De fleste som er innom forvaltning og konkurranseutsetting opplever å møte problemstillinger hvor man kunne ønsket seg noen med mer kunnskap ved sin side. Vi har vært så heldige å få med oss Helene Berger på FAGUS-laget, som rådgiver innen forvaltning og konkurranseutsetting. Det betyr at du som er FAGUS-abonnent kan stille henne så mange spørsmål du vil!

 

Helene Berger har lang erfaring innen forvaltning og konkurranseutsetting i grøntanleggsbransjen. Hun har jobbet innenfor dette feltet siden 2002, først i Friluftsetaten (Oslo kommune), deretter i Statens vegvesen (Region øst) og i Bymiljøetaten (Oslo kommune) hvor hun nå er avdelingsdirektør. Hun har en mastergrad i Grøntmiljø- og hagevitenskap fra Norges Landbrukshøyskole. I FAGUS svarer hun på spørsmål om forvaltning og konkurranseutsetting.

Les mer om våre flinke rådgivere her

Av jord er vi kommet. Til jord skal vi bli. I århundrer har disse ordene oppsummert et menneskeliv. Begrepet jord har derfor en sentral plass i vår kultur. Likevel har få god kunnskap jord i våre dager. Det er tankevekkende, for jord er livsviktig for klima, miljø og planteproduksjon.

FAGUS inviterer til seminar der jord som vokseplass for planter er det sentrale. Målgruppa er folk som bestiller, planlegger, anlegger og vedlikeholder grøntanlegg. Etter seminaret skal deltakerne kjenne noen sentrale jordfaglige begreper som er viktig når gode grøntanleggsprosjekter skal beskrives. De skal også kjenne hovedprinsippene bak drenering og gjødsling.

Til å forelese dette omfattende tema har FAGUS engasjert en fremragende fagformidler. Agnar Kvalbein er sivilagronom og pedagog. Etter 25 år som gårdsbestyrer og lærer ved Gjennestad gartnerskole ble han spesialist på golfbaneskjøtsel og til sist forsker på gress til grøntanlegg i NIBIO. Ved siden av forskning drev han omfattende fagformidling i inn- og utland. Nå er han pensjonist, men han liker veldig godt å utfordre bransjefolk til nytenking basert på solid, forskningsbasert kunnskap.

Når det gjelder anleggsjord har han sterke meninger om at manglende kunnskap både hos produsenter og kunder gir grunnlag for mange feilleveranser og dårlige anlegg. Tittelen han har valgt: «Blant de blinde er den enøyde vis», henspiller på hvor lett det er få villede dem som ikke har kunnskap nok.

FAGUS ønsker å heve kompetansen og inviterer til seminar i Bodø, Trondheim og Oslo- påmelding her!
Programmene ligger sammen med påmeldingen. Vel møtt !

Her kan du lese mer om FAGUS sin styreleder Tore D Carlsen, som i siste nummer av park og anlegg er intervjuet om det å produsere kompostbasert jord.

Sympotemene på nematodeangrep ligner på næringsmangel, og tørkestress. Bladfall, tynt løvverk, klorose og visne greiner er noen av symptomene.  Nematoder er en mirkoskopisk rundorm som finnes i alle miljøer. Jordboende planteparasittære nematoder kan angripe sommerblomster, stauder, busker og trær.
For å avklare om nematoder er årsaken til en skade kan jord og rotprøver sendes til analyse.  I dette heftet viser NIBIO hvordan prøvene  ute i felt skal tas for å kunne få et eksakt svar.

NIBIO, planteklinikken

Ugras, fremmede organismer, skadedyr og plantesykdommer – tre ord som får det til rykke i arbeidsfingrene for alle som jobber med grøntanlegg. Enten det gjelder planlegging for å unngå det, skjøtsel for å begrense det, eller håndtering av det i etterkant.

I FAGUS er vi så heldige å ha fire veldig flinke rådgivere som kan svare deg på de vanskelige spørsmålene om de uønskede elementene. Les mer om FAGUS sin  rådgivningstjeneste her.

Anette Sundbye svarer deg på spørsmål om skadedyr, Maria Fall om fremmede organismer, Inger Sundheim Fløystad om ugress, og Isabella Børja om plantesykdommer.

 

Anette Sundbye har studert ved NLH på studieretningen «Grøntmiljø og hagebruksvitenskap», og har jobbet som forsker ved NIBIO, Plantehelse, Seksjon skadedyr, siden 1999. Hennes fagfelt er skadeinsekter og -midd i veksthuskulturer, planteskoler og grøntanlegg. På NIBIO er de flere som har forskjellig kompetanse når det gjelder skadedyr i grøntanlegg. Deres forskning omfatter diagnostikk og biologi av vanlige skadedyr og aktuelle karanteneskadegjørere, samt kjemisk, biologisk og integrert plantevern i ulike kulturer. Hun samarbeider med sine kolleger og bygger opp egen kompetanse for å svare på spørsmål som stilles gjennom FAGUS Rådgivning.

Maria Fall har en master i plantevitenskap fra NMBU. Tidligere jobbet hun som parkforvalter i Bymiljøetaten i Oslo og som daglig leder i FAGUS. Jobber i dag som konsulent i Norsk Gartnerforbund. Svarer på spørsmål om Forskrift om fremmede organismer og Fremmedartslisten.

 

Inger Sundheim Fløystad har siden 2001 vært ansatt som forsker ved NIBIO, Plantehelse, Seksjon ugras, klima og miljørisiko. Som rådgiver for FAGUS svarer hun på spørsmål om ugras i grøntanlegg.  I NIBIO er de flere som til sammen har bred kompetanse når det gjelder diagnostikk, biologi og bekjemping av uønsket vegetasjon i ulike kulturer. Kunnskap og ressurser som hun bruker når hun svarer på spørsmål fra FAGUS abonnenter.

 

Isabella Børja sin bakgrunn er mykologi (Cand. Scient fra UiO, 1986) og sykdommer på skogtrær (PhD fra NLH, nåværende NMBU, 1995). Siden 1986 har hun vært ansatt på NIBIO, Norsk Institutt for Bioøkonomi, (opprinnelig NISK, Skogforsk og Skog og Landskap). Nå jobber hun som seniorforsker i avdeling Skoghelse, hvor de har allsidig kompetanse som for eksempel: diagnostisering av skader på skogtrær, skogskadeovervåking, prosesser under og over jorda som påvirker skoghelse, samspillet mellom trær og skadegjørere eller symbionter. Hennes interesser er skader på skogtrær, biotiske som abiotiske, prosesser som leder til sykdomsutvikling, men også prosesser i skogsjord, særlig mykorrhiza.

 

Eksempler på temaer det har blitt stilt spørsmål om de siste månedene:

• Tromsøpalme på byggeplass
• Bekjempelse av snutebille
• Larver på Amelanchier
• Mulig sykdom i jord i forbindelse med løk som råtner
• Konsekvenser fra det offentlige for å bruke arter som står på fremmedartslista

Antallet kunstgressbaner har økt kraftig i Norge de siste 15 årene, og det finnes per i dag om lag  1750 kunstgressbaner i Norge. De oppmalte bildekkene og andre typer granulat fra nyprodusert industrigummi som brukes på kunstgressbaner er nå ansett som en av de største landbaserte kildene til mikroplast. Det viser seg at selv en godt driftet bane sprer granulatet i det ytre miljøet, spesielt baner med vinterdrift.
EU varsler nå at det kan bli forbudt med  produksjon og bruk av gummigranulat. Det har kommet mange innvendinger, og her finner du lenker til hva noen av ressursene tilknyttet norsk fotball mener om den eventuelle endringen.

NIBIO ( Norsk institutt for bioøkonomi ) har funnet at i Vannområde Indre Oslofjord Vest tilsvarer dette mer enn 100 tonn granulat per år, som slippes ut i naturen. Vannområdet ba NIBIO om å ta jordprøver rundt tre av disse fotballbanene med vinterdrift for å bekrefte lekkasje fra banene. Jordprøver viste at store mengder – opp til flere kg per kvadratmeter – finnes i nærheten av kunstgressbanene, og analysen av granulatet med simultan termisk analyse og Fourier-transformert infrarød spektroskopi ga oss innsyn i den kjemiske sammensetning av disse granulatpartiklene.

Les mer om hva NIBIO har funnet  ut hva angår kunstgress her.

 

Med hardere press på naturressursene enn noen gang, må vi alle ha fokus på effektiv gjenbruk av ressurser.  Nå har vi i FAGUS vært så heldige å få vår egen rådgiver innen sirkulærøkonomi.

Camilla Brox er daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NSSØ) hvor hun blant annet driver med rådgivning for bedrifter som ønsker å kartlegge muligheter innenfor sirkulær økonomi. Hun er også engasjert i flere prosjekter innenfor gjenvinning, resirkulering, gjenbruk og ombruk. Har du spørsmål knyttet til disse temaene, og/eller til utvikling av strategier og planer for å bidra til å nå FNs bærekraftsmål, kan du som FAGUS-abonnent stille så mange spørsmål du vil til henne via FAGUS-basen!

Les mer om våre flinke rådgivere her

 

Plen, eller gressflater er lyskrevende & plasskrevende. Her kan du lese mer om hvordan en lager en plen som tåler tråkk & lek, for ingen flate inviterer enklere til aktivitet og lek enn en grønn gressplen!

Artikkel hentet fra park & anlegg 2019

 

http://www.obp.no/hvorfor-velge-norske-blomster-og-planter/

• Norske blomster og planter er plukket ut fordi de egner seg best for norsk klima
• Kort transportvei er bra både for plante og miljø
• Kort vei fra produsent til forbruker sikrer fersk kvalitet
• KSL kvalitetssystem sikrer at alle lover og forskrifter blir fulgt
• Norske produsenter bruker i stor grad biologiske bekjempingsmetoder
• Norsk planteproduksjon er svært kontrollert. Det garanterer sunne, friske planter
• Norske planter er produsert av ansatte med gode arbeidsforhold
• Ved å kjøpe norske blomster og planter sikrer du at produsentene fortsatt kan teste ut nyheter, med mål om enda større variasjon av norskproduserte planter
• Ved å kjøpe norske blomster og planter tar du vare på vår unike blomsterkulturarv