Naturindeksen skal gi et overblikk over utviklingen for biologisk mangfold i Norge, og skal bidra til å måle om tapet av biologisk mangfold stanser, slik Norge har forpliktet seg til i internasjonale avtaler.
Naturindeksen bygger på og representerer en videreutvikling av lignende, internasjonale indekser. Naturindeksen for et økosystem beregnes ut fra et sett med indikatorer som representerer det biologiske mangfoldet i økosystemet.
Hver vår velger landskapsarkitekt- og landskapsingeniørstudenter tema for neste års gradsoppgave. Valg vår 2022 innebærer at oppgaven skrives våren 2023, leveres 15. mai og forsvares muntlig på gradsdagen rundt 20. juni 2023.
Landskapsarkitektstudentene skriver masteroppgave, 30 studiepoeng og landskapsingeniørstudentene bacheloroppgave, 15 studiepoeng. Hvert studiepoeng innebærer ca 25 timer arbeid.
Aktuelle tema for gradsoppgavene samles i en temakatalog. Mange studenter bruker denne temakatalogen for å finne problemstillingen de ønsker å skrive om.
Institutt for landskapsarkitektur inviterer dere som jobber i grøntanleggssektorene til å foreslå tema.
Institutt for landskapsarkitektur inviterer dere som jobber i grøntanleggssektorene til å foreslå tema. Det gir en mulighet til å finne ut mer om problemstillinger dere møter i hverdagen.
For problemstillinger som velges vil bedriften/organisasjonen inviteres til gradsdagen og vil få tilgang til oppgaven digitalt når oppgaven er bedømt bestått og klagefrist med eventuell klagebehandling er avsluttet.
Hvordan melde inn tema til gradsoppgave?
Bruk vedlagte skjema for ditt (dine) temaforslag.
Utfylt skjema sendes jorun.hovind@nmbu.no
Du kan henvende deg til samme mailadresse om du har spørsmål.
Frist: 9. mars 2022
Og så er det bare å håpe at en eller flere studenter blir inspirert til å velge dette temaet for sin gradsoppgave.
En annen mulighet er at Landskapsingeniørstudenter kan inngå avtale med bedrift/organisasjon om bacheloroppgaven.
Se vedlagte «Bachelor i bedrift – avtalemal».
Interesse for å inngå avtale og forslag til problemstilling sendes kristin.berg0@nmbu.no
Du kan henvende deg til samme mailadresse om du har spørsmål.
Frist: 9. mars 2022
For problemstillinger som velges vil bedriften/organisasjonen inviteres til gradsdagen og vil få tilgang til oppgaven digitalt når oppgaven er bedømt bestått og klagefrist med eventuell klagebehandling er avsluttet.
Ønsker du skjemaene som wordfiler, send epost til post@fagus.no
Bedrifter som importerer planter til Norge er pålagt å utføre mottakskontroll av hver sending. I den forbindelse oppfordrer Mattilsynet norske importører til å øke sin kompetanse på planteskadegjørere. NIBIO tilbyr derfor både et grunnleggende kurs og et kurs for viderekomne i «Importkontroll og planteskadegjørere».
NIBIO i arrangerer nytt Grunnkurs onsdag 16. mars 2022. Kurset holdes i samarbeid med Mattilsynet. Mattilsynet vil gi en innføring i importørenes egenkontroll ved import av planter og regelverket rundt dette. De andre foredragene holdes av forskere/fagfolk i NIBIO.
Våren kommer tidligere enn før i Storbritannia, har forskere ved University of Cambridge funnet ut.
Forskerne har sett på observasjoner som er gjort over 266 år, fra 1753 til 2019.
Planter blomstret nesten en måned tidligere etter 1986 sammenlignet med gjennomsnittet for hele perioden før. Utviklingen har fulgt temperaturstigningen de siste tiårene.
De første blomstene om våren er et kjærkomment tegn. Men dersom blomstringen kommer stadig tidligere, kan det gi en utakt i økosystemet, ifølge forskerne.
Vigdis Vandvik er planteøkolog og professor ved Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på hvordan klima- og miljøendringer påvirker naturen.
Vandvik sier at studien er skikkelig gjort og at forskerne har brukt et godt og uvanlig langt datasett.
– Det er et utrolig tydelig resultat. Du har en akselerering fra 90-tallet og framover. Les hele artikkelen fra forskning.no
Alle FAGUS venner er invitert til å delta på impulsforelesninger:
Fra 3. februar til 31. mars arrangerer NMBU impulsforelesninger torsdager kl 14.15-16.00.
Impulsforelesningene går av stabelen i Gamle Festsal i NMBUs Urbygningen,
Det gjøres også opptak, se linker ved å følge linken under:
Velkommen til vårens åpne forelesninger i IMPULS-serien 2022 | NMBU
Her er listen over årets faglige snadder:
LAA 110 IMPULSFORELESNINGENE VÅREN 2022
Torsdag 3. februar, Marin landskapsarkitektur
Landskapsarkitekt Elin Tanding Sørensen
Vi beklager at det var problemer med mikrofonene for dette opptaket.
Torsdag 10. februar Klimagassberegning av landskapsanlegg/Landskap LCA: Hva blir konsekvensene?
Landskapsarkitekt og regionlederleder Espen Evensen Reinfjord, Asplan Viak
Torsdag 17. februar, Lynkurs i faglig skriving
Koordinator for Skrivesenteret ved NMBU Niklas Mintorovitch
Torsdag 24. februar, Klima og natur – går naturen under radaren?
Landskapsarkitekt og direktør for politikk og samfunn Maren Hersleth Holsen, Indre Østfold kommune
Torsdag 3. mars, Forhold mellom fysisk form og sosial handling i et uterom
Landskapsarkitektene Iwan og Katrine Thomson, Lala Tøyen
Torsdag 10. mars, Kulturplantene – hvordan kom de til landet?
Plantehistoriker, forfatter og fotograf Knut Langeland
Torsdag 17. mars, Gatenormalen for Oslo: Hvordan kan den bidra til mer bærekraftige byer med fokus på vegetasjon, vann og myke trafikanter?
Landskapsarkitekt Kathrine Omnia Strøm, NMBU/ Cowi
Torsdag 31. mars, Statsbyggs studentpris for landskapsarkitektur, presentasjoner av de tre nominerte mastergradsoppgavene og prisutdeling ved Statsbygg
Landsskogtakseringen ved NIBIO har siden 1919 målt og registrert skogen i Norge. Tallene deres viser at vi har drøyt elleve milliarder trær i Norge, og at de til sammen binder over 800 millioner tonn CO2, og at det hvert år bindes rundt 23 millioner tonn CO2 via trærnes fotosyntese.
Trærnes ti på topp i Norge – Nibio
Feltarbeiderne oppsøker egne utvalgte prøveflater og måler alle trærne med en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter som ligger innenfor en sirkelflate på 250 kvadratmeter.
Landsskogtakseringens prøveflater er sirkulære, med et areal på 250 kvadratmeter. Innenfor sirkelen måles alle trærne som har en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter, og i tillegg registreres over 80 ulike parametere, slik som diameter, høyde, alder, antall døde stående og liggende trær, grad av forråtnelse, og hva slags vegetasjon det er på bakken.
Hvert tre på prøveflaten stedfestes og hver prøveflate blir besøkt med fem års mellomrom.
Bjørk, gran, furu, or, rogn, selje, osp, eik, hassel og sitka. Dette er de ti mest tallrike treslagene våre. Men, for mange er det kanskje ikke antallet som er det viktigste?
Noen har sine favoritt-treslag som vekker minner fra vår, sommer, høst og vinter – det kan være insekter som summer rundt gåsunger på selja, duften av blomster, vind som suser i trekronene, eller blader som faller mot sakte mot marken. Har du et favorittminne? Et favoritt-tre? Eller en favorittskog?
Velkommen til et fysisk mingletreff for dere som arbeider i grøntanleggsbransjen.
Påmelding gjøres via FAGUS sin påmeldingsløsning: Påmelding – FAGUS
Ser frem til å møtes igjen !
Vi møtes hos Norsk Naturgjødsel på Sele i deres lokaler:
Program 15.02.22
10.00 Velkommen v/ FAGUS Mari Myhrene
10.05. Norsk Naturgjødsel, ved Daglig leder Ole Gunnar Fuglestad og salgsansvarlig Tone Rosnes
10.30 Asak miljøstein – ved Håkon Dversnes
11.00 Omvisning: produksjonsanlegget hos Norsk Naturgjødsel
11.30 FAGUS rådgivningstjeneste og FAGUS v/ Mari Myhrene
12.00 Lunsj og drøs
Gatenormalen for Oslo: Hvordan kan den bidra til mer bærekraftige byer med fokus på vegetasjon, vann og myke trafikanter?
Landskapsarkitekt Kathrine Omnia Strøm, NMBU/ Cowi
Målet med prosjektet, som løper fram til september 2020, er hovedsakelig å øke kunnskapen om fremmede skadelige planter blant fritidsdyrkere og grunneiere i Norge, Danmark og Sverige, med spesiell oppmerksomhet rundt gjenkjennelse og kontroll av de forskjellige artene og forståelse av de negative effektene for det biologiske mangfoldet.
Konklusjon for arbeidet i forhold til Norge er at det er behov for samordnet prioritering for å oppnå best mulig resultat for de ressursene som er tilgjengelig for arbeidet med fremmede skadelige plantearter. I arbeidet med artene er det først og fremst viktig å unngå videre spredning av eksisterende forekomster. Dette innebærer stort behov for kunnskap til hage-eiere og andre som forvalter grønne arealer. For å begrense spredning er det også behov for sikre ordninger for mottak av planteavfall fra hage-eiere og for mottak og behandling av jordmasser fra anleggsvirksomhet.
Det er også behov for kunnskapsbasert metodikk og teknologi for bekjempelse av skadelige fremmede arter. Metodikken må være tilpasset artenes spredningsstrategier.
Manglende kunnskap fører til unødig bruk av ressurser og ineffektiv bruk av plantevernmidler. Det er stort behov for å utvikle effektive ikke-kjemiske tiltak mot fremmede skadelige plantearter. Noen ganger er bruk av plantevernmidler nødvendig og da er kunnskap om riktig bruk vesentlig slik at resurser spares og unødig bruk av plantevernmidler unngås. Spesielt er det behov for metodikk for håndtering av store mengder jord som er infisert av frø og plantedeler av skadelige fremmede plantearter.
For mest mulig optimal bruk av ressurser er det behov for prioriteringer av hvilke arter og vokseområder hvor uønskede arter bør forsøkes utryddes og hvilke områder hvor målsettingen bør være å holde forekomster under kontroll slik at de ikke bidrar til videre spredning
Les hele rapporten her; Tilstandsrapport-Fremmede-skadelige-planter-i-Norden-2020.pdf
Ønsker du å lære mer ? Se vår vinterkonferanse 2022 om fremmede arter digitalt: påmelding her
Været, som følge av klimaendringene, i kombinasjon med ny kunnskap og urbanisering, gjør at vi ikke lengre kan håndtere nedbør på den måten som er gjort siden Vann- og avløpsavdelingene oppsto. Nå skal naturbaserte løsninger alltid vurderes.
Men hva er naturbaserte løsninger? Kan vi være sikre på at disse virker? Hvor skal vi starte og hvordan gjøres dette, egentlig?
På fagdagen om naturbasert overvannshåndtering, arrangert av Norges grønne fagskole – Vea og FAGUS i Prøysenhuset, Ringsaker, den 3. mars 2022, får deltakerne bred innsikt og svar gjennom fire tematiske bolker. Hver av bolkene avsluttes med en spørsmålsrunde og det blir rikelig anledning til samtaler underveis.
Program for fagdagen Overvann – naturligvis
Sted: Prøysenhuset, Prestvegen 1, 2360 Rudshøgda, arrangementet digitaliseres ikke
08.30 – 09.00: Registrering og kaffe
09.00 – 09.05: Velkommen, ved Hildegunn Aas & Mari Myhrene
09.05 – 09.15: Innledning, ved konferansier Inger Anita Merkesdal
Blå-grønne, naturbaserte løsninger for overvannsdisponering, handler om å spille på lag med naturen for å tilpasse oss klimaendringene. Hva og hvordan, og hvorfor skjer det ikke i større grad?Konkrete eksempler fra tre kommuner.
Kl. 09.15 – 09.40:Styrtregnsflom, ved Are Guttorm Engeset fra Ringsaker kommune.
I august 2018 ble Ringsaker utsatt for en styrtregnflom. Først kom det 120 mm nedbør i løpet av en time. Så gikk monsterregnet over til normalnedbør, som fortsatte hele natten. Bekkeinntak og stikkrenner ble stengt av de store stein- og grusmengdene som kom den første timen.
Avdelingsleder i veg og ledning, Are Guttorm Engeset, vil redegjøre for faktisk hendelse og utfordringene knyttet til denne type vassdrag i bynære strøk.
Kl. 09.40 – 10.05: Overvannsdisponering, erfaringer fra en kommune som er kommet langt, ved Sveinung Sviland fra Sandnes kommune
Sandnes kommune startet tidlig et offensivt arbeid innen klimatilpassing, har høye ambisjoner for arbeidet, stiller krav om naturbaserte løsninger og lokal overvannsdisponering. Tiltak i Sandnes omfatter stedsbygde og prefabrikkerte regnbed, grønne tak og infiltrasjon gjennom permeable dekker og vegetasjon. Kommunen har også investert betydelige ressurser i biokull.
Sveinung Sviland, som er virksomhetsleder innen bydrift i Sandnes kommune vil dele erfaring fra kommunens anlegg og driften av disse.
Kl. 10.05 – 10.25: Billigere, bedre og bærekraftig, ved Inger Anita Merkesdal, eksempel fra Time kommune
Foranledningen til å lage en naturbasert løsning i Time, var store utfordringer med blant annet risikoen for en 6 – 7 meter dyp grøft i en boliggate med hus og hager på begge sider. Fagjournalist Inger Anita Merkesdal vil beskrive hvordan Tjødnavegen ble oppgradert med regnbed og permeable dekker. Resultatet er penger spart, samtidig som en har oppnådd økt trivsel, trygghet og biodiversitet. Initiativet kom fra en av kommunens egne ansatte.
Kl. 10.25 – 10.35: Spørsmålsrunde og paneldebatt
Kl. 10.35 – 10.50: Beinstrekk
Perspektiver beskrevet fra forsikrings-siden
Når vi går over fra konvensjonelle til naturbaserte løsninger for overvanndisponering beveger vi oss inn i et til dels ukjent landskap. Men det finnes kunnskap, og vi får innsikt i dette på fagdagen.
Kl. 10.50 – 11.20: Hva, hvordan og hvorfor: Om kommunen og muligheter, ved Mia Ebeltoft.
Naturbaserte løsninger: Hva, hvordan og hvorfor – om kommunen og muligheter.
Med utgangspunkt i årelang erfaring fra juss og forsikring vil Mia Ebeltoft, fra Climate Risk Advisory, beskrive virkemidler kommunene har for å benytte naturbaserte løsninger til overvannsdisponering. Hun var også medlem i utvalget som utarbeidet NOU2015:16 om overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs. Stikkord for foredraget hennes er virkemidler, hindringer og kunnskap.
Ebeltoft vil besvare spørsmål mange sitter med, så som: hva er naturbaserte løsninger, hvordan fungerer de, vil dette verktøyet bli dyrere, kan man regne på det, og hvor starter vi? Hun vil også fortelle om Kunnskapsbanken, som vil gi kommunene et bedre bilde over sårbare områder for skade, slik at kommunene kan planlegge bedre og sikre at investeringer i forebyggingstiltak blir mer treffsikre.
Kl. 11.20 – 11.50: Kunderettet, forebyggende arbeid, ved Simon Andre Olsen
Simon Andre Olsen arbeider blant annet med bygningsforsikring i Gjensidige. På fagdagen vil han fortelle om et fagprosjekt Gjensidige arbeider med, knyttet til bruk av klimamodeller og topografi i skadeforebyggende sammenheng. Målet er å forebygge vannskader ved å kunne snakke til den enkelte forsikringskunde om konkrete farer for vannskade på den konkrete tomten/forsikringsobjektet.
Neste skritt i det forebyggende arbeidet vil være å beskrive løsninger. Da trengs fagfolk med kompetanse innen overvann og naturbaserte løsninger. Olsen vil også beskrive forskjellen på klimaskade og naturskade for oss.
Kl. 11.50 – 12.00: Spørsmålsrunde og paneldebatt
Kl. 12.00 – 13.00: Lunsj (inkludert i deltageravgiften)
Planlegging og gjennomføring
At ting fungerer teoretisk, er langt fra en garanti for suksess. I denne bolken vil to av landets mest erfarne foredragsholdere innen naturbaserte løsninger for overvannsdisponering dele av sine praktiske erfaringer.
Kl. 13.00 – 13.30: Utførelsen og feil som kan unngås, ved Kim Paus
Et viktig suksesskriterium for naturbaserte løsninger for overvannshåndtering er at utfordringer og formål med tiltaket vurderes i en tidlig planleggingsfase. Overvannsvurderinger må følges opp i kommuneplan-bestemmelser og gjennom plan- og byggesaksbehandlingen.
Kim Paus, førsteamanuensis ved NMBU, har en doktorgrad innen vann og avløp, lang fartstid fra praktisk arbeid ved blant annet Asplan Viak og COWI og er en erfaren foredragsholder. Han starter bolken om planleggingen og gjennomføringen. Paus har en helhetlig tilnærming til temaet, er opptatt av å se ting i sammenheng og vil vinkle foredraget sitt mot praktiske eksempler.
Kl. 13.30 – 14.00: Praktiske eksempler på tiltak som virker og ikke virket og hvorfor, ved Bent Braskerud
Han bygget det første regnbedet i Norge, han anla landets første grønne forsøkstak og har arbeidet med temaet overvann og urban hydrologi siden 2006. Bent Braskerud arbeider i Oslo kommune, hvor hans faglige plan er å gjøre byen «Blå grønn og vakker i solskinn, og trygg når det bøtter ned.»
Braskerud har en del erfaring fra tiltak for lokal overvannsdisponering – på godt og vondt. Disse vil han dele med oss, slik at vi kan lære av andres feil.
Kl. 14.00 – 14.10: Spørsmålsrunde og paneldebatt
Kl. 14.10 – 14.25: Beinstrekk
Kompetansen
For få år siden var overvannshåndtering VA-ingeniørenes og rørleggernes fagfelt. Når vann skal sirkulærdisponeres gjennom naturbaserte tiltak, og vi samtidig må etablere trygge flomveier for hittil ukjente nedbørsmengder, trengs ny tverrfaglig kompetanse innen planlegging, utforming og drift.
Kl. 14.25 – 14.30: Innledning til temaet via bilde-eksempler, ved Inger Anita Merkesdal
Kl. 14.30 – 14.45: Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs ved Magnus Nyheim
Som den første skolen i landet tilbyr Norges grønne fagskole – Vea, et tverrfaglig studium innen sirkulærdisponering av vann. Faglærer Magnus Nyheim vil beskrive fordelene ved at tre bransjer, anleggsgartnere, rørleggere og maskinførere, deltar i samme klasse og hva studentene kan bidra med etter gjennomført studium. Stikkord er helhetlig tilnærming til overvannsdisponering og driftssikre, bærekraftige løsninger.
Kl. 14.45 – 15.00: Fagkunnskapen om løsninger ved Mari Myrene
FAGUS bidrar til at aktører som arbeider med uterom og utemiljøer finner gode løsninger ved planlegging, opparbeiding, drift og forvaltning. Nettopp disse faktorene er forutsetninger for funksjonelle og trygge naturbaserte løsninger for overvannsdisponering.
I alt for mange år har temaet innen overvannshåndtering vært vann som et problem. Vann er forutsetningen for alt liv og en ressurs vi må ta vare på, samtidig som vi forebygger skader. Dette er mulig, men vi trenger kunnskap. Derfor avslutter Mari Myrene fagdagen. Hun er daglig leder i FAGUS og skal belyse kompetansen som finnes blant rådgiverne i FAGUS knyttet til temaet overvann og naturbaserte løsninger. Stikkord er infiltrasjon og bruk av vann i utemiljøet.
Kl. 15.00 – 15.30 Spørsmålsrunde og paneldebatt, oppsummering og avslutning.
FAGUS – Grønne løsninger