Nye BREEAM-NOR har vært på høring over sommeren, noe som har resultert i mange gode og konstruktive innspill fra næringen.

– Vi er veldig glade for engasjementet næringen viser. Da er det viktig at den har tatt opp i seg de nye forskriftskravene på klimaområdet. BREEAM-NOR er fortsatt er et kvalitetsbevis som viser at bygget har gjort mer på bærekraft enn lovverket krever, sier  Viel Sørensen leder for BREEAM i Grønn Byggallianse.

Den nye lanseringsdatoen for BREEAM-NOR blir 28. februar 2022. Du kan lese mer om  ny BREEAM manual  her.

BREEAM-NOR-konferansen

25. november 2021 arrangerer Grønn Byggallianse BREEAM-NOR-konferansen – fra ord til handling.

Norges landskapslaboratorium NMBU  inviterer til fagdag i planteskolen

Torsdag 30. september 2021, påmeldingsfrist 22. september

Vi starter med lunsj kl 1130 og avslutter ca. kl 1430.

Adresse for oppmøte er Åsbakken 6. (planteskolen ved NMBU)

Særlig rettet mot planteskoler og planleggere, men alle planteinteresserte er  velkommen til å delta.

Fagdag NMBU invitasjon 

Påmelding gjøres via FAGUS påmeldingssystem her

Vel møtt !

Med et areal på syv mål og fem tusen kvadratmeter jord med ulike bærsorter, frukttrær og drueranker, har Økern Portal Nord-Europas største takhage.

— Vår visjon for prosjektet har vært «Et bærekraftig felleskap mellom næring og nærmiljø», noe som innebar å skape en destinasjon. Vi er stolte av å ha vært tro mot visjonen gjennom hele prosjektet. Særlig er vi stolte over de innovative løsningene innen energi, smartbygg, spisesteder og sist, men ikke minst, takkonstruksjonen, beplantingen og driften som vi er i ferd med å etablere rundt taket. Vi er svært glade for å kunne bidra til mer grøntarealer på Økern/Løren og skape aktivitet i nabolaget, sier eiendomssjef i OPF Richard Groven i en artikkel sakset fra Grønn Byggallinase.

I desember 2020 stod tak, uteområde, 20. 000 kvm. kontorer, møtesenter og to spisesteder ferdig. Taket og spisestedene skal åpnes for offentligheten i Q3 2021. FAGUS venner inviteres til en befaring av takhagen tirsdag 12 oktober kl 14-1530, påmelding her: Påmelding – FAGUS

Fakta om Økern Portal:

Adresse: Lørenfaret 1

Sted: Oslo

Funksjon/bygningstype: Kontor, hotell, bespisning, service

Byggherre/utvikler: Oslo Pensjonsforsikring AS

Arkitekt: Dark Arkitekter

Entreprenør: Vedal Entreprenør AS

LARK: LARK Landskap (del av Dark Design Group)

Andre: Stema, Newsec, U-reist /Felleskjøpet, Zinc

Næringsmegler: Malling & Co Næringsmegling

Økosystemtjenester er goder og tjenester vi får fra naturen. De bidrar til menneskers velferd, direkte og indirekte. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester vi får fra naturen.

Dette begrepet kalles også naturens goder, naturgoder og naturens bidrag til mennesker.

Vi bruker ulike tilnærminger og metoder for å uttrykke hvor viktig, nyttig eller verdifull naturen er for mennesker.  Kategorier av økosystemtjenester

• Grunnleggende livsprosesser
• Forsynende tjenester
• Regulerende tjenester
• Kulturelle tjenester

I lenken under relaterte filer kan du lese mer om hva miljødirektoratet sier om hvordan tjenestene skal vurderes.

Begrepet økosystemtjenester ble for alvor satt på den politiske dagsorden da FN la fram sin globale økosystemstudie i 2005, Millennium Ecosystem
Assessment (MA), et arbeid som involverte mer enn 1300 forskere. Studien konkluderte med at menneskelig aktivitet har en klar og økende negativ effekt på klodens biologiske mangfold og økosystem, og at både motstandskraften og kapasiteten i økosystemene er redusert. Økosystemtjeneste begrepet ble tatt i bruk for å synliggjøre at naturen – i tillegg til å ha en egenverdi – bidrar
med helt konkrete tjenester som menneskene har  direkte og indirekte nytte av. Et av hovedfunnene i MA var at 15 av klodens 24 definerte økosystemtjenester var i nedgang. Les rapporten regjeringen la frem i 2013, ligger under relaterte filer til denne artikkelen.

Det digitale i denne sammenhengen dreier seg om alt fra batteriteknologi, algoritmer basert på kunstig intelligens, åpne værdata og satellittbilder av regnskogen i Amazonas. Teknologi satt sammen med tverrfaglige forskningsdata kan bidra til å dokumentere hvilke problemer vi må løse, og hvordan vi kan løse dem. Skal vi nå de ambisiøse klimamålene må vi utvikle en digital delingskultur og vi må legge til rette for globalt tverrfaglig samarbeid.

Innenfor områder der det digitale tradisjonelt ikke spiller en viktig rolle, vil ny og innovativ teknologi være helt avgjørende. Et eksempel er landbruk, hvor mangel på vann er et stort problem i mange land. Teknologi for å bruke mindre vann og for å gi avlingen riktig mengde vann til riktig tid, er et fagområde hvor det er gjort store fremskritt de siste årene. Det forskes mye rundt bruk av kunstig intelligens for å utvikle et ressurseffektivt landbruk, som i tillegg til å konsumere mindre ressurser, vil gi sunnere og bedre avlinger.  Roboter som kan plukke jordbær ( Thorvald)  er en av prosjektene som har fått stor interesse særlig i år når landbruket mange steder har manglet arbeidskraften som normalt kommer inn fra utlandet.

Norge er på noen områder å regne som et foregangsland med teknologi som bidrar til å sikre miljøet både i Norge og verden ved at data og teknologi deles fritt.

Mange av oss bruker Yr.no daglig for å få oppdaterte værmeldinger for Norge.  Meteorologisk institutt også tilbyr data som dekker andre deler av verden.  Totalt kan man på Yr.no søke etter værvarsler for over 11 millioner steder i verden, noe som gjør tjenesten til en digital ressurs som for eksempel kan bidra til at bønder i afrikanske land er bedre i stand til å planlegge innhøsting.

VIPS er en varslingstjeneste som gir informasjon om fare for angrep og skader av sykdommer, skadedyr og ugress. VIPS er utviklet av Norsk institutt for bioøkonomi som baserer sine varsler på værdata, observasjoner i felt, skadeterskler og modeller. Plattformen er bygget på gjenbruk av andre kilder samtidig som teknologien deles fritt.  Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

Begge disse norske prosjektene er eksempler på at gode teknologiske løsninger. Global digital delingskultur rundt klima og miljø er derfor den eneste måten vi kan sikre at de beste teknologiske løsningene blir tilgjengelig for de som trenger dem mest.

Skal vi nå de ambisiøse klimamålene må vi utvikle en digital delingskultur og vi må legge til rette for globalt tverrfaglig samarbeid.

Under pandemien har vi  måttet holde avstand til hverandre, unngå hverandre, helst handle på nettet  og ikke minst  har vi søkt ut i være utemiljø for å finne ro eller møtes. Utviklingen bykjernene har hatt en god stund har i kjølevannet av pandemien akselerert.
Hva skal bykjernene være for oss innbyggere inn i fremtiden ?

Torgene som handelssentre var en av funksjonene bykjernene hadde tidlig på 1900 tallet. På 60 og 70 tallet slapp bilene inn i bykjernene, og sentrum mistet sin hovedrolle som rekreasjonsområde og møteplass. Kjøpesentre i utkanten av byene forsterket dette, sentrene tok store markedsandeler på bekostning av bykjernene.
Men en bykjerne er jo mer enn handel ? Sentrum skal også være et sted for opplevelser, arrangement, rekreasjon og sosisale møter.
Gågatene kom inn i bildet, slik som utsmykkninger, aktiviteter, og arrangement. Helt fra 80 tallet har  debatten gått rundt det å få aktivitet i byenes sentrum, og  rollen til bykjernen har vært i sterk endring.

Vi lengter etter opplevelser, møter og samvær som vi ikke har fått på lenge, vi går en ny tid i møte. Ikke en etterkrigstid, men en etterpandemi tid.

Mye tyder på at bykjernene blir møteplass, rekreasjonsplass, opplevelsesplass.
Hva blir igjen i bykjernene nå fremover, hvordan blir utviklingen, hvilke innovasjoner og tankesett blir tonegivende.

Denne uken åpnet Operastranden i Oslo, og med den åpner vi også øynene opp for hva vi ønsker enda mer av inn i byene. Vi ønsker ikke bare grønne parker, men også de blå parkene velkommen. Natur og opplevelser lett tilgjengelig for alle innbyggere og gjester i byen.

En bykjerne er mer enn handel, vi ser starten på en ny epoke hvor våre hverdagslandskap og hvordan de påvirker oss får mer fokus.

.

Med den nasjonale strategien for sirkulær økonomi legg regjeringa grunnlaget for at vi styrkjer rolla avfallssektoren har som den som tek i vare materialressursar, og er leverandør av sekundære råmateriale til sirkulære kretsløp

Den grønne omstillingen må skje i alle deler av samfunnet. Pandemien har krevd mye av hver enkelt , og det vil også overgangen til et mer bærekraftig samfunn gjøre. Gjennom gjenåpning av næringslivet kan myndighetene trykke på de rette knappene og få fart på omstillingen. Teknologi er viktig faktor for å få til den grønne omstillingen.

Koronakrisen har bidratt til en erkjennelse av hvorfor bærekraftsarbeid er viktig ute i samfunnet. Vi har virkelig fått se at vår globale verden bare er så sterk som det svakeste ledd. Våre bærekraftsutfordringer er komplekse. Det har gått ett og et halvt år med regler, retningslinjer og restriksjoner. Vaksineringsprogrammet gjør at vi kan se fremover- sommeren gir oss håp om en normalisering av samfunnet.

For å få til omstillingen vi er inne i kreves det mer enn de tiltak som er satt i verk i dag. I gjenåpningen av samfunnet etter COVID bør myndighetene se mulighetene i å investere i grønne samarbeid på tvers av bransjer og bedrifter.

Når vi som samfunn skal investere i gjennåpningsplaner etter COVID bør vi investere i klimaet. Grønne gjennopprettingsplaner er en unik mulighet til å fremskynde utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. For akkurat slik som COVID pandemien krevde og krever vår dugnadsånd og vårt fellesskap, trenger den grønne omstillingen det samme. For å lykkes med grønn omstilling kreves tverrfaglig tilnærming og fokus på sosial innovasjon.

Klimaforandringene er her allerede, det har vi som samfunn hatt kjennskap til lenge. Vi har satt mål som Parisavtalen og mål om Bærekraft er vedtatt av FN, men for å nå disse målene kreves det at store deler av samfunnet endres totalt, og dette igjen krever samhandling av samfunnets aktører på tvers av landegrensene. Ny teknologi og løsninger har ingen verdi om de ikke tas i bruk av samfunnet, og for å få dette til må vi samarbeide. Alle deler av samfunnet må ta sin del av ansvaret og bidra til denne omstillingen.

Å bygge bro mellom nye teknologier, kulturer og fagområder- der har vi i FAGUS en viktig jobb sammen med flere andre, men vi håper at myndighetene ser muligheten som nå ligger der i kjølevannet av COVID, denne muligheten til å ta et kvantesprang fremover ved å investere i samarbeid på tvers av fag, på tvers av samfunnet, på tvers av landegrenser, på tvers av generasjoner, på tvers av fagmiljø. Det er flere mulige overganger til et mer bærekraftig samfunn, men ulike interessegrupper vil foretrekke og støtte ulike løsninger. Derfor må kunnskapsutviklingen involvere næringsliv, myndigheter og de som skal delta i omstillingen- vi som innbyggere.

Grønne gjennopprettingsplaner som innebefatter mer bruk av kretsløpsbaserte løsninger er en unik mulighet til å fremskynde grønn omstiling. La oss ikke skusle bort denne muligheten.