann med Vannfakta, ved Inger Anita Merkesdal Vedlikehold av trær ved Andreas Jordliv, stikk fingern i jorda ved Erik Joner
Vi liker å dele mulighetene- ta del i vår FAGUS familie, bli FAGUS abonnent !
For å ha en baerekraftig jordklode er det ikke nok å bevare naturlige miljoer, vi må reparere økosystemene i tillegg til å bevare.
Naturmangfoldet og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse.
Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et virkemiddel for å løse klimakrisen.
Når vi mennesker bygger veier og hus, dyrker mat eller utvinner mineraler, har det ofte en negativ effekt på naturen. FNs naturpanel anslår at 75 prosent av verdens landareal og 20 prosent av alle arter er under veldig sterkt press. Det betyr at vi ikke bare må bevare naturen vi har igjen, vi må også reparere det som er ødelagt – og forebygge nye ødeleggelser.
Klarer vi å gjenopprette økosystemene, vil de bidra til å dempe effekten av flommer, rense vann, lagre karbon og stå imot klimaendringer.
2021-2030 er erklært som FNs tiår for økosystemrestaurering. Det er flere måter å restaurere naturen på, her er tre eksempler:
Gjenopprette habitater eller skape nye leveområder for arter som har mistet sitt habitat.
I forbindelse med en utbygging velges å gjøre tiltak for å unngå at et område blir ødelagt
Utbygger kompensere for en ødeleggelse ved å gjenopprette et tilsvarende område et annet sted.
28.11.23 kl 11-12
Andreas Løvold, styremedlem i NTF og utøvende arborist snakker om etablering, beskjæring og konflikter i urban sammenheng.
29.11.23 kl 11-12
Erik Joner vår FAGUS rådgiver på jord skal snakke om sin bok » Fingern i jorda», hva er jord og jordliv? Om en av våre viktigste ressurser: jorda!
Tema for dagene er gjenbruk og livsløp.
Hva er gjenbruk og livsløp for vår bransje, og hvilke systemer har vi i dag? De gode eksemplene på gjenbruk, og samvær med bransjen.
Arrangementet avholdes i Drammen på » brunosten», Quality Hotel River Station onsdag og torsdag 15. – 16.11.23
Vi ser frem til å samle FAGUS venner til kunnskapsdeling og samvær!
Møteleder er Nina Berre, Instituttleder for Institutt for landskapsarkitektur, og selve fagsamlingen er et samarbeid mellom NMBU ved ILA og FAGUS.
Program:
kl 1400-1415 Kaffe & te
1415-1515 Artsdatabanken innleder om arbeidet med Fremmedartslista
v/ Ingar Pareliussen, leder for seksjonen for Artskunnskap og Olga Hilmo, seniorrådgiver Artsdatabanken
1515-1530 Beinstrekk
1530-1600 NMBU, Institutt for landskapsarkitektur innleder om konsekvenser for grøntanlegg
v/Anne Katrine Geelmuyden, professor og Jorun Hovind, dosent
FAGUS – Grønne løsninger
