Et samarbeidsprosjekt mellom FAGUS, NMBU og DNH

Vi forteller mer om prosjektet på park og anlegsmessa 8.-9.11.23 og Grønn Galla 15.-16.11.23

 

 

Fremmede plantearter, hvorfor er det viktig?
Naturmangfoldloven med forskrift om fremmede organismer har skapt en del utfordringer for grøntanleggssektoren.
Fagområdet påvirker alle som er involvert i grøntanleggsbransjen, men også grunneiere og hageeiere ute i samfunnet. FAGUS ser at kunnskap om fremmede arter og bekjempning av artene som vi ønsker å begrense spredning av m.m ofte er en del av spørsmål knyttet til jord, masser og plantevalg.
Enkelt sagt er det å holde plantemateriale innenfor de områdene de er tiltenkt,  behandling av plantemateriale som skal ut av områdene ( avfall), valg av plantemateriale, bruk  av ugrasfri  jord & masser- det er enkle regler for å  håndtere fremmede arter. Mindre import gir mindre smittepress, og mottakskontroll for importerte varer er viktig for å hindre infisert materiale å komme ut i markedet.

Hvor farlig mener vi det er og hvilke konsekvenser er vi villige til å akseptere som nasjon og bransje ?
Vi ser at regelverket med sin risikovurdering av plantemateriale blir stående  som et univers, hvor ulike «planeter» går i bane rundt de formelle lover og regler. Økende natur og økologisk interesse, nye krav fra andre næringer i  forhold til  plantevalg, mer oppmerksomhet rundt hva som finnes i vår natur og hvilke hageplanter som har liten risiko. Tradisjonelle valg med sorter og arter som vi vet fungerer ute i anleggene og som allerede er i produksjon  i Norske planteskoler.

Vår flora består av arter som i utgangspunktet var fremmede organismer. en gang. Mangfold og opplevelsesverdier har mange av artene bidratt med , de har vært en viktig del av hagekunsten og en en viktig del av det vi omgir oss med i dag.
Det vi betegner som våre naturlige planter trues av fremmede arter. Samtidig trues også sjeldne naturtyper som kystlynghei og slåttmark av mangel på tradisjonell drift og innvadering av stedegne busker og kratt.  Altså gjengroing.
Mangel på skjøtsel er mange ganger årsak til sterk oppformering av fremmede arter på områder hvor jord ligger urørt, slik som industriområder, lagringsplasser, jernbanelinjer, bekkekanter m.m
En annen utfordring er globaliseringen, og hvordan plantemateriale fører med seg nye sykdommer og skadegjørere, for eksempel askeskuddsyken, og almesyken som har kommet til Norge de senere årene. Smittepresset er stort, og nye fremmede organismer er konstant påvei inn i Norge. Nye arter påvei inn i dag kan bli morgendagens store hodepine, og endre våre utemiljø uten at vi kan påvirke deres formering  effektivt.

I relaterte artikler ligger en artikkel fra Aftenposten om Bydøy allè hvor det nå har blitt skiftet ut endel av alleèn med kastanjer Utifra det vi vet om økt sykdomspress med soppsykdommer og skadegjørere, mindre plass over og under bakken-  utifra helheten, er det klokt å plante samme treslag i en hel gateallè ? Hvilke vurderinger bør gjøres når man skal velge nytt plantemateriale ? Vi i FAGUS mener at risikovurderinger kan og bør være mer enn artsdatabankens matriser for risikovurderinger- vi må evne å tenke helhetlig og langsiktig for å sikre at anleggene vi planlegger, bygger og steller fremstår slik de er planlagt over tid. Fremmede arter er en viktig risiko, men det er ikke bare artene i seg selv som utgjør risikoen. Sykdomspress, skadegjørere, endringer i klima, det er ulike risikofaktorer i hvert enkelt anlegg og vi trenger at vi som bransje klarer å vurdere risikoene på en god måte.

Vi kan argumentere for at andre utfordringer gir større utslag på vår natur enn fremmede arter, men vi må alle ta inn over oss at arbeidet mot spredning av fremmede arter er et arbeid for å ivareta vårt naturmangfold som er del av de naturbaserte tjenestene vi som bransje leverer. Vi kan ikke ta lett på å innhente kunnskap om invasive fremmede arter, vi som bransje må møte tørsten etter kunnskap ute i samfunnet. Vi må søke mer kunnskap om lovverk, og kunnskap rundt å gjøre faglige smarte vurderinger !

Naturmangfoldloven og forskriften om fremmede organismer  har som oppgave å bevare naturen. Risikovurderingene artsdatabanken har utarbeidet  i artsdatabanken er  åpen for allmennheten.  Planter som  er i de to høyeste risikogruppene bør ikke plantes. Mange av disse plantene er fult lovlig å omsette, grovt sett er de som gir høyest økologisk risiko listet opp med forbud mot omsetning og planting i forskriften, men ikke alltid.

I FAGUS rådgivning har vi flere rådgivere som har kunnskap om Fremmede arter på ulike måter. Vi har spesialist på  Forskriften om fremmede organismer, Maria Fall. Vi har spesialist på vegetasjon Tanaquil Enzensberger. Nils Skaarer er rådgiver på norske naturplanter, og  vi har nylig tatt inn dansk kompetanse inn i tjenesten ved Bente Mortensen som er rådgiver med tema praktisk veiledning knyttet til klima og miljøspørsmål.

Se våre rådgivere  og fagområder her: 

 

Regjeringen arbeider med utvikling av en nasjonal strategi for urbant landbruk. Dette sammenfaller med fokus på bruk av husets 5. fasade taket- og økende interesse for lokalproduksjon av mat.

Hvordan kan en slik produksjon bidra til lokal og nasjonal matsikkerhet, hvordan kan en slik produksjon gi tettere samspill mellom produsent og konsument, og hvordan kan urbane landskap utvikles i et sirkulærøkonomisk perspektiv?

Utviklingen av urbant landbruk synes å være forenelig med FNs bærekraftmål, og kan også bidra til å redusere motsetningene mellom by og bygd.

Urbant landbruk vokser over hele Europa. Landbruk i bymiljø har vært dominert av initiativ fra enkeltpersoner, organisasjoner og det er tid for at et offentlig engasjement øker.
For å utvikle en strategi for urbant landbruk er det nødvendig med samarbeid på tvers av faginstanser og regioner. Fagområder som dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet må sikres, og settes i sammenheng med bærekraft og klimautfordringer.

Voksende byer uten landbruk svekker matsikkerheten på flere måter. Mange byer har oppstått i områder med god matjord, og vokser derfor på bekostning av den beste matjorda. Dette gjør det fristende å selge jorda til andre formål. Dersom matproduksjon integreres i utviklingen av byenes kjerneområder og nærområder vil byene stille mye sterkere i eventuelle krisesituasjoner. Med nye løsninger vil det også være mulig å utnytte for eksempel tak og kjellere enda mer effektivt. Resirkulering av vann, og kunstig lys skaper muligheter i områder der matjord er mangelvare.

Fremtidenes urbane landskap vil redusere dominansen av tradisjonelle overflater som disponerer for oversvømmelse, økt lokale temperaturer og støvsamlinger. Et naturlig element basert på prinsipper for grønn infrastruktur. Et fremtidig urbant landskap med landbruk vil kunne brukes som et sosialpolitisk verktøy, det urbane landbruket kan realisere en sirkulærøkonomi ved å etablere lukkede kretsløp for avfall, vann og næringsstoffer, en gavepakke til moderne byutvikling!

Ønsket om å bidra med miljø og klimatiltak har vært en viktig faktor, og urbant landbruk har et stort potensiale i så måte.
Globaliseringen av matvaremarkedet er en utfordring for landbruk i mange land, sterkere involvering av lokalsamfunnet vil gjøre varene mer attraktive da forbrukerne blir mer bevisste.

Urbant landbruk kan virke som nøkkelen til at det ikke er noen motsetning mellom matsikkerhet, mattrygghet og sunn mat og bærekraftig produksjon av maten. Gjennom det store engasjementet som vises ute i samfunnet har urbant landbruk potensiale til å være en viktig del av det grønne skiftet.

Vår rådgiver Pernille Leivestad er spesielt opptatt av urbant landbruk som verktøy for byutvikling. Hun har vært initiativtager til flere suksessrike urbane landbrukstiltak hvor utforming av grønne nærmiljø og møteplasser har vært i fokus. Urbane dyrkingsprosjekter kan være en fremragende arena for integrering og etablering av trygge nærmiljø fordi aktiviteten appellerer til et bredt spekter av byens befolkning. Dyrking av mat samler mennesker på tvers av økonomisk, kulturell og religiøs bakgrunn og fremstår som en av få nøytrale aktivitetsarenaer i dagens samfunn. Velfungerende urbane landbrukstiltak har bred verdiskaping og fremmer robuste bærekraftige lokalsamfunn. Dyrking av mat i by er et viktig element i fremtidsrettet byutvikling og bør implementeres oftere i planprosesser sier Pernille. Er du i planleggingsstadiet i et nytt spennende prosjekt og trenger råd i prosessen? Lurer du på hvordan du etablerer et hagebruk i praksis, eller hvilke spiselige vekster som fungerer best i bymiljø? Ta kontakt med FAGUS rådgivning om du har spørsmål knyttet til urbant landbruk, vår rådgiver Pernille Leivestad står klar til å svare på dine spørsmål!

Pernille Leivestad: Jeg er landskapsarkitekt med master i landskapsarkitektur fra NMBU og AHO og driver firmaet DYRK AS.

DYRK har i mange år vært involvert i det urbane landbruket i Norge, og har vært delaktig i å drive utviklingen av det urbane landbruket som verktøy for bærekraftig byutvikling fremover. DYRK prosjekterer små og store dyrkingstiltak, holder kurs i dyrking og har deltatt i etableringen av fler store urbane landbrukstiltak, deriblant Gartneriet på Bygdø kongsgård og Voksenenga nærmiljøhage.

Jeg svarer på alle typer spørsmål relatert til urbant landbruk og dyrking av mat i by, både når det gjelder dyrking av nyttevekster i praksis og planlegging samt etablering av offentlige eller private tiltak

.

 

 

 

Gjennom vår rolle som uavhengig paraplyorganisasjon gjør vi det enklere for aktører å komme sammen i prosjekter.  Vi er stolte og glade for våre partnere for 2020.

FAGUS gjør det mulig for bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer å komme sammen i et unikt kunnskapsnettverk. Vi gir dere rett og slett muligheten til å stå på hverandres skuldre.

FAGUS sprer kunnskap gjennom FAGUS Rådgivning, konferanser, seminarer og kurser.

FAGUS Rådgivning er en abonnementsordning der vi har knyttet til oss rådgivere fra eliten av fagfolk innenfor utemiljø, denne delen utgjør vår hovedaktivitet og hovedinntekt.

Les mer om FAGUS her !

FAGUS er en nasjonal ideell organisasjon uten ekstern finansiering. Vi ble dannet av grøntanleggssektoren og jobber for sektoren. Tilknyttede organisasjoner ser på FAGUS som svært viktig for grøntanleggssektoren.  Som virksomhet kan du kan bidra til å gjøre organisasjonen sterkere ved å bli abonnent i FAGUS Rådgivning. Vi har også samarbeidspartnere med årlige avtaler for bedrifter som er tilknyttet bransjen. Månedlig sender vi ut nyhetsbrev til alle som ønsker å motta informasjon fra FAGUS.

Alle organisasjoner som arbeider med grønne verdier kan søke medlemskap i FAGUS. De organisasjonene som er tilsluttet i dag er :

Tilsluttede organisasjoner av FAGUS:

  Bad, park og idrett (BPI)

  Norsk Gartnerforbund (NGF)

  Norsk trepleieforum (NTF) 

  Norske landskapsarkitekters forening (NLA)

  Norsk forening for gravplasskultur (NFG)

 Norske anleggsgartnere miljø- og landskapsentreprenører

 

 

Ta kontakt med oss i FAGUS

 

I byggeprosjekter finnes det et bredt spekter av virkemidler for et sunnere utemiljø og klimatilpasning, men de blir ikke alltid valgt. Med Norsk Standard for blågrønn faktor (BGF) vil det bli enklere for kommuner å stille krav om klimatilpasninger i nye byggeprosjekter. Krav om BGF vil gjøre at naturbaserte løsninger kan velges oftere.

https://www.standard.no/kurs-og-arrangementer/arrangement-standard-norge-og-nek/standard-morgen1/standard-morgen-norsk-standard-for-blagronn-faktor/

Tid: 8. oktober kl. 0830 – 1030
Sted: Webinar (lenke vil bli sendt til dem som melder seg på)
Påmelding: Se lenger ned på siden

INS 3845 skal bidra til bedre håndtering av overvann og bevaring, forbedring og opparbeidelse av vegetasjon. Beregningsmetoden i standarden brukes i tidlig detaljplanlegging av et byggeprosjekt. Kravet til blågrønn faktor gir føringer for bruk av åpen overvannshåndtering og vegetasjonselementer uten å angi spesifikke løsninger. Dermed kan arkitekten og landskapsarkitekten bruke kravet for å planlegge «grønnere bygg» og flerfunksjonelle uteområder som kan håndtere villere og våtere klima.

I senere år har mange begynt å få øynene opp for at tak kan brukes til mer enn å holde regnet ute. Erlend Andenæs jobber med en doktorgrad på dette temaet, og vi er så heldige å få høre han under nettverkstreffet  i Trondheim som omhandler Lokal Overvanns Disponering.

I byer med trang plass på bakkeplan og skyhøye kvadratmeterpriser ligger det tusenvis av kvadratmeter med tomme takflater, som stadig flere utbyggere og arkitekter ønsker å gjøre nytte av. Mulighetene er mange: uterom, grønne bed som er pene å se på, overvannshåndtering, strømproduksjon eller til og med dyrking av nyttevekster.

Likevel må man ikke glemme at å holde regnet ute fortsatt er takets viktigste funksjon. Denne funksjonen må bevares selv når taket utføres på alternative måter. Enkelte endringer kan påvirke takets bygningsfysikk og i verste fall føre til skade. Det er viktig å være oppmerksom når taket skal planlegges, prosjekteres, bygges og brukes. Særlig er dette tilfelle med grønne tak, som har blitt populære i senere år her til lands.

For å få bedre oversikt over risiko og muligheter ved grønne/blågrønne og andre brukstak jobber Erlend Andenæs på NTNU med en doktorgrad ved forskningssenteret Klima 2050. En rekke masteroppgaver har også blitt skrevet om de ulike temaene og utfordringene forbundet med utradisjonell bruk av tak. Arbeidet berører mange fagfelt som bygningsfysikk, byggeprosess, overvannshåndtering, snø- og ishåndtering, risikohåndtering og konstruksjonsteknikk. Det jobbes med å lage en veileder som kan hjelpe med å håndtere de vanligste risikomomentene forbundet med denne nye og spennende måten å bygge tak på.

 

 

Vi ønsker velkommen til ASAK sitt forsøksfelt på Malvik ( Sveberg ) utenfor Trondheim. Her har vi god plass innendørs, og parkeringsmuligheter for deltakerne. Befaringene begge dager gjøres med buss tur retur Sveberg.

Vi gjennomfører vårt nettverkstreff lokalt i Trondheim med fokus på et trygt arrangement, vi holder 1 m avstand, og har god håndhygiene.  

Oppdatert program finner du her: LOD_Nettverksprogram

Påmelding gjøres via kursguiden

Vann er en verdifull ressurs. Klimaet blir villere og våtere, og utvikling av utemiljø må gjøres i lys av klimaendringene.

FAGUS inviterer til to dagers nettverkstreff i Trondheim med Lokal Overvanns Disponering (LOD) på agendaen. Göteborgprosjektet «Rain Göteborg» som arbeider frem mot 400- års jubileum av byen ved å komme nærmere vann som element- vi ser frem til å høre Jens Thomas Ivarsson fra Rain Gothenburg, kretslopp og vatten i Göteborg.

1.oktober har vi hovedfokus på bekkeåpninger og infiltrasjon, og vi skal på befaring til Sveberg, SINTEF sitt forsøksfelt , under befaringen skal vi også besøke 3 utvalgte prosjekter som berører LOD temaet i Trondheim. De tre anleggene vi skal se nærmere på er Risvollan, Steindalsbekken og Lade skole.

2.oktober er hovedfokus tak og regnbed, og før vi skal ut og se Trondheim Torg, hagene på St. Olavs og Ihlabekken blir det innføring i norsk standard for blågrønn faktor som er et nytt verktøy fra Standard Norge. Deltakerne skal få kjennskap til spennende pilotprosjekter og gode eksempler, før vi avslutter med kunnskap rundt husets femte fasade. Å utnytte takarealet er smart når det blir trangere om plassen. Samfunnsutviklingen krever større utnyttelse av takarealet fremover, og kunnskapen om hvordan arealet kan utnyttes må være på plass ute hos planleggere, eiere og byggherrer.

Sammen med FAGUS samarbeidspartnere, og utstillere ønsker vi velkommen til nettverkstreff i Trondheim.

Prosjektet er nybrottsarbeid fordi myndighetenes krav til åpen, vegetert og lokal overvannshåndtering løses på taket. Løsningen kan bidra til å redusere presset på det overbelastede avløpssystemet i Oslo og gi leveområder og grønne korridorer for pollinerende insekter.

Vega Scene har transformert og oppgradert det som var et økologisk dødt område, og samtidig lagt grunnlaget for neste generasjons overvannshåndtering i tett bebygde områder. Taket vekker  bygningen og bydelen til liv og som prosjekterende landskapsarkitekt  håper Gry Ellen Ringstad  at dette kan være et pilotprosjekt som viser vei !

Vegetasjonen består av mer enn 20 arter naturlig hjemmehørende i strandsonen i Osloområdet. Plantene er valgt ut i samarbeid med NIBIO og  dyrket opp hos Ljono Stauder i Ulvik, fra frø innsamlet langs Oslofjorden.

Forskere fra NIBIO har utviklet en unik lettvekts jordblanding som er tilpasset plantene og takets bæreevne.

Membran og sluk er spesialdesignet av Protan for dette blågrønne taket.

Bare få uker etter at Bergknapp etablerte taket i juni 2019 var vegetasjonen frodig og blomstrende. Bier, humler og sommerfugler tok raskt taket i bruk. I sesongen 2020 har vegetasjonen utviklet seg videre og det har vært blomstring fra mai til september.

Taket er et resultat av et samarbeid mellom landskapsarkitekter, ingeniører, leverandører, forskere, studenter, myndigheter, utvikler/eier og leietaker. I tillegg til Urbanium og Asplan Viak har Bergknapp, Ljono Stauder, NIBIO, Protan og NVE vært viktige bidragsytere.
NVE overvåker nå takets evne til å håndtere overvann og Asplan Viak i samarbeid med NIBIO forsker på hvordan vegetasjonen utvikler seg på taket.

Vega Scene september 2020
Foto: Ase Holte