Jord og masser gjenbruk og handlekraft- vi setter forholdene på Vestlandet i fokus når vi møtes i Bergen 15.02.23

Hva kreves av jord som skal fungere i nedbørrikt klima? og hva er den viktigste kunnskapen for den som planlegger eller bygger i forhold til jord og masser?

Et av de viktigste kriteriene for en god jord er tilstrekkelig vannlagringsevne til å tåle perioder med lite nedbør, og evne til å lagre overskuddsnedbør uten at det oppstår erosjon og skred. Dette er spesielt viktig på Vestlandet hvor det er faktorer som mye nedbør og hellende terreng.

Å utvikle jordløsninger som sikrer god rotutvikling for aktuelle vekster er et viktig erosjonshindrende tiltak, som også bidrar positivt til å binde karbon. På Vestlandet er det bundet mye karbon i torv, som er dominerende jord i forsenkninger i landskapet og den mest vanlige jorda å komme borti i alle utbyggingsprosjekter. Hvis målet er å utlukkende å benytte torvfri jord i grøntanlegg og ved revegetering, hva skal en da gjøre med de store mengdene torv som graves opp?

Er det slik at en kan lage velfungerende jord av steinmel, tunellmasser og kompost? Eller er det slik at den mest egnede jorda for forholdene på Vestlandet bør lages ved foredling av jordressursene som graves opp i utbyggingsprosjekter?

Jord og masser en del av klimabildet og en ressurs som må forvaltes og utnyttes med kunnskap og klokhet !

Bli med oss og lær mer om jord og masser 15.02.23- delta digitalt eller fysisk!

Vi arrangerer to fagdager i februar, temaene er lekeplasser og jord&masser er du med?

Vinterkonferansen 1.februar 2023 er et rent digitalt arrangement med tema lekeplasser nå og i framtida!
Alle deltakere får tilgang til opptak i etterkant.

Påmelding

Program Vinterkonferansen 2023

Fagdag om jord&masser, gjenbruk & handling, FAGUS besøker Bergen 15.02.23  Fagdagen er fysisk på Universitetet i Bergen, men du kan også delta digitalt.

Påmelding

Program Jord&masser 15.02.23

Norsk Trepleieforum (NTF) er en ideell organisasjon med overordnet formål å bedre vilkårene for trær i tettstedsmiljø og i kulturlandskap.

I mars inviterer NTF til årsmøtekonferanse i Trondheim- og alle med interesse for trær er velkommen til å delta!
NTF har en årlig konferanse hvor de som arbeider med trær samles. . 2.-3 mars  arrangeres årsmøtekonferansen i Trondheim, og alle som har interesse for trær kan melde seg på.

Årsmøtekonferansen 2020 før pandemien tok tak!

FAGUS ser frem til et nytt år med kunnskapsformidling- sees vi?

Vi tilbyr blant annet vinterkonferanse 1.februar  med tema lekearealer og  fagdag om jord og masser på Vestlandet 15.februar. I tillegg har vi tidligere avholdte kurs tilgjengelig via opptak. Ikke nok med det, i november er det igjen tid for Grønn Galla!

Gå ikke glipp av kunnskap, se vår kurskalender og få tilgang til tidligere arrangement og  nye arrangement.

Påmelding gjøres her!

Riktig god jul ønskes fra oss i FAGUS

 

 

 

_____________________________________

kva eg ønsker meg under juletreet…
aller mest ønsker eg meg sjølve treet

og skogen og lufta og
havet og elvene

i hundrevis av år fremover

 

kilde: pinterest

FAGUS Vinterkonferanse 1.02.23 Lekearealer- nå og i framtida !

Plast og gummiunderlag  brukes på lekeplasser og i områder hvor barn og unge har sitt hverdagsliv i dagens samfunn. Materialene  har noen fordeler som for eksempel universell utforming, støtdemping, levetid og krav til vedlikehold for å nevne noe.
Å endre bruken slik vi kjenner den i dag vil gi  praktiske og økonomiske konsekvenser for prosjekter som allerede er påbegynt og for eksisterende anlegg og driften av disse.

Hvordan påvirkes vi av arealfordelingen og hvordan vi bruker  areallressursene vi har ? Hvordan påvirkes barn og unge i dag av det oppvekstmiljøet vi gir dem, hvordan kan vi endre oss slik at vi finner  riktig underlag til riktig bruk?

Bli med oss og lær mer om det miljøet vi skaper for våre barn & unge i dag.

Påmelding: Påmelding – FAGUS

Program Vinterkonferansen 2023

 

Fagdag om  jord & masser, vi setter fokus på hvordan vi kan håndtere ressursen mer økonomisk og samfunnsnyttig

Jord er mer enn vekstmasse & grunnlag for matproduksjon. Jord er en del av klimabildet, jord er en del av produksjon av mat, og grønne områder. Kunnskap om jord kan deles inn i ulike deler, jordlære om ulike typer jord, drenering, bruk av ulike jrodtyper/ vekstmasser, Produksjon av jord, kompostering, dreneringslære, gjødsling, flytting av masser, oppbygging av avgrensede områder med topplag med vekstmasse,

Jord som en ressurs i klimaregnskapet, bruk av torv, og vi kan fortsette- det er så mange aspekter ved ressursen jord. Vi kan dele inn læren om jord i jordkjemi- jordfysikk og jordbiologi. Det omfatter også plantefysiologi, zoologi, klimaforskning.

Jord engasjerer om du arbeider som gartner og produserer planter eller mat, om du arbeider med bygging av utemiljøanlegg, om du arbeider med veiprosjekter som endrer topografi,  om du arbeider i kommunalteknikk med vann & avløp og planlegger traseer, om du sitter på egen eiendom som skal forvaltes .
Naturlig jord er studert og beskrevet i mange år, men den jorda vi tilvirker gjennom kompostering eller andre prosesser er et nytt produkt. Dette fører til at fagområdet jordkvalitet omfatter både naturlig jord og tilvirket jord. Jord som handelsvare blir beskrevet med varierende parametre, og kundene har heller ikke alltid kompetanse på å beskrive hvilken type jord de ønsker. Å bruke stedegen jord er mer miljøvennlig og rimelig, men ofte velges det andre løsninger som kanskje bunner i usikkerhet og krav fra bestiller.

FAGUS arbeider med en fagdag om  jord & masser, og hvordan vi kan håndtere ressursen mer økonomisk og samfunnsnyttig.

Påmelding

Program Jord&masser 15.02.23

 

Oslo kommune har et eget prosjekt som heter » Nye fallunderlag» som er knyttet til utvikling av nye fallunderlag!

Det finnes mange forskjellige typer fallunderlag på lekeplasser, som gress-, kunstgress-, sand-, og barkunderlag. Lavere driftskostnader, økt sikkerhet og økt tilgjengelighet for alle brukergrupper har ført til at dekker i plasstøpt gummi gradvis har tatt over. Dette er i dag den dominerende løsningen.

Plasstøpt gummi svarer på kravene til god drift og universell utforming, men ikke like godt til bærekraft og miljøet.
Oslobygg, Bymiljøetaten i Oslo og Bymiljøetaten i Bergen ønsker bedre løsninger velkommen, og bidrar med 10 millioner som en del av utviklingskostnadene til nye fallunderlag

Les mer om deltakelse i prosjektet «Nye fallunderlag» som er knyttet til utvikling av nye fallunderlag på lekeplasser skal det avholdes 1-1 møter mellom prosjektet og interesserte aktører. I den forbindelse anmodes FAGUS om å spre informasjon om prosjektet til aktuelle aktører. Dette kan for eksempel være forskningsmiljøer, produktutviklere, leverandører mm.

Vi i FAGUS ser frem til å sette fallunderlag på agendaen, vår digitale Vinterkonferanse 1.02..23 har nettopp fallunderlag som tema.

Å la hageavfallet ligge er klimasmart skjøtsel!

På denne tiden av året fjernes det tonnevis med blad og løv fra små og større hager og grøntanlegg. Dersom vi lar hageavfallet ligge gjør vi  klimaet en tjeneste, bladene gir næring  til plen og hage, og bedrer biodiversiteten.

Ifølge Per Gundersen som er professor i skogsøkologi i København er det store co2 besparelser å hente. Når hageavfall brennes eller komposteres gir co2en raskt  tilbake il kretsløpet, men beholder man avfallet ute på anlegget  bygger man opp et større lager av co2 i hagen i form av døde stammer, blad og annet som er under nedbryting. Mange av bladene vil være nedbrutt allerede til våren , det gir mer liv til hagen og kan også brukes bevist for å isolere jorden der man har løk, eller samles der man ønsker å hindre ugraset i å vokse fritt.

Blad er små co2-lagre som tar opp karbondioksid fra lufta og  avgir  noe av det igjen når de går i oppløsning og råtner. Det tar omlag 3-6 måneder å bryte ned et blad ( halveringstid), men det for grener og  kvist er 2-5 års nedbrytingstid.

En ny måte å tenke skjøtsel på vokser frem, og  tanken om at grøntanlegg kan bidra til klima og biodiversitetskrisen ved å  bevare hageavfallet lokalt  får fotfeste.

Å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen

Verdsetting kan støtte opp om både informasjonsprosesser, beslutningsprosesser og utforming av politikk gjennom å bidra med ulike typer kunnskap til beslutningstakere og interessenter gjennom den politiske syklusen Artikkelen er laget av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet

I det internasjonale Naturpanelet (Ipbes) sin verdirapport har 82 forskere og eksperter fra hele verden gjort en vurdering av de ulike verdiene av naturen og ulike metoder for å verdsette disse.

Vurderingen viser hvordan vi kan utarbeide gode kunnskapsgrunnlag som omfatter naturens verdier, slik at vi i større grad fatter beslutninger som bygger opp under en bærekraftig utvikling.