I 2020 la regjeringen frem en tiltaksplan om bekjempelse av fremmede arter. I denne ble det påpekt at tidlig innsats er mest effektivt for å redusere skadeomfanget av fremmede arter, og det mest effektive av alt er å stoppe dørstokkarter fra å komme til landet i første omgang, eller fra å spre seg utenfor produksjonsarealene.

En ny fremmedartsliste er på trappene. Lista vil bli en bred sammenstilling av kunnskap, der over 2600 fremmede arter er risikovurdert. Nytt i 2023 er blant annet et større fokus på såkalte dørstokkarter enn i tidligere år.

Fremmedartslista som legges frem i 2023 vil det være den fjerde oversikten over fremmede arter Artsdatabanken har laget. Forrige liste, som fortsatt er gjeldende, ble lagt frem i 2018. Her kan du lese mer om hvordan fremmede arter risikovurderes i Norge

Fremmede arter har i økende grad kommet i fokus som en av truslene mot det biologiske mangfoldet, men de kan også innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Nå er det sommer- og vi i FAGUS får mange spørsmål om bekjemping.

FAGUS har  noen FAGUS faktaark som har blitt utviklet med støtte fra Miljødirektoratet,  de ligger åpent tilgjengelig for alle.  De resterende faktaarkene har du tilgang til som FAGUS rådgivning abonnent. Her finner du faktaarkene som er tilgjengelig for alle. Arkene som ligger som endel av rådgivningstjenesten vår finner du her.
Vil du bli abonnent og få tilgang til alle FAGUS fakta  kan du lese om  vår tjeneste  her!

I løpet av 2022 skal vi oppdatere flere FAGUS fakta med støtte fra miljødirektoratet,, dette er viktig kunnskapsgrunnlag for mange aktører i bransjen.

Hager og anlegg er fotogene, hyggelige, vakre og fulle av livsnytelse. Det spises og drikkes mens  det  diskuterer jorddekke og hestegjødsel- vårt grønne fagområde er populært, alle vil dyrke selv og nyte livet i hagen.

Det skrives i pressen om  naturhager, overvannsproblemer, matjord som ikke ivaretas, arealer som kan utnyttes til dyrking av mat på tak og i hager –

All denne interessen fra de små hagegleder til de store fagspørsmål. er fantastisk, men hvordan skal vi som bransje møte denne interessen, og bruke den best mulig inn i utvikling av vårt eget fag ?

Har du tanker om dette til oss i FAGUS hører vi gjerne fra deg!

I dag har vi et stort potensiale i hvordan vi tar vare på den matjorda som må flyttes på grunnet bygging av vei, jernbane eller industri. Jord er en begrenset ressurs – og matjorda vår er truet !

Fra kommunen vet at det skal bygges boliger på et område med matjord, går det ofte mange år før første spadetak tas. Det er med andre ord mange år som kan brukes på å planlegge for hvordan matjorda skal forvaltes videre, men uten en plan dumpes jorda usortert på et massemottak.
Matjord er en ressurs, og det er et godt spørsmål å stille om vi virkelig har råd til å la så gode ressurser havne usortert i et deponi eller massemottak.

For å ta vare på matjord må det være nok plass tilgjengelig for entrepenør slik at massene kan sorteres og deretter transporteres til et areal hvor det kan benyttes som vekstmasser. Hele veien må massene tas vare på utifra egenskapene,  det nytter ikke å blande nedre masser med matjord, da ødelegger vi matjordas egenskaper.

Nøkkelen ligger i god planlegging, og med fokus på sirkulærøkonomi burde matjorda forvaltes på en bedre måte enn i dag!

Forsker Knapp Haraldsen i NIBIO  mener at matjorda enkelt kan flyttes og tas vare på til det beste for samfunnet men at byråkratiet setter en stopper for dette.

Av jord er vi kommet. Til jord skal vi bli. I århundrer har disse ordene oppsummert et menneskeliv. Begrepet jord har derfor en sentral plass i vår kultur. Likevel har få god kunnskap jord i våre dager. Det er tankevekkende, for jord er livsviktig for klima, miljø og planteproduksjon.

FN utpekte 12. mai til den internasjonale plantehelsedagen (IDPH) for å øke global bevissthet om hvordan beskyttelse av plantehelse kan bidra til å stoppe sult, redusere fattigdom, beskytte biologisk mangfold og miljø og øke økonomisk utvikling.

Plantehelsen i Norge er god sammenlignet med andre europeiske land, men økende handel, både kommersiell og privat, øker risikoen for at nye skadegjørere får fotfeste her i landet. Særlig under koronapandemien har det blitt meldt om økt interesse for hage og hjemmedyrking.

– Kjøper du planter fra utlandet, så risikerer du at det følger med skadedyr og plantesykdommer som kan gjøre stor og uopprettelig skade. Andre land i Europa strever med mange skadedyr og plantesykdommer som vi til nå har vært forskånet for i Norge. Om vi ikke er forsiktige når vi handler planter og jord fra andre land, så kan det få store konsekvenser, sier Line Ruden, seksjonssjef i seksjon planter og innsatsvarer i Mattilsynet.

Planter kan være smittet med sykdommer uten å ha symptomer, og først bli syke lenge etter at de har kommet inn i landet. Dette gjør det vanskelig både å oppdage skadegjørerne og å starte bekjemping før de er spredt og ikke lenger mulig å utrydde.

Les hele artikkelen fra mattilsynet her, er du ditt ansvar bevist?

Verdenssituasjonen rundt oss gir knapphet på ressurser, og med knapphet på ressurser kommer fokuset på ombruk. Ombruk var tema for fagdagen NLA ( Norske Landskapsarkitekters Forening) arrangerte i Trondheim 29.april.

NLA skriver om sitt arrangement: Ombruk defineres som […] at ting som er blitt overflødige, umoderne eller unødvendige brukes på nytt eller omformes i stedet for å kastes. Ofte tenker vi på da på gjenbruk av materiale, som kan bidra til å bevare historiske spor og identitet, og ikke minst bidra til å redusere avfall, nyproduksjon og unødvendig transport.

For landskapsarkitekten handler ombruk ikke bare om byggematerialer, men også om arealer, steder og tidshorisont. I en tid der arealene er under stort press, både i naturen, på bygda og i storbyen, er det viktig for oss landskapsarkitekter å tenke ombruk i flere nivåer og på varighet i det vi planlegger. Det er viktig at vi hever stemmen i kampen om arealene.

På den annen side kan ombruk føre til dette ifølge Grønn Byggallianse:

Ombruk kutter klimagassutslipp. Mesteparten av klimagassutslippene knyttet til byggematerialer skjer under produksjon. Materialer som brukes på ny har 90 – 99 % mindre utslipp enn nyproduserte.

Ombruk sparer natur. Ved å bruke de samme naturressursene igjen og igjen, sparer vi naturen for ytterligere inngrep.

Ombruk skaper nye jobber. Økt etterspørsel fra byggeiere etter ombrukbare byggevarer vil også bidra til å skape nye og grønne jobber. Med økt volum av ombruksartikler vil det være behov for rådgivning, kartlegging, dokumentasjon, og etablering av markedsplasser.

For å gjøre ombruk til en foretrukket løsning trengs det i dag mer enn gode klima- og miljøintensjoner fra utbygger. I dagens regelverk belønnes ikke rehabilitering, og ombruk av byggevarer er komplisert, dyrt og gir økt risiko i prosjektet skriver Grønn Byggallianse,

Ny Grønn giv- vi må bruke våre ressurser bedre, og ombruk er en viktig del av denne omstillingen for å oppnå et mer bærekraftig samfunn.

Verdenssituasjonen gir knapphet på ressurser, med med dette kommer fokus på OMBRUK helt naturlig. Kloden er et begrenset sted med begrensede ressurser- vi må handle deretter.

 

FAGUS gir deg faglunsj 4. og 5. mai- lær mer om vekstmedier og biokull, og fremmede arter med fokus på det botaniske perspektivet.

Påmelding

Kalender

Program lunsjwebinar 4.mai  med tema vekstmedium og biokull:

Program 4.mai 2022 kl 11-1130, påmeldingen er åpen

Kl 11-1120 Jord & masser, dette må du kunne ved Erik Joner , NIBIO
Kl 1120-40 Hva er biokull og hvordan virker det? Ved Erik Joner, NIBIO
Kl 1140-1210 Erfaringer med biokull som ingrediens i vekstmedier, resultater fra prosjekt «MAFIGOLD» ved Arne Sæbø, NIBIO
Kl 1210-1230 Spørsmål og avrunding

 

Program lunsjwebinar 5.mai med tema fremmede arter i et botanisk perspektiv:

Lunsjwebinar om fremmede arter i et botanisk perspektiv 5.5.22 kl 11-1230 , påmeldingen er åpen

Kl 11 Velkommen til webinar ved Norsk Botanisk Forening ( NBF) og Faglig Utviklingssenter i Grøntanleggssektoren ( FAGUS )

Kl 1105- Natur mot fremmedearter. Siri Li Olsen, førstemanuensis botanisk økologi, NMBU

Kl 1125 Fremmedartslista, hvordan forholde seg til risikovurderingene ved plantevalg. Tanaquil Enzensberger, vegetasjonsrådgiver og naturkartlegger

Kl 1145 Hvorfor bry seg og frivillig arbeid i forhold til fremmede arter – gartner Bernhard Kløw Askedalen, Norsk Botanisk Forening

Kl 1205 Eksempler på håndtering av skadelige fremmede arter, Benedikte Watne Oliver, Statens Vegvesen

Kl 1225 Avslutning ved Mari Myhrene, FAGUS

 

De første humlene begynner å røre på seg når det blir litt varme i bakken.  Den dagen selja begynner å blomstre, er de første humledronningene garantert like rundt hjørnet. Først begynner de å bygge seg opp etter en lang vinter. Deretter begynner de for alvor å lete etter en egnet bolplass forteller Wenche Dramstad, NIBIO

Vi har opptak av vinterkonferansen med tema insekter & grønne arealer, bestill tilgang via vår påmeldingsside
Du kan også stille Wenche Dramstad egne spørsmål, hun er vår FAGUS rådgiver på  landskapsøkologi

Snart klart for ny humlesesong – Nibio

FAGUS søker prosjektmedarbeider i 80 % stilling og er på jakt etter deg med grøntfaglig kompetanse og høy grad av fleksibilitet. Du vil få jobbe opp mot, og sammen med, spydspissen av norsk grøntfaglig kompetanse og vil få anledning til å bygge et unikt nettverk i bransjen.
FAGUS er en premissleverandør for grøntanleggssektorens fremtid.  Bli med på laget og form den!

Du vil være ansatt i FAGUS og du vil få ulike oppgaver knyttet til videre utvikling av FAGUS som organisasjon. Stillingen er prosjektbasert med oppgaver for flere fagaktører, i tillegg til de faste oppgavene internt i FAGUS. Prosjektene reguleres gjennom faste årlige avtaler mellom FAGUS og aktørene. Prosjektstillingen er i første omgang satt til 80%, med mulighet for videre utvikling av stillingen.

Oppgavene er i hovedsak knyttet til planlegging og gjennomføring av kurs i grøntanleggsbransjen, medlemsadministrasjon, oppdateringer og oppfølging av websider, sosiale medier, og systemoppfølging i tillegg til utvikling av FAGUS rådgivning og FAGUS fakta.

Ønskede kvalifikasjoner:
Vi ser etter deg som er fleksibel og dyktig, god til å sette grenser, og har orden og system.
Du er serviceinnstilt, nytenkende, og handlekraftig.

Du har relevant utdanning og arbeidserfaring fra grøntanleggsbransjen
Erfaring fra administrasjonsarbeid
God på å administrere ulike oppgaver i ulike systemer
Engasjement for å fronte organisasjonen og prosjektene utad
God evne til å sette deg inn i nye arbeidsoppgaver
Lyst til å være med å utvikle FAGUS videre som en solid aktør i bransjen gjennom våre kjerneaktiviteter, FAGUS rådgivning og  gjennomføring av kurs & fagdager.

Vi tilbyr:
Fast stilling med utviklingsmuligheter
Selvstendig stilling med mulighet til å forme egen hverdag
Meningsfylt arbeid som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling
Et engasjert og inspirerende arbeidsmiljø med våre tilslutta organisasjoner og FAGUS organisasjonen
Mulighet til å lære grøntanleggsbransjen å kjenne og bygge nettverk
Ta del i et engasjerende og spennende fagmiljø i god utvikling

Stillingen rapporterer til daglig leder i FAGUS.

Arbeidssted Ås / Sognsvann

Lønn: etter avtale

Frist: søknadsfrist 15. april

Om arbeidsgiveren:

FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter for fagmiljøer, organisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter. Gjennom samhandling og deling av kunnskap fremmer vi verdien av gode grøntanlegg, og deres betydning for helse, trivsel, klima og miljø.

FAGUS har følgende tilsluttede organisasjoner:

BAD, PARK og IDRETT (BPI)
Norsk Trepleieforum (NTF)
Norsk forening for gravplasskultur (NFG)
Norske landskapsarkitekters forening (NLA)
Norsk Gartnerforbund (NGF)
Norske anleggsgartnere miljø- og landskapsentreprenører (NAML)

Spørsmål om stillingen:

Kontaktperson: Mari Myhrene, daglig leder
Telefon: 941 43 210 / post@fagus.no

Norske anleggsgartnere miljø- og landskapsentreprenører (NAML) avholdt sin årlige fagkonferanse og årsmøte i Bergen 11-12 mars . Dette ga tid til fagdiskusjoner blant medlemmer av NAML.

Etter to år med pandemi, skyller nå en ny bølge over landet som vil kreve samhandling mellom ulike deler av bransjen opp mot myndigheter.

Det er mye som tyder på at  prisøkningen som følge av knapphet på ressurser vil få konsekvenser.

Bare de siste ukene  har prisen på anleggsdiesel  hatt en økning på 50 %  skriver nettavisen 4.mars. Krigen er en stor tragedie for Ukrainere og det Russiske folk,  men krigen vil også påvirke våre liv og våre virksomheter fordi den gir ytterligere prisvekst, og knapphet på innsatsmidler næringa trenger for å opprettholde aktiviteten.

 Anleggsgartnerne nevner dette selv som en utfordring som har kommet inn fra sidelinjen når utfordringene bransjen står i diskuteres i workshop i Bergen 12. mars 2022.Knappheten på menneskelige ressurser har anleggsgarnternæringa ved NAML kjent på, og tiltak er igangsatt for å få god rekruttering inn i bransjen.   Prisveksten som følger ressursknappheten  vil gi helt andre utfordringer.

Selvforsyningsgrad og dekningsgrad sier lite om vår selvforsyningsevne og hvordan vi klarer oss dersom en krise skulle ramme oss, ei heller om hvordan næringer vil håndtere følgene av prisøkningen  på innsatsmidler som trengs  for å utføre daglig arbeid.

Anleggsgartnerne og gartnerne bør ikke sitte igjen med ansvaret og regningen, byggherrer bør ta sin del av regninga. Større usikkerhet om risikobildet i fremtidige kontrakter bør påvirke utformingen av kontraktene fremover.

Godt samarbeid på tvers av de ulike rollene i bransjen vil være viktig for hvordan grøntanleggsbransjen kommer ut av knappheten.

Pandemien utløste krisepakker i samfunnet,  spørsmålet for vår bransje er hvordan  knappheten på ressurser vil påvirke oss på kort  og lang sikt. og om samfunnet vil være tjent med å kompensere for prisveksten for å holde bedriftsnorge i gang , her bør bransjen samle kreftene mot myndighetene for å synliggjøre hva utvikingen vi nå ser vil kunne medføre.

Smart og effektiv bruk av ressurser er viktigere enn noen gang,  å jobbe sirkulærøkonomisk er fremtiden, men akkurat nå vil knappheten på ressurser gi  anleggsgartnerne driftsutfordringer med umiddelbar virkning, vil samfunnet være der eller vil bedriftene måtte håndtere dette alene?