Grønn Vekst tester ut kompostbaserte jordblandinger som et bærekraftig alternativ til torvtak! Forsøket er et samarbeid mellom NIBIO Landvik og Grønn Vekst AS.

Torvfrie kompostbaserte tak produseres allerede av Grønn Vekst og kalles Bio-Tak. Frøblandingene kan kjøpes hos NIBIO og er spesialtilpasset regionale områder for å hindre utplassering av utenlandske arter og individer med fremmed genetisk materiale.

Forsøket har pågått i litt under ett år nå, og viser at kompostbaserte tak fungerer svært godt som alternativ til torvtak. Med høyt innhold av kompost er jordblandingene lette og holder godt på fuktighet. Komposten som er basert på slam krever lite vedlikehold siden den bidrar med en del næring, og ekstra gjødsling har ikke vært nødvendig hittil. Vanning ser imidlertid ut til å være avgjørende under etablering og i lange tørre perioder.

Forsøket viser også at NIBIOs Naturfrøblanding gir like rask dekning som mer kommersielle gressfrøblandinger. Gresset har mindre kraftig vekst, men dette er ikke nødvendigvis negativt på et hustak hvor man ønsker å ha minst mulig vedlikehold! Alt gresset kom seg også godt etter tørken i vår etter å ha blitt vannet opp over noen dager i slutten av mai.

På den ene enden av taket har det blitt sådd en blomsterengblanding med regionalt tilpassede planter som også produseres av NIBIO Landvik. Etter ett år spirer jonsokblom, prestekrage og ryllik. Andre arter som rødkløver, engnellik og engtjæreblom har etablert seg med blader og vil nok blomstre senere. Dette tyder på at de som vil ha et mer fargerikt hyttetak kan få blomstereng på taket!

Forståelsen for hva en bærekraftig utvikling er, og hva som ligger i et slikt begrep er ikke entydig.
Enkelte kan argumentere at det å bygge et nytt eldrehjem  i et område av urørt natur er bærekraftig fordi bygget er konstruert slik at det  er enkelt å varme opp, og bygningsmaterialene er  av bærekraftige materialer. Bygget åpner opp for god omsorg av lokalbefolkningen, og vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg i området. Andre vil hevde at et slikt inngrep i naturen, som attpåtil kan gi økende press  på naturen rundt og som ikke nyttiggjør bygningsmasse som allerede er i bruk, aldri vil kunne være bærekraftig.

Noen tenker at naturen har en verdi i seg selv uavhengig av bruk, det andre synet er at naturen først og fremst har verdi utifra verdien den har for menneskene.

Økosystemtjenester er en måte å regne ut naturens verdi på utifra hvilke tjenester den kan tilby oss mennesker. Denne måten å vurdere naturens verdi på har blitt vanlig når natur skal utbygges. Vi kan også bruke metoden for å sette en verdi på hva bygde grønne områder tilfører byer og tettsteder.

Å kunne tallfeste verdien av natur kan gi  et argument for at det ikke er uten kostnad å ødelegge naturen, for når vi velger å bruke natur til noe gir vi naturen en pris i det valget vi tar. Ved å planlegge å bruke bygd natur inn i våre byer og tettsteder tar vi i bruk naturbaserte tjenester  som et virkemiddel som har verdi.

Å beregne naturens verdi om den er naturlig eller bygd opp av mennesker, gir oss grunnlag for å verdsette  natur og naturbaserte tjenester opp mot andre samfunnsnyttige formål, og gir aktørene i grøntanleggsbransjen mulighet til å fremme verdien av anleggene på en ny måte.

Når vi velger  hvordan vi bruker våre arealer, gir vi naturen og arealene en pris.

 

Bli med på årets høydepunkt i Nordens Paris – når Landskonferansen går av stabelen i august.

Program finner du her: Program LK2022

Tema for konferansedagene er: Aktiv og bærekraftig byutvikling i et helhetsperspektiv. Vi byr på et fullspekket program med mye nytt innen ditt fagområde. I år utvider vi konferansen med en ekstra dag og det er mye og glede seg til. Vi kan love flere spennende og inspirerende innlegg som vil gi deg faglig påfyll, i tillegg til opplevelser helt utenom det vanlige i arktisk miljø.

Påmelding:  https://badparkidrett.no/kurs_konferanser/lk22/#fb0=4

Med en tildeling på 2,9 mill. kroner fra Sparebankstiftelsen DNB vil det bli utviklet en digital plantedatabase , fastslår Hageselskapet, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og FAGUS (Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren).

­Den nye digitale plantedatabasen vil hente kunnskap og forskning fra de fremste ekspertene på fagfeltet og skal være et unikt oppslagsverk og planleggingsverktøy for fagsektoren, sier generalsekretær i Hageselskapet Hirsti.

– NMBU er glad for muligheten til å lage et moderne, digitalt verktøy til undervisningen. Det vil gi studentene bedre mulighet til bærekraftige plantevalg både i studiene og videre arbeid, sier Jorun Hovind ved Institutt for landskapsarkitektur.

Mari Myhrene, daglig leder i FAGUS, ser fram til å få realisert en digital plantedatabase.

– Dette skal bli et attraktivt og oppdatert planleggingsverktøy av høy kvalitet, som bidrar til å spare tid ved å gjøre arbeidshverdagen enklere for alle som arbeider profesjonelt i grøntanleggssektoren, sier Myhrene.

 

Vi ser frem til å realisere prosjektet vi har arbeidet med den siste tiden!

 

Vi får foredrag og omvisning i fabrikk og landskap i det som Vestre omtaler som verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Vestre har hatt en ambisjon om bærekraftige løsninger, men også arkitektonisk kvalitet.  Opplevelse av arkitektur, parkliv og kunnskap om bærekraftig produksjon er noe av det vi får vite om.  Vi får også vite mer om hvordan takarealene er laget, og hvordan bygget har oppnådd sertifiseringen BREEAM-outstanding.

Vi beveger oss dernest til Kongsvinger, og får en omvisning fra det historiske til det moderne, med oppstart på Kongsvinger festning, nedover Gamlebyen og videre mot Glomma og Strandpromenaden. Vi får innblikk i Kongsvingers historie og utvikling og hvordan særpreg og egenart er en del av byutviklingen og framtidens Kongsvinger.

Foredragene som holdes på Vinger hotell har hovedtema rundt hvilke verdier vi forvalter i utemiljøene våre. Hvordan synliggjøre viktigheten av grøntanlegg, og hva skal til for å ha et anlegg som fungerer over tid? Hva mener de ulike aktørene som planlegger, leverer, eier, bygger og drifter utemiljøanlegg er vesentlig – og hvordan tenker Kongsvinger kommune rundt utviklingen av byen og driften av grøntanlegg i egen kommune?

Velkommen til Kongsvinger, du kan delta på en eller begge dager!

Påmelding:

Program for nettverkstreff Kongsvinger

 

I 2020 la regjeringen frem en tiltaksplan om bekjempelse av fremmede arter. I denne ble det påpekt at tidlig innsats er mest effektivt for å redusere skadeomfanget av fremmede arter, og det mest effektive av alt er å stoppe dørstokkarter fra å komme til landet i første omgang, eller fra å spre seg utenfor produksjonsarealene.

En ny fremmedartsliste er på trappene. Lista vil bli en bred sammenstilling av kunnskap, der over 2600 fremmede arter er risikovurdert. Nytt i 2023 er blant annet et større fokus på såkalte dørstokkarter enn i tidligere år.

Fremmedartslista som legges frem i 2023 vil det være den fjerde oversikten over fremmede arter Artsdatabanken har laget. Forrige liste, som fortsatt er gjeldende, ble lagt frem i 2018. Her kan du lese mer om hvordan fremmede arter risikovurderes i Norge

Fremmede arter har i økende grad kommet i fokus som en av truslene mot det biologiske mangfoldet, men de kan også innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Nå er det sommer- og vi i FAGUS får mange spørsmål om bekjemping.

FAGUS har  noen FAGUS faktaark som har blitt utviklet med støtte fra Miljødirektoratet,  de ligger åpent tilgjengelig for alle.  De resterende faktaarkene har du tilgang til som FAGUS rådgivning abonnent. Her finner du faktaarkene som er tilgjengelig for alle. Arkene som ligger som endel av rådgivningstjenesten vår finner du her.
Vil du bli abonnent og få tilgang til alle FAGUS fakta  kan du lese om  vår tjeneste  her!

I løpet av 2022 skal vi oppdatere flere FAGUS fakta med støtte fra miljødirektoratet,, dette er viktig kunnskapsgrunnlag for mange aktører i bransjen.

Hager og anlegg er fotogene, hyggelige, vakre og fulle av livsnytelse. Det spises og drikkes mens  det  diskuterer jorddekke og hestegjødsel- vårt grønne fagområde er populært, alle vil dyrke selv og nyte livet i hagen.

Det skrives i pressen om  naturhager, overvannsproblemer, matjord som ikke ivaretas, arealer som kan utnyttes til dyrking av mat på tak og i hager –

All denne interessen fra de små hagegleder til de store fagspørsmål. er fantastisk, men hvordan skal vi som bransje møte denne interessen, og bruke den best mulig inn i utvikling av vårt eget fag ?

Har du tanker om dette til oss i FAGUS hører vi gjerne fra deg!

I dag har vi et stort potensiale i hvordan vi tar vare på den matjorda som må flyttes på grunnet bygging av vei, jernbane eller industri. Jord er en begrenset ressurs – og matjorda vår er truet !

Fra kommunen vet at det skal bygges boliger på et område med matjord, går det ofte mange år før første spadetak tas. Det er med andre ord mange år som kan brukes på å planlegge for hvordan matjorda skal forvaltes videre, men uten en plan dumpes jorda usortert på et massemottak.
Matjord er en ressurs, og det er et godt spørsmål å stille om vi virkelig har råd til å la så gode ressurser havne usortert i et deponi eller massemottak.

For å ta vare på matjord må det være nok plass tilgjengelig for entrepenør slik at massene kan sorteres og deretter transporteres til et areal hvor det kan benyttes som vekstmasser. Hele veien må massene tas vare på utifra egenskapene,  det nytter ikke å blande nedre masser med matjord, da ødelegger vi matjordas egenskaper.

Nøkkelen ligger i god planlegging, og med fokus på sirkulærøkonomi burde matjorda forvaltes på en bedre måte enn i dag!

Forsker Knapp Haraldsen i NIBIO  mener at matjorda enkelt kan flyttes og tas vare på til det beste for samfunnet men at byråkratiet setter en stopper for dette.

Av jord er vi kommet. Til jord skal vi bli. I århundrer har disse ordene oppsummert et menneskeliv. Begrepet jord har derfor en sentral plass i vår kultur. Likevel har få god kunnskap jord i våre dager. Det er tankevekkende, for jord er livsviktig for klima, miljø og planteproduksjon.

FN utpekte 12. mai til den internasjonale plantehelsedagen (IDPH) for å øke global bevissthet om hvordan beskyttelse av plantehelse kan bidra til å stoppe sult, redusere fattigdom, beskytte biologisk mangfold og miljø og øke økonomisk utvikling.

Plantehelsen i Norge er god sammenlignet med andre europeiske land, men økende handel, både kommersiell og privat, øker risikoen for at nye skadegjørere får fotfeste her i landet. Særlig under koronapandemien har det blitt meldt om økt interesse for hage og hjemmedyrking.

– Kjøper du planter fra utlandet, så risikerer du at det følger med skadedyr og plantesykdommer som kan gjøre stor og uopprettelig skade. Andre land i Europa strever med mange skadedyr og plantesykdommer som vi til nå har vært forskånet for i Norge. Om vi ikke er forsiktige når vi handler planter og jord fra andre land, så kan det få store konsekvenser, sier Line Ruden, seksjonssjef i seksjon planter og innsatsvarer i Mattilsynet.

Planter kan være smittet med sykdommer uten å ha symptomer, og først bli syke lenge etter at de har kommet inn i landet. Dette gjør det vanskelig både å oppdage skadegjørerne og å starte bekjemping før de er spredt og ikke lenger mulig å utrydde.

Les hele artikkelen fra mattilsynet her, er du ditt ansvar bevist?