Publisert

Bymiljøetaten i Oslos stretegi for lindetrær

Konklusjoner basert på rapporten fra VKM

 

Vi har tidligere skrevet om at Vitenskapskomiteen for mattrygghet i mai laget en rapport hvor man så på mulige sammenhenger mellom humledød og parklind (Tilia x europaea). Rapporten avviser ikke sammenhenger mellom humledød og lindetrær, men påpeker at det finnes store kunnskapshull om fenomenet. I oversendelsesbrev til Bymiljøetaten fra Miljødirektoratet vedrørende retningslinjer for planting av parklind og lindearter vurderer Miljødirektoratet at rapporten ikke gir grunnlag for anbefalinger om å avstå fra å plante lindetrær for å bedre forholdene for humlene. Bymiljøetaten i Oslo har derfor besluttet å fortsette planting av parklind og andre lindearter. Det er heller ikke aktuelt å fjerne eksisterende lindetrær.

Informasjon om rapporten VMK utarbeidet, samt hele rapporten finnes i linken til høyre

Publisert

Humledød og lindetrær

Vurderingen til Vitenskapskomiteen for mattrygghet er ferdig

Miljødirektoratet ba i mars Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VMK) om å se nærmere på eventuelle sammenhenger mellom humledød og lind. Faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter fikk i oppgave å gjennomføre arbeidet. Rapporten er nå ferdig og konkluderer med at det er usannsynlig at lindetrærne er giftig for humler, og at det er behov for mer kunnskap hvis man skal finne ut av eventuelle sammenhenger mellom humledød og lindetrær.

Hele vurderingen fra VMK finnes du i linken til høyre13

Publisert

FAGUS tilbyr kurs i fremmede arter, svartelisten og forskrift om fremmede organismer

Har du og dine medarbeidere i bedriften/organisasjonen/kommunen  behov av mer kunnskap om om fremmede arter, Svartelisten og Forskrift om fremmede organismer?

Har du/dere et ønske om å delta på konferanser og seminarer, men mangler mulighet og tid til å komme fra i en travel periode?

FAGUS lanserer nå et stående tilbud om å komme til dere for å avholde både heldags- og halvdagsseminar. Vi skreddersyr opplegget etter deres ønsker og behov. Eksempler på temaer som kan omhandles:

– Hva er egentlig Svartelisten og hvordan bruker man denne på riktig måte.

– Innføring i Forskrift om fremmede organismer: Viktige momenter å forholde seg til, plikter og krav, erfaringer så langt med forskriften.

-Hvordan søke om utsetting av arter på vedlegg 5 og erfaring med søknader så langt.

-Miljørisikovurdering, hvordan gjør man dette.

– Fremmede organismer: Hva er dette og hva er det for kriterier som ligger til grunn for at en fremmede organism anses å utgjøre en trussel mot det biologiske mangfold.

For mer informasjon om tilbudet eller for å lage avtale, ta kontakt med daglig leder  Maria Fall i FAGUS: post@fagus.no

Publisert

Veileder til søknad etter forskrift om fremmede organismer er oppdatert

Miljødirektoratet har oppdatert veileder til søknad om fremmede organismer. I den nye utgaven er det blitt foretatt avklaringer og spesifiseringer på noen av de ting som tidligere har fremstått som litt uklart.

I veilederens kapittel 1.3 spesifiseres bland annet hva som skal til for at en kultivar eller varietet skal være unntatt fra forbudet mot innførsel, omsetning og utsetting. Klargjøringen innebærer bland annet at Rosarugosa ‘Ritausma’ ikke er innefattet av forbud. Salix euxina ‘Bullata’ vil heller ikke innefattes av forbud fra 1.1.2021.

Andre avklaringer i veilederen er hva som menes med Norsk bestand og presiseringer knyttet til mellomlagring og dyrking på friland av matter med forbudte bergknapparter som skal brukes til grønne tak:

«Med norsk bestand menes her en bestand av en art som finnes naturlig i Norge, der den genetiske sammensetningen i bestanden er basert på gener som finnes naturlig i landet.» 

«Forbudet  mot sibirbergknapp og gravbergknapp gjelder ikke innførsel, utsetting og omsetning til/på grønne tak. Unntaket fra forbudet omfatter også utendørs mellomlagring og dyrking på friland av matter som skal brukes på grønne tak. Merk at det kreves tillatelse for utsetting på grønne tak, herunder mellomlagring og dyrking av matter på friland som skal brukes på grønne tak, i kommuner med forekomst av naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Utsetting på grønne tak i andre deler av landet krever ikke tillatelse. Ved utsetting uten tillatelse samt ved innførsel og omsetning til/på grønne tak, vil aktsomhetskravet gjelde.»

Til høyre finnes link til Miljødirektoratets hjemmeside, der veilederen ligger i sin helhet.

Publisert

Rapport fra Statens Vegvesen

Rapporten Fremmede skadelige arter – oppfølging av lovverk er nå tilgjengelig

Rapporten beskriver hvordan Statens vegvesen følger opp forskrift om fremmede organismer og tverrsektoriell nasjonal strategi om fremmede skadelige arter. Rapporten inneholder bland annet beskrivelse av oppgaver, metode for plantevalg, miljørisikovurderinger og tiltaksvurderinger.

Rapporten ligger i lenken til høyre.

Publisert

Biodiversitet på grønne tak

Tilførsel av bakterier og sopp som alternativ til kjemisk gjødsel

 

Ny studier fra Universitetet i Portsmouth viser at tilsetning av bakterier og sopp som alternativ til kjemisk gjødsel kan være med på å øke jordbiodiversiteten på grønne tak.

For mer informasjon om studien, se hjemmesiden til The Green City i lenken til høyre.

Publisert

Kunnskap om kompost og kompostering

Hva finnes?

Kompost i flere former blir mer og mer aktuelt i vekstjord som en del av kretsløptanken, men det finnes få undersøkelser foretatt på stor skala som omhandler komposteringsprosessen. Mye av dokumentasjonen retter seg mot landbruket og de gevinster bruk av kompost kan gi her. Noe av kunnskapsgrunnlaget vil uansett være felles uavhengig av bruksområde og for den som ønsker å lære mer om komposten og dets egenskaper presenterer vi her et utvalg av tilgjengelig litteratur.